Middelaldervåpen på norsk til rollespill

Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.

Jeg har hatt et lite språk­prosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: For­flytnings­skjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle over­settelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.

Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!

Introduksjon

La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.

Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.

Det siste utsagnet fører kanskje til spørs­målet Hva er ei spange­brynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interes­sert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikke­spiller­roller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste rednings­kast mot sinns­påvirkende troll­dom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!

Ord for våpen og panser

Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrs­liste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på over­settelser av ordenes opp­rinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekst­gjen­kjenninga til for eksempel Nasjonal­biblio­teket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det fraktur­bokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med hen­visning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feil­siterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekst­gjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.

Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:

Grunnord fra fransk-engelsk til norsk

Engelsk	Norsk	Engelsk	Norsk
bardiche	bondestridsbile bardisanøks	halberd	hellebard
bill	hake	partisan	partisan
fauchard	ljåsverd	pike	pike
fork	fork	ranseur	hakebile
glaive	glavin	voulge	breiblad
guisarme	krokbile

Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!

Våpenord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett		crossbow, light	*
armbrøst, tung		crossbow, heavy	*
boge, kortboge	bue: kortbue	bow: shortbow	*
boge, langboge	bue: langbue	bow: longbow	*
bogestreng	buestreng	bowstring	*
dolk		dagger	*
hakke, militær (militærhakke)		pick, military	Wikipedia gir treff på Horse­man’s pick, og kate­gori­serer den videre som en type strids­hammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanlig­vis «strids‑» på norsk, som f.eks. strids­øks†). På tysk snakker man om Reiter­hakke, men jeg valgte her militær­hakke, ettersom rytter­hakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alter­nativ hadde vært strids­hakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke	hakke, rytter (rytterhakke)	pick, horseman’s	Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut	kastespyd	javelin	For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kaste­spyd, siden «spyd» både kan betyr stake­våpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe		club	*
kniv		knife	*
kråkenebb		bec de corbin, crowbill	Dette var et spesiali­sert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråke­nebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråke­nebb» glir bedre på tunga enn «ravne­nebb»
lanse		lance	*
ljå		scythe, two-handed	*
morgonstjerne/ muskatblomme	morgenstjerne/ muskatblomme	morning star	*
prosjektil: bolt, lett, snes		projectile: quarrel, light, score	†
prosjektil: bolt, tung, snes		projectile: quarrel, heavy, score	†
prosjektil: pil, kortboge, snes	pil, kortbue, snes	projectile: arrow, shortbow, score	*
prosjektil: pil, langboge, snes	pil, langbue, snes	projectile: arrow, longbow, score	*
prosjektil: slyngekule		sling bullet	*
sliul		flail	*
sliul, ryttar (ryttarsliul)	sliul, rytter (ryttersliul)	flail, horseman’s	*
slynge		sling	*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks		bardiche	Norsk folke­museum. Det norske ordet for pole­arms er stake­våpen.†
stakevåpen: breiblad		voulge	Nyord av meg. § Kanskje av middel­alder­latin vidubium, eller vanga. Den tyske Wiki­pedia-artikkelen tydelig­gjør hvor mange ulike blad­profiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile		guisarme-voulge	Se krokbile. Ettersom fransk ord­stilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammen­satte våpen­navnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: på­følgende substantiv som beskriver et fore­gående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)		military fork	*
stakevåpen: forkseglstakesverd		fauchard-fork	Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin		glaive	*
stakevåpen: hakebile		ranseur	§ Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for helle­bard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stake­våpen med økse­hoder omtales som helle­barder eller kate­gori­seres som helle­barder (se tyske Wiki­pedia). Det itali­enske ordet går videre tilbake til ronca ← ron­care, ‹beskjære, kviste›, hvis red­skap på engelsk kalles bill­hook. Våpenets form tatt i be­trakt­ning, landet jeg på denne over­settelsen.
stakevåpen: hellebard		halberd	*
stakevåpen: kortspjut	stakevåpen: kortspyd	short spear	*
stakevåpen: krokbile		guisarme	Igjen, ettersom ei bile er ei stor­øks, ei brei­hoda strids­øks, falt bruken av «bile» naturlig. Til­føyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin		glaive-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake		bill-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: partisan		partisan	†
stakevåpen: pike		pike	†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd		fauchard	En fauchard er som et sverd laget som et stake­våpen, der sverdet har ei lang bue­form; det var opphavet til det opp­rinnelige forslaget mitt: segl­stake­sverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljå­sverd er bedre, da det peiker tilbake til den opp­rinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut	stakevåpen: spyd	spear	*
stakevåpen: stridsspidd		spetum	Ordet spetum går tilbake til itali­ensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydelig­gjøre at det ikke er snakk om ei tynn stål­stang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpen­sammenhenger.
stakevåpen: trefork		trident	*
stav		staff	*
stridshammar	stridshammer	warhammer	*
stridshammar, stor	stridshammer, stor	warhammer, great	*
stridsklubbe		mace	*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)	stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)	mace, horseman’s	*
sveipe	sveipe, svøpe	scourge	*
sverd: breisverd	sverd: breisverd/​bredsverd	broadsword	*
sverd: kortsverd		short sword	*
sverd: krumsverd		scimitar	*
sverd: langsverd		longsword	*
sverd: sabel		sabre	*
sverd: storsverd		great sword	*
sverd: tohandssverd	tohandssverd/​tohåndssverd	two-handed sword	*
øks, hand‑ (handøks)	øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks)	axe, hand (hand axe	*
øks, kaste‑ (kasteøks)		axe, throwing (throwing axe)	*
øks, strids‑ (stridsøks)		axe, battle (battle axe)	*

