Språket vårt: Kvifor kallar me briller «briller»?

Me er ikkje dei einaste som gjer det: danskane, tyskarane og nederlendarane gjer det med, men ikkje til dømes svenskane eller britane. Kvifor har me eit so underleg ord for sjåglasa våre?

Dei fyrste dvergenamna frå tabellen i GMG s. 163.

Som so mange gongar starta denne undersøkinga i rollespelverda. (Eg har forresten ein brillemakar i Frandorborg som heiter Lanovlan Malduson.) Eg sit og omset namnetabellane frå Spelmeistervegvisaren til HackMaster til bruk i Fantasy Grounds, og kom over namnet Berylfist. Eg kjende ikkje umiddelbart til kva det var, skjønt eg burde ha tenkt meg det: Det blir på norsk Beryllneve etter mineralet beryll. Det var då eg kom over noko interessant på Wikipedia, so då måtte eg sjølvsagt opne den etymologiske ordboka mi:

briller: glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene. Av lavtysk brill(e), avledet av beryl (se ordet beryll […]), som også har gitt lånord som briljere og briljant.

Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, 6. opplag, s. 1374.

Med andre ord: Viss du er briljant og briljerer, er du bebrilla! (Her var eit døme på eit framandord som ikkje hadde same stamme som eg har i dialekten min: Eg har a-form (briljera) medan rett form i skrift er briljerer.) Artig. Men kva meir har ordboka å seie? Eg måtte sjølvsagt analogt klikke meg vidare (bla i ordboka) til ordet beryll:

Beryll frå Gilgit i Pakistan. Fotografi teken på Museo civico storia naturale i Milano den 22. august 2007 av Gia.cossa.

Eige verk, del likt, kreditering påkravd (Creative Commons CC-BY-SA-2.5)

beryll: berylliumholdig mineral; navn på visse arter grønnlig edelstein. Gjennom tysk, gresk, pali (et indisk språk avledet av sanskrit) og dravidisk fra navnet til den sørindiske byen Vēlūr (nå Bēlūr). Dette bynavnet har også gitt navnet på grunnstoffet beryllium og lånordet brille […] og kanskje briljere, briljant og briljantin (Barnhart, Kluge, Rey).

Op. cit., 242.

Briljantin er for øvrig anten eit tettvove, glansfullt tøy eller parfymert olje for hår og skjegg jamfør Ordbøkene.

Men dette forklarar ikkje kvifor me kallar det briller, berre at det er ei kopling til mineralet. Wikipedia-artikkelen viser til Ordbøkene og ei tysk etymologisk ordbok som eg ikkje har, og skriv at Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark. Dette er støtta av mellom annan Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica:

Ja, eg skriv framleis Encyclopædia Britannica med æ; dei forandra skrivemåten då dei blei kjøpt opp av amerikanarane. Eg kan latinen min.

Originally, lenses were made of transparent quartz and beryl, but increased demand led to the adoption of optical glass, for which Venice and Nürnberg were the chief centres of production.

Encyclopædia Britannica: eyeglasses.

ETYMOLOGI av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass. Ordet betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet.

Store norske leksikon: briller.

Dette er ikkje krystallklårt, akkurat. (Nei, det var ikkje ein spøk, men no blei det kanskje det av at eg sa det.) Men ein får ei kanskje sterkast forklåring på det frå Online Etymological Dictionary:

In Medieval Latin berillus was applied to any precious stone of a pale green color, to fine crystal, and to eyeglasses (the first spectacle lenses may have been made of beryl), hence German Brille “spectacles,” from Middle High German berille “beryl,” and French besicles (plural) “spectacles,” altered 14c. from Old French bericle.

Online Etymological Dictionary: søkjeord brille.

So der har me det: Me kallar sjåglasa våre for briller av di dei fyrste moderne brillene mest sannsynleg var laga av beryll.

Og eitt ord til måtte eg vere påpasseleg på her: hovudordet i bloggposten. I dialekten min er brille hankjønn, men rett form i nynorsk er hokjønn.

Språket vårt: «overfor» eller «ovenfor»?

