Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg

torsdag 24. mars 2022

Vår i Glasgow: Nøtteliten

Som eg skreiv for eit par dagar sidan: Det vårast i Glasgow. På tur til universitetet i går, gjennom Kelvingrove Park, møtte eg på denne lille krabaten.

Ekorn som kom og hilste på meg helt oppe med handa mi (Kelvingrove Park)
Ekorn i Kelvingrove Park. Klikk på biletet for å sjå ein kort tisekunders filmsnutt. Ustø filmfotograf: Tor-Ivar Krogsæter.

Når ein kan starte dagen slik, blir han fort lys og fin.

søndag 9. mai 2021

And med andrikharem

Andemor med åtte ender på jorde i Cowglen-området. Foto Tor-Ivar Krogsæter 2021.
Andemor med åtte ender på jorde i Cowglen-området. Foto Tor-Ivar Krogsæter 2021.
Jepp, Glasgow er plaga med mye, mye søppel.

I går, da jeg var på tur tilbake fra butikken, så jeg en flokk ender samla på et jordstykke i nærheten av der vi bor. Jeg tok en nærmere kikk, og blei overraska over å se åtte andriker samla med ei andemor. Det så ut til at denne anda hadde det som plommen i egget, med et helt harem av andriker til å konkurrere om oppmerksomheta hennes. Sevja stiger!

søndag 6. mai 2012

Exāmen philosophicum I: skriftlig hjemmeeksamen

Immanuel Kant: Om dyr og menneskers karakter.

For et par dager siden fullførte jeg endelig hjemmeeksamenen i ex. phil., og jeg valgte å skrive om dyr og etikk. Dersom du skulle ha interesse av å lese teksten, kan den fritt lastes ned som pdf fra Google Docs. Dersom den av en eller annen grunn skulle være interessant å bruke, ber jeg naturligvis om at du behørig krediterer meg. For ordens skyld, her er problemstillinga mi:

Immanuel Kant James Mill David Hume Aristoteles, kopi av byste av Lysippos
FIL-0700: examen philosophicum (tromsøvarianten)
Hjemmeeksamen, gruppe ØK-52, v/professor Dag Andersson
Sjimpanser er kjent for både å lage og bruker redskaper til å hjelpe dem å skaffe mat.

Dyr og etikk

Tor-Ivar Krogsæter
Universitetet i Tromsø, 3. mai 2012
Innledning

Vi mennesker har tradisjon for å tenke på verden som befolket av oss menneskene i første rekke, og dyrene i andre rekke, 1 2 og få skulle vel finne på å reagere dersom man sa at vi har rett til å bestemme over dyrene. Hvorfor vi gjør dette har vi begrunnet både gjennom religion (Bibelen (1. Mos. 1:26 og 28)) og gjennom sekulær filosofisk tenkning (f. eks. Aristoteles’ tanker om mennesket som det eneste rasjonelle vesenet).

I denne oppgaven ønsker jeg å belyse dette og se hvilke konsekvenser det har. For å få en strukturert oversikt, skal jeg først se på noen sentrale teoriers konsekvens for menneske–dyr-synet vårt, for deretter å se på om vi har et tilstrekkelig nyansert moralsyn hva angår dyrene, og hvilke endringer vi eventuelt bør søke å gjøre. Avslutningsvis håper jeg å kunne svare på om dyr bør inkluderes i det moralske fellesskapet vårt.


1 Denne begrepsbruken er problematisk, så for ordens skyld vil jeg påpeke at jeg, når jeg bruker ordet «menneske», mener «dyr som er menneske», mens ordet «dyr» skal forstås som «dyr som ikke er menneske».

2 R&R, s. 138: «Helt fra oldtiden har mennesket betraktet seg selv som vesensforskjellig fra alle andre skapninger (…) og også bedre.» (R&R = Rachels, James & Rachels, Stuart: Moralfilosofiens elementer, Fagbokforlaget, 2007/2010; oversatt av Ane Sjøbu og bearbeidet av Atle Måseide.)