Jeg skal benytte anledninga, siden dette er min egen blogg, til å legge ut ei bildesamling av de bildene jeg er med på fra graderinga i Alta. Det kommer kanskje ei bildesamling seinere, dersom jeg skulle finne det, fra regionsmesterskapet i Målselv også. Bildesamlingene er å finne på Alta taekwon-do-klubbs hjemmeside.
For kort tid siden skrev jeg om skriftligeksamenen min i ex. phil., og i dag hadde jeg muntligeksamen. Egentlig burde jeg lese på eksamen til i morgen nå, men jeg trenger å få det ut av systemet så jeg greier å konsentrere meg videre.
Jeg sov dårlig i natt; jeg tror jeg var våken fra ca. tre til seks, men de siste to timene sov jeg nokså greit. Jeg kom meg opp, tuslet på badet og tok meg en dusjet, og nybarbert og velduftende tok jeg på meg den grå dressbuksa, ei burgunderrød skjorte og et skråstripete slips. Jeg synes det var godt å gjøre seg litt ordentlig før jeg skulle av gårde. Jeg laget meg en god frokost, leste litt videre samtidig (Descartes), og dro til universitetet klokka kvart på ti; eksamen skulle starte elleve. På uni, etter å ha funnet ut hvor eksamen skulle være (det viste seg å være i undervisningsrommet vårt) traff jeg på en kar fra Alta som kjente meg igjen fra samlinga med masteren, og vi snakket litt om hvordan det gikk med lesinga, hvordan det gikk med treninga, og planene hans for videre gradering. Så tuslet han bort til noen kjente, jeg leste litt videre, og gikk så ned på Imladris, hvor jeg ble sittende å prate med Kim André om hvordan Aristoteles’ filosofis konklusjoner hadde vært hvis han hadde hatt tilgang på den kunnskapen vi har i dag. Premisset jeg la frem, er at siden metoden er god, ville en endring av forutsetningen ført til nye konklusjoner; Kim mente at metoden og forutsetningen begge var god, så han ville ikke endret på noe. Diskusjonen var interessant og fruktbar.
Så var det på tide å gå opp. Jeg kom inn, leverte fra meg boka til ham, og ble gitt plass ved bordet. De kommenterte først oppgaven min, og mente den var interessant lesing – de likte den – og nevnte at jeg hadde tatt opp både Aristoteles, utilitarismen og Kant. Første spørsmål kom, og det var om jeg kunne si litt om Platon, hvorpå jeg repliserte om de var ute etter idélæra, som ble bekreftet, og jeg snakket om læra hans, først med eksemplene om et tres refleksjon i vannet; deretter en sirkel i sanda – et vognhjul – den matematiske definisjonen av en sirkel – idéen sirkel; for så å fortelle hulelignelsen og trekke sammenligninger til Sokrates og The Matrix-trilogien (og benevnte skipskapteinene nærmest som Sokrates-er reisende rundt og opplyse folk). Deretter ble jeg spurt om å forklare hvilke endringer som kommer med Aristoteles’ tenkning, og jeg la ut i det vide og brede om form og stoff, om sjelene, om hvordan form og stoff er sammenknyttet og hvordan sjela dermed dør med stoffet. Etter det ble jeg spurt litt om Kants etikk; hva den gikk ut på. Jeg måtte tenke meg litt om, men kom raskt til svaret pliktetikk, og de ba meg om å utdype hva det gikk ut på. Den rette handlinga var selvfølgelig svaret, og jeg kom med noen eksempler på hva det kunne være. Spørsmålet videre var hvor den rette handlinga, plikten, kom fra. Selv om Kant mener det kommer fra inni oss, kommenterte jeg at jeg mente Freud hadde et viktig poeng med å koble inn superegoet også. «Men dette er ikke hva Kant mener.» «Nei, det er det ikke; men jeg er uenig med Kant.» Det så ut til å score godt. Videre snakket jeg litt om hvordan det kan være komplisert å se forskjellen på utilitarisme og pliktetikk til tider, når man tar de mer ekstreme eksemplene; dette da med bakgrunn i det kategoriske imperativ.
De var meget fornøyde, og etter å ha vært ute ei lita stund, ble jeg tatt med inn igjen, satt ned ved bordet, og fikk vite at jeg hadde fått karakteren A!
Nå har jeg kommet hjem igjen, og skal gjøre meg klar til eksamen i morgen i HIS-1002, hvis det blir, da. Vi har fått e-post fra universitetsdirektøren om at det muligens blir streik fra i morgen. Vi får se hva som skjer, for uansett må vi møte opp på eksamensstedet til rett tid.
Det er fryktelig, fryktelig lenge siden sist jeg skrev noe videre – gjorde noe videre – med taekwon-do-terminologi-prosjektet mitt; den gamle posten er fortsatt åpen for de som ønsker å se den. Men nå skjer det endelig en utvikling. Etter å tidligere denne våren ha meldt meg på koreanskkurs på universitetet, har jeg fått tilbake litt av gløden jeg hadde, og jeg har nå hatt en, synes jeg, fin utvikling mot målet mitt: en fullstendig revidering* av taekwon-do-terminologien. Jeg er nå ferdig med samtlige ord fra 10., 9. og 8. geup-pensumet; lista er nå på 139 oppslagsord.
* Med revidering mener jeg vel å merke korrigering av skrivemåten. Hvilke ord grand master general Choi valgte som tekniske fagord tar jeg for gitt å være en pen blanding av tradisjon, teknisk innsikt og gjennomtenkthet (der nye ord ble skapt); dette har jeg naturligvis ingen planer om å en gang foreslå å endre. Det som derimot bør endres, er hvordan vi skriver terminologien vår, for som veileder til uttale er den bare forvirrende. Jeg regner med Choi hadde et engelsktalende publikum i mente da han skrev romaniseringa av ordene, ettersom leksikonet er skrevet på engelsk. En med god forståelse for engelsk fonologi, greier å få en nokså god tilnærming til uttalen, men det er for alle som ikke har engelsk som morsmål (eller ikke har en bedre-enn-vanlig-skoleengelsk-forståelse av fonologien) mer forvirrende enn til hjelp. Språkforskere har utviklet flere gode metoder for å romanisere koreansk, for eksempel McCune-Reischauer, Yale eller den nå offisielle reviderte romaniseringen som foretrekkes (i Nord-Korea: påbys) av myndighetene i de respektive landene. Det virker på meg, etterhvert som jeg har gått i dybden på romaniseringen, at den har vært basert dels på McCune-Reischauer, men med alle spesialtegn fjernet, og dels på amerikansk lydlære.
Nedenfor kan du se hvordan det går med letinga mi. Ikke alle ord er like greie å få rede på, og de gangene hele oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne i forkant av ordet. De gangene bare deler av oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne. Til høyre er et par bilder som viser hvordan det går så langt.
Denne helga var det tur til Alta. Master Per Andresen skulle komme oppover for første gang på årevis, og det var duket for ei helt spesiell helg. Kjersti og jeg bestilte hotellrom på Thon Hotel Alta, og vi startet fra Utsikten klokka kvart over ti for å få levert Kjerstis eksamen i klimaforskning, for deretter å plukke opp Audun og Michael. Det ble litt sein avgang videre, men til slutt, ca. halv tolv, kom vi oss av gårde fra Tromsø. Uheldigvis viste det seg at den første ferga hadde en lang pause midt på dagen, så vi ble nærmere en halvannen time senere enn hva jeg hadde håpet på. Det ble en ganske så stressende tur videre mot Alta, men vi kom frem ca. tre kvarter før graderinga startet.