Rustningsord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge til­feller går ordet tilbake til gammel­fransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rust­ningen som tjente til beskyttelse av over­kroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje	bandbrynje/​båndbrynje	banded mail	*
lêrrustning	lærrustning		*
pigga lêrrustning	pigga lærrustning	studded leather armour	Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rolle­spill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning		padded armour	*
ringbrynje, lett		ring mail	Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeo­logiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rolle­spill­ting.
ringbrynje, tung		chain mail	Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje		scale mail	Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning		plate mail	†
splintbrynje		splint mail	Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober	tjukke rober tykke rober	thick robes	*
skjold: buklare		shield: buckler	†
skjold: kroppsskjold		shield: body shield	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold		shield: large shield	† Har ikke fått stad­festet størrelsen på dette enda, men spørs­målet ligger der i påvente av svar.
skjold: lite		shield: small	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: mellomstort		shield: medium	Har ikke funnet kilder på dette.

Hvordan og hvorfor du kan bruke klokka som kompass

Du har kanskje lest at du kan bruke klokka som kompass, men har du undret på hvordan? Her skal jeg kort forklare hvordan du gjør det og hvorfor det er slik.

Hvordan gjør du det?

Bilde av analogt armbandsur. Foto: Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Speiderne sier Alltid beredt!, og det gjør de klokt i. Det er alltid bedre å ha med seg mer enn man trenger og ikke trenge det, enn motsatt. Så når du skal på en lengre tur, sørg for å ha med deg ei analog klokke. Hvorfor? De bare virker. Så lenge de har strøm, og batteriet varer på ei moderne klokke i flere år, så viser de tida rett, og du kan i tillegg få ekstra nytte ut av den: som kompass. Hvordan gjør du det? Metoden er forholds­vis enkel, men vær obs på om det er før eller etter middag (12.00) (mer om dette lenger ned):

1. På den nordlige halvkula:
1. Legg klokka så timeviseren peiker mot sola (juster for sommertid hvis nødvendig).
2. Hvis det er vanskelig å finne retninga, stikk en kvist eller lignende i jorda så du får en lang, smal skygge.
3. Halver vinkelen mellom der timeviseren er og klokka tolv på urskiva.
4. Sør er denne nye linja.
2. På den sørlige halvkula:
1. Legg klokka så klokka tolv peiker mot sola.
2. Halver vinkelen mellom klokka tolv og timeviseren (justert for sommertid hvis nødvendig).
3. Nord er denne nye linja.

Diagram: Klokke som kompass på den nordlige halvkula mellom klokka 12.00 og 24.00. Figur: Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Metoden hentet jeg dels fra WikiHow og dels fra Citizen Watch.

Hvorfor virker dette og hva gjør jeg i midnattsolas land?

Å vite hvordan, som en god egypter, er sølv; å vite hvorfor, som en god greker, er gull. Hvorfor virker denne metoden og hvorfor er den som den er? Forklaringa mi tar utgangs­punkt i den nordlige halvkula og krever bare litt grunn­leggende geometri for å forstå. Som du kanskje husker fra grunn­skolen, deler vi sirkelen inn i 360 grader. Fransk­mennene prøvde seg på 400 grader, men det funker dårlig til praktisk bruk; et seksa­gesimalt system er langt bedre, siden det er langt mer faktoriser­bart. Siden sola bruker ett døgn på å fullføre en sirkel på himmelen, betyr det at den beveger seg 360 ∕ 24 = 15° per time. Urskiva vår har også 360° rundt, men er delt inn i tolv, så hver time på urskiva er 360 ∕ 12 = 30°; eller, sagt på en enklere måte: Siden klokka går to ganger rundt urskiva per døgn, må nødvendig­vis hver time på klokka være dobbelt så mange grader som distansen sola beveger seg.

Hvis klokka hadde vært firogtjue­timers (ha, ta den, Språkrådet!), hadde hver time på klokka tilsvart en like stor bevegelse på himmelen. Da kunne man ganske enkelt lagt klokka så timeviseren pekte mot sola, og da hadde klokka tolv alltid pekt mot nord.

Men, siden klokka er tolvtimers, følger det logisk at hver time på klokka er dobbelt så langt som sola har gått. Dette betyr at man må halvere vinkelen tilsvarende:

Klokka ett (01.00)

Sola har gått 15° mens klokka har gått 30°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 15° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi nå nord.

Klokka to (02.00)

Sola har gått 30° mens klokka har gått 60°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 30° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi igjen nord.

Klokka seks (06.00)

Sola har nå gått 90° mens klokka har gått 180°. Det betyr at hvis vi vrir time­viseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 90° lenger til venstre enn hva nord var. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord på klokka tre på urskiva.

Klokka sju (07.00)

Sola har nå gått 105° mens klokka har gått 210°. Sola er altså på halv fire på klokka mens time­viseren peiker mot sju. Når vi roterer klokka, peiker klokka tolv 105° til venstre for nord, som er halvparten av de 210 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka halv fire på urskiva.

