Dagen i dag har i grunn vært fin, den. Jeg har fått gjort en del fornuftig, tatt det veldig med ro, og jeg føler meg rolig og avslappet og har greid å styre unna det depressive tankesettet. Unntaket var vel i grunn i morges, da jeg var ute med ruta. Jeg var trøtt, men avsluttet faktisk til tida (ett minutt før). I dag startet jeg på Næsa, så Sølvi fikk avisen til den tiden hun mente hun skulle ha den.
Etter det satt jeg på Haugen, og spiste nyinnkjøpt god brødmat og pålegg, hvoretter jeg startet med dagens heftige artikkelskriving og oppdatering. Jeg endret utseendet på bloggen min, og synes at den begynner å bli brukbar. Jeg er fornøyd med det jeg har fått gjort. Det beste av alt, var jo gaven jeg fikk i dag, som jeg nevnte nedenfor.
Men så til saken. I kveld, fra klokka seks, var det charlottebesøk. Vi startet å spille nokså umiddelbart, og bortsett fra en lang prat med Helge midt i økta, var det rollespill omtrent hele tiden.
De fortsatte fra der de var sist, Cordy og Roland, liggende i le for styggværet, tett inntil fjellet. Etter oppvåkning, satte Cordy i gang med å ordne ting for videre reise mot Gorđian, og det første de gjorde, var å sette av gårde mot Emma. For å i det hele tatt få til det, i sludd og stiv kuling [Her har jeg visst sovnet. Fortsatt 20. oktober 2009 kl. 0930], måtte de knyte seg fast til hesteryggen. Etter mye bal greide de å redde Emma opp av det 15' dype hullet. Hun ble lagt på en provisorisk slede laget av Roland, og dratt av hingsten hans. Etter til sammen syv timer reise, i et forferdelig vær, utmattet (fatigued) og klar, fant de en plass ved fjellene på nordsiden av dalen der de kunne raste.
Det var da alt gikk galt. Ungene ble kidnappet mens de hadde ryggen til (det var bekmørkt på grunn av været), og de satte i gang innover i skauen på leting. Roland fant sporet etter dem, og fulgte det oppover elven. Han krysset elven ved å hoppe stav, men Cordy var nå så utslitt (exhausted) at hun ikke hadde sjanse til å verken få fart eller spenst nok til å komme seg over, så hun måtte dras over ved hjelp av tau, gjennom det fire grader kalde vannet. Roland satte straks etter ungene inn gjennom åpningen i fjellveggen, og da Cordy kom etter, var han også borte.
Vi storkoste oss!
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.