Jeg har ingen postbare bilder fra graderinga enda, men når Alta eller Tromsø TKD legger ut, skal jeg lime inn bilder her (når jeg orker). Bilder fra graderinga kan sees i denne posten.
Graderinga gikk bra! Jeg fikk beskjed om at jeg hadde trykk i det jeg gikk, til tross for størrelsen min, og master Andresen var spesielt fornøyd med hvordan jeg gjennomførte stegsparring og selvforsvar. Det jeg må øve på, er å ikke stå så høyt når jeg pivoterer (hælen skal bare så vidt være over gulvet), jeg må lukke hofta litt når jeg sparker 옆 차 지르기 (gjennomtrengende sidespark) med høyre fot og jeg må være flinkere å føre hendene godt bak for å få mer kraft i håndteknikkene. Det var vel egentlig ganske mye, eller? Som trøst viste det seg at det sistnevnte gjaldt alle sammen i større eller mindre grad, inkludert han som gikk opp til fjerdedan (Hans-Tore – hurra for ham!), så det kunne virke som vi har et nordnorsk problem.
Vi dro tidlig fra middagen. Jeg var ganske sliten, på flere måter, og det var godt å kunne trekke seg tilbake til rommet vårt og slappe av. Senga var herlig, rommet var fint og flott, og vi sovnet i grunn nokså fort.
Etter en slik dag burde jeg være kjempglad og strålende fornøyd. I stedet var jeg utmattet i hodet av tankene om alle de tingene som ikke fungerte. Jeg slet på teorien (jeg ble spurt om historia til 의암 틀, og greide å lire ut av meg det meste, men klarte ikke å komme på navnet hans (손병희 – Son Byeong-hui – i boka skrevet Son Byong Hi) riktig (jeg sa Son Chong-hi), og navneendringen fra 동학 til 천도교 (i boka skrevet Chondo-kyo, men det riktige er Cheondo-gyo) lå også langt inne (jeg tror jeg sa Chondo-kyo feil). I tillegg var jeg så nervøs av å ikke greie å stotre frem svarene, at jeg ikke greide å roe pusten, så jeg hørtes sikkert ut som en hyperventilerende astmatiker. Navnene på treffpunkt derimot var ikke noe problem, ei heller riktig benevning av høyden på de omvendte svingsparkene (to middels i begynnelsen av mønsteret, to høye på slutten). Men jeg greide ikke å få 계백 틀 ut av hodet da jeg ble spurt om hvilke fortsettende bevegelser som er i 의암 틀, som selvfølgelig skal være kyocha joomok nolloo makgi til sonkal chookyo makgi; jeg klarte selvfølgelig ikke å komme på noe annet enn palmok chookyo makgi til palmok najunde makgi. Aldri har jeg hatt så dårlig teori. Men jeg kom meg da gjennom den. Karakteren tror jeg ble 67.
Dagen etter var det treningssamling med master Andresen VIII dan. Vi fikk ei knalloppvarming av den gode, gamle master-sorten, med først litt tøy og bøy, deretter litt grunnteknikk, litt spark, litt armhevinger, masser av 앞 차 올리기 og alt det vi som har trent noen ganger med ham liker og er blitt vant til. Vi ble mildt sagt svett, klar, glad og slitne.
Den gledelige overraskelsen vi etter hvert skulle få, var at det ble satt av tid til en grundig gjennomgang av samtlige mønster fra 천지 틀 til 주체 틀. Det ble i tillegg tid til énsteg fri-sparring. Etter endt trening var det hjem, dusje og ordne seg for så å møtes til stor fellesmiddag på Rica. Igjen la vi oss tidlig.
Dagen etter var det sabeomnim Kent-Tore Skagen V dan som var ansvarlig for treninga, og denne dagen var satt av til frisparring. Sabeomnim Skagen underviste utelukkende oppgave- og teknikksparring, mest det første, så utbyttet av dagen ble så absolutt maksimalt. Mot slutten av økta, fra ett til to, fikk vi andredanene ei ny mønsterøkt med sabeomnim Paul Mathiassen IV dan, der vi nok en gang trente mønstrene sakte og rolig, enkel telling, og fikk tid til å spørre om hver enkelt teknikk etter behov.
Helga ble helt klart en suksess. Etter en god dusj satte vi oss i bilen igjen og satte nesa hjemover, og vi var tilbake i Tromsø i titida på kvelden. Det var godt å få lagt seg til å sove da, etter å ha tilbakelagt til sammen 593 km i bil og to timer på ferge i løpet av helga.
For et par dager siden fullførte jeg endelig hjemmeeksamenen i ex. phil., og jeg valgte å skrive om dyr og etikk. Dersom du skulle ha interesse av å lese teksten, kan den fritt lastes ned som pdf fra Google Docs. Dersom den av en eller annen grunn skulle være interessant å bruke, ber jeg naturligvis om at du behørig krediterer meg. For ordens skyld, her er problemstillinga mi:
FIL-0700: examen philosophicum (tromsøvarianten)
Hjemmeeksamen, gruppe ØK-52, v/professor Dag Andersson
Dyr og etikk
Tor-Ivar Krogsæter
Universitetet i Tromsø, 3. mai 2012
Innledning
Vi mennesker har tradisjon for å tenke på verden som befolket av oss menneskene i første rekke, og dyrene i andre rekke, 1 2 og få skulle vel finne på å reagere dersom man sa at vi har rett til å bestemme over dyrene. Hvorfor vi gjør dette har vi begrunnet både gjennom religion (Bibelen (1. Mos. 1:26 og 28)) og gjennom sekulær filosofisk tenkning (f. eks. Aristoteles’ tanker om mennesket som det eneste rasjonelle vesenet).
I denne oppgaven ønsker jeg å belyse dette og se hvilke konsekvenser det har. For å få en strukturert oversikt, skal jeg først se på noen sentrale teoriers konsekvens for menneske–dyr-synet vårt, for deretter å se på om vi har et tilstrekkelig nyansert moralsyn hva angår dyrene, og hvilke endringer vi eventuelt bør søke å gjøre. Avslutningsvis håper jeg å kunne svare på om dyr bør inkluderes i det moralske fellesskapet vårt.
1 Denne begrepsbruken er problematisk, så for ordens skyld vil jeg påpeke at jeg, når jeg bruker ordet «menneske», mener «dyr som er menneske», mens ordet «dyr» skal forstås som «dyr som ikke er menneske».
2 R&R, s. 138: «Helt fra oldtiden har mennesket betraktet seg selv som vesensforskjellig fra alle andre skapninger (…) og også bedre.» (R&R = Rachels, James & Rachels, Stuart: Moralfilosofiens elementer, Fagbokforlaget, 2007/2010; oversatt av Ane Sjøbu og bearbeidet av Atle Måseide.)
Dette resymeet ble skrevet for min egen del, for at jeg bedre skal huske programmet mitt, og er nok sannsynligvis ikke spesielt interessant å lese. Siden jeg ikke husker hele programmet, stopper posten midtveis, og må fullføres etter treninga i morgen, lørdag, der vi skal repetere det. Etter en repetisjon av programmet på fritreninga nå i dag, kan jeg nå presentere det i skriftlig form fra begynnelse til slutt.
Master Andresen kommer til Alta 12.–13. mai, og da blir det arrangert sortbeltegradering. Siden jeg ikke har gått opp til ny grad siden jeg tok II dan i Molde for fire år siden, er det virkelig på høy tid at jeg tar en delgrad. I den anledning hadde jeg ei økt sammen med Michael og Anders på torsdag, samme dag som jeg leverte inn
Grunnen til at jeg samlet de to, er at jeg skal ha selvforsvar mot to motstandere, og siden vi fikk vite at det ikke blir lagt ut matter, ønsker jeg å heller forberede selvforsvarsprogrammet mitt i stedet for å improvisere det; det er litt større risiko involvert når man driver på med folk man ikke kjenner og også når det skal gjøres på parkett.