Om du skriver selv eller bare leser, har du sikkert stusset en og annen gang på hva som er rett: stod man overfor noe eller stod man ovenfor noe? Rett svar er faktisk begge deler – men det kommer an på.

Oppdatert 6. november 2023 med noen små rettelser og tilføyelse av kommentarene om adposisjoner og tonelag i dativ. Rettet feilsitering fra Språkrådet; de sa selvsagt Vi tilrår dem, ikke Vi tilrår de som jeg kom til å skrive. Det var selvfølgelig en feil, for hvis de sa det jeg feilaktig skreiv, hadde det vært det motsatte av poenget mitt. Til sist tilføyde jeg den manglende referansen til over i Ordbøkene.

Bilde fra Norrøn ordbok av ordet neðan.

Til glede for dem som bare vil ha svaret, kommer det her i begynnelsen av teksten: «overfor» handler om problemer; «ovenfor» er, som «nedenfor», for å fortelle om stedlig plassering. Hvis du står ovenfor noe, er du over det, for eksempel er du oppi ei trapp, slik du er lenger ned for noe når du er nedenfor noe. Men hvis du står overfor noe, da har du gjerne møtt vansker. Man kan for så vidt slå dem sammen òg: Han stod ovenfor bjørnen da han stod overfor bjørnen: Han stod høyere oppe enn bjørnen da han måtte møte den ansikt til ansikt. (Litt bedre enn å stå nedenfor bjørnen når man står overfor den, ikke sant?)

Huskeregel:
Jamfør ovenfor med nedenfor.
Hvis du kunne ha sagt nedenfor, bruk ovenfor;
hvis ikke bruk overfor.

For ordens skyld: Såvel ovenfor som ovafor og nedenfor som nedafor er godkjent i bokmål; nynorsk bruker kun sistnevnte. Videre er overfor eneste rette form i både nynorsk og bokmål. Preposisjonen nedfor betyr ‹nedetter› eller ‹nedpå› (som i ‹til sengs›) mens ditto adjektiv betyr at man er trist.

Nærmere forklaringer

Det blir ikke en boksmannpost uten et visst detaljfokus, så jeg må selvsagt benytte sjansen nå også. Akkurat nå som jeg skriver dette, sliter jeg nemlig med at jeg står overfor et problem: Jeg må til tannlegen. Jeg liker ikke tannlegen; det gjør vondt og er dyrt – så det gjør vondt dobbelt opp. Nå kan det hende at jeg slipper med skrekken her, at når jeg er ferdig med å ligge nedenfor tannlegens væpnede never mens stålet glimrer ovenfor det hjelpeløse hodet mitt, så kanskje lommeboka og bankkontoen min ikke stilles overfor så gruelig tung belastning etterpå. Britene har nemlig skjønt det at tennene er en del av helsa, slik øynene er, så man kan faktisk gå til tannlegen og bare betale egenandel, eller for dem som får økonomisk drahjelp av det offentlige: ingenting.

Hva er en preposisjon?

«Ovenfor» og «nedenfor» er begge preposisjoner. Preposisjoner er ord som bosktavelig talt er foranstilte (noen språk har også postposisjoner, som latinsk tēcum i stedet for cum tē: ‹deg-med› i stedet for ‹med deg›) og de sier noe om hvordan dette ordet forholder seg til andre ord i utsagnet. Det er for eksempel forskjell på å være på fjellet, oppå fjellet, under fjellet, i fjellet eller til fjells. Samlet kalles disse ordene for adposisjoner. Preposisjoner kan dermed forstås som styreord, det helnorske ordet for preposisjon.

Men også «overfor» er en preposisjon. Så hva er egentlig forskjellen på disse to ordgruppene?

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Ordbøkene forteller at det etymologiske opphavet til «ovenfor» er norrønt fyrir ofan. Overraskende nok er det ingen etymologi på «nedenfor» verken i Ordbøkene eller i Norsk ordbok. (I sistnevnte er faktisk ikke «nedafor» engang et oppslagsord, men jeg får treff på «nedfor», dog uten etymologi.) De Caprona har heller ikke noe om ordet (ei heller «ovenfor/overfor»). I Norrøn ordbok finner jeg intet på fyrir, men på neðan derimot fant jeg gull:

neðan adv. 1. nedanifrå, nedantil. 2. nedantil, på nedre sida: fyrir n[eðan] e[itthver]t, nedanfor noko.

