D&D: Skypegruppa

For å se bildet i full størrelse, høyreklikk og velg «Åpne bildet i ny fane» (Chrome).
Dersom du vurderer å la ungen din spille rollespill, studér dette diagrammet nøye først.

For lenge, lenge siden, jeg tror det var i august i fjor (jeg finner ikke posten som eventuelt skriver om det), tok jeg kontakt med en gjeng (Dan Patrick, Susann, Glenn & Sander Fredriksen og Malene & Bjørn Eirik (men de trakk seg)) for å høre om det var interesse for å opprette en rollespillgruppe for spilling via Skype. Jeg satt og så gjennom Susanns blogg nå nettopp, og fant en fin artikkel hun hadde skrevet i den anledningen. Det var interessant å se hvordan en spiller tenker om utfordringen, så stikk en tur innom bloggen hennes og les artikkelen hennes «Rollespill».

Dersom det har interesse, kan også artikkelen jeg skrev for en tid tilbake til som en guide til nye rollespillere leses, titulert D&D: Å begynne med rollespill

Og forresten, som de som har studert bildet til høyre har fått med seg: rollespill er veldig, veldig farlig.

Med inspirasjonen jeg fikk av å lese posten hennes, kan det faktisk hende jeg forsøker å ta tak i gjengen igjen og få dem til å gjøre seg ferdige… Vi får se hva som skjer.

D&D: Kake, rollespill og kos

Mye kan sies om Wizards of the Coast, men de står bak den beste hobbyen som finnes. Vi spiller rollespill stort sett hver helg med Charlotte via Skype, og mye har skjedd de siste par helgene.

Jeg har hatt mye spilling som har vært gjort kun med Kjerstis karakter Mmimas, der hun har seilt med Kystens sverd nedover kysten av Rocharan'nore for å finne seg en legendarisk panter utenfor jungelbyen. Et heftig sjøslag fikk han blant annet kjempet seg gjennom, og påfølgende førstegangskasting av reinkarnasjon, som nesten endte opp med å ta knekken på Mmimas, ved å fremskynde fødselen hennes. Hun svimte av av anstrengelsen ved å kaste magi, så mannskapet med skipsdoktoren/kvartermesteren i spissen måtte gjøre hestekutt (=keisersnitt) på henne for å få ut ungene. Heldigvis viste det seg at styrmannen hadde helbredende hender (eks-ridder), så både ungene og Mmimas klarte seg godt.

Kvelden ble kronet med en nybakt improviasjonssjokoladekake. Oppskriften var enkel: Eggedosis ble pisket av tre egg og tre store slumper sukker. Kakao og mel ble tilsatt, deretter en liter melk, og så mer mel til røra var passelig fin. Glasuren ble laget av melis, vann, potetmel og mel. Resultat: nam-nam.

I morgen skal jeg spille med Robert igjen på formiddagen og tidlig ettermiddag, og kvelden går med til fortsettelsen av eventyret jeg fant på Wizards arkivside, The Black Rain. Forrige uke ble avsluttet med at de fant brevet jeg sendte til Charlotte, som var skrevet av Terrid Fomgarten. Ja, også drepte de elleve, mener jeg det var, ogrer (og kreperte nesten av det).

D&D: Å begynne med rollespill

Svein Ketil skrev en kommentar til innlegget mitt titulert «D&D: kalender», der han skrev:

Dark Elf Trilogy er en bra serie:) Digger Drizzt og Montolio^^
Er D&D vanskelig å lære seg?, alltid hatt lyst å prøve

Når det gjelder Salvatores bøker: helt enig! Spørsmålet derimot, er litt mer komplisert å svare på.

Å «lære» seg D&D behøver ikke å være vanskelig i det hele tatt. Det du trenger er noen gode venner, terninger, og aller helst regelbøkene. Hver spiller bør ha en egen kopi av Player’s Handbook, og den som skal lede spillet bør også ha en kopi av Dungeon Master’s Guide og Monster Manual. Men, og det er et stort «men», det er faktisk ikke absolutt nødvendig å ha bøkene. Alle reglene er åpent materiale, og kan leses på for eksempel D20 System Reference Document. Personlig foretrekker jeg D&D versjon 3,5, og det er det jeg omtaler her og i alle andre poster. D&D versjon 4 kan ta seg en bolle.

Det viktigste man trenger for å spille spillet, er evnen til å samspille med andre. For noen er skuespillet det viktigste, mens for andre er det terningkastingen, og andre spillere igjen er midt i mellom. Det kommer fullstendig an på hvilken type gruppe du befinner deg i. I gruppene jeg kjører, med ett unntak, er rollespilldelen svært viktig, og vi har i disse gruppene tatt i bruk regler fra Book of Erotic Fantasy for sex, graviditet og ekteskap, og andre morsomme eskapader, mens i en av de andre gruppene føler noen av de yngre spillerne seg noe ukomfortabel med det, så jeg har lagt være å vektlegge dette aspektet.

