Barnevakt blir skremt vettet av

Hysterisk artig spøk, dette. Litt drøy, kanskje, men vanvittig bra likevel.

Og IE dør stadig raskere

Report generated Tuesday, April 26, 2011 1:07:27 AM
Net Market Share, Usage Share Statistics for Internet Technologies.

---

Det er interessant å merke seg at da PCWorld testet Opera 11 nå i februar, ikke en gang orket å ta seg bryet med å ta med IE-data i tabellene sine. Kanskje enda mer avslørende er februar 2011-testen av IE9 mot Firefox 4 (og for så vidt også Firefox 3.x).

IE9 mot FF4
• HTML5-test
• IE9: 130
• FF4: 255
• HTML5-kompatibilitet
• IE9: 54%
• FF4: 88%
• CSS3-kompatibilitet
• IE9: 74%
• FF4: 87%
• Og så videre, og så videre… Pent formatert presentasjon her.

Dersom gravsteinbildet er innrammet av en lysegrå firkant, bruker du sannsynligvis en gammel nettleser. Bakgrunnsfargen er satt til inherit, som skal gjøre at den får bakgrunnsfargen fra forelderleddet sitt, altså den samme fargen som feltet den står i; med andre ord skal det ikke vises noen bakgrunnsfarge i det hele tatt. Med eldre nettlesere, og nyere Internet Explorer, virker ikke dette, til tross for at det har vært offisiell standard fra World Wide Web Consortium i mange år.

For et par dager siden måtte jeg hjelpe en venn å oppgradere nettleseren hans. Han fikk ikke Grepolis til å fungere, så jeg spurte ham hvilken nettleser han hadde. Internet Explorer fikk jeg til svar. Jeg ble mistenksom, så jeg ba ham om å finne ut hvilken versjon han hadde. Han brukte IE6. Årsak: han måtte ha IE6, fordi hvis ikke virket ikke Java, og det måtte han ha for å få logget inn på Postbankens nettbanktjeneste. Det tok ikke lange tiden før Chrome var installert.

Med tanke på den gjennomsnittlige borgers datakyndighet, skulle kanskje et nasjonal opplæringsprogram i datakyndighet blitt innført. Kanskje trenger vi flere som dette:1 eller 2. Jeg spør bare.

Det er i hvert fall ingen tvil om at skoleverket ikke mestrer jobben sin.³

Påskeferien ferdig

Da var påskeferien 2011 ferdig, og jeg har fått tid til avslapning, tenking, fundering, spaserturer, sykkelturer, husarbeid, lange dusjer, gode fotbad… Jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til. I tillegg, og det synes jeg jeg kan være litt stolt av, har jeg vært flink og studert. Jeg har kommet meg gjennom hele pensumkompendiet i historie, fra hvis jeg har referert til i et par poster nå i løpet av påska («Fattigdomsstriden i middelalderens katolske Europa», «Arnulf Øverland om kristendom»), og jeg har gjort unna tre kapitler (minus et par sider) i historieboka (Europa tar form).

Jeg har også fått fundert en del. Rett før påska tok jeg kontakt med ekspedisjonen på Åsgård for å høre hvorfor jeg ikke fikk ny innkalling. De hadde ikke noe svar på det, men de lovte de skulle se på saken. Jeg har fortsatt ikke hørt noe, men jeg regner med det kommer noe nå som påska er over. De hadde i tillegg prestert å sende regning for timen jeg avbestilte, men hun garanterte at det skulle bli ordnet opp i. Hvis så skulle skje at de holder ord, blir jeg positivt overrasket, og det skader jo ingen.

Det har naturlig nok vært litt tid til å fundere. Men mesteparten av påska har vært avslapping og i grunn ganske tanketom. Den siste turen hjem fra trening var, vel, fort overstått. Jeg var mer bestemt enn hva jeg har vært på lenge. Grønne dører er merkelige saker. Når tiden kommer, og de grønnes, er de ikke like lett å se lenger. Kanskje er ikke mørketida så god for meg som jeg selv vil ha det til; eller så er det bare våren som er som den er: får fram det beste i folk. Det spirer, det våkner, det blir grønt og fullt av mange glade farger; hvem kan greie å holde på gråskyer i slike tider?

I morgen er det tidlig på han. Jeg skal prøve å få stått opp i skikkelig god tid, slik at jeg kan dra ned på Uni for å gjøre latinleksa i god tid. Vi har allerede fått godkjent arbeidskravet vårt, men for vår egen del er det lurt å få det gjort ble vi enige om. Hvis jeg kommer meg opp i sekstida burde jeg har god tid, for forelesninga starter ikke før klokka tolv, og jeg skal prøve å være ferdig ikke senere enn klokka halv elleve. Det blir godt å starte igjen, eller rettere sagt å begynne på avslutninga, å treffe medstudenter og -studiner, å gå i gang med den faste rutinen, og kanskje også være flink og fortsette på den gode rutina jeg har startet med å øve igjen. Jeg har ikke fått problemer med albuen av det, så kanskje jeg denne gangen kan sette i gang med programmet mitt, og fullføre det? Det frister i hvert fall veldig, og kanskje det denne gangen kan føre til endringer i planene?

Med det grunnlaget jeg har nå, 60 studiepoeng i antikkens kultur snart fullført, 20 studiepoeng i historie fullført nå til sommeren, da er veien til en fullførelse av de første 60 studiepoengene i historie kort, og det blir atskillig enklere å kombinere det med å øve til inntak på konservatoriet. Men jeg vil ikke legge konkrete planer om noe nå. Jeg har lært meg, endelig, at å heller ta det litt som det kommer og leve i nuet er en mye bedre måte å leve på. Spontan glede gir så mye mer.

Apropos spontanitet: jeg funderer på en londontur til sommeren. Kanskje?

Korsang og orgelspill

I dag var jeg med Domkantoriet og sang «Gloria» og «Credo» under påskedagsgudstjenesten. Det var morsomt å være med å synge i kor igjen, for jeg har ikke vært med på korøvelser siden februar, eller noe slikt.

To ting skjedde for min egen del. For det første var det morsomt å kjenne at jeg uanstrengt greide å komme meg opp på f#¹. Ambitusen nedover har blitt atskillig svakere enn hva den var på musikklinja, men det er vel ikke så rart. Til gjengjeld har tenorklangen blitt bedre, sterkere og stødigere, og det er morsomt. Men det var ikke det viktigste, ikke for min egen del i hvert fall. Den kjære domorganisten 문히추 (Mun, Hiju – Hijoo Moon) er en fabelaktig musiker, og man vet alltid, når hun spiller, at man kommer til å få høre vidunderlig musikk. Og når jeg hører henne spille, da får jeg faktisk en voldsom trang til å begynne å traktere tangentene igjen.

Jeg skal spille neste helg på Reinøya. Det er selvfølgelig et bittelite instrument jeg skal spille på, men hvis jeg ikke husker feil, er det likevel et godt orgel, og jeg var en tur i Grønnåsen for et par dager siden og gjorde klar materialet til spillejobben. Jeg var svært overrasket over hvor fort det gikk å få ting på plass igjen, og hvor godt jeg greide å bladspille. Jeg fant et vidunderlig stykke av Bach som jeg prøvde meg gjennom (BWV 550). Det hadde også vært morsomt å prøve seg på en annen morsom vivace-sak han skrev i G-dur, nemlig Präludium und Fuge in G, BWV 541.

---

Nå i kveld har jeg vært noen timer og øvd. Jeg spilte gjennom det jeg skal spille på lørdag, øvde en del på «Prelude in a Classical Style», bladspilte en del, og avsluttet øvinga med å øve hardt og grundig på et nytt Bach-stykke. Tankene jeg tidligere hadde om å sette opp et konsertprogram begynner å ta form igjen, og det er trivelig.

Den beste musikken av de beste artistene

Oppdatert 26. mai 2011. Anathema, Opeth og Symphony X tilføyd.

Oppdatert 25. mai 2011. Trent Reznor and Atticus Ross, The Black Crowes, Mastodon og Meshuggah tilføyd.

Oppdatert 24. mai 2011, eksakt én måned etter forrige gang. Yes, Slayer og Emperor har blitt tilføyd.

Jeg har satt sammen ei spilleliste i Spotify som hovedsaklig består av de fem mest spilte sangene av hver artist. I noen av tilfellene har jeg redigert litt, for det er ikke alltid det mest spilte er det beste. Dersom du har interesse av å sjekke den ut, tilbys herved en lenke til «Topp 5-lista».

Følgende artister er med på lista:
Anathema
Beach Boys
Black Sabbath
Buddy Holly
Children of Bodom
Chimaira
Chuck Berry
Cradle of Filth
Cream
David Bowie
Deep Purple
Dimmu Borgir
Dinosaur Jr.
Disturbed
Dream Theater
Elvis Presley
Emperor
Ensiferum
Eric Clapton
Flogging Molly
Foo Fighters
Gorillaz
Green Day
Iggy Pop
In Flames
Jean Michel Jarre
Jerry Lee Lewis
John Lennon
Kamelot
Korn
Korpiklaani
Kvelertak
Lamb of God
Lynyrd Skynyrd
Mastodon
Marilyn Manson
Megadeth
Meshuggah
Metallica
Motörhead
My Dying Bride
Nine Inch Nails
Nirvana
Ozzy Osbourne
Opeth
Pain of Salvation
Pantera
Rammstein
Red Hot Chili Peppers
Roy Orbison
Satyricon
Slade
Slayer
Slipknot
Symphony X
System of a Down
Ten Years After
The Beach Boys
The Black Crowes
The Clash
The Doors
The Jimi Hendrix Experience
The Offspring
Thin Lizzy
Trent Reznor and Atticus Ross
Type O Negative
Týr
Van Halen
Yes

Bildene til høyre, vel, det er noen av godbandene fra da jeg var tenåring samt Týr, som jeg kom over nå nettopp. Ta deg gjerne tid til å høre «Sinklars vísa». Teksten kan du lese her. Lista består som du, kjære leser, ser, av noe av det beste fra hvert av tiårene fra femtitallet; 60-tallet er vel muligens tynt representert. Hvis noen har forslag til godmusikk som passer godt inn sammen med denne gjengen, si gjerne fra her på bloggen min.

Dersom du har en gammel, sliten nettleser, eller du av en eller annen grunn må slite med Internet Exploder, vil sannsynligvis ikke lista her vises i tre kolonner, men fylle noen skjermhøyder. Stakkars deg.

Se her! Nå er jeg snill og hjelper deg å oppgradere:

Foo Fighters: All My Life

Du kan høre denne kongesangen, som alltid får meg i godt humør, på Spotify eller ved å kjøpe albumet One by One.

«All My Life» fra One by One av Foo Fighters

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’ away
Leaves me with the feelin’ that I fear the most
Feel it come to life when I see your ghost

Calm down, don’t you resist
Your such a delicate rist
And if i give it a twist
Somethin’ to hold when I lose my grip

Will I find something in there,
to give it just what it needs
another reason to bleed
One by one, hidden up my sleeve

One by one, hidden up my sleeve

[3x] Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

Will I find the believer
Another one who believes
Another one to decieve
Over and over, down on my knees

If I get any closer, I
And if you open up wide
And if you let me inside
On and on, I’ve got nothin’ to hide

On and on I’ve got nothin’ to hide

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

All my life I’ve been searching for somethin’
Somethin’ never comes, never leads to nothin’
Nothin’ satisfies, but I’m gettin’ close
Closer to the prize at the end of the rope