Klokka ti (10.00)

Sola har nå gått 10 × 15 = 150° rundt himmelen mens klokka har gått 300°. Når vi roterer klokka peiker klokka tolv 150° til venstre for nord, som er halvparten av de 300 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka fem på urskiva.

Klokka tolv (12.00)

Sola har nå gått 180° rundt himmelen og står beint i sør, mens klokka har gått 360°. Vi snur klokka så time­viseren peiker mot sola, altså 180° til venstre for nord (halvparten av de 360 gradene klokka har gått), halverer vinkelen og får at nord er beint motsatt (klokka seks på urskiva).

Klokka ett på ettermiddagen (13.00)

Nå på ettermiddagen blir ting litt annerledes, for vi må velge. Hvis vi fortsetter å holde oss til metoden vi har valgt så langt, å alltid halvere mellom tilbakelagt tid, er linja vi får alltid den nordgående. Men det kan føles vel så naturlig å halvere den korteste veien: Hvis du halverer den korteste veien etter middag (klokka 12), blir linja du får mot sør.. Sola har nå gått 195° rundt på himmelen mens klokka har gått 390° (altså 30° forbi tolv). Det betyr at sola peiker mot klokka halv sju. Vi snur klokka igjen, og får da altså disse to alterna­tivene: Hvis du halverer den korteste veien mellom time­viseren og klokka tolv på urskiva, trekker du linja mot sør; hvis du fortsetter å halvere mot venstre, slik vi har gjort fram til nå (altså per nå 195° til venstre for det klokka står på nå), får du linja mot nord.

Hvilken metode du velger, er opp til deg; vær bare obs på at etter at klokka har passert middag, må du bestemme deg for hvilken metode du velger du ønsker å holde deg til.

Oppsummering

Midnattsol på Varden i Tromsø på en av de mange joggeturene mine. Bildet ble tatt klokka 23.14, så reelt klokka 22.14, men lell.
Tor-Ivar Krogsæter © 2024. CC-BY-NC.

Det er i grunn to måter du kan gjøre dette på. Den enkleste måten, synes jeg, er å bare tenke at sola er halvveis av hva timen viser. Hvis klokka viser klokka 09.00, står sola på klokka 04.30; hvis klokka viser klokka 12.00, står sola på klokka 06.00. Du kan dermed ganske enkelt dreie klokka til henholds­vis 04.30 eller 06.00 for å få nord. Likedan, hvis klokka er 15.00 står sola på 07.30 og hvis klokka er 20.00 står sola på 10.00; drei klokka så timeviseren står på sola, og du oppdager at nord er på henholdsvis klokka 07.30 og 10.00.

Den for så vidt vel så enkle måten er å bare gjøre vinkelhalvering. Personlig synes jeg det enkleste er å bare ta halvparten av klokkeslettet. Men hva gjør man når det da er midnattsol? Sola står mye lavere på horisonten når det er natt, så man kan ikke ta feil av natt og dag.

Til sist, husk at hvis det er sommertid, har man lagt til én time på klokka; du må derfor trekke fra én time på vist tid for å få riktig kompassretning. God tur og naviger trygt og sikkert!

Språket vårt: Kvifor kallar me briller «briller»?

Me er ikkje dei einaste som gjer det: danskane, tyskarane og nederlendarane gjer det med, men ikkje til dømes svenskane eller britane. Kvifor har me eit so underleg ord for sjåglasa våre?

Dei fyrste dvergenamna frå tabellen i GMG s. 163.

Som so mange gongar starta denne undersøkinga i rollespelverda. (Eg har forresten ein brillemakar i Frandorborg som heiter Lanovlan Malduson.) Eg sit og omset namnetabellane frå Spelmeistervegvisaren til HackMaster til bruk i Fantasy Grounds, og kom over namnet Berylfist. Eg kjende ikkje umiddelbart til kva det var, skjønt eg burde ha tenkt meg det: Det blir på norsk Beryllneve etter mineralet beryll. Det var då eg kom over noko interessant på Wikipedia, so då måtte eg sjølvsagt opne den etymologiske ordboka mi:

briller: glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene. Av lavtysk brill(e), avledet av beryl (se ordet beryll […]), som også har gitt lånord som briljere og briljant.

Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, 6. opplag, s. 1374.

Med andre ord: Viss du er briljant og briljerer, er du bebrilla! (Her var eit døme på eit framandord som ikkje hadde same stamme som eg har i dialekten min: Eg har a-form (briljera) medan rett form i skrift er briljerer.) Artig. Men kva meir har ordboka å seie? Eg måtte sjølvsagt analogt klikke meg vidare (bla i ordboka) til ordet beryll:

Beryll frå Gilgit i Pakistan. Fotografi teken på Museo civico storia naturale i Milano den 22. august 2007 av Gia.cossa.

Eige verk, del likt, kreditering påkravd (Creative Commons CC-BY-SA-2.5)

beryll: berylliumholdig mineral; navn på visse arter grønnlig edelstein. Gjennom tysk, gresk, pali (et indisk språk avledet av sanskrit) og dravidisk fra navnet til den sørindiske byen Vēlūr (nå Bēlūr). Dette bynavnet har også gitt navnet på grunnstoffet beryllium og lånordet brille […] og kanskje briljere, briljant og briljantin (Barnhart, Kluge, Rey).

Op. cit., 242.