DM-ens (betyr ‹Dungeon Master›) rolle, er å skape eventyret og verden som spillerne gjennom karakteren, rollefiguren sin, lever i. Den aller beste måten å lære seg spillet på, er å finne noen som allerede driver med D&D, og bli med i gruppen deres. Gjennom å spille spillet får du raskt en følelse for hva det dreier seg om. DM-en har garantert god nok kjennskap til reglene til at du kan fortelle hva du har lyst til å gjøre, og så instruerer han eller hun deg i hvordan du løser det i henhold til reglene.

Da 3.5 kom, fikk det flere priser (hvis jeg ikke tar feil) for hvordan spillmekanikken løste mange av spillets utfordringer. Mye av det som tidligere var tregt å tungvindt å løse, ble strømlinjeformet. En del av det ble, vel å merke, endret på bekostning av detaljer og realisme, men til gjengjeld ble spillet raskere og for mange atskillig enklere både å bli kjent med og å spille.

Dersom du har et ønske om å bli kjent med D&D, se om du finner noen i vennegjengen eller dens videre forbindelser som driver med det, eller søk på nettet. Alternativt: Jeg prøver (litt fortvilt) å få i gang en gruppe som skal spille via Skype. En slik måte å spille på vil jeg ikke anbefale for en som prøver å bli kjent med spillet, siden det tar bort en del av den umiddelbare kommunikasjonen og spenningen som ligger i rommet når man har samlet en gruppe folk i stua si, men det er en løsning jeg herved tilbyr dersom det er interessant for deg.

Dersom du ønsker flere svar på spørsmålene dine, er det bare å spørre.

Hva er en god D&D-karakter? I/III

En utfordring jeg har merket meg etter å ha vært DM i alle disse årene, er at spillere flest ikke har noe forhold til hva som faktisk er normale D&D-karakterers egenskaper. Alle vil selvfølgelig gjerne ha masser av 16-, 17- og 18-tall, men slik blir det som regel ikke. Så da kaster man på nytt, og så får man til slutt den ekstremt, overmektige karakteren man har lyst på.

Reglene forteller at enhver PC med egenskaper der i hvert fall én av dem er 14 eller høyere, og summen av modifikatorene er 0 eller bedre, er en godkjent karakter. Standardoppsettet, som tilsvarer 25 poeng (ved poengkjøp), er 15, 14, 13, 12, 10, 8. To av egenskapene er høye nok til å tilfredsstille det ene kriteriet, og summen av modifikatorene er 2 + 2 + 1 + 1 + 0 + (−1) = +5 som er høyt nok og vel så det. Men faktisk, et resultat på f. eks. 16, 12, 11, 10, 9, 6 som resulterer i 3 + 1 + 0 + 0 + (−1) + (−2) = +1 er ikke bare godt nok, det er faktisk bedre enn hva som kreves. Det er klart at det vil være litt utfordrende å spille en slik karakter, men han har én svært sterk evne, og bare en nokså dårlig, så hvorfor ikke? En utrolig svak, men svært intelligent trollmann kan være et eksempel på en slik karakter, og det tyder på at vedkommende har studert hardt for å komme dit han er.

Jeg forsøkte en ny variant med D&D-gruppa jeg (fortsatt forsøker å få) startet via Skype. De kastet poengene sine etter standardmetoden, og så lenge det var godkjent, måtte det brukes. I tillegg til dette, var rekkefølgen tvungen. Dette gjorde at samtlige endte opp med å se på klasser de tidligere sannsynligvis ikke ville vurdert å spille, og dermed har jeg fått (utfra det jeg vet så langt) en veldig interessant gruppe å spille med.

Så, en god D&D-karakter er faktisk enhver karakter som er bedre enn den gjennomsnittlige NPC-en (11, 11, 11, 10, 10, 10 = +0). Modifikatorsummen er godkjent, men ettersom ingen av poengene er høyere enn 13 er det en for dårlig karakter til å spille en eventyrer med. En eventyrer er faktisk en som skiller seg nok fra klinten til å være interessant for andre oppgaver.

Dette dekker selvfølgelig bare det rent spillmekaniske, og bare en liten del av det. D&D er laget for å spilles av spillere som er omtrent så god som 25-poengers-varianten. Når man kaster 3d6 vil et gjennomsnittlig resultat være 10,5 (altså 3 × 11 + 3 × 10 = NPC). Eventyreren lages med elitekastet (4d6, behold de tre beste), som faktisk gir et snitt på 29 til 30 poeng ved poengkjøp, eller 12.24, which is an increase of about 16.6% over the 3d6 average result of 10.5, altså atskillig bedre enn standardoppsettet. Problemet er at man risikerer veldig, veldig stor variasjon, som denne posten viser:

Heck, let's give it a shot! I think in this case, actually testing the method is better than doing the math.