Norrøn ordbok

Ordet «nedenfor» kommer altså av norrønt fyrir neðan på samme måte som at «ovenfor» kommer av fyrir ofan.

Kasus og pronomen

I norrønt hadde man fire kasus: nominativ angir subjektet (jeg, du, han), akkusativ det direkte objektet (meg, deg, ham) og dativ det indirekte objektet (til meg, til deg, til ham). Genitiv uttrykker gjerne eieform (Tor-Ivars, guttens, damas, treets, kongens eller Kongens).

Men kasusene hadde også andre funksjoner, slik man finner igjen i enkelte moderne norske dialekter: Nominativ skog er skogen som subjekt, mens akkusativ skojinnj forteller at noen er på tur til skogen og dativ skoja at noen er i skogen; likedan med dal, dal’n, dala. Merk at dativ av dal – dala – får tonelag 2. Hvorfor ikke også skoja, sjønå, buna (av skog, sjø, bu) får det, vet jeg ikke. Akkusativ kan altså også uttrykket bevegelse mot stedet, mens dativ uttrykker at man er på/i stedet. (Se for eksempel fyrir i Norrøn ordbok: A., med dat[iv] (helst om tilhald på staden) […] B. med ak[kusativ] (helst om rørsle til staden).)

Videre har man preposisjoner som styrer kasus, altså at hvis en bestemt preposisjon opptrer, kan den kreve et bestemt kasus. I moderne skriftlig norsk følger det alltid akkusativ etter preposisjoner. Det er altså rett å skrive «for dem», «til meg», «med deg», «av oss», men strengt tatt feil å si *«for de», *«til jeg», *«med du», *«av vi». (Språkrådet vil ikke være preskriptive her, selv om de er det i andre saker, og sier kun at de tilrår dem) De fleste kjenner en viss ryggmargsrefleks her, men for mange er den ikke like sterk med de/dem som med jeg/meg, du/deg osv.

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Det norrøne fyrir var en slik preposisjon som krevde et bestemt kasus; for denne var kasuset akkusativ eller dativ. Men etter hva jeg greier å finne, har vi med ofan å gjøre med adverbet ofan, ‹fra over›, ikke preposisjonen ovan, som betyr det samme som det moderne (nynorsk) ovan. (Adverb kan ikke styres av preposisjoner.)

Når fyrir da betyr ‹framfor, for›, får vi da at «ovenfor» og «nedenfor» bokstavelig talt betyr ‹framfor fra over› / ‹framfor fra nede›. Men hva da med «overfor».

Om «overfor»

Det finnes ikke et «nederfor». Vi har nederdel, nederdrektig og nederlag, men man er ikke nederfor. De to sistnevnte har vi tatt fra tysk, men tilsvarende står ikke om «nederdel»; der står det kun den nederste eller underste delen av noe. Enn den etymologiske ordboka? Som nevnt over, har heller ikke den noen treff her. Heller ikke NO2014 har noen etymologi å by på. (Søk: overfor.) Og når jeg leter i Norrøn ordbok er det nærmest jeg kommer helbommet [yfir]fǫr f. = yfirferð.

Det eneste jeg tror som kan være et hint, er det som står om oppslagsordet «over» i Ordbøkene: Opphav truleg av lågtysk ōver jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver. Per nå greier jeg ikke å finne et svar på spørsmålet med de ressursene jeg har tilgjengelig, men kanskje jeg kan få et svar på det i framtida. Det blir vel Språkrådet neste, skulle jeg tro!

Rottefangeren fra Hameln

Alas, alas for Hamelin! There came into many a burgher’s pate A text which says that heaven’s gate Opens to the rich at as easy rate As the needle’s eye takes a camel in! The Pied Piper of Hamelin av Robert Browning (1842)

James Elder Christie: The Pied Piper of Hamelin, datert 1881. Brukt med håp om tillatelse fra National Galleries of Scotland. Referanse-URL.

