Sure folk

Jeg startet avisruta i dag ca. 5¹⁵. Som vanlig hoppet jeg over Skogstien da jeg dro til Veblungsnes, men det gjorde jo ikke noe, for jeg hadde igjen den halvparten av Åndalsnes der det bor lite folk, og er mer bedrifter (Risen og Ringgata samt halve Romsdalsvegen var ferdig). Vel, da jeg kom til det siste huset i Skogstien og skulle levere, da presterte han jaggu meg å sitte å vente på meg i vinduet og ta imot meg med Detta e alt for sæint. Jeg svarte som sant var, at 38 minutter før fristen må vel være i god tid. Også han mente at leveringsfristen var klokken 7.

---

Hva er det med folk, når de tror de har retten på sin side, å absolutt skulle møte folk med albuer, horn og pigger ute? Hva har skjedd med den høflige tilnærmelsen til problemer; den respektfulle og ydmyke måten å møte et fremmed menneske på; ønsket om å ha en god tone, også når man er uenige?

Jeg hadde en, frem til da, ganske så fin dag. Jeg sang mens jeg kjørte (satte på “Amazing Grace” med Elvis), og gjorde alt riktig for å ha det fint. Dette må sees i sammenheng med at jeg gårdagen, da jeg kjørte hjem sånn i totida på natta (strengt tatt i dag), tok meg selv i å tenke på hvor de grønne dørene hadde tatt veien nå. De har visnet vekk, alle sammen, og har dermed åpnet seg så mye mer.

Men nok om det. Det var i hvert fall nok for meg i dag. Jeg var uansett såpass trøtt at jeg ikke orket å dra hjem. Jeg måtte jo uansett på Haugen. Pappa var litt hissig, men jeg ble overraskende ringt opp av ham og mottok en unnskyldning. Det var veldig hyggelig at han gjorde det, og gjorde nok dagen bedre.

Etter å ha holdt på og balet et par timer med å få til å skrive ut invitasjonen til klubbmesterskapet i hefteformat, ga jeg opp, og la meg til å sove. Nå har jeg sovet fra ca. klokken ni til nå, halv to. Jeg venter fortsatt på svar på prisforespørsel hos Høgtrykk, jeg venter på svar fra HPs kundestøtte, og jeg avventer bekreftelse på at registreringsproblemet mitt med Finale nå er behandlet.

---

Fra rimelig grei dag, til “jeg kunne ikke gitt stort mer blaffen”. Jeg sov med hodetelefoner på, og har dem på igjen nå. Det var godlista som ble spilt, med alt det beste jeg har av metall. Nå er det Pain of Salvations “Remedy Lane som fyller ørene. Og utskriftene funker fortsatt ikke som de skal. Dumme windowsdrivere.

Jeg kjenner ansiktet strammer seg. Hva skjedde med det blide fjeset jeg hadde?

To uker i bilder

Det er ikke så lenge siden sist jeg lastet opp en rekke bilder fra hva som hadde skjedd i det siste. Denne gangen er det bare snakk om et par uker—ikke et helt kvartal.

Akkurat nå sitter jeg og spiser Twist og hører på en klassisk samleplate (som WMP identifiserte som “ABBA: Supertrouper”). Nå er det helg, og det skal nytes.

Kjerstis arkeologikunnskaper

Kjersti lærer stadig nye ting. Her om dagen fikk jeg tilsendt det nedenstående bildet. Det viser fødselsdatoen hennes skrevet på mayansk. Og folk synes heksadesimal regning er vanskelig…

«It's 'idnight, and the 'oon is up.»

Fargene i bildet er ikke spesielt gode—det er tross alt tatt med et mobilkamera—men jeg synes bildet likevel viser hvor fint det er på morgenen. Det er i hvert fall noe godt med å ha avisbudjobb.

NM i NTN/ITF taekwon-do 2009 i Trondheim

Jeg har selvfølgelig ikke et eneste bilde fra selve konkurransen, men jeg fikk tatt noen få bilder. Vi hadde en trivelig tur, det må sies, og jeg er fornøyd med klubbens resultat.