Vi startet med at Michael sto foran meg til høyre og Anders bak meg. Anders angriper meg bakfra ved å gripe håret mitt, mens Michael angriper meg med et spark mot magen som jeg blokkerer; Anders legger meg ned ved hjelp av håret mitt og Michael setter seg over meg klar til å kvele. Fra den posisjonen låser jeg Michaels venstrefot med foten min, løfter høyre hofte opp og hiver ham over, hvorpå jeg sparker til ham med høyre fot. Dette etterfølges av et spark mot hodet til Anders med samme fot. Jeg setter så foten mot albuen hans og frigjør hånda mi med et sidespark, gjør en rotasjon på ryggen for å komme meg opp, og bruker venstre hånd til å rulle ham over og felle ham. Jeg avslutter sekvensen med å kontre i magen hans.
Michael har selvfølgelig kommet seg opp, og jeg manøvrerer meg vekk fra Anders. Han angriper meg med et svingslag som jeg møter med ei blokk; armen hans gripes og jeg går under den mens jeg griper tak. Posisjonen han blir stående i er ganske smertefull på grunn av vinkelen skuldra får, så fellinga gjøres problemfritt. Jeg avslutter Michael med en armlås (armbar).
Etter dette snur jeg og går fra dem; begge liggende på gulvet utgjør de jo ikke lenger noen fare. Anders reiser seg da og kommer og holder meg bakfra over begge armene. Jeg tramper ham på venstre fot, sparker ham i høyre lår, bruker det til å komme meg løs under armene hans, sparker ham i magen og legger så høyre fot over nakken hans og bruker den til lå felle ham i en rotasjon.
Michael kommer så, og en kort boksesekvens innledes, der jeg slår unna armene hans, for så å trekke meg bak i det et svingslag kommer. Ham stående åpen på venstre side, slår jeg ham med
Siden Anders kommer nå, må jeg trekke meg bak. Han hjelper Michael opp, og de stormer begge fram og får tak i begge armene mine. Michael sparker et svingspark mot magen min som jeg blokkerer ved å bøye meg ned og sette venstre arm imot; Anders følger på med et svingslag mot hodet som jeg dukker unna. Jeg sparker et
Begge to kommer mot meg nå, så jeg forflytter meg mot høyre slik at jeg får dem mer på linje. Michael angriper meg med et venstre utoverslag med
Anders kommer så mot meg boksende. Jeg flytter hendene opp i en guard rundt hodet og beveger meg mot ham. Han kommer med et knespark som jeg stopper med X-underarm, og han følger på med kvelertak. Jeg kommer meg ut av kvelertaket ved å slå ned venstrearmen hans og så felle ham, dette gjort på forskjellige måter avhengig av hvilket underlag vi har og hvordan Anders’ form er.
Jeg har ikke skrevet alt som er relevant for innføringa av systemet her, bare de viktigste poengene. Dersom du ønsker å lese hele regelsettet, anbefaler jeg at du tar en tur innom The d20 System Resource Document og leser gjennom det som står der.
Ingen ting gjør en spiller mer redd når man spiller rollespill enn tanken på at karakteren kan dø. I mange spill finnes det muligheter til å vekke karakteren til live, men det er som regel svært dyrt, og med mindre helbrederen har tilgang på de aller sterkeste magiene, straffes karakteren med lavere nivå, mindre erfaringspoeng og må i det hele tatt slite litt for å komme tilbake til nivået man var på før ulykka skjedde.
Men alt dette er en bra ting! Det gjør at spilleren er på tå hev og ikke blir makthungrig, overivrig og dumdristig. Det finnes like mange systemer for å representere helse som det fins rollespillsystemer – kanskje enda flere – og i D&D er det
«It is quite unreasonable to assume that as a character gains levels of ability in his or her class that a corresponding gain in actual ability to sustain physical damage takes place… Why then the increase in hit points? Because these reflect both the actual physical ability of the character to withstand damage—as indicated by constitution bonuses—and a commensurate increase in such areas as skill in combat and similar life-or-death situations… Each hit scored upon the character does only a small amount of actual physical harm—the sword thrust that would have run a 1st level fighter through the heart merely grazes the character due to the fighter’s exceptional skill, luck, and sixth sense ability which caused movement to avoid the attack at just the right moment.»
Dette systemet blir dessverre svært kunstig etter hvert. Kritiske treff skal representere angrep som treffer vitale områder. Meningen med dem blir i grunn borte, når det ikke har noen som helst effekt på karakteren, annet enn at vedkommende mister en ørliten brøkdel av helsa si.
Det er her
For å demme opp for dette får alle monster som har en brøk-CR økt brøken med ett trinn, så CR ½ blir i stedet CR 1, og CR ⅓ blir CR ½; i tillegg skal de største monstrene (G og C) justeres opp ett nivå. Spillerne får med andre ord en adekvat belønning for at spillet gjøres vanskeligere. Det andre som gjøres, er å endre måten kritisk skade virker på.
Kritisk skade går som nevnt direkte på skadepoengene, og siden de sjelden er mer enn 18, ville multiplisering av skaden vært umiddelbart dødelig stort sett hver gang. Derfor fjernes multipliseringen av kritisk skade, og våpen som har en høy multiplikator får i stedet utvidet trusselrekkevidde. Dette kan listes opp slik:
Når en karakter blir skadet og truslene fortsatt venter, må man ty til magisk helbredelse. Dette fungerer stort sett som før, men med et par unntak. Dersom magien gir et x antall terninger + kasterens nivå i helse (f. eks. Cure light wounds), blir terningverdien helbredelse av livskrafta, mens kasternivået blir helbreding av skader. Dersom magien i stedet gir et fiksert antall helsepoeng tilbake, slik eksempelvis Heal gjør, helbredes først skaden og deretter livskrafta.
Når det gjelder naturlig helbredelse, fungerer det slik: Karakteren får tilbake livskraft (vitalitet) tilsvarende ett poeng per karakternivå per time. Dette virker med andre ord på samme måte som helbredelse av ikke-dødelig skade i det ordinære systemet. Skader, derimot, tar atskillig lengre tid å helbredes, og returneres med ett poeng per karakternivå per døgn. Dersom man stelles og passes på av noen derimot (en annen karakter kaster terningen for å se om han greier å gi førstehjelp og assistere helingsprosessen (Heal) mot en DC på 15; dette pågår over et helt døgn av gangen) helbredes både skader og vitalitet dobbelt så raskt. Man får også tilbake det dobbelte antall skadepoeng dersom man hviler uavbrutt i 24 timer.
Dersom man i løpet av prosessen med naturlig helbredelse får noen avbrudd av betydning, f. eks. ved at man vekkes opp av angripende monster mens man hviler/sover, får man ikke tilbake noen skadepoeng i det hele tatt.
Før eller senere kommer øyeblikket ingen spillere ønsker for karakteren sin: livstruende skade. Man kan aldri få mindre enn 0 i skadepoeng. Når skadepoengene er lik 0, kaster spilleren umiddelbart en fortitude save med en DC på 15, og hvis den feiles faller man om bevisstløs og døende; klarer man den er man disabled. Hvis man ikke klarte den gjøres en fortitude save med en DC på 10 + 1 per runde:
Spillerne blir erfaringsmessig mye mer på tå hev. Trusselen er stadig mer overhengende, så de blir nødt til å tenke mer taktisk for å overleve og jobbe sammen for å nå de felles målene de måtte ha. Erfaringen min etter å ha tatt i bruk systemet er en økt spilleglede, ettersom følelsen av suksess smaker desto bedre.