Jeg fikk ei tekstmelding i dag med spørsmål om jeg visste hva uttrykket pied i uttrykket the Pied Piper betyr. Hun siterte Marina Warner, som forteller at (…) the fey and the pied, the eldritch and the elf are dangerous to humans in their capriciousness (…) (Warner, Marina: Monsters of Our Own Making: The Peculiar Pleasures of Fear, Lexington, The University Press of Kentucky, 1998, ss. 29f.). Det første jeg så etter, var hele uttrykket, og litt leting på nettet (SNL: Hameln og Oxford Dictionaries) avslørte at opprinnelsen til uttrykket var å hente fra Robert Brownings dikt fra 1842 om rottefangeren fra Hameln; diktet var igjen basert på sagnhistoria fra Hameln, som knytter hendelsen til 1284. Oxford Dictionary forklarer begrepet slik:

Pied Piper

Line breaks: Pied Piper

Pronunciation: /pʌɪd ˈpʌɪpə/

Definition of Pied Piper in English:

1 The hero of The Pied Piper of Hamelin, a poem by Robert Browning (1842), based on an old German legend. The piper, dressed in particoloured costume, rid the town of Hamelin (Hameln) in Brunswick of rats by enticing them away with his music, and when refused the promised payment he lured away the town’s children in the same manner.

1.1 (as noun a Pied Piper) A person who entices people to follow them in a particular course of action.

Oxford Dictionaries: oppslagsord «Pied Piper».

Så uttrykket being the Pied Piper betyr altså å være den som overtaler folk til å bli med på noe; legg for øvrig merke til at det på engelsk skrives med store forbokstaver. Men hva med den første delen av uttrykket, adjektivet «pied»? Dette krevde litt mer leting, men også her kom OD til hjelp:

pied

Line breaks: pied

Pronunciation: /pʌɪd/

Definition of pied in English:

adjective

Having two or more different colours:
the pied flycatcher

Origin:

Middle English (originally in the sense 'black and white like a magpie'): from pie² + -ed¹.

Oxford Dictionaries: oppslagsord «pied».

pie²

Line breaks: pie

Pronunciation: /pʌɪ/

[Definition 2 of pie in English:]

noun

Used in names of birds that resemble the magpie, especially in having black-and-white plumage, e.g. tree pie.

Origin:

Middle English: from Old French, from Latin pica 'magpie' (related to picus 'green woodpecker').

Oxford Dictionaries: oppslagsord «pie²».

Dermed kan man forstå hva som ligger i uttrykket å være «pied»: Uttykkret henspiller på skjærer (fuglene), på engelsk magpie, og betyr bokstavelig talt å være skjærete, altså tofarget (da særlig svart/hvitt). Etter sagnet, slik Browning forteller det, var fløytespilleren kledd i tofarget bekledning (gul og rød). Etter hva jeg forstår ligger det i dette en oppfattelse av at noen som er «pied» kan ha ei mørkere side ved seg; man ser det brukt på denne måten i beskrivelsen av underjordiske i sitatet fra Marina Warner. Så vær forsiktig hvis du følger the Pied Piper; før du vet ordet av det har du havnet i trøbbel du helst skulle vært foruten, og kanskje vet du det ikke en gang selv når det skjer.

Taekwon-do-terminologi II: nye veier mot målet

I dette skjemaet legger jeg inn informasjonen:

Her er skjemaet som viser alle registrerte ord:

태권도 용어 – Taekwon-do-terminologi

Det er fryktelig, fryktelig lenge siden sist jeg skrev noe videre – gjorde noe videre – med taekwon-do-terminologi-prosjektet mitt; den gamle posten er fortsatt åpen for de som ønsker å se den. Men nå skjer det endelig en utvikling. Etter å tidligere denne våren ha meldt meg på koreanskkurs på universitetet, har jeg fått tilbake litt av gløden jeg hadde, og jeg har nå hatt en, synes jeg, fin utvikling mot målet mitt: en fullstendig revidering^* av taekwon-do-terminologien. Jeg er nå ferdig med samtlige ord fra 10., 9. og 8. geup-pensumet; lista er nå på 139 oppslagsord.