Solnedgang i Isfjorden

En dag på tur hjemmefra, så jeg en fantastisk vakker solnedgang, så da lekte jeg turist, parkerte, og tok noen bilder. I samme slengen sjekket jeg hvor godt ekstrafunksjonene til telefonen virket. Spesielt det ene sepiabildet ble vellykket synes jeg. Som tidligere nevnt: bildene er tatt med mobilkamera, så kvaliteten blir naturlig begrenset av det.

Tur til Medi3 i Ålesund

Jeg fikk jo til slutt henvisning til Medi3, og i går dro jeg dit. DP ble med for turens del, og det ble noen trivelige timer sammen. Mens vi var der, traff jeg på Marthe fra Ålesund TKD, og vi snakket litt løst og fast om hvordan NM var, hva som skjedde videre, om den kommende graderingen og lo godt sammen. Hun er ei utrolig trivelig jente, og man blir virkelig i godt humør av å møte henne.

Etter undersøkelsen spaserte vi litt i Ålesunds gater og var innom et par senter for å kikke. Jeg fant “Tekken 6”, et spill som definitivt skal på ønskelista. Mens vi var inne på Ålesund storsenter, så vi den største legobilen jeg har sett i hvert fall. Den hadde til og med ordentlige dekk!

Det ble, ikke spesielt overraskende, ingen handling, for med tom konto er det ikke mye man får kjøpt. Men det var nå trivelig å se. Hjemturen gikk rimelig sakte. Det viste seg etter hvert at det hadde vært en kollisjon (ikke noe alvorlig, bare oppskrapte støtfangere og noen bulker (påkjøring bakfra)), og det var selvfølgelig ikke en eneste sunnmøring som hadde vett til å ta i bruk det indre kjørefeltet. Når det er to kjørefelt, er det da en grunn til det! Også midt i rushtrafikken. Vel, jeg ble lei av å kjøre i mellom 10 og 15 kilometer i timen, så da felt 2 ble tilgjengelig, kjørte jeg forbi nesten hele køen. En storbilsjåfør prøvde å legge seg inn i sida mi (han fulgte ikke med), men jeg oppdaget han i tide og fikk lagt meg på hornet. Så prøvde han en gang til! Fjott. Men jeg kom meg forbi trygt. Det var godt å komme seg ut av Ålesund og Moa og inn på 80 km/t-vei.

Det var en oppsummering i bilder av den siste tids hendelser. Nå er det én twist igjen, og CD-en er snart ferdig. Auf wiederschreifen.

Turbulent dag

Dette har vært en slitsom dag. Starten på dagen var forsovelse, så avisruta ble forsinket med tre kvarters tid. Da jeg kom hjem, gjorde jeg ikke så mye. Det ble en stund foran PC-en. Det hjalp det – jeg slappet av – men ikke så mye mer enn det. Så satte jeg meg ned og spilte litt Little Big Planet. Det ble ikke så lenge det heller, for jeg greide ikke brettet jeg holdt på med (det jeg stoppet på sist). Jeg satte på The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Jeg så vel ca. en time av den, mens jeg sprang skytteltrafikk mellom stolen og ovnen, for det er så kortvarig varme fra den. Det ble bedre da jeg la isolasjonstauet på plass, da.
Jeg var ganske enkelt nede; hele tiden mørke tanker.

Jeg kjørte en tur bortover med hengerlasset med bygningsavfall. Det måtte betales for, så jeg kjørte tilbake. Imens skrev jeg med Susann. Det ble blant annet sendt «Ofte blir man overrasket når man ser hvor fort høsten tar over» og «Ja, du skulle vært her. Det blir stadig mer luft mellom trærne langs veien. Du skulle ha vært her.» Hun leste dem som de sto – ikke mellom linjene. Det var kanskje like greit. Hun har det jo så fint der nede.

