Bacheloroppgave i historie: endelig fullført

En slitsom høst er snart ferdig; det eneste som gjenstår nå er eksamen i ex. fac. på torsdag kommende uke. Denne høsten hadde jeg altså valgt å skrive bacheloroppgave, som i historie ikke er et obligatorisk emne. Vi hadde fire samlinger i løpet av høsten, og jeg var allerede fra tidlig av klar over hva jeg ønsket å skrive om, men prosessen skulle vise seg å ikke bli så enkel som jeg håpet

Første post om bacheloroppgaven var «Bachelorprogrammet påbegynt», skrevet lørdag 1. september 2012. Den andre, «Bacheloroppgave II: Problemstilling», ble skrevet tirsdag 4. september 2012. Siden da kunne jeg selvsagt skrevet mer, men skriving og lesing – i stor grad på andre fag – kom i veien. Så kom innspurten, og så gikk det bra til slutt likevel.

Det jeg håpte å kunne ta for meg, var – ikke overraskende – romerne. Jeg hadde fra forsommeren tenkt på å skrive om engelsk økonomi i tidlig middelalder, men oppdaget etter hvert hvor mye jeg savnet å lese om og studere antikken. Jeg satte emg derfor fore å forsøke å få skrevet om romerne i stedet, men det skulle vise seg å ikke la seg gjøre. Den endelige oppgavetittelen min ble derfor Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Oppgavens emne valgt, måtte jeg bestemme meg for hvilken periode jeg skulle ta for meg. Jeg ønsket å fokusere på tida fra rundt år 600 til rundt år 1000, men dette forutsatte at jeg sa litt om bakgrunnen for situasjonen i England rundt tida da myntvesenet (gjen)reiste seg, og jeg måtte naturligvis også ta litt for meg situasjonen rundt år 1000, slik at trådene, utviklingstrekkene, kunne nøstes opp for leseren. Heldigvis slapp jeg å snakke alt for mye om området utenfor England, noe som begrenset oppgavens omfang betraktelig. Likevel, ettersom England ikke var isolert, var det likevel nødvendig å ta for seg de omkringliggende områdene kort. Oppgaven har dermed blitt ganske omfattende, og jeg måtte derfor snakke om store emner i svært korte trekk.

Muntligeksamenen skulle ta for seg nettopp det. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før en eksamen som til denne, og det med god grunn! Selv om jeg syntes jeg hadde levert et godt produkt, var det såpass mange ting jeg var usikker på om jeg hadde tatt for meg godt nok, med god nok kvalitet, til at jeg kom til å få den karakteren jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor for ikke å sjekke karakteren min før jeg gikk inn; karakterene ble publisert halv ti på morgenen samme dag som muntligeksamenen. Dette spurte de meg om, da jeg kom inn (om jeg hadde sett hva jeg fikk), og jeg svarte at «Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker ikke å vite hva jeg har før jeg går inn, slik at jeg kan møte eksamenssituasjonen med blanke ark.»

Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om hva jeg syntes var oppgavens sterke og svake sider, og snakket litt om det. Videre snakket vi litt om språk, og den eksterne sensoren var svært begeistret for at jeg skrev på radikalt bokmål; jeg var den eneste av de åtte han hadde lest som hadde gjort det. Språk er viktig, fortalte jeg, og jeg mener hvordan man formulerer seg har mye å si for hvor lett man greier å kommunisere med mottakeren. Jeg valgte derfor radikale former av substantivene, fordi disse er tettere knyttet opp mot dialekten min.

Professor Richard Holt hadde, ikke overraskende, vanskelige spørsmål til meg. Jeg ble spurt om hva sceattas var for noe, hvorfor de ble til, og kom etterhvert frem til de riktige svaret (handel med frankerne/merovingerne); han spurte videre om hvordan man vet hvor mye mynter som ble slått. Jeg ble spurt en hel masse andre spørsmål også, og jeg svarte godt på alle bortsett fra et av dem, der jeg måtte be om hjelp i riktig retning.

Da jeg var ferdig, ble jeg spurt om å vente på gangen, og jeg ble etter ei stund kalt inn. De fortalte meg: «Hvis du ser på oppslaget i gangen, vil du se at det der står det en B. Men det er en sterk B, og som vi sa innledningsvis likte vi oppgaven din veldig godt. Du har vist at du har en veldig god oversikt og vi mener derfor du skal ha en A.» Hurra! Og slik ble det.

Til slutt spurte de meg om jeg hadde noen planer for et masterstudium, noe jeg allerede har tenkt på lenge. Så langt har jeg penset meg inn på å skrive en oppgave om hvordan mannsrolla utviklet seg gjennom antikken, avsluttende med keisertida. Vi får se hva det blir til; spennende blir det i hvert fall.

Oppgaven hadde aldri blitt det den var uten alle de gode vennene jeg har her oppe. Kjersti har selvsagt vært essensiell, for det har vært mange sene kvelder på universitetet, og hun har vært svært tålmodig. Marie-Victoria, ei fantastisk jente, har vært suveren å ha i nærheten, og mange gode klemmer har gjort dagene lettere. Weronica har hjulpet meg også, og som vordende historiker, kunne hun gi tilbakemeldinger som andre ikke så. I tillegg har jeg fått god hjelp av blant andre Sjart (Jens-Arthur). Sist, men ikke minst, må jeg ikke glemme Robert, som hjalp meg med redigering av et par av bildene. Så alle de som har vært så vennlige, får herved en stor, stor takk.

De som ønsker å lese oppgaven min, kan gjøre det via Google Disk. Jeg har foreløpig ikke korrigert de småfeilene jeg fant etter å ha levert den inn, men lenka kan jeg nå gi likevel. Så her er den: Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Bloggen er ikke død…

… det tar bare en stund til jeg kan skrive igjen.

Dette semesteret skriver jeg bacheloroppgave i historie; merkelig følelse å gjøre det når jeg har ett semester igjen av bachelorgraden min. Mye skjer for tiden, men jeg kan ikke ta meg tid til å skrive om det for tida, så jeg håper de av dere som følger bloggen vil ta dere tid i løpet av juleferien og se hva jeg har å fortelle i stedet. Jeg lover å komme sterkt tilbake!

På egne bein igjen…

Bacheloroppgave II: Problemstilling

Så er jeg da altså endelig i gang. Jeg fikk e-post fra instituttet i går, der det kom frem at jeg ikke kan skrive en oppgave satt til antikken, da det ikke er ressurser til det, og det ikke er presedens for å trekke inn folk fra andre deler av universitetet til slikt, uten at de er i undervisningsstillinger. Greit nok for meg, dog litt synd, men jeg valgte å da likevel skrive om middelalderen.

Fokuset på oppgaven skal rettes mot middelalderens England, nærmere bestemt 1000-tallet. På den tiden fant man tydeligvis ut at man trengte å få en mer hendig måte å gjøre opp for seg på, så myntene kom gradvis tilbake som betalingsenhet. «Men romerne hadde jo penger!?» tenker du. Ja, de hadde det, men etter hvert som keiser etter keiser lovte hæren mer penger enn hva lot seg gjøre å betale, og administrasjonen av riket ble stadig mindre fungerende (jeg skrev oppgave om det i Antikkens historie (karakter: A), (bloggpost 2011-12-02), og den som vil kan lese den her), kollapset til slutt økonomien sammen med riket.

Etter et halvt årtusen der handel nærmest utelukkende hadde foregått som i prehistorisk tid, som byttehandel, gikk man altså tilbake til pengebruk, og jeg ønsker å undersøke hvorfor. Foreløpig problemstilling ble i e-post til professor Richard Holt formulert slik:

Hei, professor.

Nå er det klarlagt at bacheloroppgaven min kommer til å handle om middelalderens England. Det jeg ønsker å skrive om, er hva som fremtvang en gjeninnføring av pengeøkonomien, og hvilke konsekvenser økningen av mynter fikk for den lokale økonomien. Jeg har alltid hatt en spesielt stor interesse for å lære om vanlige folk, og dersom det lar seg gjøre å finne gode kilder, da helst bøker eller artikler, som omtaler dette, hadde det vært fabelaktig. Jeg har for øvrig allerede begynt å lese på noe av stoffet du tipset meg om sommeren. Har du noen tips om hvilke databaser jeg bør søke i og hvilke nøkkelord jeg bør bruke for å finne relevant litteratur?

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
부사범 크록새테르 투르이바르 이 단 하나

Virī virtūtis spem nōn dant.

Selvfølgelig er det morsomt for meg å få skrive om middelalderens England, når man tenker på hvor mye inspirasjon jeg har hentet derfra til rollespill-DM-inga mi. Nå skal jeg da få gjøre et dypdykk i hvordan økonomi faktisk fungerte på denne tida. Så jeg kan ikke annet si enn at jeg gleder meg veldig!

Liste over poster ang. penger og rollespill
• D&D: Problemer med økonomisystemet,
• Stress og avstressing,
• D&D: Konvertering av prislister | Metrisk eller ikke?,
• D&D: Endring i pengesystemet,
• D&D: Sølvgruva i Fellstad,
• D&D: kalender,
• D&D: Penger,
• Nerdgasme

Bachelorprogrammet påbegynt

Innledning

Det er godt å være tilbake i Tromsø igjen og få begynne på studiene. Riktignok er det fint med en god og lang sommerferie, men to måneder er for lenge. Jeg skal skrive litt om sommerferien senere, og der laste opp bilder fra juni–juli, så her vil jeg heller fortelle litt om studiestarten.

Fritid

Lenke til Google+-sida
Lenke til Facebook-sida

En av de fineste tingene ved UiT, er Studentforeningen Imladris. Hver gang jeg drar dit, vet jeg at de jeg treffer er folk jeg ønsker å tilbringe tid sammen med; det er godt for studentsjela å ha et slikt fristed. Aktivitetsnivået blir enda høyere der nå denne høsten enn tidligere, ettersom vi har tiårsjubileum i år. Det betyr naturligvis at jeg, mørkefyrsten, får litt å henge fingene i.

På forrige styremøte vi hadde, ble vi enige om ti forskjellige aktiviteter vi skal arrangere for medlemmene våre. Brettspill, miniturnering i Magic, The Silver Skink, mannekveld i anledning 10-års-jubileumet, 10-års-jubileumsfeiring, rollespillintroduksjon med Jens-Arthur, kakedag, drittfilmkveld og «Retro-LAN»; årsmøtet skal vi selvfølgelig også gjennom. Det blir i det hele tatt en veldig trivelig høst, eller hva?

Aktiviteten på tirsdagene har også tatt seg opp igjen. Det er mye spilling av både WHF og WH40k. Kim (André Jacobsen) har dratt frem smurfeorkene sine igjen, som i hvert fall for meg er et høydepunkt.

Jeg er selvsagt tilbake i 도장-en. Før sommeren var det mye snakk om hva som skulle skje med partiene, for det har utviklet seg et sterkt behov for å få et eget parti for rødbeltene, som jeg lenge har agert for. Nå ble det riktignok ikke jeg som ble instruktør for partiet, men 사범님 Mathiassen IV dan og 부사범님 Hammernes II dan-3. Fem av elevene mine har begynt på det partiet nå, så cirka en tredjedel av partiet jeg hadde er overført til nye instruktører.

For min del har det blitt instruksjon av grønn- og blåbelter i stedet, og jeg har overtatt de 부사범님 Aarøen I dan-3 hadde. Resultatet av det er at jeg nå har en stor gjeng på ±21 stykk. Det er utrolig godt å ikke lenger måtte tenke på 12 grader; nå har jeg åtte grader i stedet å fokusere på.

Dessverre har det seg jo slik at jeg fikk meg ei skulderskade i våres. Jeg var «dukke» under visning av en selvforsvarsteknikk mot knivstikk en seks–syv ganger på rad, og resultatet ble en lei betennelse i skuldra. Jeg har dermed ikke kunnet arbeide, og det merkes! Vi har ikke alt for mye penger å ta av, så de få ekstra kronene jeg har tatt inn har vært nødvendige. Men i hvert fall… Det har blitt bare et par egentreninger på meg denne høsten så langt, ettersom jeg endelig har fått startet på fysioterapien. Han jeg går hos (Stortorget 4) er typen som gjør det han skal, effektiv og hyggelig, og som ikke forsøker å strekke ut behandlinga mer enn nødvendig. To til tre behandlinger sier han, så kan jeg begynne å trene meg opp igjen og få skuldra og albuen til å fungere slik de skal.

Studier

Høstens studieprogram er innspurten mot avslutninga av bachelorgraden. Nå tar jeg ex. fac., historieemnet Afrika på 80 dager (HIS-1011) og bacheloroppgave i historie (HIS-2010). Når det gjelder førstnevnte, er forelesningene interessante nok, men seminarundervisninga synes jeg blir for enkel. Det er i det hele tatt det samme problemet som var med ex. phil.: de fleste andre som var der var så unge at de ikke hadde det som skulle til til å være med på å skape interessante, lærerike diskusjoner. Afrika-emnet er svært interessant. Christine Smith-Simonsen var innom og hadde et par forelesninger for oss i fjor i HIS-1002 og -1003, og det var de gode forelesningene hun ga oss der som gjorde at jeg bestemte meg for å ta kurset hennes. I tillegg hjelper det selvsagt at alle jeg har hørt om som har tatt emnet tidligere, anbefaler det på det varmeste. Forelesningene har ikke skuffet.

Gjenstående er bacheloroppgaveskrivinga, og den har vist seg å ikke bli så enkel å gjennomføre som jeg hadde håpet. Opprinnelig tenkte jeg å skrive om årsakene til gjeninnføringa av pengeøkonomien i England på 1000-tallet, men mot slutten av sommeren fant jeg ut at jeg heller ville se på Roma igjen; jeg har savnet antikken. Derfor har jeg foreløpig satt opp følgende problemstilling(er):

Det jeg ønsker å studere, er hvilken rolle pengeøkonomien hadde i folks hverdag, da særlig i keisertida, både i de høye kretser og blant folk flest, men fokuset ønsker jeg å sette på å finne ut hvor fremtredende pengeøkonomien var i hverdagen til en Titus Titī (hvis kanskje det kan være en passende romersk ekvivalent til Ola Nordmann). Hva vet vi om pengeøkonomiens utbredelse blant vanlige folk? Hva var årsakene til at pengeøkonomien var så sterk, på bekostning av handel i naturalia? Hvordan ble det romerske myntvesenet regulert?

Dersom jeg får veileder, som kan se ut til å bli vanskelig, er det her jeg skal sette inn støtet. Hvis ikke, blir det en masteroppgave av det i stedet.

Fremtidsutsikter

Så hvordan blir det kommende semesteret? Forhåpentligvis blir det et mye bedre semester enn hva jeg hadde i fjor. Det har vært ganske så OK frem til nå, i hvert fall etter at jeg fikk startet. Jeg velger å bruke bildet til høyre for å minne meg på at det er jo så fint her oppe! Jeg skal fortsette å ha timer som jeg har brukt, og neste time er kommende uke. Jeg er egentlig ganske spent på hva hun sier, for den første timen etter sommerferien var ikke noe særlig i det hele tatt. Ting har selvsagt skåret seg økonomisk også, med tanke på bilen som måtte repareres både her og både der, men i det minste greide jeg å få prutet reparasjonen ned fire-og-et-halvt tusen lavere enn opprinnelig foreslått; den er ferdigreparert tirsdag kommende uke.

Ting blir bra, de gjør det, og nå som jeg ser at målet mitt om å få en sterk, sterk bachelorgrad med derpåfølgende mulighet til å ta en mastergrad, nå er å se, blir det litt lettere å drømme om fremtida. Jeg tror det kanskje er det verste å miste for et menneske: evnen til å drømme om fremtida. Binn verin u-awarthar i-amdir.