^* Med revidering mener jeg vel å merke korrigering av skrivemåten. Hvilke ord grand master general Choi valgte som tekniske fagord tar jeg for gitt å være en pen blanding av tradisjon, teknisk innsikt og gjennomtenkthet (der nye ord ble skapt); dette har jeg naturligvis ingen planer om å en gang foreslå å endre. Det som derimot bør endres, er hvordan vi skriver terminologien vår, for som veileder til uttale er den bare forvirrende. Jeg regner med Choi hadde et engelsktalende publikum i mente da han skrev romaniseringa av ordene, ettersom leksikonet er skrevet på engelsk. En med god forståelse for engelsk fonologi, greier å få en nokså god tilnærming til uttalen, men det er for alle som ikke har engelsk som morsmål (eller ikke har en bedre-enn-vanlig-skoleengelsk-forståelse av fonologien) mer forvirrende enn til hjelp. Språkforskere har utviklet flere gode metoder for å romanisere koreansk, for eksempel McCune-Reischauer, Yale eller den nå offisielle reviderte romaniseringen som foretrekkes (i Nord-Korea: påbys) av myndighetene i de respektive landene. Det virker på meg, etterhvert som jeg har gått i dybden på romaniseringen, at den har vært basert dels på McCune-Reischauer, men med alle spesialtegn fjernet, og dels på amerikansk lydlære.

Nedenfor kan du se hvordan det går med letinga mi. Ikke alle ord er like greie å få rede på, og de gangene hele oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne i forkant av ordet. De gangene bare deler av oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne. Til høyre er et par bilder som viser hvordan det går så langt.

Taekwon-do-terminologi

2012-05-19: For å se litt om fremgangen med prosjektet, ta en titt på «Taekwon-do-terminologi II: Nye veier mot målet».

Redigert 2010-11-08–2010-12-10. Neste oppdatering vil inkludere stillingene.

Bakgrunn

Helt fra jeg begynte å trene taekwon-do, var jeg nøye på å lære meg riktig uttale av den koreanske terminologieen. Kilden man hadde til læring, var som alle steder instruktøren, og jeg spurte Hans Petter, som han het, ofte. De siste par årene har jeg forsøkt å lære meg koreansk skrift og tale, og jeg har etterhvert funnet ut at det er mye merkelig i romaniseringen vi får fra ITFs offisielle terminologi. Jeg håper at jeg her skal klare å nøste litt opp i uklarhetene for meg selv og andre interesserte.

Om koreansk

Foto av Camille Harang, bilde fra Wikimedia Commons. Bildeteksten som følger lyder «Statue of Sejong, located in Seoul : Statue of Sejong the Great, the fourth king of Joseon. Above is Sejong the Great sitting on a throne holding a book. Below, ‘세종대왕’ (Sejong the great king) is engraved in stone.»

Først bør jeg kanskje forklare litt om koreansk språk og uttale (det lille jeg kan). Koreansk skrives med et skriftspråk kalt 한글 (han-geul). I motsetning til hva mange tror, når de ser det, så er ikke 한글 vanskelig å lære seg. Alfabetet har 24 bokstaver, 10 av dem vokaler og resten konsonanter. Disse kombineres til stavelsesblokker – 자모 (ja-mo) – som kan inneholde opp til fire tegn i hver. Enhver 자모 må begynne med en konsonant, så der en vokal kommer først, brukes tegnet «ㅇ», som er stum i begynnelsen av 자모-ene, og ellers er lyden /ŋ/ (ng).

Koreansk ble opprinnelig skrevet fra topp til bunn, høyre til venstre, men fra 1980-tallet ble det mer og mer vanlig å skrive på vestlig måte, og siden 1990 har alle de store koreanske avisene skrevet slik.¹ 자모-ene skrives fra venstre til høyre, topp til bunn med fra to til fire (fem?) tegn i hver blokk.