Jeg dro tilbake til Næs. Jeg ville ha noe godt, så jeg kjøpte meg en baguette på Amundsen og med den en boks frukt-Burn. Av en eller annen grunn ble jeg i atskillig bedre humør etter det (ja, jeg hadde spist tidligere på dagen også). Faktisk bedret humøret seg så mye at jeg dro tidlig på lokalet for å trene.
I stedet for trening i en time, ble det mattelegging, og etter det en trivelig trening. Jeg synes også jeg hadde en bra åpningsprat med dem. En liten irettesettelse, og så litt filosofi.
Etter treninga dro jeg på Næsa, spiste kveldsmat og spilte kort med Mamma, tullet litt, og satte meg deretter ned for å skrive denne og de to foregående postene. Det ble, til tross for en mørk start, en fin avstlutning på dagen.

---

Jeg har forresten begynt å skrive en slags dagbok før jeg legger meg. Det hjelper.

자전거 – sykkel

자전거 (cha-jeon-geo) — sykkel — brukte jeg hele tiden før, også da jeg bodde i Tromsø, men etter at jeg flyttet ned hit har jeg ikke rørt den. Jeg vet ikke hvorfor. På onsdag var jeg ute på sykkeltur sammen med Ole Kristian og Mona, og vi hadde en trivelig tur fra Veblungsnes, via Moa, over veien og ut mot Leira, og deretter til Mama Rosa hvor vi kjøpte to barnepizzaer og tre Cola. Det ble en fin-fin kveld, og jeg ser frem til å gjenta det.

Her ser man sånn ca. hvilken rute vi fulgte (vi syklet naturligvis Trollstien, og vi tok snarveien over fjorden til Leira, før vi syklet til Åndalsnes).

17. mai, nasjonaldagen, 2008

Jeg er en patriot, og gleder meg alltid til 17. mai. Jeg hadde en merkelig drøm, da salutten ble skutt, med noen enorme ovale ildkuler på himmelen.

Jeg kom meg i hvert fall opp i god tid, og det var klart for borgertoget i Isfjorden. Kvelden i forveien satt jeg og ordnet stanga til fanen vår. I år som i fjor var det mye baling med den, ettersom styret ikke ville at vi skulle kjøpe en ordentlig stang. Men vi klarte oss rimelig greit, og det ble en fin oppvisning i borgertoget. Jeg skal legge ut lenke til bildene senere.

Etter det var det en tur til Innfjorden for å spille et par sanger. De startet tidlig, og selv om jeg kom en halvtime i forveien, var de allerede i gang. Men det gikk nå greit nok det. Da jeg skulle dra, spurte Magnhild om jeg kunne spille noe for dem, og jeg tok frem "Preludium og fuge i C" av Pachelbel. Det var nok ikke akkurat den type musikk de fleste var ute etter, men jeg spilte nå greit nok.

Neste post var borgertoget på Åndalsnes. Været hadde blitt mye verre – skikkelig plaskregn – men på den andre siden av fjellet var det opphold. Vi kom i gang, og viste oss frem flere plasser. Susann og jeg sprang frem og tilbake og gjorde små selvforsvarsopptredener rett foran folk, noe som ble godt mottatt. Midtveis i toget begynte det å regne på Åndalsnes også, og den siste delen av turen ble en kald fornøyelse. Vi stoppet ved kulturhuset, og sto gjennom talen og to – tre opptredener før vi fikk vist vårt. Først gjorde vi litt for alle sammen, deretter mønster med gult og opp og til slutt en kort sekvens selvforsvar etterfulgt av to enkle knusinger. Det var greit.

Kvelden ble avsluttet med overtidsarbeid på Mesterklær. Kjersti har virkelig alt for mye å gjøre, og jeg kan med sannhet si at jeg ikke er spesielt imponert over hvordan bedriften styres. Å ansette en person i et fødselspermisjonsvikariat rett før den mest travle sesongen starter er tegn på dårlig planlegging.

Forresten: Siden forrige post har vi kjøpt oss hus (1. mars, ny adresse er Kjersti og Tor-Ivar Krogsæter, Solheim, Kavli, 6320 Isfjorden), ny bil (Peugeot 306 stv TDI, halvannen måned etter) og Kjersti har fått seg jobb på Mesterklær (februar, tror jeg).