Briljantin er for øvrig anten eit tettvove, glansfullt tøy eller parfymert olje for hår og skjegg jamfør Ordbøkene.

Men dette forklarar ikkje kvifor me kallar det briller, berre at det er ei kopling til mineralet. Wikipedia-artikkelen viser til Ordbøkene og ei tysk etymologisk ordbok som eg ikkje har, og skriv at Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark. Dette er støtta av mellom annan Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica:

Ja, eg skriv framleis Encyclopædia Britannica med æ; dei forandra skrivemåten då dei blei kjøpt opp av amerikanarane. Eg kan latinen min.

Originally, lenses were made of transparent quartz and beryl, but increased demand led to the adoption of optical glass, for which Venice and Nürnberg were the chief centres of production.

Encyclopædia Britannica: eyeglasses.

ETYMOLOGI av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass. Ordet betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet.

Store norske leksikon: briller.

Dette er ikkje krystallklårt, akkurat. (Nei, det var ikkje ein spøk, men no blei det kanskje det av at eg sa det.) Men ein får ei kanskje sterkast forklåring på det frå Online Etymological Dictionary:

In Medieval Latin berillus was applied to any precious stone of a pale green color, to fine crystal, and to eyeglasses (the first spectacle lenses may have been made of beryl), hence German Brille “spectacles,” from Middle High German berille “beryl,” and French besicles (plural) “spectacles,” altered 14c. from Old French bericle.

Online Etymological Dictionary: søkjeord brille.

So der har me det: Me kallar sjåglasa våre for briller av di dei fyrste moderne brillene mest sannsynleg var laga av beryll.

Og eitt ord til måtte eg vere påpasseleg på her: hovudordet i bloggposten. I dialekten min er brille hankjønn, men rett form i nynorsk er hokjønn.

Volummål i rollespelbaren

Eg har snakka om mål i mellomalderen før, men sett meg ned no i dag for å lage ferdig to av skjenkestovene i Sabden og fann ut at eg trengte noko konkret. Her, kjære lesar, har du ein oversikt som eg vonar kan vere til nytte for deg i spelet ditt.

Fantasy Grounds Unity har framleis nokre avgrensingar i skriftstøtte; mellom anna får ein ikkje brøkar til å rendrast slik dei skal, sjølv om ein nyttar korrekt brøkstrek (U+2044).

Som nemnd har eg omtala mål i mellomalderen før: onsdag 21. oktober 2009 posta eg Mål til bruk i middelalderrollespill, der eg kom med ein oversikt over dei viktigaste lengde- og volummåla. I kommentarane til slutt, derimot, kom det som la grunnlaget for denne posten, der eg nemnde at Det eneste jeg leter etter nå, er et mål som tilsvarer 2 pelar/pælar volum. (Eg burde nemne at den standardiserte skrivemåten for måleeininga er pel; eg har her brukt pæl.) Det blir det eksakte målet på et normalt krus med drikke for en middels skapning. Dverger foretrekker kanskje å bestille i volum på potter. Mazetar kommenterte på posten:

Hva med dette som det manglende målet?

• 1 krus tilsvarer
• 1⁄2 pott eller juste
• 1⁄4 bolle
• 2 peler (pæler?)

[H]va synes du?:)

Seinere skreiv eg meir om mål, mellom anna Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger, der eg la fram forslag til omrekning til bruk i HackMaster. (Eg har enno ikkje kome opp med ei god konverteringsmatrise til D&D.)

Men so kom dagen i dag, då eg fann ut at no må eg finne ut kva som fungerar i barane mine, og her er det eg kom fram til:

Volummål i baren: Oversikt

Bareining	Volumeining	Undereining	Omtrentleg metrisk
1 stor­seidel =	1 bolle =	3 pottar ≈	3 liter (2,875 liter)
1 seidel =	1 pott =	4 pælar ≈	1 liter (0,965 liter)
1 krus =	1 tvipæl =	2 pælar ≈	1⁄2 liter (0,4825 liter)
1 glas =	1 pæl ≈	—	1⁄4 liter (0,24125 liter)

Volummål i baren: Glasmål

Stormål	Mindre mål
1 storseidel =	3 seidlar
1 seidel =	2 krus
1 krus =	2 glas

Volummål i baren: Omrekning volummål

Frå/til	bolle	pott	tvipæl	pæl	Metrisk
bolle (storseidel)	1	3	6	12	≈ 3 liter
pott (seidel)	1⁄3	1	2	4	≈ 1 liter
tvipæl (krus)	1⁄6	1⁄2	1	2	≈ 1⁄2 liter
pæl (glas)	1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	≈ 1⁄4 liter

Til slutt, i tilfelle du skulle lure, so heiter det ein pott, ein bolle og ein pæl: Dei er alle hankjønn.

Eit lite Steam-tips: lat biblioteket visast fyrst

Har du som meg irritert deg litt over at du alltid må velje deg vekk frå Steam-butikken for å kome deg inn i biblioteket ditt? Det er faktisk veldig enkelt å endre det. Her får du vite korleis:

Det er klårt at Steam ønskjer at du skal sjå butikken deira. Men for dei fleste av oss er det viktigaste når me set oss ned for å spele, ikkje å få meir reklame i trynet, men å berre få spele i fred og ro. Det aller fyrste du må gjere, er å slå av foreldre‑/​familiemodus. Viss dette er på, er knappen grøn; viss ikkje er han grå. I biletet nedom (Figur 1) ser du kor han er: vanlegvis den tredje knappen til venstre for brukarnamnet ditt.