Koreansk uttale er, bortsett fra å lære seg selve språket, den kanskje største utfordringen, og jeg skal ikke på noen måte hevde at jeg behersker det tilfredsstillende, selv ikke til utlending å være. For enkelhets skyld kan man romanisere de koreanske tegnene, men det vil likevel bare være en tilnærmet riktighet man får, da en stor del av lydene har en anelse annerledes uttale enn hva vi er vant til. Jeg skal likevel driste meg til å prøve å gi et bilde av hvordan koreansk uttales. Ettersom både Nord- og Sør-Korea har gått over til nytt romaniseringssystem for ti års tid siden, velger jeg å bruke det her (til tross for at det har mottatt en del kritikk for unøyaktighet).

Jeg kommer til å tilføye IPA-uttale på vokalene etterhvert. Kort forklart (slik jeg har forstått det) er ㅡ tilsvarende en norsk u, ㅜ tilsvarende norsk o og ㅗ som en mørk, norsk å; ㅏ er som en norsk a, mens ㅓ er som en mørk, norsk a (eller som u i amerikansk «cunning» – derav skrivemåten sabumnim (moderne sabeomnim)).

Det koreanske alfabetet 한글
Konsonanter: (Skjematisk fremstilling av taleorganene)
Gruppe:	한글:	Rmns.:	IPA:	Forklaring:
Velar	ㄱ	g	[k]	Tunga presset mot ganen sett fra siden
	ㅋ	k	[kʰ]	Som over (s.o.), aspirert
Koronal	ㄴ	n	[n]	Tunga mot gommen bak fortennene sett fra siden
	ㄷ	d	[t]	S.o., med god kontakt med «taket» i munnen.
	ㅌ	t	[tʰ]	S.o., aspirert
	ㄹ	r	[ɾ, l]	Toppen av ㄹ representerer et flapp med tunga.
Bilabial	ㅁ	m	[m]	Munnen sett forfra
	ㅂ	b	[p]	S.o., toppen representerer den utslippende eksplosiven
	ㅍ	p	[pʰ]	S.o., aspirert
Sibilant	ㅅ	s	[s]	Tennene sett fra siden med tungetuppen i kontakt med dem
	ㅈ	j	[tɕ]	S.o., toppen representerer at tunga er i god kontakt med «taket» av munnen.
	ㅊ	ch	[tɕʰ]	S.o., aspirert
Glottal	ㅇ	ng	[ʔ, ŋ]	Strupen sett ovenfra
	ㅎ	h	[h]	S.o., aspirert
Vokaler: (ㅡ = jorda. ㅣ = mennesket. ㆍ = himmelen.)
Enkle, horisontale	ㅗ	o		Lys
	ㅜ	u		Mørk
	ㅡ	eu (ŭ)		Nøytral
Enkle, vertikale	ㅏ	a		Lys
	ㅓ	eo (ŏ)		Mørk
	ㅣ	i		Nøytral
Sammensatte	ㅘ	wa		ㅗ o + ㅏ a
	ㅝ	wo		ㅜ u + ㅓ eo
	ㅙ	wae		ㅗ o + ㅐ ae
	ㅞ	we		ㅜ u + ㅔ e
Sammensatte (tidligere diftonger)	ㅐ	ae		ㅏ a + ㅣ i
	ㅔ	e		ㅓ eo + ㅣ i
	ㅙ	wae		ㅘ wa + ㅣ i
	ㅚ	oe	Tidligere uttalt [ø]	ㅗ o + ㅣ i
	ㅞ	we		ㅝ wo + ㅣ i
	ㅟ	wi	Tidligere uttalt [y]	ㅜ u + ㅣ i
	ㅢ	ui		ㅡ eu + ㅣ i
Iotiserte enkle	ㅑ	ya		fra ㅏ a
	ㅕ	yeo		fra ㅓ eo
	ㅛ	yo		fra ㅗ o
	ㅠ	yu		fra ㅜ u
Iotiserte diftonger	ㅒ	yae		fra ㅐ ae
	ㅖ	ye		fra ㅔ e
Alfabetets rekkefølge: Kong Sejong den stores (세종대왕) alfabet (흔민 정음)
Konsonanter	ㄱ ㅋ ㆁ ㄷ ㅌ ㄴ ㅂ ㅍ ㅁ ㅈ ㅊ ㅅ ㆆ ㅎ ㅇ ㄹ ㅿ
Vokaler	ㆍ ㅡ ㅣ ㅗ ㅏ ㅜ ㅓ ㅛ ㅑ ㅠ ㅕ
Choe Sejins (최세진) omorganisering anno 1527
Konsonanter	ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㆁ ㅋ ㅌ ㅍ ㅈ ㅊ ㅿ ㅇ ㅎ
Vokaler	ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㆍ
Nord-Korea
Konsonanter	ㄱ ㄴ ㄷ ㄹ ㅁ ㅂ ㅅ ㅈ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ ㄲ ㄸ ㅃ ㅆ ㅉ ㅇ
Vokaler	ㅏ ㅑ ㅓ ㅕ ㅗ ㅛ ㅜ ㅠ ㅡ ㅣ ㅐ ㅒ ㅔ ㅖ ㅚ ㅟ ㅢ ㅘ ㅝ ㅙ ㅞ
Sør-Korea
Konsonanter	ㄱ ㄲ ㄴ ㄷ ㄸ ㄹ ㅁ ㅂ ㅃ ㅅ ㅆ ㅇ ㅈ ㅉ ㅊ ㅋ ㅌ ㅍ ㅎ
Vokaler	ㅏ ㅐ ㅑ ㅒ ㅓ ㅔ ㅕ ㅖ ㅗ ㅘ ㅙ ㅚ ㅛ ㅜ ㅝ ㅞ ㅟ ㅠ ㅡ ㅢ ㅣ