All night long I dream of the day
When it comes around, and it’s takin’away
Leaves me with the feelin’ that I feel the most
Feel it come to life when I see your ghost

Done, done, on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one
Done, done, and I’m on to the next one

Done, done, and I’m on to the next one
[2x] Done, done, and I’m on the next one
Done, I’m done, and I’m on to the next

[3x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next one

[3x]
Hey, don’t let it go to waste
I love it but, I hate that taste
Weight keeping me down

[2x]
Done, done; on the next one

Done, I’m done; I’m on to the next

Arnulf Øverland om kristendom

Alle som har fulgt med i norsktimene husker hvordan Arnulf Øverland i foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» beskrev den kristne doktrinen. Spesielt underholdene var ytringen hans om nattverden. I Wikipedia står det beskrevet slik:

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

Fra Wikipedia, 2011-04-22, kl. 11³⁶

Ikke overraskende fant jeg nå tekstlig støtte for sammenligningen han trakk. Man forstod selvfølgelig, den gang da, hvordan han hadde trukket konklusjonen, men at det var så latterlig tankegang som lå bak som det nedenstående vil vise, understreker for meg i hvert fall, hvor desperat argumentasjon som ofte ligger bak trosbudskapet.

Da ordinationen kun var beregnet til dem, der skulle være gejstlige, er der for lægfolket kun to sakramenter tilbage, nemlig de to, som er beregnet til at modtages til stadighed af de troende: Eukaristien eller nadveren og skriftemålet. Nadveren var klart centrum i det religiøse liv, ikke som et måltid, man deltog i, men som den bestandige fornyelse af Kristi offer på korset. Ifølge transsubstantiationslæren medførte konsekrationen (dvs. fremsigelsen af indstiftelsesordene), at brød og vin forvandledes til Kristi legeme og blod, således at brød og vin ikke længere fandtes på alteret, skønt nadverelementerne så ud nøjagtigt som før. Det forklaredes på den måde, at brødets og vinens substans forsvandt og gav plads for Kristi legemes og blods substans, medens egenskaberne (accidenserne), dvs. udseende, vægt, smag osv. forblev de samme.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), ss. 215–49 (dette sitatet fra s. 240). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Bare for å gjenta: Det ser altså, i henhold til kirkens lære (og husk at i henhold til pavelig dekret, er paven, og dermed kirken, ufeilbarlig – når noe er vedtatt er det slik til evig tid), ut som det er brød og vin du får, det kjennes ut som det, det smaker som det, men det du egentlig får er kjøtt (og man skulle tro det er rått kjøtt, siden ingen har tatt seg tid til å tilberede det) og blod, begge av menneskesønnen = et menneske = kannibalisme. Logikken er slående enkel, men ubestridelig riktig.

Fattigdomsstriden i middelalderens katolske kirke

Man oppdager mye interessant når man leser gjennom historiepensumet. Er det noen flere enn meg som finner noe gjenkjennelig i det følgende tekstutdraget?

Fra Store norske leksikon,
2011-04-21, kl. 20⁰⁴

Trossamfunnet Jehovas vitner oppstod i USA ved at Charles Taze Russell (1852–1916) startet bibelstudiegrupper i 1870-årene. Russell ønsket å finne tilbake til Bibelens uforfalskede lære. Han ansees av Jehovas vitner som den som gjenopprettet Jehovas organisasjon på jorden i nyere tid.

(…)

Gjennom historien har lærepunkter blitt endret, og nye fortolkninger fremkommet. Jehovas vitner betegner dette fremadskridende åpenbaring. (…) Jehovas vitner [mener] at vi lever i de siste tider. I dag angis ikke tidspunktet for endetiden eller Armageddon-slaget utover at det er nært forestående, men mange nålevende Jehovas vitner har opplevd to dateringer som ikke slo til. (…)

Jehovas vitner mener at 144 000 personer har et himmelsk håp, de skal regjere i himmelen sammen med Jesus. Utvelgelsen av «den himmelske skare» startet på pinsedag og fortsetter også i dag, selv om kvoten nærmest er full. Medlemmer av det øverste organet, Det styrende råd i New York, har hele tiden tilhørt denne gruppen, de har sett hvordan Bibelen skal tolkes i vår tid.

De meninger, som indgår i Clemens V’s fordømmelse, synes at tyde på den bevægelse, der går under navnet “Den frie Ånds brødre og søstre”, en aldeles ukirkelig sekt, som formentlig ofte har haft tilhold i begarder- og beginerhuse. I 1317 og 1322 befalede Johannes XXII beginernes skånselsløs udryddelse. Beginerhuse fandtes overalt i det centrale Europa i stort tal – i Köln skal der på et tidspunkt have være 169 af dem. (…) Blandt deres vildfarelser og kætterier nævner Gui (inkvisitøren Bernard Gui, egen anm.) først overbevisningen om, at Kristus og apostlene intet har ejet. Endvidere mener de, at Frans’ regel er Jesu Kristi egen regel, dvs. er identisk med evangeliet. Den, der bekæmper eller modsiger Frans’ regel, er kætter. Det gælder følgelig også paven, der jo havde tilladt sig at indskrænke fattigdomskravet. Han og alle, der handler lige så, mister derved enhver myndighed i kirken.

Denne forståelsen af reglen var ikke et nyt påfund. Allerede Frans selv havde betragtet sin regel som identisk med evangeliet. Men … det kirkesyn [fransiskanerne] … udledte [deraf, lå det anderledes med]. Det har ikke Frans, men snarere Olivi, og bag ham Joachim af Fiore, som ophavsmand. (…) Det vigtigste af hans skrifter, som beginerne iøvrigt havde i oversættelse til folkesproget, er hans kommentar til Åbenbaringsbogen.

