Aktiv natt og dag

Siden i går har jeg stort sett ikke sovet. Jeg startet jo gårdagen klokka ni omtrent, etter å ha sovet siden rundt fire. Jeg ordnet og pyntet meg som best jeg kunne, og kjørte av gårde til Grytten for å spille i Frelsesarmeens 90-årsjubileumsgudstjeneste. Arne Ottar Ødegård spilte på kornett sammen med meg, og det ble en fin musikalsk opplevelse.
Jeg er nokså fornøyd med spillinga mi. Da de tok takkoffer, improviserte jeg i en fem minutters tid – først over en salme, og deretter fritt. Salmespillet ble svært godt, mener jeg. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er postludiet. Det ble litt rot midt i, men likevel, når det kommer til stykket, var det godt gjennomført.
Da alt var ferdig, ble jeg invitert til å være med på Vertshuset for å være med på buffeten der.

Etter dette var det en tur til Haugen som sto for tur. Jeg hadde blitt invitert på ball, og ingen med hodet montert riktig sier nei takk til det. Heldigvis var det litt sen middag, så jeg fikk plass til litt.
Mamma og jeg satte oss ned og spilte Aggravation etterpå, og jeg vant (en av veldig få ganger) begge rundene.
Det begynte å bli på tide å gjøre noe fornuftig, så jeg hentet opp PC-en fra bilen, monterte den på stua, viste Mamma hvor flott Timeshift er, spilte TS og Trackmania i et par timer, og satte i gang med vedlikehold av PC-en. Det var visst et par trojanere som hadde sneket seg inn.

I natt var det på han igjen som vekter. Jeg sov i bilen et par stopper, og sov på Haugen en times tid før jeg gjorde ferdig runden. Jeg må ha satt ny speedrun-rekord på Åndalsnes-runden. Rundt femti minutter tok det, og så kunne jeg dra hjem for å sove, tenkte jeg, men først avisen. Nå som den også er ferdig, kan jeg snart legge meg. Jeg kjenner at øyelokkene er tunge.
God natt, hvis du leser denne posten. Det skal bli usannsynlig godt å nyte noen timer med øynene igjen.

---

Hvorfor kommer det uønskede akkurat når det passer dårligst?

Dumme, dumme mann

Bare så det er sagt: Dette er min blogg, og hensikten med den var å kunne skrive det jeg tenker på. Det hjelper å tømme hodet. De som leser, leser på eget ansvar.


I natt, mens jeg kjørte vekterrunden var hjernen min fullstendig oppslukt av én tanke: Å skjære meg dypt, lenge og langt og kjenne det varme blodet renne. Det var ikke det at jeg ville ta livet mitt, men jeg hadde bare så uendelig lyst til å få kanalisert ut alt det negative, alle tankene jeg vil bli kvitt, i ett langt befriende blodig sår.

Nattens vakt

DP var med på vaktrunden i natt. Jeg hadde én stopp for å sove, og det hjalp utrolig. Nå er det hjem. Han har lagt seg på skolen, mens jeg fyker til Isfjorden, for i morgen er det barneinstruktørkurs med Gunnar. Det blir moro det, bare litt travelt.

Helgens timeplan:

• Lørdag:
  
  • Morgen til ettermiddag: Barneinstruktørkurs
  • Ettermiddag til kveld: Pizza
  • Kveld:
    
    • Øving til i morgen
    • Kanskje rollespilling med Kjersti
• Søndag:
  
  • Morgen: Stå opp, ordne og pynte meg, kjøre til Vestnes
  • Formiddag: Spille på Vestnes
  • Middag til kveld: Rollespill med Charlotte (kanskje)
  • Natt: Vakt1

Da var det bare hjemturen som sto igjen. Jeg har fått skrevet ut infoen om kurset nå, så nå vet jeg i det minste hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal møte opp, når, og i hva... Jeg må få tatt meg litt sammen, tror jeg. Jeg håper inngangsdørene mellom trærne er låst på tur hjem.

Arbeidsdagsslutt

Nå, klokka 05⁴⁶ får jeg endelig lagt meg. Det har vært en arbeidssom uke. Jeg har som normalt jobbet fulltid på dag. Men jeg fikk et merkelig hofteproblem – den ville ikke la seg bøyes oppover – så tirsdag måtte jeg kaste inn håndkleet tidlig (og jeg kom sent på jobb den dagen fordi jeg var utslitt etter nattarbeidet (ikke bra, det der). Onsdag kom jeg meg ikke på jobb i det hele tatt. Jeg ble liggende på sofaen mesteparten av dagen. Det var nok en god idé, for på slutten av dagen begynte hofteleddsbøyeren å fungere noenlunde normalt etter tre dager med nullfunksjon.