---

Terminologien

Etter denne omfattende introduksjonen, her følger terminologien. Listen blir stadig oppdatert. Koreansk ble opprinnelig skrevet som det ble sagt (derav navnet «De riktige lydene for utdannelsen av folket»), men språklig utvikling har ført til en del morfemer. I tillegg har noen av lydene endret seg, som f. eks. ㅐ som opprinnelig ble uttalt /æ/ og 외 som opprinnelig ble uttalt /ø/. Førstnevnte er i dag, spesielt blant yngre generasjoner blitt så godt som identisk med ㅔ, mens sistnevnte nå er nærmere /oe/.

Der jeg ikke har kommentert noe, er jeg tilsynelatende sikker på uttalen/transkripsjonen/hangeulen, men jeg tar ikke noe ansvar for innholdet, selv om jeg gjør mitt ytterste for å kvalitetssikre det (de som kjenner meg vet at jeg mener det når jeg sier det). Værsågod!

Taekwon-do-terminologi
Generelt:
Korea		한국
(Sør-)Koreas flagg		태극기
taekwon-do		태권도
treningshall		도장
treningsdrakt		도복
belte		띠
nasjonalflagg		극기
grand master / stormester		선생님 (eller 수승님 eller 태사님)*
master / mester
instruktør		사범님
assisterende instruktør		부사범님
elev		학생
hør etter / gi oppmerksomhet / giv akt		차렷 (se også her)
bukk		경례
klar		준비
start		시작
fortsett		계속
stopp		그만
slapp av		쉬요
tre av
Tall: (Det første tallet er de opprinnelig koreanske og det andre systemet de en gang i tiden importerte fra Kina (skrevet med hanja/hangeul). Merk at det ikke finnes et tall for 0 på originalsystemet, og at tallene for 100, 1000, 10 000, 100 000 000 og 1 000 000 000 000 regnes som arkaiske og brukes ikke, til fordel for det kinesiske systemet. Jeg har derfor ikke tatt dem med. Sjekk Wikipedia-artikkelen". Den forklarer det ganske godt.)
0	—; yeong (N: ryeong), gong	—; 零/〇 영 (N: 령), 공
1	ha-na; il	하나; 一/일
2	dul; i	둘; 二/이
3	set; sam	셋; 三/삼
4	net; sa	넷; 四/사
5	da-seot; o	다섯; 五/오
6	yeo-seot; yuk (N: ryuk)	여섯; 六/육 (N: 륙)
7	il-gop; chil	일곱; 七/칠
8	yeo-deol; pal	여덟; 八/팔
9	a-hop; gu	아홉; 九/구
10	yeol; sip (husk si/sy utt. ca. shi/shy)	열; 十/십
11…1	yeol ha-na; sip-il	열 하나; 十一/십일
20	seu-mul; i-sip	스물; 二十/이십
30	seo-reun; sam-sip	서른; 三十/삼십
40	ma-heun; sa-sip	마흔; 四十/사십