I dag var det regionsmesterskap i Bardu, og som vanlig (!) ble jeg selvfølgelig med for å dømme. Denne gangen hadde jeg derimot også meldt meg på i mønster; det er vel neppe unaturlig at jeg var nervøs, ettersom (så vidt jeg husker) jeg ikke har konkurrert siden før 2010 (da jeg flyttet opp hit).
Mønsterkonkurransen var spennende. Av grader var det en grønnbelte, en rødbelte, to førstedaner og jeg på andredan. Jeg startet med Po-eun teul (포은 틀) mot Geir-Ivar; han var uheldig og datt ut midtveis, så seieren gikk til meg etter å ha fullført. Det neste mønsteret jeg gikk var Won-hyo teul (원효 틀) mot jeg-husker-ikke-helt-hvem. Finalen ble overraskende ikke mot Edgar, men mot en annen rødbelte, så vi gikk Yul-gok teul (율곡 틀). Med den finalen ble tre poeng sikret.
I garderoben etter konkurransen, forsøkte Edgar å overtale meg til å hive meg med på sparringskonkurransen også. Jeg må nok ha tenkt på det i morges, for av en eller annen grunn tok jeg bare ut bøkene (bortsett fra for svart belte), og ikke sparringsutstyret, så til slutt ble jeg med. Det at han påpekte at jeg bare trengte en bronsemedalje for å bli beste herre senior, har nok hatt sitt å si, selvfølgelig; jeg har aldri fått en bestemannspremie før, så det fristet. Jeg valgte til slutt å ta sjansen.
I sparringskonkurransen var det lagt opp til pool, så siden vi var det antallet vi var (som over), ble det fire kamper hver. Den første kampen min var mot Geir-Ivar, og jeg klarte å ro i land en seier – 2 poeng. Neste kamp var mot Michael, og der ble det, etter at han hadde ledet kampen med ettpoengspunchet sitt lenge, seier etter en trepoenger med svingspark. Mot Edgar ble det selvfølgelig tap, men det ble en spennende kamp. Jeg fikk meg en skikkelig suser i skallen, som virkelig sendte meg vandrende i … buer. Etter at jeg kom meg fikk han naturligvis et minuspoeng, og da vi fortsatte kampen greide han å gi meg et minuspoeng gjennom tre advarsler. Vi trodde begge to at det var likt da kampen var ferdig – at han ikke hadde greid å score på angrepene sine (jeg satset på uavgjort) – men det viste seg at i hvert fall ett av angrepene hans hadde gått inn, så han vant den kampen. Den siste kampen var mot grønnbelten, og det var en imponerende utøver. Han var en plass i førtiårene, litt stiv i hoftene, men de tingene han gjorde, gjorde han bra, og han hadde faktisk vunnet to av kampene sine. Jeg greide likevel å dra i land seieren, og resultatet ble til slutt, som bildet viser, sølv i sparring, gull i mønster, og tittelen beste herre senior. Og det beste av alt: Det var morsomt å gå sparring igjen!
Overskriften kan virke som en flåsete kommentar, men den kommer fra timen i dag, og er tvert imot en ektefølt kommentar innledende samtalen om diagnostiseringen av meg i dag. Det ble en ubehagelig, men hjelpsom prat, og jeg skal fortelle litt om bakgrunnen for det. Denne posten er dypt personlig, så hvis du av ulike årsker ikke skulle ønske å vite slikt om meg, ignorer den og les noe av det andre jeg har skrevet i stedet.
Jeg hadde time hos psykologen igjen i dag, og det var en viktig time for meg, om enn vanskelig. Grunnen er at jeg forrige uke var gjennom et par ting som jeg skal si litt om her.
Det har vært påskeferie, og i løpet av den har jeg naturligvis ikke hatt time. I dag var dermed første time på to uker. Jeg begynte å grue meg til timen allerede for et par dager siden, og i går tok jeg meg helt fri her hjemme, og spilte bare PS3, LBP2, og rundet for første gang på lenge et spill. Det var godt med en avslappingsdag. Men i dag var det altså time. Jeg møtte opp på UiT for å ha seminar i ex. phil., men der var det ingen, så jeg tuslet ned på Imladris og satte meg der for å lese og spise frokost. Jeg fikk lest en del, og tuslet litt senere opp i storkantina for å kjøpe meg en salat. Deretter var det å hoppe på bussen for å ha timen.
Jeg kom frem en halvtime før timen, og satte meg ned med telefonen, svarte på noen meldinger, planla torsdagstreninga og prøvde å ikke kjenne alt for mye på nervene. Klokka ett tuslet jeg inn, møtt av ei som vanlig blid dame (dr. Andreassen er glimrende, synes jeg), og hun åpnet med å spørre om hvordan jeg hadde hatt det. Etter å ha fortalt hva jeg har gjort, var neste spørsmål hvordan jeg har hatt det psykisk, og skal sant sies, har jeg hatt det fint midtveis, men ikke fullt så godt i perioden rundt forrige time samt de siste par dagene før denne. Vi snakket litt frem og tilbake om dette, og en av de tingene vi skal ta fatt på å finne ut av, er hvordan jeg kan bedre selvtilliten min. Hun fortalte meg at hun oppfatter meg som svært kunnskapsrik, men at jeg har ambisjoner som er litt vel ute av proporsjoner; med mindre jeg er et usedvanlig spesielt menneske, er det ganske enkelt ikke nok timer å ta av for å rekke over alt det det virker som jeg forsøker å få gjort, og jeg tror hun har rett.
I tida fremover skal jeg begynne å få en del arbeidsoppgaver jeg skal fokusere på. Nå først, fikk jeg i oppgave å være flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg tenker at den tida jeg har til en ting er reservert til nettopp det, og når tida har gått, er jeg ferdig med det for den dagen, uansett hvor langt jeg måtte ha kommet; dermed får jeg forhåpentligvis mer ut av tida mi, og slipper å slite meg ut med å tenke på alt jeg skulle ha gjort mens jeg slapper av. Sistenevnte er den andre arbeidsoppgaven jeg skal begynne med. Hun ga meg et tips om ei bok jeg skal låne, og så forsøke å ta meg noen kvelder hver uke der jeg setter av en times tid der jeg bare skal slappe av og lese i boka. Andre ting skal da stå på vent.
Det videre kognitive arbeidet, skal vi ta fatt på etterhvert. Jeg synes det ble en veldig god time, og har i grunn hatt en god følelse resten av dagen etter timen.
Et godt verktøy for enhver DM er å ha et godt knippe av navn. Her er ei liste sammensatt av gamle norrøne navn og en del oppdiktede i tillegg. Ved senere anledning tilføyer jeg navnene som hører til de øvrige rasene også.
Oppdatert 10. april 2012.
Sist oppdatert 7. august 2022.
Gjort om til tabellformat 21. juli 2022. Avsnittet nedanfor blei tilføydd denne datoen.
La til merknad om kor i tabellen ein finn prosentsjansane for ulike tal på stavingar.
La til orkenamn frå Glǽmscrafu.