Ifølge denne af Joachim af Fiore inspirerede kommentar er den romerske kirke ecclesia carnalis (den kødelige kirke), jødernes synagoge, den store skøge, og paven er Anti-Krists vejbereder. I en stor krig skal alle de ugudelige kristne, hvortil også munkeordenerne regnes, omkomme, og den åndelige kirke, ecclesia spiritualis, blive til. De åndelige, der overlever krigen, fordi Gud Herren skjuler dem for Anti-Krist og hans disciple, skal derefter prædike evangeliet for jøderne, og 12.000 af hver stamme, i alt 144.000, skal omvende sig. Disse anskuelser var naturligvis forkastelige for den ene saliggørende kirke, og det er ikke mærkeligt, at paven måtte fordømme Olivi, eller at man på synoder begyndte at forbyde teologisk litteratur på folkesprogene.

Grane, Leif, «Tradition og nybrud», kap. i Kirken i den Europæiske Middelalder (København, 1999), s. 215–49 (dette sitatet fra ss. 226–227). Hentet fra Universitetet i Tromsøs pensumkompendium i HIS-1001, våren 2011.

Dette var i det 14. århundre. I følge Store norske leksikon stammer Jehovas vitner fra USA (som så mange andre sprø religioner), og jeg synes det er påfallende å se hvordan antallet de predikerer tilfeldigvis passer perfekt med det Joakim av Fiore mente. Jeg skal tro hvor mye annet av læren deres som presenteres som deres lære, og som egentlig er kopiert fra den gang da.

Týr: Metall fra Færøyene

Spotify: et glimrende verktøy for å bli kjent med nye band

Jeg skrev for et par dager siden en liste over artistene jeg hadde inkludert i spillelista jeg driver og hører på for tida, og et av de bandene jeg oppdaget da jeg laget lista, var færøyiske Týr.

Jeg vet ikke helt hva det er med dem jeg liker så godt, men folkmetall-konseptet har vel egentlig alltid vært tiltalende for meg, helt siden første gang jeg hørte Gåte. De to låtene jeg liker best av de jeg har hørt til nå, er «Hold the Heathen Hammer High» og «Sinklars vísa», så her har du teksten til dem, så kan du jo sjekke dem og fortelle hva du mener om dem.

Tekster

Hold the Heathen Hammer High

Heathen heart
Pagan pride
Faring far
Sword by side

Tribal times
Northern nights
Hidden high
Runic rites I was told

Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high

Hold the heathen hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Ever true unto your forefathers stalwart stay

Hold the Heathen Hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Down the wayward way so far faring strangers stray

Hold the heathen hammer high

Weather wild
Blackened blade
Angry eyes
Ruthless raid

Heathen heart
Pagan pride
Faring far
Sword by Side
Hard and cold

Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high
Hold the heathen hammer high

Hold the heathen hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Ever true unto your forefathers stalwart stay

Hold the Heathen Hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Down the wayward way so far faring strangers stray

Hold the heathen hammer high

From a pagan past that only the heathen hold
From the far end of the world and of times untold
I bring message to your mids of the ways of old
Ways reluctantly abandoned if truth be told

Ways abandoned for a scavenger of our souls
Living on malicious lies, hiding in the holes
Cruel and credible as any our tale of trolls
Hold the heathen hammer highest of all your goals

Hold the heathen hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Ever true unto your forefathers stalwart stay

Hold the Heathen Hammer high with a battle cry
For the pagan past I live and one day will die
Hold the heathen hammer high, never turn away
Down the wayward way so far faring strangers stray

Hold the heathen hammer high

Hold the heathen hammer high

Hentet fra Lyricsmode.

Sinklars vísa

Herr Sinklar drog over salten hav,
Til Norge hans kurs monne stande;
Blant Gudbrands klipper han fant sin grav,
Der vanked så blodig en pande.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Ved Romsdals kyster han styred I land,
Erklærete sig for en fjende;
Hannem fulgte efter fjortenhundrede mand
Som alle havde vondt I sinde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

De skændte og brændte, hvor de kom frem,
All folkeret monne de krænke,
Oldingens avmagt rørte ei dem,
De spotted den grædende enke.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Soldaten er ude på Kongens Tog,
Vi selv må Landet forsvare;
Forbandet være det niddingsdrog
Som nu sit Blod vil spare.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

De bønder af Våge, Lesje og Lom
Med skarpe økser på nakke,
I Bredebøjg tilsammen kom
Med skotten så ville de snakke.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Tæt under lide der løber en Sti
Som man monne Kringen kalde,
Lågen skynder sig der forbi,
I den skal fienden falde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Med døde kropper blev Kringen strødd,
De ravner fikk nok at æde;
Det ungdoms blod, som her udflød,
De skotske piger begræde.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

End kneiser en Støtte på samme Sted,
Som Norges Uvenner monne true.
Ve hver en Nordmand, som ei bliver hed,
Så tidt hans Øjne den skue.
– Vel opp før dag, de kommer vel over den hede

Hentet fra Lyricsmode.

Musikkvideoer

Og for de som liker musikkvideoer (sånn som jeg gjør), og særlig slikt som for oss til å føle oss ekstra barsk og norsk, ta en titt på denne videoen her. De nærmer seg faktisk én million seere!

Hold the Heathen Hammer High

Sinklars vísa

Søndagsmat for studenten: osteburger

Flinke kokker med mye penger

Jeg ser stadig vekk kokker og andre som vet hvordan man lager god mat, fortelle hvor ille maten studenter og hybelboere lager seg er. Men det er et stort problem med maten de viser oss: den er dyr. Når man lever under den offisielle norske fattigdomsgrensa, da har man ikke råd til å kjøpe inn mat i dyre dommer. Men her om dagen var jeg heldig og kom over en stor pakke burgerkjøttkaker på lageret, så med den i fryseren stakk jeg en tur på butikken og kjøpte en salat, løk, noen tomater og burgerbrød.

Det er forresten én ting til som er viktig, og det er at det er lite oppvask. Til dette måltidet hadde jeg kun følgende å vaske etterpå: steikepanna, ostehøvelen (jeg skar opp osten først og brukte den som steikespade; med ei skikkelig jernpanne trenger man ikke å bekymre seg for å skade steikeflata), en kniv til skjæringa av grønnsakene og skjærefjøla. Med andre ord, i prioritert rekkefølge: maten var billig, maten smakte godt og det var lite oppvask.

Slik lager du billig, næringsrik og god mat:

(Altså Tor-Ivars hjemmelagde osteburgere.)

1. Finn frem ei skikkelig steikepanne og ha i en god klatt med smør. Når smøret er brunet, lemper du oppi ei burgerkake og lar den godgjøre seg i alt det gode smøret. Det er viktig at du ikke har for sterk varme, for da blir den svidd før den er gjennomstekt. På ovnen min er ⁴⁄₆ passelig.
2. Når den er klar på den ene sida, snu den, legg på tre skiver tomat, to skiver ost, noen ringer løk og to skiver til med ost. Skru av plata (sparebluss på strømmen = mer penger i pengboka), la det hele godgjøre seg under lokk et lite minutt, før du trekker panna av varmen.
   Tips: For å ta vare på løken lenger, skjær opp løken uten å skrelle den, og skjær av bare så mye som du skal ha. Legg løken deretter i en plastpose med den avskårne sida tett inn mot plasten. Da holder løken seg sprø og god i lang tid.
3. Ha på dressing, ketchup og sennep etter smak på burgerbrødet. Legg burgeren på brøden og riv av salat og legg den på toppen; ikke kutt opp salaten, for da blir den brun og stygg mye fortere. Legg gjerne på godt med salat; grønnsaker er billige og drøyer maten mye, så da blir du mettere for mindre penger (og i tillegg blir maten mer smaksrik).
4. Voilà: Du har herved tilberedt et utsøkt måltid, fullt av grønnsaker (rikt på alle mulige ting som er sunt og bra for deg, og sikkert tilfredsstiller i hvert fall to av dagens fem), kjøtt (jern og B-vitamin, det må vi ha), og noe som i hvert fall ligner på brød. Og de som har sett Dødelig våpen-filmene, vet at en burger blir ikke god uten å ha fått godgjøre seg i masse smør, slik du akkurat har gjort.
   

Når Hollywood svinger tryllestaven

Mye morsomt har kommet fra Hollywood, og mye forferdelig (kanskje mer det siste, dessverre). En av de virkelig store filmene fra tenårene mine, var mesterverket The Crow med Brandon Lee, en film så omsluttet av myter at knapt noen lenger vet hva som er riktig om den; at den har kultstatus er det i hvert fall ingen tvil om. Jeg regner med at alle har sett den, men dersom du ikke har, ikke les det følgende blokksitatet.

The Crow

Utgitt i 1994. Sjangre: Action, krim, fantasi

A man brutally murdered comes back to life as an undead avenger of his and his fiancée’s murder.

A poetic guitarist Eric Draven is brought back to life by a crow a year after he and his fiancée are murdered. The crow guides him through the land of the living, and leads him to his killers: knife thrower Tin-tin, drugetic Funboy, car buff T-Bird, and the unsophisticated Skank. One by one, Eric gives these thugs a taste of their own medicine. However their leader Top-Dollar, a world-class crime lord who will dispatch his enemies with a Japanese sword and joke about it later, will soon learn the legend of the crow and the secret to the vigilante's invincibility.
Written by Don Hoffman

Så hva er det med denne filmen som gjør den så spesiell? For det første er det selvfølgelig det at det var enda et eksempel på en film som kom til rett tid. På denne tiden hadde Tim Burtons Batman forandret folks mening, eller kanskje rettere sagt vist studioene hva folks mening var om hvilke filmer de ønsket. The Crow var noe av det mørkeste som hadde kommet til da, og når filmen i tillegg hadde en så glimrende historie, fantastisk skuespill og ikke minst tragisk utfall for hovedrolleinnehaveren, Brandon Lee, sønn av Bruce Lee, var det selvsagt at filmen måtte bli stor. (Hopp ned til neste avsnitt nå hvis du ikke har sett filmen. Brandon Lee døde som følge av en feilladet pistol. Det sies at avslutningen av filmen er ekte. Lee selv døde av skadene han pådro seg; kirurgene maktet ikke å redde livet hans.)

Det ble gjort et par halvhjertede forsøk på å melke kua tom, og de påfølgende filmene var mildt sagt skuffende. Nå har det seg slik at Hollywood ikke lar seg stoppe av slike småproblemer, og nå kan Filmweb.no melde at en gjenskaping av The Crow er underveis, til alles ergrelse. Noen av kommentarene mener det er respektløst av hensyn til Brandon Lee, og jeg er nok mer enig med dem enn andre. La minnet hans hvile i fred!

Som en klok mann sa: «Time vill sjåvv.» Vi får vel se hva som skjer, men jeg greier virkelig ikke å se for meg at noen skal greie å gjenskape denne fantastiske filmen tilfredsstillende.

Filmweb har for øvrig laget en liste over vellykkede gjenskapinger, og jeg er enig med flere av dem, dog The Ring tror jeg ikke jeg ville tatt med i lista over suksesser, mens, som en av kommentatorene nevnte, Karate Kid absolutt hører med på lista.

Nettpoker: Korrupte «hånstøura»

Los Angeles Times kan meddele at FBI har begjært de tre største nettpokersidene i USA, Full Tilt Poker, Poker Stars og Absolute Poker stengt grunnet sikting for bankbedrageri og hvitvasking av penger. Sjefene for hele kalaset, har selvfølgelig stukket av så godt det lar seg gjøre; bare to av de elleve har foreløpig blitt tatt i arrest, men det føderale politiet har satt riksvaktbikkjene sine på dem og kommer sikkert til å hanke dem inn fort nok. Tre milliarder dollar er en brukbar sum penger, og det er bare det de ønsker å ta i beslag fra selskapene.

Los Angeles Times melder at dette kanskje kan bli et dødsstøt for industrien, og det er vel forsåvidt like greit, hvis det er slik de beste driver det…

Hele artikkelen kan leses på Los Angeles Times’ hjemmeside.
En kopi av den lange, fyldigere papirversjonen av historien kan leses her.
Full Tilt Pokers svar kan leses her.

Hetfield: beskjed til publikum

Ikke alt er slik det var før. I dag er det mobiltelefoner, ikke lightere, som lyser opp under balladene. Folk filmer, tar opp, og gjør masser av greier som fjerner oppmerksomheten fra det herlige øyeblikket. Hetfield strammer opp gjengen litt:

A’ right! Good, good.

I just gotta say somethin’, man. Put the fucking cameras away; put your phones away. Let’s enjoy…the metal show, okay!? You can call your mom later, a’right?

A little two-second blur about some shitty Metallica on YouTube… It’s not gonna make you famous. Enjoy this moment, a’right, … «Of Wolf……And Man»

Hør det selv her. Jeg synes i hvert fall det er herlig.

A capella: The Other Guys med «Royal Romance»

Disse gutta er geniale. Arrangementet er glimrende, stemmene deres er imponerende og teksten og musikkvideoen er morsom. Værsågod:

Sucker Punch

Gasmasquerade

Om bloggen hennes

I think a lot of thoughts about a lot of different things. These are those thoughts about things that I think are important enough to write about. Although some of these things are hardly thought to be important.

Jeg leste en fin post på bloggen The Masque, tilhørende Gasmasquerade, om filmen Sucker Punch. Selv blir jeg sannsynligvis ikke å få sett filmen før jeg en gang får kjøpt den, men inntil da kan jeg jo glede meg! Her er litt av det hun skriver:

Let me start off by saying this movie is not for everyone. (…) I’m well aware that it fits a very specific niche for a limited number of people. And to those people, this movie is gold.

The best thing about this movie is how ridiculous it is. You have to go into it knowing that it’s going to be one of the most outrageous and absurd movies you’ve ever seen. The concept of the movie is basically “Alice in Wonderland with Guns”. A girl nicknamed Babydoll is sent to a mental hospital by her evil stepfather who pays to have her lobotomized in 5 days. To cope with reality, Babydoll envisions the hospital as a brothel owned by the mob, and instead of a doctor coming to lobotomize her, it’s a “high-roller” coming to take her virginity away. She finds that her ‘dancing’ entrances men and attempts to use her dance to free herself and four other girls.

Now for the reasons why this movie is awesome

Gorgeous Ladies

Who doesn’t love pretty ladies in sexy costumes? (…)

Ridiculously Awesome Action Scenes

This movie has everything from steampunk zombie Nazis to dragons to Samurais with machine guns. Each scene is incredibly shot, and breathtakingly intense. (…)

Wicked Soundtrack

I actually read a few reviews that complained about the soundtrack, but I thought the songs were all really fitting for the movie. Most of the songs are beautifully dark or heavy industrial versions of their originals. (…)

Absurdity of Plot

Again, the movie is ridiculous. But you have to know that the movie isn't trying to take itself seriously. Too many of the reviewers have complained that the plot is lacking and that there is no character development. This movie wasn't designed to have character development. I really don’t care what the girl’s favorite colors are or where they grew up. To say that this movie needs to follow the typical guidelines of any other movie is to misunderstand the goal of this movie, and that is to entertain.

(…)

For å lese hele artikkelen, stikk en tur innom bloggen hennes. Hun har tydeligvis god smak òg, for jeg fant henne via en kommentar hun skrev på Mandy Morbids blogg.

Stipend, sushi, film og venner

«Rå sushi og bar» er en av mine absolutte favorittrestauranter. Vi hadde bestemt oss for å nyte denne helga nå som stipendet var inne på kontoene, så vi hadde avtalt med Nina, Cicilie, Veronika og Andreas å møtes på Rå, for deretter å dra hjem til oss og se film.

Kjersti og jeg bestilte oss et 32-biters brett på deling, og etter at alle hadde spist, bestilte vi et brett med de herlige frityrstekte bitene vi fikk på 30-årsdagen min. Vi var dessverre uheldige med servitøren vår. Det var for så vidt den samme som vi hadde på valentindagen også, og denne gangen gikk jeg til hovmesteren og sa fra om det. De beklaget det hele veldig, og vi fikk frityrsushien på husets regning. Det var hyggelig å se så god service, og selv om servitøren ikke gjorde en god jobb, var maten som vanlig sublim.

Etterpå dro vi, som sagt, hjem til oss og koste oss med film. De siste par dagene hadde vi gjort en innsats for å få huset koselig og presentabelt igjen, og det var ikke noe problem å ta imot gjester. Storsofaen, som Aibast hadde greid å tisse i, hadde fått puter i bunnen igjen, så nå var det faktisk slik at alle kunne sitte godt. Vi startet med Annie Get Your Gun, den fantastiske musikalen som naturligvis ikke trenger noen videre introduksjon, fortsatte med Hot Fuzz, en herlig, halvsvart, britisk politiactionkomedie, og avsluttet med en herlig Jackie Chan-actionkomedie ved navn The Spy Next Door. Klokka nærmet seg ett på natta da vi var ferdige.

Det ble en kjempetrivelig lørdagskveld, og jeg ser fram til eksamenskjøret er ferdig så vi kan gjenta det.

Våren har kommet

Det er dessverre lenge siden jeg har skrevet noe her, og det beklager jeg til de som har vært innom og sjekket, men forhåpentligvis har det vært noen gamle poster som har vært interessante. Jeg har jobbet en del med etikettene de siste par ukene, og når det er ferdig kommer jeg til å lage et vindu for de mest brukte etikettene slik at det blir lettere å finne det man måtte ha interesse av her på bloggen min.

Men: våren har altså endelig offisielt kommet, og 13. april var det D-dag for skjegget mitt. Jeg hadde jo som tidligere nevnt bestemt meg for at jeg skulle benytte anledningen til å barbere meg som Iron Man før alt skjegget forsvant (med kottisene igjen), så for den som har interesse, her er før-, underveis- og etter-bildene:

Helskjegg: OK, men skjeivt. Iron Man: Det likte jeg faktisk! (Ja, han har ikke kinnskjegg, men jeg kunne nesten ikke fjerne dem bare for bildets del.) Kinnskjegg: Tja, det tar en stund å vende seg til å ikke har noe på haka lenger, men det er jo godt med frisk luft igjen, da.

For øvrig: Det var en veldig koselig måte jeg fikk vite at våren var kommet. Da jeg kom hjem hadde Kjersti vært og plukket noen hestehover og satt på bordet. Det er hyggelig slikt.

D&D: Skypegruppa

For å se bildet i full størrelse, høyreklikk og velg «Åpne bildet i ny fane» (Chrome).
Dersom du vurderer å la ungen din spille rollespill, studér dette diagrammet nøye først.

For lenge, lenge siden, jeg tror det var i august i fjor (jeg finner ikke posten som eventuelt skriver om det), tok jeg kontakt med en gjeng (Dan Patrick, Susann, Glenn & Sander Fredriksen og Malene & Bjørn Eirik (men de trakk seg)) for å høre om det var interesse for å opprette en rollespillgruppe for spilling via Skype. Jeg satt og så gjennom Susanns blogg nå nettopp, og fant en fin artikkel hun hadde skrevet i den anledningen. Det var interessant å se hvordan en spiller tenker om utfordringen, så stikk en tur innom bloggen hennes og les artikkelen hennes «Rollespill».

Dersom det har interesse, kan også artikkelen jeg skrev for en tid tilbake til som en guide til nye rollespillere leses, titulert D&D: Å begynne med rollespill

Og forresten, som de som har studert bildet til høyre har fått med seg: rollespill er veldig, veldig farlig.

Med inspirasjonen jeg fikk av å lese posten hennes, kan det faktisk hende jeg forsøker å ta tak i gjengen igjen og få dem til å gjøre seg ferdige… Vi får se hva som skjer.

Canned Blog har passert 10 000 besøk

I dag, den 9. april i 2011, kunne jeg meg glede se at bloggen har passert 10 000 besøkende. Jeg har faktisk ventet på det ei stund, og når jeg sjekker statistikken, ser jeg at den faktiske tiden det magiske tallet ble passert, var den 6. april

Vel, gratulerer til meg selv, og takk til de som har fulgt meg så langt.

Den sterkeste mannen jeg har sett

Filmkvaliteten er elendig, og annonsene irriterende, men likevel: filmen er verdt å se.

Det er kanskje noe å tenke på når man klager over at ti armhevinger til er tungt?

Gullende god unge

Studier, øl og venner

I dag, etter filosofien, ble jeg invitert med ned til byen for å ta en øl sammen med Nina, så vi satte oss på bussen og dro ned på Blårock. Nina spanderte sa hun, siden hun inviterte og jeg var blakk, så vi satte oss ned med en Blanding og en Helhvetesøl fra Mack, smakte litt fra hvert glass og koste oss en masse.

Cicilie og Tom-Ivar kom etter hvert, og utover dagen fikk Nina og Tom-Ivar endelig finger’n ut og fikk gjort noe med de siste par ukenes utsettelser. Med Aristoteles’ ord: Nok om det.

Kvelden i kveld har vært tilbrakt foran TV-en, med tegnefilmer, Top Gear, Strong Man Series og sofakos. Det har vært en trivelig dag i dag, og jeg har tenkt å dra nytte av den og morgendagen til uka som kommer.

Arbeid igjen

I dag og i morgen er det arbeid på meg, og det ser ut til at det blir fast på onsdager og torsdager en stund fremover. I tillegg er vi ferdige med alle historieforelesningene, så nå kan jeg bruke mandager på arbeid også, selv om det jeg egentlig burde gjøre, er å sette av tid til å lese, og å gjøre det på Uni.

Jeg har ikke vært flink i det hele tatt til å bruke tiden på universitetet godt dette semesteret. Jeg ligger eviglangt bak på lesingen, og jeg synes ikke jeg mestrer pensumet godt nok i det hele tatt. Kanskje jeg skulle ha satt opp en timeplan og strukturert hverdagen min bedre?

En annen konsekvens, av at jeg arbeider mer nå, er at jeg ikke ser det som riktig å dra på trening til sent på kvelden, så i går dro jeg hjem etter treninga, selv om jeg egentlig hadde planlagt å trene. Når man begynner på jobb klokka syv på morgenen, eller som jeg skal i morgen, klokka seks, da har man ikke så veldig lyst til å komme hjem halv elleve på kvelden.

Nå er det avslutning av kvelden med Top Gear, der kaptein Treig forsøker seg på en heftig Pagani Zonda til 825 000 pund. Det går ikke an å ikke like slik high-priced car-porn.

Latine didicimus et Kjersti cati pinxit

Så, vi lærte altså latin, som det står, og Kjersti tegnet katter. Hun er jo, som alle som kjenner henne vet, en glimrende tegner; så her følger et lite knippe pusekatter, fritt etter fantasi og erfaring (med noen generasjoner katter og tilhørende morsomme opplevelser), noen illustrasjoner som dugelig beskriver diverse katters liv og opplevelser av seg selv.

Genialt, eller hva?

Våren kommer

I løpet av helga har det regnet og skint sol om hverandre. Resultatet har vært upåklagelig: nå ser det ut til at vi får et par uker med vår, for det er jaggu ikke mye snø igjen. På det dypeste er det vel knapt en halvmeter, og da kan man ikke klage. Jeg har naturligvis benyttet anledningen, og fikset sveisen og greier, nå som jeg kan gå ut uten lue og ikke fryse på ørene. Så her er den litt mer vårlig varianten av meg (dog ikke helt vårlig enda):

«Shades of gray» av P. Z. Myers

For noen dager siden brant en amerikansk pastor en koran. Som vanlig ble reaksjonen dramatisk, og denne gangen usedvanlig tragisk. De rasende demonstrantene, oppildnet av prestene sine (jeg greier dessverre ikke å se at det de gjorde, prestene der altså, og det presten i U. S. A. gjorde, egentlig var bedre eller verre enn den andre partens handlinger – det handler til syvende og sist om hellig krig fra begge parter), gikk til angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-i-Sharif i mangel av amerikanere å angripe i stedet.

PZ Myers er biolog og professor ved University of Minnesota, Morris. For en lengre biografi, les denne artikkelen.

Professor P. Z. Myers har skrevet en gripende artikkel der han fronter synet sitt. Han er blottet for religiøse, og for den saks skyld ikke-religiøse interesser, og fremhever det humanistiske, etiske og moralske synet på saken i stedet. Jeg anbefaler de av dere som ikke har sett artikkelen hans enda å stikke innom Pharyngula/Scienceblogs og lese.

Sometimes, issues demand nuance. This is a complicated world and there are a great many subjects that simply aren't reducible to binaries – we do a disservice to the subtleties when we discard them in favor of absolutes. And often I can agree that we need depth and breadth of understanding if we’re to navigate a difficult situation.

But sometimes the issues are black and white. Sometimes the answers are clear and absolute. And in those cases, attempts to bring out the watercolors and soften the story by blurring the edges do a disservice to reality. There are places where there are no ambiguities, and the only appropriate response is flat condemnation. And we witness them every day.

(…)

I’m an extremist in this debate, I will freely confess. I hold an absolute view that no killing is ever justified, that individuals have the necessity to defend themselves against assailants, but that even that does not grant moral approval to snuffing out the life of another. Don’t even try to pull out a scale and toss a copy of the Koran on one side and the life of a single human being on the other – the comparison is obscene. (…)

Hail to the king, baby…

… som The Duke sa. I disse Gadhaffi-dager passer vel denne låta bedre enn noen gang. Nyt den:

Tekst, King Nothing av Metallica

Wish I may
Wish I might
Have this I wish tonight
Are you satisfied?
Dig for gold
Dig for fame
You dig to make your name
Are you pacified?

All the wants you waste
All the things you've chased

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbling
And you’re left with just name

Where’s your crown, King Nothing?
Where’s your crown?

Hot and cold
Bought and Sold
A heart as hard as gold
Yeah! Are you satisfied?

Wish I might
Wish I may
You wish your life away
Are you pacified?

All the wants you’ve waste
All the things you’ve chased

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a thing

Where’s your crown, King Nothing?
Oh, where’s your crown?

Huh!

(Spoken)
I wish I may
I wish I might
Have this wish I wish tonight
I want that star
I want it now
I want it all and I don’t care how

Careful what you wish
Careful what you say
Careful what you wish
You may regret it
Careful what you wish
You just might get it

Then it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one around

Just want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a name

Where’s your crown, King Nothing?
Nothing

No you’re just nothing
Where’s your crown, King Nothing?
No you’re just nothing
absolutely nothing

Off to never never land

King Nothing, syng med!

Frank Klepacki

De av oss som er født tidlig nok til å ha opplevd spillenes grafiske revolusjon, husker utmerket året 1996, da verdens første ekte 3D-skyter kom: Quake. Samme år fikk det konkurranse av to like glimrende spill, Duke Nukem 3D (som egentlig var ca. 2½D) og Command & Conquer: Red Alert. Jeg gikk førstegym i Molde det året, og jeg husker utmerket godt hvordan stakkars SpaceWorld slet da RA kom, og de hadde fått en trykkfeil i kampanjeavisen sin, der det stod at de solgte spillet for 99,– kroner. Selv hadde jeg ikke blitt helt bitt av RTS-basillen enda, dog jeg syntes det var artig å se på at andre spilte, noe jeg husker jeg gjorde mye da det første Command & Conquer kom; jeg satt mange timer i uka hos Bernt i parallellklassen og så på mens han spilte.

Da vi dro til Moa det året for å gjøre julehandelen, stakk jeg innom Obs! og kjøpte spillet. De hadde visst solgt rundt ett eksemplar i minuttet, så den mannshøye pallen med spill jeg hentet eksemplaret mitt fra, var redusert til knapt knehøyde. Det ble mye spilling den jula, og jeg var umåtelig fornøyd den dagen jeg endelig greide å runde det, på den gode gamle AST 613E-maskinen min, med en Cyrix 586 100 MHz-prosessor, 32 MiB RAM og skjerm- og lydkort integrert på hovedkortet. (På den tiden betydde det å ha et dedikert skjermkort ikke nødvendigvis at man hadde 3D-akselerasjon.)

Men til saken: Klepacki skrev fabelaktig musikk til det første C&C-spillet, og han gjorde ikke noen dårligere jobb med nummer to. Hell March har blitt stående som noe av det mest ikoniske som noen sinne har vært skrevet til et spill, og det er nok ikke uten grunn at han har blitt bedt om å rekomponere låta til oppfølgerne. Personlig synes jeg originalen er den beste, men for de av dere som har lyst til å høre gjennom alt han har skrevet, ta en tur til hjemmesiden hans. Nederst på siden har han en musikkspiller der man kan lytte gjennom alt det gamle, men også mye av det nye. Den eneste ulempen er at man må starte én og én sang. Men når musikken er så god, så gjør det faktisk ikke noe. I tillegg kan man så klart sjekke ut Klepackis musikk på Spotify.