11-års-jubileum

Et stort «gratulerer med dagen!» til mi kjære kone, Kjersti, på jubileumsdagen vår, elleve år etter at vi ble sammen. Tida var 31. mars 2001, stedet var Mama Rosa på Åndalsnes, og klokka var ca. halv elleve på kvelden da vi gikk derifra etter å ha spist (som seg hør og bør for en gentleman) det samme (og blitt veldig mette), og tuslet ned mot børsemakeren rundt hjørnet. Der satt vi og klinte mens rånerne kjørte rundt, og Marianne fikk tekstmeldinger om at «Lillesøstra du klina ma’n Tor-Ivar.»

Kjersti, du har tatt meg med gjennom gode og onde dager. De fleste onde dagene har jeg stått for, men du har hjulpet meg gjennom dem slik at jeg får det stadig bedre. Vi har vår egen plass å bo, vi har to små søte puser, vi koser oss med å planlegge familieforøkning og jobber hardt med den (og den skal komme). Du er engelen min, og jeg elsker deg.

Bowlingtur igjen

Én god ting har kommet ut av forandringene mine: Jeg har blitt mer spontan. DP ringte meg i dag og spurte om jeg hadde lyst på Mama Rosa, og han spanderte. Da vi så skulle hjem til Isfjorden, foreslo han en bowlingkveld (klokka var blitt halv sju), og så dro vi bare.
Det ble en trivelig kveld, der han vant én runde og jeg to. Jeg åpnet knallsterkt på andre runde med en dobbel, men avsluttet mindre bra, men er likevel ganske så fornøyd. Jeg sendte forresten en melding til Bestemor om det, og hun repliserte at det (56 poeng etter tredje runde) var nesten like bra som hun. :D Morsomt!
Vi spilte også litt biljard, og for en gangs skyld hadde jeg med meg køen min. Det var noe helt annet enn å spille med utleiekøene de har der, som, det må sies, er av atskillig bedre kvalitet enn hva man vanligvis finner på slike plasser. Det ble én runde åtteball, og en kort runde 14-1. Resultatet var kurant det, så jeg klager ikke.
Det ble selvfølgelig litt Time Crisis 2 også. Jeg tror vi sved av en hundrelapp på det, men det er jo morsomt da. Etter å ha kommet midtveis i spillet stoppet vi.

På tur hjem leste vi vekselvis i Metal Hammer og Men's World. Mange fine damer der. Plata som fulgte med MH derimote, var skuffende.

Nå prater jeg med Kjersti. Senga kaller, og i morgen tidlig er det RB-rute med avisen. Dette ble nok en dagboklignende oppdatering, så de som syntes det var kjedelig, jaja. Jeg setter nå uansett pris på de som leser bloggen.

Snart 30. januar

30. januar 2007 blir nok ikke glemt med det først. Nå nærmer det seg toårsdag for vendepunktet mitt, og jeg blir litt tankefull av det.
Nok om det. På tide å komme i gang for dagen.

P. S.: Da jeg så gjennom bloggen min, så jeg at den første posten min var først i mars, og i fjor skrev jeg ingenting om dagen.

Jeg kan nå nevne her hva som skjedde i fjor:

Jeg hadde invitert ut Charlotte for å kunne ta en liten prat, bare hun og jeg, og samtidig få sjansen til å gi henne en gave som takk for alt hun hadde gjort for meg, og ikke minst 30.1.2007. Det endte opp med at det var hun, Helge, Susann, Kjersti og jeg (m. fl.?) som gikk på Mama Rosa, i stedet for bare vi to. Det var jo trivelig det. Men... Ikke akkurat det jeg hadde planlagt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det samme i år.

자전거 – sykkel

자전거 (cha-jeon-geo) — sykkel — brukte jeg hele tiden før, også da jeg bodde i Tromsø, men etter at jeg flyttet ned hit har jeg ikke rørt den. Jeg vet ikke hvorfor. På onsdag var jeg ute på sykkeltur sammen med Ole Kristian og Mona, og vi hadde en trivelig tur fra Veblungsnes, via Moa, over veien og ut mot Leira, og deretter til Mama Rosa hvor vi kjøpte to barnepizzaer og tre Cola. Det ble en fin-fin kveld, og jeg ser frem til å gjenta det.

Her ser man sånn ca. hvilken rute vi fulgte (vi syklet naturligvis Trollstien, og vi tok snarveien over fjorden til Leira, før vi syklet til Åndalsnes).