50	swin; o-sip	쉰; 五十/오십
60	yeo-sun; yuk-sip (N: ryuk-sip)	예순; 六十/육십 (N: 륙십)
70	il-heun; chil-sip	일흔; 七十/칠십
80	yeo-deun; pal-sip	여든; 八十/팔십
90	a-deun; gu-sip	아흔; 九十/구십
100	—; baek	—; 백/百
Stillinger – 서기:
giv akt-stilling
parallell stilling
sittestilling
gåstilling
L-stilling
fiksert stilling
bøyd stilling
bakfotstilling
lav stilling
vertikal stilling
Treffpunkt på koreansk:
front knyttneve	ap ju-meok	앞 주먹
side knyttneve	yeop ju-meok	옆 주먹
bakside knyttneve	deung ju-meok	등 주먹
knivhånd	son-kal	손칼
omvendt knivhånd	son-kal-deung	손칼등
håndflate	son-ba-dak	손바닥
halvsirkelhånd (koreansk 반달 = halvmåne)	ban-dal(-)son (uvisst om det skal være mellomrom)	반달( )손
utsiden av underarmen	bakk… pal-mok (har ikke funnet riktig «bakkat» enda – 밖 betyr utside, så det kan være en bøying)	밖… 팔목
innsiden av underarmen	an pal-mok	안 팔목
front albue (palkkum: -p/-m? Ordboka sier sistnevnte, men se nedenfor – det skal undersøkes)	ap-pal-kkum	앞팔꿈
bak albue	dwi-pal-kkum/dwit-bal-gup	뒤팔꿈/뒷발굽
vertikal albue (uavklart)	wi-pal-kkum	위팔꿈
kne	mu-reup	무릎
bakside hæl	DWICHOOK?
side vrist (mellomrom uvisst)	yeop(-)bal-deung	옆발등
knivfot	bal-kal	발칼
fotsåle	BALBADAK?
tåball	AP KUMCHI?
Spark
front snapspark
oppadstigende frontspark
gjennomtrengende sidespark
oppadstigende sidespark
svingspark	dol-lyeo cha-gi	돌려 차기
omvendt svingspark
buespark
halvsirkelspark
nedoverspark	nae-ryeo cha-gi	내려 차기
gjennomtrengende bakspark
knespark	mu-reup cha-gi	무릎 차기
front-/svingspark	ap cha-gi dol-lyeo cha-gi	앞 차기 돌려 차기
sving-/sidespark	dol-lyeo cha-gi yeop cha-gi	돌려 차기 옆 차기
front-/sving-/sidespark	ap cha-gi dol-lyeo cha-gi yeop cha-gi	앞 차기 돌려 차기 옆 차기
Hwarangenes ære**
Moralkodeksen	Sae-sok-o-gye	세속오계
Wonkwang (kodeksens forfatter)	won-kwang	원광
Lojalitet til kongen	sa-gun-i-chung	사군이충
Respekt for foreldre	sa-chin-i-hyo	사친이효
Trofasthet mot venner	gyo-u-i-sin	교우이신
Mot i strid	im-jan-mu-toi	임전무퇴
Rettferdighet ved drap	sal-saeng-yu-taek	살생유택

Denne listen vil bli utvidet etter hvert som jeg kommer over flere uttrykk. Jeg har jo, forresten, gått til anskaffelse av denne flotte boka: