Fremgang hos psykologen

Det har vært påskeferie, og i løpet av den har jeg naturligvis ikke hatt time. I dag var dermed første time på to uker. Jeg begynte å grue meg til timen allerede for et par dager siden, og i går tok jeg meg helt fri her hjemme, og spilte bare PS3, LBP2, og rundet for første gang på lenge et spill. Det var godt med en avslappingsdag. Men i dag var det altså time. Jeg møtte opp på UiT for å ha seminar i ex. phil., men der var det ingen, så jeg tuslet ned på Imladris og satte meg der for å lese og spise frokost. Jeg fikk lest en del, og tuslet litt senere opp i storkantina for å kjøpe meg en salat. Deretter var det å hoppe på bussen for å ha timen.

Jeg kom frem en halvtime før timen, og satte meg ned med telefonen, svarte på noen meldinger, planla torsdagstreninga og prøvde å ikke kjenne alt for mye på nervene. Klokka ett tuslet jeg inn, møtt av ei som vanlig blid dame (dr. Andreassen er glimrende, synes jeg), og hun åpnet med å spørre om hvordan jeg hadde hatt det. Etter å ha fortalt hva jeg har gjort, var neste spørsmål hvordan jeg har hatt det psykisk, og skal sant sies, har jeg hatt det fint midtveis, men ikke fullt så godt i perioden rundt forrige time samt de siste par dagene før denne. Vi snakket litt frem og tilbake om dette, og en av de tingene vi skal ta fatt på å finne ut av, er hvordan jeg kan bedre selvtilliten min. Hun fortalte meg at hun oppfatter meg som svært kunnskapsrik, men at jeg har ambisjoner som er litt vel ute av proporsjoner; med mindre jeg er et usedvanlig spesielt menneske, er det ganske enkelt ikke nok timer å ta av for å rekke over alt det det virker som jeg forsøker å få gjort, og jeg tror hun har rett.

I tida fremover skal jeg begynne å få en del arbeidsoppgaver jeg skal fokusere på. Nå først, fikk jeg i oppgave å være flinkere til å strukturere tida mi, slik at jeg tenker at den tida jeg har til en ting er reservert til nettopp det, og når tida har gått, er jeg ferdig med det for den dagen, uansett hvor langt jeg måtte ha kommet; dermed får jeg forhåpentligvis mer ut av tida mi, og slipper å slite meg ut med å tenke på alt jeg skulle ha gjort mens jeg slapper av. Sistenevnte er den andre arbeidsoppgaven jeg skal begynne med. Hun ga meg et tips om ei bok jeg skal låne, og så forsøke å ta meg noen kvelder hver uke der jeg setter av en times tid der jeg bare skal slappe av og lese i boka. Andre ting skal da stå på vent.

Det videre kognitive arbeidet, skal vi ta fatt på etterhvert. Jeg synes det ble en veldig god time, og har i grunn hatt en god følelse resten av dagen etter timen.

De hverdagslige utfordringene

Den store utfordringen med å bli frisk igjen, er å takle hverdagen. Det kan være de merkeligste småtingene som byr på problemer. For meg var den store, store bøygen å hente posten. Dette ble så problematisk at jeg kunne ligge våken om natten på grunn av frykten for at det skulle komme en regning jeg ikke skulle greie å betale (når man med bachelorgrad ikke greier å få seg fast jobb, og må leve som tilkallingsvikar, og resultatet blir en lønn på under 150 000, så er det sikkert ikke vanskelig å forstå hvorfor). I sommer fikk jeg meg heltidsstilling gjennom Manpower som truckfører på Coops hovedlager. Dette ble startskuddet for meg. Vi har ikke ei krone igjen av det jeg tjente i sommer, men til gjengjeld taklet vi to store problemer. For det første kom vi oss i økonomisk balanse, ved at jeg konsekvent betalte regningene med en gang de kom, og fikk tatt igjen det gamle, siden jeg endelig hadde nok penger til å håndtere det. For det andre, og dette gjaldt vel egentlig mest meg: Jeg tvang meg selv til å sjekke posten hver dag når jeg kom hjem fra arbeid. Etter en måneds tid opplevde jeg noe jeg ikke har kunnet nyte på lang, lang tid: dagesvis uten post i postkassa.

Det neste steget for meg ble å gjeninnføre noen gamle rutiner. Jeg begynte for eksempel å være nøye med å barbere meg hver dag før jeg dro hjemmefra. Dette er jo etter dagens mote ikke så forbasket nøye, men for meg ble nye, faste rutiner et viktig hjelpemiddel for å tenke godt om meg selv igjen.

Jeg tror nøkkelen til suksess er å ha gode rutiner. Uansett hvor sliten man måtte være, ikke legg vekk de gode vanene. De er med på å få en gjennom dagen, og nå, for første gang på flere år, vet jeg med sikkerhet at jeg er på det riktige sporet, og at jeg en dag kommer til å få en stabil og god hverdag der jeg takler utfordringene etterhvert som de kommer, og nok en gang kan ta tilbake rollen min som mann.