Du kan gjøre tabellen flere ganger større ved å tilføye stavelseskastet: I fotnotene til tabellen står det noen tall i formatet x: m, y: n, z: o. Tallene x–z er antall stavelser, tallene m–o er prosentomfanget av disse stavelsene. Hvis du vil bruke denne metoden, kaster du først en prosentterning for å få antall stavelser, deretter kaster du så mange ganger på kolonna. Eksempel. Jeg bestemmer meg for å sette sammen et navn etter ulike stavelser fra kolonna for menneskemenn. Jeg kaster en d% og får 89. Fra lista ser jeg at det tilsvarer et mannsnavn på fire stavelser. Jeg kaster 77, 48, 4, 34 som gir meg Wendar, Nygiþ, Kyrnyn og Kandor. En god regel man kan følge er at første stavelse alltid må komme fra første stavelse i navnet; siste stavelse fra siste stavelse; og stavelsene mellom må komme fra stavelsene i mellom hvis navnet har mer enn tre stavelser, og hvis ikke, fra valgfri eller vekslende. Ut fra dette får jeg Wen- + Ny- + -nyn + -dor, altså Wennynyndor, eller kanskje Wen’nynyndor. Dermed blir tabellen ikke bare dobbelt så stor, men mange ganger så stor. (Jeg tror det eksakte svaret for mannsnavnene alene blir 1 gang for eksisterende pluss 1,13 gang for tostavelsesnavnen pluss 1,68 gang for trestavelsesnavnene pluss 1,06 gang for firestavelsesnavnene pluss 1,04 gang for femstavelsesnavnene, men tar jeg ikke mye feil, er det ikke pluss dimensjonen, men potensen av dimensjonen.)
Nedst i tabellen finn du prosentsjansane for antall stavingar. Tor-Ivar, 23. juli 2022.
| Stavelser, menneskemenn: 1: 1–13; 2: 16–81; 3: 82–87; 4: 88–91; 5: 92; 92+: se ny tabell etter rase | ||||||||||||
| Stavelser, menneskedamer: 1: 1–3; 2: 4–75; 3: 76–80; 81+: se ny tabell etter rase | ||||||||||||
| En gang i framtida håper jeg å utvide denne lista til å inkludere alle rasene. Tor-Ivar, 21. juli 2022. | ||||||||||||
| d% | Menneskenavn | Alvenavn | Dvergenavn | Gnomenavn | Hobbitnavn | Orkenavn | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ♂ | ♀ | ♂ | ♀ | ♂ | ♀ | ♂ | ♀ | ♂ | ♀ | ♂ | ♀ | |
| 1 | Agor | Aðalbjørg | Azog | |||||||||
| 2 | Ask | Aldis | Bolg | |||||||||
| 3 | Aslak | Alfrid | Dushgoi (citadellet Minas Morgul) | |||||||||
| 4 | Astok | Aranda | Gazmog | |||||||||
| 5 | Audun | Arna | Ghash | |||||||||
| 6 | Arnviðr | Asta | Golug | |||||||||
| 7 | Axor | Astri | Gorbag | |||||||||
| 8 | Bagror | Ástríðr | Grishnákh | |||||||||
| 9 | Bjørn | Baugheid | Khamûl | |||||||||
| 10 | Breið | Bergljot | Lagduf | |||||||||
| 11 | Dagfinn | Birna | Lugbúrz (Mørketårnet) | |||||||||
| 12 | Dyskhor | Bryndis | Lugdush | |||||||||
| 13 | Eirik | Dagveig | Lughorn | |||||||||
| 14 | Esgrinn | Disa | Mauhúr | |||||||||
| 15 | Farlong | Eidfrid | Muzgash | |||||||||
| 16 | Finn | Einfrid | Naglur-Danlo | |||||||||
| 17 | Fariam | Elva | Nûzu | |||||||||
| 18 | Gamlan | Embla | Radbug | |||||||||
| 19 | Geir | Emma | Shagram | |||||||||
| 20 | Grimm | Eyvor | Shagrat | |||||||||
| 21 | Grimorm | Fagun | Sharkû (gammel mann) | |||||||||
| 22 | Gunnar | Fredgunn | Snaga | |||||||||
| 23 | Gærið | Fridborg | Tark | |||||||||
| 24 | Gæriþ | Geirid | Ufthak | |||||||||
| 25 | Hallgeir | Grid | Uglúk | |||||||||
| 26 | Harald | Guðlaug | Yagûl | |||||||||
| 27 | Helje | Gyril | Zaglûn | |||||||||
| 28 | Henk | Hagrun | ||||||||||
| 29 | Hirder | Hanna | ||||||||||
| 30 | Inge | Halvei | ||||||||||
| 31 | Istriam | Heidrun | ||||||||||
| 32 | Itram | Ilaug | ||||||||||
| 33 | Jorek | Ildri | ||||||||||
| 34 | Kandor | Inga | ||||||||||
| 35 | Kjell | Ingvei | ||||||||||
| 36 | Kord | Iverta | ||||||||||
| 37 | Kyrios | Jarnfrid | ||||||||||
| 38 | Kyrjosj | Jøril | ||||||||||
| 39 | Kyrnyn | Kardis | ||||||||||
| 40 | Largonn | Kolbjørg | ||||||||||
| 41 | Leifran | Leikny | ||||||||||
| 42 | Logar | Lidvor | ||||||||||
| 43 | Maximilian | Liveig | ||||||||||
| 44 | Mesios | Magni | ||||||||||
| 45 | Morgáni | Møyfrid | ||||||||||
| 46 | Nrandam | Nilbjørg | ||||||||||
| 47 | Nrandor | Oda | ||||||||||
| 48 | Nygiþ | Odine | ||||||||||
| 49 | Orgalp | Osmine | ||||||||||
| 50 | Oskar | Ragna | ||||||||||
| 51 | Reidar | Ragnfríðr | ||||||||||
| 52 | Reiðarr | Ragnheid | ||||||||||
| 53 | Rokhenn | Reinhild | ||||||||||
| 54 | Røðr | Riborg | ||||||||||
| 55 | Sargall | Sæbjørg | ||||||||||
| 56 | Sigmund | Sif | ||||||||||
| 57 | Soger | Sigrún | ||||||||||
| 58 | Sogreð | Skjoldvor | ||||||||||
| 59 | Sturla | Søgni | ||||||||||
| 60 | Sverre | Sygni | ||||||||||
| 61 | Sveinòr | Þórdís | ||||||||||
| 62 | Tagil | Þórfríðr | ||||||||||
| 63 | Tandor | Tora | ||||||||||
| 64 | Teredian | Tyri | ||||||||||
| 65 | Torbjørn | Una | ||||||||||
| 66 | Tris | Urd | ||||||||||
| 67 | Undar | Vår | ||||||||||
| 68 | Urgrosj | Vårin | ||||||||||
| 69 | Uþgor | Venhild | ||||||||||
| 70 | Uþrip | Vigdís | ||||||||||
| 71 | Varg | Vorin | ||||||||||
| 72 | Veridian | Ymbjørg | ||||||||||
| 73 | Vebjørn | Yngvild | ||||||||||
| 74 | Víðarr | Yrsa | ||||||||||
| 75 | Vindor | Øygunn | ||||||||||
| 76 | Vregir | Øyvor | ||||||||||
| 77 | Wendar | Åsa | ||||||||||
| 78 | Woramiasj | Åse | ||||||||||
| 79 | Xandor | Åste | ||||||||||
| 80 | Xandorian | Åsveig | ||||||||||
| 81 | Xyþ | [alvenavn] | ||||||||||
| 82 | Ydrian | [alvenavn] | ||||||||||
| 83 | Ygresj | [alvenavn] | ||||||||||
| 84 | Ypsil | [alvenavn] | ||||||||||
| 85 | Zeljzjan | [alvenavn] | ||||||||||
| 86 | Zygoþ | [alvenavn] | ||||||||||
| 87 | Ægir | [dvergenavn] | ||||||||||
| 88 | Æon | [dvergenavn] | ||||||||||
| 89 | Æstor | [dvergenavn] | ||||||||||
| 90 | Ødar | [gnomenavn] | ||||||||||
| 91 | Øystein | [gnomenavn] | ||||||||||
| 92 | Åmandir | [gnomenavn] | ||||||||||
| 93 | [alvenavn] | [hobbitnavn] | ||||||||||
| 94 | [alvenavn] | [hobbitnavn] | ||||||||||
| 95 | [dvergenavn] | [hobbitnavn] | ||||||||||
| 96 | [dvergenavn] | [hobbitnavn] | ||||||||||
| 97 | [gnomenavn] | [orkenavn] | ||||||||||
| 98 | [hobbitnavn] | [orkenavn] | ||||||||||
| 99 | [orkenavn] | [orkenavn] | ||||||||||
| 100 | [orkenavn] | [orkenavn] | ||||||||||
Et stort «gratulerer med dagen!» til mi kjære kone, Kjersti, på jubileumsdagen vår, elleve år etter at vi ble sammen. Tida var 31. mars 2001, stedet var Mama Rosa på Åndalsnes, og klokka var ca. halv elleve på kvelden da vi gikk derifra etter å ha spist (som seg hør og bør for en gentleman) det samme (og blitt veldig mette), og tuslet ned mot børsemakeren rundt hjørnet. Der satt vi og klinte mens rånerne kjørte rundt, og Marianne fikk tekstmeldinger om at «Lillesøstra du klina ma’n Tor-Ivar.»
