Hurra for Arthrotec

Jeg er så glad i medisiner – en liten, hvit, hardpakket pulverbrikke full av kunstige, kjemiske virkestoffer, som er garantert å ha en eller annen trivelig bivirkning, som uønsket monobryn eller spontanfordobling av levercellene.

For min del manifesterer denne typen medisiner seg i form av muligheten til å stifte uvanlig godt bekjentskap med Dodraugen og vennene hans. Det har heldigvis ikke blitt noen graviditet ut av det ennå.

Med andre ord:
Jeg startet med Veblungsnes i dag, og brukte vel nærmere én time lenger enn normalt. Jeg tror jeg må ha hatt en gangfart tilsvarende Cordys i går. -6 str. og dex. hadde jeg riktignok ikke, men det var sikkert ikke langt unna.

Helgekos

Siden i går kveld har jeg vært på Veblungsnes. Jeg var såpass gåen da dagen var omme at jeg bikket på sofaen med teppet over meg og varmeovnen stilt på behagelig. To timer senere gikk jeg like gjerne og la meg. Formen var heller maroder. Det ble selvfølgelig avisrunde nå på morgenen, og siden da har jeg vært på stua med hodepine, stiv nakke, vond rygg og generelt ikke gjort noe annet enn å ta det med ro og se mer eller mindre morsommer eller interessante ting på TV.
Det er på tide å legge seg snart, men jeg vil se ferdig discoverydokumentaren om SAS-soldaten som er med i BOPE. Jeg burde virkelig kjøpe "Tropa de Elite" – helt klart en av de beste filmene jeg har sett.

Syt, syt, syt... Men det er da lov, ikke sant?

Dessuten, å snakke og tenke på det, er en grei måte å styre tankene inn på et annet spor. Nå sier magen stopp, igjen, så nå må jeg stikke.