På onsdag bygde Ole Kristian og jeg videre på olabilen hans, og vi fikk gjort ferdig setet, ramma og begynte på hjulopphenget. Den blir ordentlig bra. På kvelden var jeg hos CC og hadde en ordentlig fin kveld. I tillegg til rollespillingen snakket vi mye om tingenes tilstand. Denne gangen var det hennes tur, og jeg er glad for at jeg nå kan være lytteren. Jeg tror jeg dro i halv tolv-tiden. Det ble nok litt vel sent, i hvert fall for meg, men det var godt.

Torsdag var det vanlig arbeid igjen. I motsetning til tirsdag var jeg nå selv til stede og kjørte treningen. Etter det satt jeg oppe, koste meg med å se på "Den norske humor" på NRK1, spiste bratwürst og slappet av, før jeg dro ut på vekterrunde igjen. Denne gangen hadde jeg en helnatts SMS-prat med Charlotte om rollespill, i tillegg til at DP var med på vaktrunden.
I dag ar det vært rolig på samtalefronten. Etter jobb var det trening med Ronny fra fem til sju, jeg var hjemom og fikk båret veden på verandaen, jeg plukket papirkorga og ei bøtte full med epler og dro så på vakt. Da jeg var ferdig, traff jeg DP på Shell (bilen var på reservetank, så jeg fylte noen få liter på den). Han fikk skyss hjem, og nå ligger jeg her.

Øyelokkene siger igjen, så nå er det på tide å avslutte.

Spøkelset er død

I går, da jeg skulle på nattevakt, kom pusungen og ville inn da jeg dro. Jeg visste godt at han kom til å løpe ut igjen etter to minutter (som han alltid gjorde), så jeg slapp ham ikke inn. Dessuten er kattene våre ute på natta. En halvtimes tid senere, da jeg skulle oppom Haugen for å hente jeg-husker-ikke-hva, så jeg at han hadde blitt overkjørt da jeg dro på jobb.
Nå er han gravlagt ved bjørka på venstre side når man kommer opp, i det lille platået på venstre side av veien. Jeg la ham pent nedi, sammenkrøllet, slik han brukte å ligge. Det var trist, for han begynte å bli en ordentlig flott og snill katt. Jeg håper jeg finner noen bilder av ham. I så fall blir de lastet opp.

---

Jeg ringte Rauma energi, og fikk delt opp strømregninga. Begynner å bli flink nå.

Kirkegårdsgraving

I går var det graving på Eid. Der møtte vi på grunnvann på 150 cm og måtte legge på litt masse igjen. I tillegg var naboen i fotenden en plastgrav fra 70-tallet. I dag var det graving på Grytten. På ca 180 cm fant vi en kisteside ved den ene langveggen, og i bunnen to skaller og et gebiss (!). Men i motsetning til normalt kom vi oss helt ned på 6 fot, og det uten å stemple.

Det var dagens opplevelser frem til nå.


Forresten, formen er fremdeles sjaber, og jeg har enda ikke fått lønn fra Henning.

Jeg har blitt vekter!

Dagen i dag har vært begivenhetsrik. Kjersti kom og hentet meg i matpausen min, etter at jeg hadde oppdatert bloggen min, og forandret utseendet på den til det nåværende, lysere, blidere temaet. Jeg spiste sammen med henne, før jeg dro i møte på rådhuset om OKS. Etter det kjørte jeg rundt på Westnofa, Wonderland, SB produksjon og Europris og spurte om jobbmuligheter. Jeg skal sende en kopi av CV-en min til alle sammen.
Så la jeg i vei mot Måndalen, for å prate med foreldrene til den nye støttekontakteleven min, en 15-åring. Men underveis stoppet jeg på Grande, og der har det faktisk akkurat blitt lyst ut en stilling, med søknadsfrist den 1. februar. Jeg fikk snakket med dem, og kjørte mot Måndalen, og mens jeg var på tur dit, fikk jeg avtale med han som driver Vakt1 om at vi skulle møtes halv fire. Klokken var nå blitt kvart på tre. Jeg møtte støttekontakteleven og foreldrene hans, og gjorde videre avtaler. Etter dette var det retning Åndalsnes, og etter et trivelig møte med Vakt1-sjefen, ble det avtalt at jeg skulle starte allerede i morgen, tirsdag, klokken 23⁰⁰. Så nå, etter ni år som sivilist, har jeg endelig fått bruk for Securitas-kurset jeg tok i rekruttida.

Jeg ønsker herved meg selv lykke til.