De av oss som er født tidlig nok til å ha opplevd spillenes grafiske revolusjon, husker utmerket året 1996, da verdens første ekte 3D-skyter kom: Quake. Samme år fikk det konkurranse av to like glimrende spill, Duke Nukem 3D (som egentlig var ca. 2½D) og Command & Conquer: Red Alert. Jeg gikk førstegym i Molde det året, og jeg husker utmerket godt hvordan stakkars SpaceWorld slet da RA kom, og de hadde fått en trykkfeil i kampanjeavisen sin, der det stod at de solgte spillet for 99,– kroner. Selv hadde jeg ikke blitt helt bitt av RTS-basillen enda, dog jeg syntes det var artig å se på at andre spilte, noe jeg husker jeg gjorde mye da det første Command & Conquer kom; jeg satt mange timer i uka hos Bernt i parallellklassen og så på mens han spilte.
Da vi dro til Moa det året for å gjøre julehandelen, stakk jeg innom Obs! og kjøpte spillet. De hadde visst solgt rundt ett eksemplar i minuttet, så den mannshøye pallen med spill jeg hentet eksemplaret mitt fra, var redusert til knapt knehøyde. Det ble mye spilling den jula, og jeg var umåtelig fornøyd den dagen jeg endelig greide å runde det, på den gode gamle AST 613E-maskinen min, med en Cyrix 586 100 MHz-prosessor, 32 MiB RAM og skjerm- og lydkort integrert på hovedkortet. (På den tiden betydde det å ha et dedikert skjermkort ikke nødvendigvis at man hadde 3D-akselerasjon.)
Men til saken: Klepacki skrev fabelaktig musikk til det første C&C-spillet, og han gjorde ikke noen dårligere jobb med nummer to. Hell March har blitt stående som noe av det mest ikoniske som noen sinne har vært skrevet til et spill, og det er nok ikke uten grunn at han har blitt bedt om å rekomponere låta til oppfølgerne. Personlig synes jeg originalen er den beste, men for de av dere som har lyst til å høre gjennom alt han har skrevet, ta en tur til hjemmesiden hans. Nederst på siden har han en musikkspiller der man kan lytte gjennom alt det gamle, men også mye av det nye. Den eneste ulempen er at man må starte én og én sang. Men når musikken er så god, så gjør det faktisk ikke noe. I tillegg kan man så klart sjekke ut Klepackis musikk på Spotify.
Jeg husker kveldene i romjula oppe på loftsrommet med Red Alert på AST'en, julebrus i vinglass, vanvittige mengder småkaker, marsipan og spekemat. Gode minner! :D
SvarSlettHusker også at jeg ga opp å spille mot deg over nullmodem, siden du var så glad i tanksjokk.
Aaaa, de gode gamle dagene da nøkkelen til suksess var å være den som raskest greide å bygge et gedigent alt-knusende kavaleri. Dan Patrick fikk den samme opplevelsen da han og jeg fikk koblet sammen PC-ene med seriellkabel og hadde oss et par runder med Red Alert i Isfjorden. Jeg mener jeg skrev en post om det for lenge siden.
SvarSlettJeg husker da vi spilte Quake for første gang på AST'en. Det hakket som juling, men kjørte rimelig akseptabelt hvis vi skrudde oppløsningen ned til 320x200. Vi ville begge utbryte 'WOW!' hvis vi kjørte den opp i 1024x768, selv om det da ville kjøre med maks 5 bilder i sekundet.
SvarSlettHusker også alle de unødvendige ekstraprogrammene som fulgte med maskina, som diverse multimedieprogrammer og prøveversjonen av Microsoft Encarta 95. Vi var temmelig imponerte av en PC som kunne spille lyd og video...til og med to videoer samtidig!
Tallene husker jeg fortsatt. Da jeg spilte Quake hadde jeg i beste fall 22 FPS. Det var en fryd da jeg endelig kunne spille Q1 i 640✕480. Q2 derimot, det var mye verre. Jeg måtte spille det med den minste bildestørrelsen, og kom meg da gjennom Q2 med en akseptabel FPS. Med full bildestørrelse hadde jeg et snitt på 7 FPS.
SvarSlettGode, gamle Encarta, ja! Og to filmer på en gang, det hadde jeg glemt, men jeg husker det nå, og det stemmer jo faktisk. Multimediaverden kom og tok oss på senga.