I rolled 10 stat arrays with the 4d6, drop lowest method. Here they are:

• 8 11 12 12 16 16 Point value: 31
• 8 10 11 12 12 16 Point value: 23
• 10 12 14 14 16 16 Point value: 38
• 9 11 12 13 13 14 Point value: 24
• 10 11 12 14 15 16 Point value: 33
• 9 12 12 14 15 18 Point value: 39
• 9 13 13 13 15 17 Point value: 37
• 7 9 11 13 14 14 Point value: 20 (counting 7 to be worth −1 points)
• 10 12 12 14 15 17 Point value: 37
• 7 9 10 10 11 14 Point value: 13

Well, I think this shows perfectly why I don't like players rolling their ability scores. The tenth array would qualify as a "hopeless" character, and could be rerolled, but the others are all valid.

The real problem is that there is a 19-point difference between the worst and the best array. This leads to pretty large power differences between characters. There are also two "valid" arrays that I feel lead to very weak characters: the fourrth and the eighth one.

Basically, I think 4d6-drop-lowest is too high variance. I'd advise everyone to stick with point-buy, or find a method with a lower spread.

(Please let's not start an argument about statistical significance. These 10 arrays are quite enough to make my point.)

Laszlo

Dersom man ikke vil ta sjansen på å få det avviket man ser her, så la vær å kaste terningen, og kjøp heller poeng. Du får litt færre poeng å kjøpe for (25 poeng i stedet for 29–30), men til gjengjeld er du sikret å få en stabil, svært spillbar karakter. Enten satser man og lever med resultatet, eller så lar man være.

Jeg skal følge opp denne posten med flere, som forhåpentligvis tar for seg de øvrige aspektene jeg synes er viktige. Mer om terninger: sjekk About Game Designs artikkel.

D&D: Rocharan'nore | Litt om trening | Litt vas

Først av alt tenkte jeg at jeg skulle laste opp et bilde av verdenen jeg har holdt på med den siste uken. Rocharan'nore (/ˌrɒkhaˈrʌnnɒre/ hvor /-kh-/ har utviklet seg til en /-x-/), direkte oversatt «Hestekongens rike» er verdenen hvor Mmimas og Cordelias eventyr har utspunnet seg, og jeg begynner å bli svært så fornøyd med det foreløpige resultatet. Bildet er dessverre ganske mørkt, men en tålmodig sjel klarer kanskje å se hva som er der (i hvert fall når det forstørres. Jeg skal forsøke å få lastet opp et godt, klart bilde når alt er ferdig. For øvrig: dette er verdenen jeg kommer til å spille i med både den nye (enda ikke oppstartede) jentegruppa her i Tromsø og skypegruppa. Frihavn er en plass vest for Thorva, tror jeg. Horvath må relokaliseres, for det stemmer ikke med tidligere beskrivelser jeg har gitt. Tilsvarende gjelder Nytårn og dets omkringliggende terreng.

Som en digresjon: her er et bilde av meg med terningen jeg fikk av Charlotte:

---

Treningen i går var en slik god-god trening – virkelig av den gode, gamle sorten – der vi fikk gått gjennom bevegelighet, grunnteknikk, balanse, styrke, mønster, utholdenheet, spark, stegsparring… Faktisk tror jeg vi gjorde alt i løpet av treningen. Og da treningen var ferdig var jeg øm og sliten i musklene, og det føltes virkelig godt. For øvrig kan nevnes at 사범님 Larsen var og holdt grunnteknikk med elevene mine i rundt femti minutter. Jeg håper de lærte like mye som han underviste. Det ble i hvert fall en veldig god trening.

---

Til slutt, står det i overskrifta, litt vas. Her er signaturen jeg har hatt i Skype i en evighet:
«Regis quæstionem» ludo, ergo sum. Hvilket betyr «Jeg spiller «King's Quest», altså er jeg.»
Whatever makes your cow go "moo-moo"! Hvor det kom fra? Aner ikke. Det bare datt inn i hodet mitt en dag, og jeg ble i godt humør av det, så jeg skrev det ned.
景雷射 – Jein lei sure – “Mountain pasture with hooked road, Thunder-Archer” – Krogsæter, Tor-Ivar. Dette er en oversettelse av betydningen av navnet mitt til kinesisk, med takk til 大刚. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg sier navnet hans, men jeg ble kjent med ham via Skype.

Prat med Robert

Vi hadde akkurat en lang og trivelig prat med Robert fra Japan. Skype er fabelaktig å ha når familien er spredd over halve kloden. Han så godt ut. Han spiser bra, mye japansk, har det fint, og alt er bra med ham og Yong-Hwa, og det er jo hyggelig å høre.

Også spiste han natto:

---

Dette var atskillig bedre å se: