Dikt: Kva er eg?

Eg, veit eg kva eg veit? Inkje veit eg av kva eg visste då eg no var meg i går, då eg såg meg som det eg var, er – kan eg bli meg?

Tor-Ivar Krogsæter, 7. juli 2023.

Pierre-Auguste Renoir, CC BY-SA 4.0, frå Wikimedia Commons.

Kven er eg? Blei eg nokon gong meg? Hadde «eg då» kjent att «meg no»? Eg veit kor eg er, kva eg er, kva eg gjer, men eg veit ikkje om eg er der eg vil vere. Eg veit ikkje om eg kan gjere noko for å kome meg dit. Eg tenkte i dag på kor eg er. To-og-førti, årsinntekt ein halv G. Eg har folk eg kjenner som har god løn, særs god løn. Nokon med privat tilsetting tenar so godt at eg faktisk ikkje har tent like mykje som dei gjer på eitt år i løpet av dei siste ti åra av livet mitt. Kva har eg eigenleg rota meg bort i med deg eg gjer? Kan eg nokon gong bli den eg vona eg skulle bli? Eg trur eg veit svaret; eg veit ikkje om eg vil høyre meg sjølv seie det.

Det er i tider som dette at eg ikkje får sove. Den siste tida har tinga endra seg i retningar eg ikkje likar. Det er ikkje so lengje sidan eg hadde time hos han eg ser ein gong i kvartalet. På ein knapp time (tre kvart, er det vel) skal eg oppsummere alt som har skjedd dei siste tre månadane og kor eg trur eg er på veg; eg kan vel seie at det ikkje akkurat har so mykje for seg. No skal eg visst òg byrje å ta medisin på eit vis som eg før har blitt fortald at eg absolutt ikkje skal. Eg har ikkje mykje tru på det.

So her står eg no no. Eg veit ikkje kven eg er, og den eg trudde eg skulle vere er ikkje lenger i denne verda; han er blitt noko uoppnåeleg. I det minste kjem det nokre forsøk på lyrikk ut or det; det hjelper no meg iallfall. Kanskje deg òg? Det er no verdt å dele det, om ikkje anna so for det.

Fremgang hos psykologen

Det har vært påskeferie, og i løpet av den har jeg naturligvis ikke hatt time. I dag var dermed første time på to uker. Jeg begynte å grue meg til timen allerede for et par dager siden, og i går tok jeg meg helt fri her hjemme, og spilte bare PS3, LBP2, og rundet for første gang på lenge et spill. Det var godt med en avslappingsdag. Men i dag var det altså time. Jeg møtte opp på UiT for å ha seminar i ex. phil., men der var det ingen, så jeg tuslet ned på Imladris og satte meg der for å lese og spise frokost. Jeg fikk lest en del, og tuslet litt senere opp i storkantina for å kjøpe meg en salat. Deretter var det å hoppe på bussen for å ha timen.

Jeg kom frem en halvtime før timen, og satte meg ned med telefonen, svarte på noen meldinger, planla torsdagstreninga og prøvde å ikke kjenne alt for mye på nervene. Klokka ett tuslet jeg inn, møtt av ei som vanlig blid dame (dr. Andreassen er glimrende, synes jeg), og hun åpnet med å spørre om hvordan jeg hadde hatt det. Etter å ha fortalt hva jeg har gjort, var neste spørsmål hvordan jeg har hatt det psykisk, og skal sant sies, har jeg hatt det fint midtveis, men ikke fullt så godt i perioden rundt forrige time samt de siste par dagene før denne. Vi snakket litt frem og tilbake om dette, og en av de tingene vi skal ta fatt på å finne ut av, er hvordan jeg kan bedre selvtilliten min. Hun fortalte meg at hun oppfatter meg som svært kunnskapsrik, men at jeg har ambisjoner som er litt vel ute av proporsjoner; med mindre jeg er et usedvanlig spesielt menneske, er det ganske enkelt ikke nok timer å ta av for å rekke over alt det det virker som jeg forsøker å få gjort, og jeg tror hun har rett.

I tida fremover skal jeg begynne å få en del arbeidsoppgaver jeg skal fokusere på. Nå først, fikk jeg i oppgave å være flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg tenker at den tida jeg har til en ting er reservert til nettopp det, og når tida har gått, er jeg ferdig med det for den dagen, uansett hvor langt jeg måtte ha kommet; dermed får jeg forhåpentligvis mer ut av tida mi, og slipper å slite meg ut med å tenke på alt jeg skulle ha gjort mens jeg slapper av. Sistenevnte er den andre arbeidsoppgaven jeg skal begynne med. Hun ga meg et tips om ei bok jeg skal låne, og så forsøke å ta meg noen kvelder hver uke der jeg setter av en times tid der jeg bare skal slappe av og lese i boka. Andre ting skal da stå på vent.

Det videre kognitive arbeidet, skal vi ta fatt på etterhvert. Jeg synes det ble en veldig god time, og har i grunn hatt en god følelse resten av dagen etter timen.