Kjersti, du har tatt meg med gjennom gode og onde dager. De fleste onde dagene har jeg stått for, men du har hjulpet meg gjennom dem slik at jeg får det stadig bedre. Vi har vår egen plass å bo, vi har to små søte puser, vi koser oss med å planlegge familieforøkning og jobber hardt med den (og den skal komme). Du er engelen min, og jeg elsker deg.
Dette blir den siste posten i serien om Fellstads demografi. Jeg har til nå funnet ut hvilke PC- og NPC-klasser byens befolkning har, hvem som styrer byen, hvordan de grunnleggende tenker om lov og orden og hvor mye midler de har tilgjengelig; alt dette i posten D&D: Fellstads demografi. I post nummer to skrev jeg om hvilke yrker de mer ordinære borgerne har, og fant ut ganske så mye om det. Nå er det på tide å ta for seg siste steg av hvordan definere landsbyen. Jeg håper at når dette steget er fullført, skal jeg (og du, kjære leser), ha fått en god nok gjennomgang av de to metodene til å raskt og enkelt kunne anvende dem på nye byer i middelalderfantasiverden.
For første post i denne serien, se D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.
Forrige post i denne serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ, ble skrevet 19. mars 2012.
Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ, som ble skrevet 31. mars 2012.
Landsbyens utstrekning må nesten defineres, og middelalderdemografisiden har en skala å by på. Med 150 personer per hektar, og én hektar værende lik 10 dekar/mål, blir det greit å finne ut hvor stor byen er («mål» er her ment å forstås både som det standardiserte målet på 1000 m2 og som det gamle målet på 10 000 kvadratfot (omtrent 984 m2), som utgjorde et kvart tønneland). Jeg skal gjøre det litt systematisk, så det er enklere å se metoden:
Middelalderdemografisida lister opp følgende statistikker for husdyr:
Det siste som gjenstår er å finne ut hvor stort landområde som kreves for at alle disse innbyggerne skal få maten de trenger. Når man tar utgangspunkt i en understøttingsevne på 180 innbyggere per kvadrat-mile, og vet at 1 mi2 ≈ 258 hektar = 2580 dekar = 2580 mål = 645 tønnemål, da kan man regne ut at de 349 innbyggerne (= 1,93888… × 180 ovenfor) krever ca. 1250 tønnemål land for å kunne fôres tilstrekkelig (folk, husdyr og alt inkludert); dette betyr at det krevdes 3,58166… tønnemål per hode. Men dette er et ubrukelig tall å arbeide med.
Med de tallene vi har over, får vi en pekepinn på hvor mye mat man fikk ut av et gjennomsnittlig jordbruksland. Men tallet med uendelige desimaler burde i dette henseendet endres for å bli mer – kan man våge seg å si? – brukervennlig. Fornuftige brøker er å foretrekke: hvis man regner jorda for å være noe mer fruktbar, kan man redusere tallet til ca. 3 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte (barn, eldre og arbeidsdyktige) med 24 tønnemål land; hvis man i stedet regner jorda får å være dårligere å dyrke på, kan man regne 4 tønnemål per hode, og får da understøttet en familie på åtte med 32 tønnemål land; middelveien, som avsnittet over viser, beregner 3½ tønnemål per hode, og understøtter en åttemannsfamilie med 28 tønnemål land. Disse tallene kan òg brukes for å justere i forhold til grad av matvareimport, og gir følgende tabell:
| Grad av matvareimport | ||||
|---|---|---|---|---|
| Lav | Middels | Høy | ||
| Grad av fruktbarhet | Høy | 3½ | 3 | 2½ |
| Middels | 4 | 3½ | 3 | |
| Lav | 4½ | 4 | 3½ | |
Jeg vet at Fellstad er i et temperert strøk, det er i et dalsøkk, men med relativt åpent terreng mot sør, og ingen høye fjell i øst. Det er steinete grunn under, men jorda er likevel rik grunnet godt med fukt og mye sollys. Ikke like mye jordbruk drives her som andre steder, så til tross for høy fruktbarhet må de degraderes til middels. Importen er i tillegg høy, så jeg kan konkludere med at de trenger bare 3 tønnemål per hode for å fôre hverandre. Dette gir 1047 tønnemål land i areal tilhørende Fellstad, som tilsvarer 4188 mål – eller 418 hektar – land til sammen som dyrkes av Fellstads innbyggere.
Fra forrige post kan jeg sitere følgende:
I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.
I tillegg har jeg lista fra den første posten, som fortalte meg at jeg hadde representanter for alle klassene, både NPC- og PC-klassene. Rasedemografien fortalte at det er 72% mennesker (317 stk), 10% dverger (43), 7% gnomer (30), 6% halvalver (27), 3% hobbiter (13), 2% alver (9) og ingen halvorker (elite-elitene (altså Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn) er ikke medregnet her). Dette gir følgende prosentvise sjanser til å få en gitt rase:
| Rase: | d% fra | d% til og med |
|---|---|---|
| menneske | 1 | 72 |
| dverg | 73 | 82 |
| gnom | 83 | 89 |
| halvalv | 90 | 95 |
| hobbit | 96 | 98 |
| alv | 99 | 100 |
| halvork | — | — |
For å få en fornuftig fordeling av yrkene er det to ting jeg må gjøre. Jeg må se på hva landsbyens fokus er, altså gruvedrift og pelshandel. Det andre viktige er hvilke yrker landsbyen er sikret å kunne understøtte, deretter hvilke den har dels nok folk til å understøtte. Dette er for å kunne fordele eksperter, mestre og de som er av høyt nivå blant allmuen, på riktig måte. Når jeg dette vet, kan jeg gå videre til neste punkt.
| Tittel | Ant. |
|---|---|
| skomakere | 2 |
| pelshandlere | 1 |
| stuepiketilbydere | 2 |
| skreddere | 2 |
| bartskjærere | 1 |
| juvelérere | 1 |
| taverneeiere | 1 |
| Yrker delvis understøttet av innbyggertallet | |
| Tittel | Ant. |
| kakebaker | 1 av hver |
| murer | |
| snekker | |
| vever | |
| tekstilselger | |
| bøkrer | |
| vannbærer | |
| skjedemaker | |
| vinselger | |
| hattemaker | |
| salmaker | |
| hønseslakter | |
| vedselger | |
| magibutikk | |
| bokbinder | |
| slakter | |
| ølselger | |
| gipser | |
| bolsmed | |
| maler | |
| repslager | |
| bleker | |
| For yrker som ikke er fysisk krevende: | For yrker som er fysisk krevende: |
|---|---|
| nivå 1–6 er voksen | nivå 1–12 er voksen |
| nivå 7–12 er middelaldrende | nivå 13–20 er middelaldrende |
| nivå 13+ er gammel | nivå 20+ er gammel |
| Klasse | Nivå | Rase (d%) | Yrke | Alder1 | Kjønn2 | Navn |
|---|---|---|---|---|---|---|
| mester | 2 | menneske | skomaker | 22 | mann | Ægir |
| mester | 1 | menneske | skredder | 24 | mann | Veridian |
| mester | 1 | menneske | juvelérer | 27 | mann | Hallgeir |
| aristokrat | 1 | menneske | ordfører | 23 | mann | Sargall |
| barbar | 3 | menneske | bonde/jeger | 20 | mann | Torbjørn |
| skald | 3 | menneske | notarius | 24 | kvinne | Fredgunn |
| klerk | 1 | menneske | lege | 25 | mann | Sturla |
| allmue | 13 | menneske | pelshandler | 58 | mann | [hobbitnavn] |
| 7 | hobbit | stuepiketilb. | 58 | mann | ||
| 7 | menneske | stuepiketilb. | 43 | mann | Reidar | |
| 4 | menneske | skredder | 26 | kvinne | Iverta | |
| 4 | menneske | bartskjærer | 33 | mann | Aslak | |
| 4 | menneske | taverneeier | 28 | mann | Ask | |
| 4 | alv | vinselger | 121 | mann | ||
| 2 | menneske | kakebaker | 19 | mann | Åmandir | |
| 2 | menneske | murer | 19 | mann | Hallgeir | |
| 2 | gnom | snekker | 50 | mann | ||
| 2 | halvalv | vever | 26 | mann | ||
| 2 | halvalv | tekstilselger | 26 | mann | ||
| 2 | menneske | ølselger | 21 | mann | Gunnar | |
| 2 | menneske | vannbærer | 19 | mann | Logar | |
| 2 | menneske | skjedemaker | 19 | kvinne | Guðlaug | |
| 1 | menneske | gipser | 18 | mann | Inge | |
| 1 | menneske | bolsmed | 18 | mann | Tandor | |
| 1 | menneske | maler | 17 | mann | Veridian | |
| 1 | menneske | repslager | 17 | mann | Kyrjosj | |
| druide | 1 | menneske | bleker | 27 | mann | Nygiþ |
| ekspert | 9 | dverg | gruvemester | 149 | mann | |
| 5 | menneske | bøkrer | 26 | mann | Auðunn | |
| 5 | hobbit | hattemaker | 31 | mann | ||
| 3 | halvalv | salmaker | 27 | mann | ||
| 3 | dverg | hønseslakter | 57 | mann | ||
| 3 | hobbit | vedselger | 27 | mann | ||
| 3 | menneske | slakter | 17 | kvinne | Øygunn | |
| kriger | 1 | menneske | vaktkaptein | 27 | mann | Skeggi Auðunnsønn |
| munk | 3 | menneske | vaktsoldat | 26 | mann | Fariam |
| ridder | 1 | menneske | ridder | 21 | mann | Sveinòr |
| jeger | 2 | menneske | pelsjeger | 24 | mann | Maximilian |
| tyv | 1 | menneske | bokbinder | 16 | mann | Astok |
| magiker | 1 | halvalv | magibuinnehvr. | 24 | mann | |
| soldat | 5 | menneske | vaktsoldat | 32 | mann | Kord |
| 3 | menneske | vaktsoldat | 26 | mann | Reiðarr | |
| 3 | hobbit | vaktsoldat | 33 | mann | Varg | |
| 1 | menneske | vaktsoldat | 17 | mann | Undar | |
| 1 | menneske | vaktsoldat | 19 | kvinne | Bryndis | |
| 1 | menneske | vaktsoldat | 20 | mann | Grimorm | |
| 1 | menneske | vaktsoldat | 18 | kvinne | Nilbjørg | |
| trollmann | 3 | menneske | trollmann | 32 | mann | Nrandam |
1 I henhold til alderskategoriseringene allerede nevnt.
2 Svært få kvinner hadde mulighet til å få seg lønnsarbeid, og de som gjorde det fikk ofte halve lønna av hva menn fikk. På d10=1, er det ei dame som har den nevnte jobben hvis det er en NPC-klasse-jobb, mens tilsvarende gjelder ved d4=1 når det er en PC-klasse.
Lista er utarbeidet slik: Først må jeg vite klasse og nivå. Rasen velges ved terningkast. Alderen bestemmes i henhold til nedenstående tabell. Kjønn er et mann/kvinne-kast i henhold til kommentar 2) nedenfor, mens navnet bestemmes utfra det som gjelder i verden min, dels basert på klasse og/eller yrker, samt rase og kjønn.
En tilfeldig avgjørelse av alderen var litt mer kompleks, men her er metoden: Med utgangspunkt i tabellen «Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt» har jeg gjort et dx-kast for å finne ut hvor gammel vedkommende er, der x er lik differansen mellom alderskategoriene dividert på antall nivå satt til hver klasse (6 eller 12). Ved PC-klasser, er fordelingen fra 1 til 12, 13 til 20 og 20+, så bruk halvparten av aldersspranget som tabellen under gir.
| Rase | Voksen | Nivå 11 | Middel- aldrende | Gammel | Ærverdig |
|---|---|---|---|---|---|
| Menneske | 15 år | +1d4/+1d6/+2d6 | 35 år | 53 år | 70 år |
| Dverg | 40 år | +3d6/+5d6/+7d6 | 125 år | 188 år | 250 år |
| Alv | 110 år | +4d6/+6d6/+10d6 | 175 år | 263 år | 350 år |
| Gnom | 40 år | +4d6/+6d6/+9d6 | 100 år | 150 år | 200 år |
| Halvalv | 20 år | +1d6/+2d6/+3d6 | 62 år | 93 år | 125 år |
| Halvork | 14 år | +1d4/+1d6/+2d6 | 30 år | 45 år | 60 år |
| Hobbit | 20 år | +2d4/+3d6/+4d6 | 50 år | 75 år | 100 år |
| 1 barbar/tyv/magiker; skald/kriger/ridder/jeger; klerk/druide/munk/trollmann. | |||||
| Rase | Aldersdifferanse og terningkast for tilfeldig alder | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Nivå 2–6 | Nivå 7–12 | Nivå 13+ | |||
| Menneske | 20 år diff., per nivå (x): xd6 | 18 år: xd3 | 17 år: xd3 | ||
| Dverg | 85 år: xd12+2 | 63 år: xd10 | 62 år: xd10 | ||
| Alv | 65 år: xd10+1 | 88 år: xd12+3 | 87 år: xd12+3 | ||
| Gnom | 60 år: xd10 | 50 år: xd8+1 | 50 år: xd8 | ||
| Halvalv | 42 år: xd6+1 | 31 år: xd5 | 32 år: xd5+1 | ||
| Halvork | 16 år: xd2+1 | 15 år: xd2 | 15 år: xd2+1 | ||
| Hobbit | 30 år: xd15 | 25 år: xd4 | 25 år: xd4+1 | ||
I forrige post skrev jeg om hvordan man kunne bruke DMG for å generere en liten landsby. Jeg refererte også til posten jeg skrev før det igjen, angående middelalderdemografisida jeg kom over. Jeg skal i denne posten ta for meg metodene forfatteren av nevnte side lister opp for å generere fordelingen av yrker i en liten landsby.
