Det beste valget jeg har gjort

Etter at jeg flyttet tilbake til Tromsø har det meste forandret seg. Jeg har begynt å skrive brev. Jeg har blogget mindre. Jeg har blitt flinkere til å gjøre husarbeid. Jeg føler meg generelt gladere. Jeg har gode, veldig gode, venner.

Siste nytt er at jeg har blitt manager for Inside I. Jeg har innimellom en følelse av at jeg har begitt meg ut på noe som er langt over mine evner. Men på den andre siden tror jeg faktisk at dette er noe jeg kan greie, og det bra. Bandet er bra. De har et stort potensiale, og med den rette oppmuntringen og støtten, og gode nok utfordringer kan de bli store. Det jeg selv har erfart av det jeg har hørt til nå, så er de særdeles ivrige på øving, og så absolutt kreative. Jeg har til og meg blitt spurt om å stille opp som vokalist.

Et annet prosjekt vi har startet på, Christian, Stefan, Ove og jeg, er Bifrost. Noen hjemmeside eller noe sånt er ikke oppe og går ennå, men vi er i gang med å registrere oss i Brønnøysundregisteret, og har allerede hatt et ordentlig møte (med Kilkenny, cognac og reinsdyrkjøtt (til og med hjertekjøtt!). Vedtektene er snart ferdige, den første logoskissen er utarbeidet og behørig diskutert, og det blir i det hele tatt genialt! Undertittelen til Bifrost er "Tromsø miniatyr- og rollespillklubb". Jeg gleder meg! Og jeg er forresten valgt til leder.

Ellers: Jeg lever, og ting er greit for tiden. Jeg har vært på jobb for første gang siden jeg flyttet tilbake hit (Workinnmarka barneskole), og har undervist i matematikk og norsk i dag. Vi har endelig fått ny leilighet (tildelt), og skal flytte dit 1. februar. Det går den rette veien. Det eneste som mangler nå, er unger.

Humørbalanse

Man skulle tro at jeg var et balansert og veltilpasset individ, og jeg gjør jo så godt jeg kan for å være nettopp det. Men den siste tiden har jeg lurt på om jeg noen gang kommer til å være helt hundre prosent igjen. Da jeg var hjemom nå, etter en trivelig kveld hos Charlotte og Helge (med CCs fårikål og filmseing), dro jeg til Isfjorden for å stikke innom Spildes fest. Men de var ferdige, så det ble bare en tur hjemom for å hente klærne som skulle tørkes, litt toalettsaker og dress til i morgen. Jeg ble sittende lenge i bilen og høre på Dimmu, før jeg i det hele tatt gikk inn. Da jeg kom inn på badet, greide jeg ikke å la være å tenke på barberbladene mine. Jeg ble litt skremt av tanken, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lyst til å gjøre det, og jeg vet ikke hvorfor de depressive tankene begynner å snike seg inn i hodet mitt igjen, men de gjør det.

Jeg tror jeg skal gjøre bloggen min privat, så jeg kan få skrevet ned alt det jeg ønsker. Ikke minst trenger jeg å få skrevet det viktigste mellom (1987) 2005 og 2007. Den mentale rusen fra sommeren 2007 har nok lagt seg. Eller var det 2008? Husken er fremdeles dårlig.

Innspurt mot jul

Det har vært en travel tid, men nå begynner endelig jula å nærme seg, treninga er ferdig for sesongen, og jeg har bare to arbeidsdager igjen (som de fleste), før det blir en veldig kort juleferie. Her er bilder og filmer fra uka som har gått.