For å ta en kikk på forrige del av denne serien, gå til D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.
Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ ble skrevet 19. mars 2012.
Siste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ ble skrevet 31. mars 2012.
I utarbeidelsen av tallene hans, tar han utgangspunkt særlig i middelalderens Frankrike, med Paris som modellby. Han har også hentet informasjon fra andre plasser, og har med dette kommet opp med en tabell, der han bruker betegnelsen «SV» for «Support Value» – «understøttingsverdi». Teorien er at ei gitt befolkning kan understøtte ei virksomhet av en gitt størrelse, og i de tilfellene der befolkninga er for lita til at en slik bedrift av normal størrelse kan eksistere, er det ei mulighet for at den likevel finnes, men i så fall i mindre skala og med enklere utvalg.
Dette er enkel økonomi. Ei grend på tredve innbyggere kan selvfølgelig ha et lite forsamlingshus, men det blir ikke like stort og flott som det ei bygd på tre hundre har. Og byen med tre tusen innbyggere har nok langt flere slike, og de har sannsynligvis et langt større utvalg å by på. Forsamlingshus, vertshus og taverner (In taberna quando sumus non curamus quid sit humus …
) krever alle et publikum som understøtter dem, og utvalget er deretter.
Jeg lagde (som vanlig) et regneark for å løse oppgaven. Formlene jeg brukte er som følger:
=HVIS(HELTALL($B$3/B6)=0;KJEDE.SAMMEN("Ingen er garantert, men det er en "; HELTALL($B$3/B6*100); "-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.");KJEDE.SAMMEN(HELTALL($B$3/B6);" er garantert. Restbefolkningen på ";REST($B$3;B6);" stk. gir en ";HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100); "-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne."))=HVIS(D6="";"";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)=0;D6<=HELTALL($B$3/B6*100));"JA";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)>0;D6<=HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100));"JA";"Nei")))I forrige post kom jeg frem til at Fellstads innbyggertall var 439, og med det har jeg fått følgende fordeling av geskjefter i den lille gruvelandsbyen:
| Business | Bedrift | SV/ USV | Antall sikre | Resultat | |
|---|---|---|---|---|---|
| Terning d% | Ja/ nei | ||||
| Shoemakers | Skomakere | 150 | 2 er garantert. Restbefolkningen på 139 stk. gir en 31-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 98 | Nei |
| Furriers | Jeg regner med dette er pelshandlere | 250 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 82 | Nei |
| Maidservants | Stuepiketilbydende | 250 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 43 | JA |
| Tailors | Skreddere | 250 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 16 | JA |
| Barbers | Bartskjærere/barberere | 350 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 89 stk. gir en 20-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 99 | Nei |
| Jewelers | Juvelérere | 400 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 37 | Nei |
| Taverns/ Restaurants | Taverner/restauranter | 400 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 11 | Nei |
| Old-Clothes | 400 | 1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. | 9 | Nei | |
| Pastrycooks | Kakebakere | 500 | Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 87 | JA |
| Masons | Murere | 500 | Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 2 | JA |
| Carpenters | Snekkere (tømrere) | 550 | Ingen er garantert, men det er en 79-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 51 | JA |
| Weavers | Vevere | 600 | Ingen er garantert, men det er en 73-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 58 | JA |
| Chandlers | Lysmakere | 700 | Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 80 | Nei |
| Mercers | Tekstilselgere | 700 | Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 39 | JA |
| Coopers | Bøkker | 700 | Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 44 | JA |
| Bakers | Bakere | 800 | Ingen er garantert, men det er en 54-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 92 | Nei |
| Watercarriers | Vannbærere | 850 | Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 50 | JA |
| Scabbardmakers | Skjede-/sliremakere | 850 | Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 39 | JA |
| Wine-Sellers | Vinselgere | 900 | Ingen er garantert, men det er en 48-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 17 | JA |
| Hatmakers | Hattemakere/modister | 950 | Ingen er garantert, men det er en 46-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 27 | JA |
| Saddlers | Salmakere | 1000 | Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 32 | JA |
| Chicken Butchers | Hønseslaktere | 1000 | Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 29 | JA |
| Pursemakers | Veskemakere | 1100 | Ingen er garantert, men det er en 39-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 53 | Nei |
| Woodsellers | Vedselgere | 2400 | Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 5 | JA |
| Magic-Shops | Magibuer/-butikker | 2800 | Ingen er garantert, men det er en 15-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 3 | JA |
| Bookbinders | Bokbindere | 3000 | Ingen er garantert, men det er en 14-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 3 | JA |
| Butchers | Slaktere | 1200 | Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 9 | JA |
| Fishmongers | Fiskeselgere | 1200 | Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 61 | Nei |
| Beer-Sellers | Ølselgere | 1400 | Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 5 | JA |
| Buckle Makers | Gjørtlere/senkelmakere | 1400 | Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 75 | Nei |
| Plasterers | Gipsere | 1400 | Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 18 | JA |
| Spice Merchants | Krydderselgere | 1400 | Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 35 | Nei |
| Blacksmiths | Bolsmeder/grovsmeder | 1500 | Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 6 | JA |
| Painters | Malere | 1500 | Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 12 | JA |
| Doctors | Doktorer/leger | 1700 | Ingen er garantert, men det er en 25-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 27 | Nei |
| Roofers | Taktekkere | 1800 | Ingen er garantert, men det er en 24-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 38 | Nei |
| Locksmiths | Låsesmeder | 1900 | Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 98 | Nei |
| Bathers | Badbyggere | 1900 | Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 93 | Nei |
| Ropemakers | Repslager (taumaker) | 1900 | Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 2 | JA |
| Inns | Vertshus | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 45 | Nei |
| Tanners | Garvere/karduanberedere | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 37 | Nei |
| Copyists | Kopister | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 94 | Nei |
| Sculptors | Skulptører | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 72 | Nei |
| Rugmakers | Teppevevere | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 45 | Nei |
| Harness-Makers | Seletøysmakere | 2000 | Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 58 | Nei |
| Bleachers | Blekere | 2100 | Ingen er garantert, men det er en 20-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 13 | JA |
| Hay Merchants | Høyselgere | 2300 | Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 29 | Nei |
| Cutlers | Knivsmeder | 2300 | Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 98 | Nei |
| Glovemakers | Hanskemakere | 2400 | Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 61 | Nei |
| Woodcarvers | Treskjærere | 2400 | Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 34 | Nei |
| Booksellers | Bokselgere | 6300 | Ingen er garantert, men det er en 6-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 56 | Nei |
| Illuminators | Illuminatør | 3900 | Ingen er garantert, men det er en 11-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. | 95 | Nei |
Den vanlige, lille landsbyen er nok mer spennende enn man ofte hadde trodd, og dette er et godt verktøy for å skape en troverdig landsby. D&D er som standard satt til europeisk sein middelalder, og på den tiden begynte riktignok merkantilismen å få fotfeste i de større byene, men de aller fleste stedene var det fortsatt én håndverker, én bedrift for hvert eneste lille yrke. Her får man et godt bilde av hvor mange forskjellige funksjoner som må fylles, og samtidig hvor mange som faktisk må til for at en slik bedrift skal kunne drives. Skjemaet er selvsagt veiledende, men jeg kommer i hvert fall til å benytte meg av resultatene.
I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.
På Piaglass.com kan du se ei liste over gamle yrkestitler og hva disse arbeidene innebar. På Everything2.com kan du se de originale diktene fra Carl Orffs Carmina Burana med oversettelse.