Figur 1: Menylina i Steam. Pila peikar på der familiemodusknappen er. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.

Når du har klikka denne og slått av familiemodus med passordet/PIN-koden din, er det mogleg for deg å opne innstillingane som du må inn i. Klikk Steam → Settings for å gå vidare (Figur 2).

Figur 2: Steam-menyen med Settings merka. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.

Når du har gjort dette, får du opp eit stort vindu med mange innstillingar. Sjå Figur 3.

Figur 3: Innstillingane i Steam. Vala som ikkje er relevante er gråna ut. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.

Alt du treng å gjere no, er å klikke Interface og deretter åpne rullegardinmenyen under Start Up Location. Her vel du Libary og frå no av kjem Steam til å starte opp med biblioteket ditt som fyrstevising.

God speling!

Tykje ta! Skiveutgliing att

For nokre år sidan, i oppkøyringa til NM, greidde eg å få ei skiveutgliing rett før eg skulle ut og vere med på ei oppvising på Jekta. Det tok meg nokre månadar å bli bra att, men eg greidde det og tok del i NM; eg meinar det var i 2019. So, eit knapt år etterpå gjorde eg det same att; den gongen tok det meg nokre veker å bli god att.

Andrea Pralard (1685): Lækjing av skiveutgliing i mellomalderen. Lasta opp av Harrygouvas.

I dag greidde eg det nok ein gong. Eg skulle vere med på svartbeltetrening i Cumbernauld (omtrent halvvegs mellom Glasgow og Falkirk). Eg hadde varma godt opp med tøying på gangen. So gjekk me inn i do-jang-en, eg bukka med bagen i handa, og skiva glapp att.

På femogtjue år har eg hatt fire taekwon-do-relaterte skadar; to av dei har vore anten med å halde bagen medan eg bøydde meg eller med å bøye meg for å take bagen. Dermed kan ein konkludere at utfrå det suverene datasettet mitt med fire datapunkt, skuldast 1⁄4 av taekwon-do-skadar at ein er høfleg og 1⁄2 av taekwon-do-skadar sjølve bagen. Vidare skuldast 3⁄4 av taekwon-do-skadar manglande tenkeevne. Konklusjon: slutt å vere teit og ver avmålt høfleg. Harde fakta, gitt.

Men i fullt alvor: Årsaka til dei tre skiveutgliingane mine har alle vore at eg ikkje har teke omsyn til kor tung ein bag faktisk er for ryggen når kroppen blir ei lang vippestang. Ikkje berre det, men ogso overkroppen si vekt må korsryggen take. Doktor Mike Schaefer skriv på powerlifttraining.com at ein kan rekne ein multiplikator på 10, og at overkroppen til sjølv ein slank person utgjer omkring to–treogtjue kilo (50 ℔), dermed eit par hundre kilo! Han skriv vidare at korsryggen kan takle ei belasting på opp mot ikring 450 kilo (1 000 ℔), men berre ei kort stund, og at det uansett slit på ryggen med so stor belasting. Med femogtjue kilo overkropp og ti kilo bag er det snakk om 350 kilo last på korsryggen. Då er det ikkje rart at eit stutt, lite 경례 på 15° kan gjere låkt. Difor: Ver smart, løft rett og tak ikkje snarvegar sjølv i kvardagslege, enkle oppgåver. Ein har berre éin kropp; ein skal lide seg gjennom han eit heilt liv.

Nyttårsforsett: 5 000 armhevingar i 2024

Fyrste månads progresjon. Det er tydeleg å sjå når eg blei sjuk.

Eg sette meg eit enkelt, oppnåeleg mål i år: 5 000 armhevingar i 2024. Det høyrast kanskje mykje ut, men er faktisk ikkje det: omkring 13 2⁄3 armhevingar per dag. Korleis har det vore so langt?

Eg var stolt over korleis eg takla januar månad. Eg var sjuk to gongar i januar (og er sjuk att no), men eg merkte godt at å ha eit mål som var ikkje alt for hårreisande gjorde det langt meir gjennomførbart. Eg har greid å halde med til ti rundar om dagen i januar når eg har vore frisk, og dermed gjort rundt hundre om dagen; dagane eg ikkje har vore frisk, har det vore langt mindre. (Det er ikkje artig å take armhevingar når nasen renn.) Men eg har greid å halde koken kvar dag, og det har kjenst godt.

No i februar har det vore litt vanskelegare. Eg tenkte opprinneleg at eg skulle auke med ti kvar månad, men fann ut at ei auke på fem var betre; eg vil ikkje ta livet av motivasjonen med å setje meg eit for hardt mål. Men eg vart sjuk att no i februar òg, og for fyrste gong (med unntak av fyrste og andre januar) hoppa eg over ein dag; eg hadde ganske enkelt inkje å hente. Men eg står på vidare. Om eg ikkje greier like mange i februar som i januar, er ikkje det so farleg, faktisk; det viktigaste er at eg greier å halde på om so er berre litt kvar dag. Litt kvar dag får gjort mykje meir enn eit skippertak ein gong i månaden.

Kvifor so fargerikt eit skjema? Av di eg kosar meg med det; det er som ei lita belønning åt meg sjølv. Eg kjenn kvar dag på korleis det å sjå tidlegare arbeid gjev meg motivasjon til å prøve litt meir. Det at det er noko handfast gjer det endå meir motiverande. Ein digital adventskalender er ikkje like artig som ein fysisk ein; dette blir litt av det same. Difor gjer eg det for hand. Kanskje det ikkje er det beste for alle, men for mange (og for mange som ikkje trur det er noko for dei) er det langt meir motiverande å faktisk krysse av på framgangen kvar dag, so det kjem sterkt tilrådd.

No er det berre å bli frisk att so eg kan kome meg ordentlig opp på hesten att. Eg var på trening att i går, men eg kjenner at eg er glad det ikkje er trening i dag, for eg var heilt utslitt (ikkje på ein god måte) då eg la meg i går. Målet mitt er å få att den gamle gode forma mi. Eg vil vere sterk att; eg vil vere attråverdig att. Med litt kvar dag, kan eg kanskje greie det til slutt.

Godt nyttår med CRT!

Foto: Tor-Ivar Krogsæter

Mykje moro med gamal maskinvare. Som vi her ser stadfesta i klårtekst, er Musk ikkje bra for verda. Pentium IV med WinXP på ein 19-toms skjerm. Unreal Tournament var konge!

Notā bene

Lisens: CC BY-NC-SA 4.0. Av Tor-Ivar Krogsæter 2022.

Det hender seg at ein nyttar litt latin i norsk. Når ting går til Helheim, men ein ikkje vil banne, kan ein kanskje seie at det gjekk ad undās: Det gjekk åt bølgjene. Når ein har skrive noko feil i avisen og vil gjere lesarane merksame på det, kan ein kanskje skyte inn eit dementi, som me har frå fransk démenti, av démentir, av dé‑, jamfør norsk u‑, og mentir, å ljuge; eit dementi er altså ei avljuging. (Opphavet er sjølvsagt latin – mentior (4, dep.) å ljuge, som går tilbake til mēns, mentis, å hugse som fikk ei vidare tyding av å tenkje seg om, å få andre tankar i sinne. Og me har sjølvsagt ein haug med andre uttrykk med, godt dekte av Vibeke Roggens Jo visst kan du gresk og latin! (ISBN 978-82-530-3561-1).

Når eg skriv tilbakemeldingar til elevane mine hender det seg at eg treng å leggje inn ein merknad som eg vil framheve ekstra. Då kan det vere fint å ha ein ligatur, slik ein gjerne nyttar &Numero; til å vise nummeret noko er eller & til å syne og (av latin et. Slik ser det ut i teksten min:

Eg ser først no at han er ei lita aning høg.
Teksten er 12′/17,16′ og ligaturen her sett til 0,8 pica, altså 9,6′ høgd; eg fann at å setje han til eksakt ²⁄₃ av skrifthøgda blei bra.

Og om du sjølv vil nytte han, er det berre å klikke på NB-ligaturen øvst til høgre, so kan du laste han ned i PNG-format.

Om latinen

Eg kan jo ikkje berre la latinen stå slik utan å forklare han, kan eg? Uttrykket er sett saman av to ledd: eit verb, notā, og eit adverb, bene. Det siste er det enklaste. Det kjem av det same opphavet som bonus, det gamallatinske duenos som tyder god. Ein dannar adverb av adjektiv med å take rota og slengje på ein ‑ē, men i tostava, jambiske ord får ein ofte jambeforkorting, slik at siste staving blir ein kort vokal lell; difor bene og ikkje *benē. Den fyrste delen av uttrykket kjem av verbet notō, notāre, notāvī, notātum. Forma ein nyttar er presens aktiv imperativ andre person eintal, so det tyder altså skriv! eller merk! Heile tydinga av uttrykket er altså skriv godt! eller merk godt!

Og der har du alt du treng: både viten om kva NB tyder, ein fin ligatur du kan nytte (sett i EB Garamond ExtraBold; om nokon vil ha det same i Times New Roman, lat meg vite det i kommentarane) kor du vil, nokre typografiske tips om ligaturar og ikkje minst det kanskje aller viktigste: litt latinsk ballast.

Movember 2023, romarane og mandigheit

Meg halvvegs i movemberfeiringa 2023.

Menns helse er også viktig, men den største fienden vår mot det er kanskje oss sjølve. Kvifor snakkar ikkje menn om helsa si? A gentleman does not talk about his illnesses eller noko slikt, sa ein jo ein gong i tida. Men kvifor ikkje? Dei som har lese meg tidlegare, veit at eg har ein viss interesse for maskulinitet. Kva gjer ein mann til ein mann? For romarane var det nokso klårt kva som kravdest for å vere ein mann: Det var ein dominerande, herskande person, ein som var klår til å gyve laus på den fæle verda som kom til:

[…] det utviklet seg et behov for å adressere en verden som velutdannede menn anså som truende, dysfunksjonell, og på tvers med tradisjonelle verdier. […]  Den grunnleggende tanken som hele den romerske seksuelle rettsoppfattelsen bygget på, tanken om penetrerbarhet, ble […] liggende i bunnen for argumentasjonen, en kjønnslig dikotomi de ikke greide å komme seg unna, og som vi fortsatt sliter med den dag i dag.

Tor-Ivar Krogsæter: Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid, masteroppgave UiT – Noregs arktiske universitet, hausten 2015, s. 124.

Om me likar det eller ikkje, er me seksuelle vesen; ein må ha den nødvendige mandige ballasten (loc. cit.) for å verke som mann. Augustus synte korleis seksuell kontroll [gav] makt […] siden den som styrer folkets seksualitet, styrer arverekkene, og dermed hvem som til syvende og sist sitter med makta. (Krogsæter 2015: 110, siterande s. 1.) Korleis me forstår oss sjølve som menn er altso heilt essensielt for korleis me oppfattar verda. Kva gjer oss til menn? Eg skal våge meg på å påstå, som eg allereie har gjort, at svært mykje av det me har med oss i sinnet vårt, er kulturelt arvegods frå mange århundre tilbake: renessansen si gjenerobring av antikken og verdiane deira. Mykje har endra seg sidan då, ja, men mykje har me verkeleg halde fast ved òg.

Kva har Movember-kampanjen å gjere med dette? Poenget med å feire movember er å synleggjere at langt fleire menn enn kvinner døyr av sjukdomar som kan lækjast; hjartesjukdom, kreft og depresjon er berre nokre av dei. Pengane dei samlar inn går til saker som er direkte relaterte til mannehelse. Viss du vil støtte arbeidet deira, kan du gjere det her:

Klikk her for å gå til movemberinnsamlingssida mi.

Kva støttar du med dei forskjellige summane?

• £ 10 støttar støttegrupper for menn som har fått testikkelkreftdiagnosen.
• £ 25 støttar opplæring til ein mental helse-støttespelar i eit lokalt idrettslag.
• £ 50 støttar program som Brother Throug Boxing eller program for menn som er einsame.
• £ 150 støttar forsking for å oppdage prostatakreft tidlegare og dermed auke sjansen for at menn overlever det betre.

Det kan vere at eg får ein knapp eller noko liknande for å ha samla inn pengar, men eg trur fristane for det er over.

Støtt med pengar om du kan og vil. Men gløym ikkje at det viktigaste du kan gjere er å snakke om det. Spør ein mann du bryr deg om om han har sjekka seg i det siste; spør ein du kjenner som er einsam om korleis det går med han; spør ein du synast har endra atferd om noko har endra seg for han. Kanskje det ikkje er noko, kanskje han seier at det ikkje er noko, men det at du spør, kan endre livet hans og hjelpe han å overleve – kanskje utan at han eingong veit det sjølv.

Skada fot tyder ikkje at ein ikkje kan trene

Ein stor og hoven fot sundag 12. november 2023.

Eg hadde meg eit lite uhell no veka som var og fekk i dag endeleg kome til legen. (Eg må no berre nemne at eg likar veldig godt ordet «lækjar», og veit ikkje heilt kvifor eg ikkje vågar meg på å bruke det i teksten her.) No, langt om lengje, etter ei veke med å humpe rundt utan å få noko hjelp (eg skal ikkje gå inn på her no om kva som skjedde, for det er ikkje so viktig), skal eg få nokon til å sjå på han, so på måndag skal eg til røntgen – der dei mest sannsynlig ikkje finn noko, ettersom det mest truleg er ei seneskade. Men i det minste får eg no vite kva dei finn og kva eg skal gjere då, og so får me sjå om det blir fysioterapi eller ikkje.

Men skada fot er ingen grunn til å ikkje trene, so eg har vore på trening som vanleg denne veka, men sjølvsagt ikkje gjort noko av det resten av klassen har gjort. Eg tenkte det kanskje kunne vere verdt til ettertida (og for å sjølv hugse det – og kanskje vere litt stolt av det) korleis treninga mi i dag var. Eg køyrde tre sett, alle pressande og sitjande på alle fire eller liggjande:

• 30 front snapspark (압차부시기)
• 30 svingspark (돌려 차기)
• 30 gjennomtrengande sidespark (옆차지르기)
• 20 gjennomtrengande bakspark (뒷차지르기) med 10 oppløft på kvart
• 30 bukbøy (sokalla situps: 윗몸 일으키기 (sjå Naver)) heilt opp og fram
• 50 ryggbøy (veit ikkje enda kva dette er på koreansk) med strak kropp
• 30 diagonalløft (Dº)

Totalen per fot blei dermed 90 front snapspark, 90 svingspark, 90 sidespark, 60 bakspark med 600 oppløft, 90 bukbøy, 150 ryggbøy og 90 diagonalløft – ei solid økt, om eg får seie det sjølv. Og samtlige øvingar var utan å stå på den låke foten! Ei slik økt skulle eg meine ein kan rekne som ei solid treningsøkt, so eg er svært nøgd.

P. S.: Grunnen til at eg gjorde 5:3 på ryggbøy:knebøy, var noko Robert Hammernes ein gong sa i Tromsø: Tre på magen mot fem på ryggen. Grunngjevinga, slik eg hugsar det, var at belastninga på ryggen er lågare med dei øvingane me gjer, og samstundes at ryggen treng meir trening for å vege opp for all treninga magen får.

P. P. S.: Kvifor skrive dette? Vel, dels med bakgrunn i det som står øvst, men òg av di eg tenkjer det kanskje kan vere til nytte for andre som får ein eller annan skade som gjer at dei må take det med ro ei stund. At eitt lem er skada, tyder ikkje at dei tre andre er det. Har du låke føter? Tren armar, rygg og mage. Dårleg skulder? Tren føtene. Låk rygg? Tren hovudet og les teori. Du kan alltids trene noko, so med mindre du er sengjeliggjande og/eller smittsam, kan du mest alltid kome på trening om so er berre for å vere i nærleiken av treningskollegaane dine. Tak vare på deg sjølv med å halde fast på rutina di; det gjer mest alltid godt i det lange laupet. Eg er so heldig i motsetnad til korleis eg kjende det i Tromsø at eg har ein instruktør som tenkjer som meg og som alltid ønskjer meg velkomen i hallen. Han gjev meg kjensla av at det alltid er godt at elevane kjem på trening, uansett korleis dei har det, at ein kan trene det ein kan, for det gjer godt for kropp og sjel.

P. P. P. S.: Dét over føreset sjølvsagt at du har det godt med instruktøren din. Om du slit, snakk med nokon du stolar på og vurdér om skadeavbrotet kanskje kan vere eit betre alternativ ei ri, slik at du får litt tid til å tenkje på saken. Om du ønskjer å snakke med nokon om det, med nokon som har vore gjennom slikt, må du gjerne skrive til meg. Du kan nå meg på the1 + det engelske brukarnamnet mitt, som står i bloggen sin undertittel, via Google sin e-post-teneste. Du kan òg leggje inn ein kommentar her, so klårt.

Du veit det nærmar seg jul når …

… du kan få vindusspylarvæske med pepparkakelukt.

Kva skal ein seie? Ikkje i min bil, det er sikkert. (Ikkje det at eg har bil, men det er ein annan sak.) Har dette dukka opp i Noreg enno? Greit nok at det er kos med ein dram til julekakene, men eg trur ikkje dette er rette måten å kome i julestemning på for meg. Men om det no gjer nokon glade, so ingen skade i det. God ju… God snart advent.

Høringsresultat

I går fikk vi et brev fra Universal Credit med videre oppfølging i et nytt brev som kom i dag. I motsetning til hva vi fryktet kunne skje – at det ble trenert i det uendelige – viste det seg faktisk at de tok til etterretning hva dommeren uttalte: at jeg hadde rett til å arbeide, at hvor firmaet den gang da var registrert hadde ingen betydning, og i praksis at vi hadde hatt rett hele tida.

Brev frå DWP: Department for Work & Pensions.

I korte trekk er det brevet sier, at påstanden deres om at jeg feilet habitual residence-prøven feil; at jeg har rett til å arbeide i Storbritannia med bakgrunn i denne reviderte avgjørelsen; og at jeg, som den gang da selvstendig næringsdrivende med registrering i Norge (noe jeg er overmåte glad for at jeg ikke er lenger), hadde selvstendig næringsdrift som var genuine and effective. Med andre ord mente de at innsatsen jeg gjorde var tilstrekkelig, juridisk legitim og av betydning for å vurdere arbeidsinnsatsen min, at jeg kunne fortsette å arbeide slik jeg gjorde, og dermed at jeg hadde vært kvalifisert til å få hjelp når ting den gang da var som vanskeligst.

Enden på denne visa ble med andre ord for oss noe vi knapt noen gang har opplevd: ei økonomisk vanske som endte opp med å løse seg på en god måte. Har vi kanskje fortjent en opptur nå?

Ettertanke

Nøkkelen til alt dette var to ting: For det første fikk vi enormt med hjelp fra Money Matters. De er en privat organisasjon som, så vidt jeg vet, får penger fra staten til å hjelpe folk med det som i Norge tilsvarer Nav-problemer.

For det andre har man visst rett på gratis rettshjelp her, selv når det ikke er en kriminalsak. Vi hadde aldri greid å legge fram saken slik vi gjorde hvis det ikke var får advokaten som forberedte saken for oss. Det var fascinerende å høre han og dommeren diskutere juss; det gikk fullstendig over hodet på oss, men ut fra utvekslinga var Kjersti og jeg skjønt enige om at han var glimrende.

Norge kunne trengt noe slikt: Både noe uavhengig som hjelper folk med Nav og tilgang på juridisk hjelp når man trenger det. Det er ikke så rent få ting Skottland og Storbritannia gjør rett, selv om det utvilsomt er ting som er helt skakkjørt her òg.

Jeg er nå en gang av den meninga at enhver – det være seg person eller stat eller organisasjon – når noen har ei god løsning på ting, burde man lære av det og gjerne helst innføre det. Det er alltid noen som har funnet ei god løsning på noe, noe som alle, når det kommer til stykket, tjener på. Norge har litt å lære her – men, som sagt, det har jaggu Storbritannia også.

Høring

Statua Jūstitiæ
Deval Kulshrestha: CC BY-SA 4.0, fra Wikimedia Commons.

I dag gjorde Kjersti og jeg noe vi ikke har gjort før: Vi var på høring. Det hele startet i fjor vår da livs­situasjonen vår endret seg ganske dramatisk. Vi søkte derfor om hjelp via Stor­britannias svar på NAV: Universal Credit. Prosessen var hyggelig, folk var hjelpsomme, og vi fikk svar på det vi lurte på. Det var dog riktignok en del kjepper i hjulene underveis: Vi kunne ikke scanne og sende dem dokumenta­sjonen de ba om, men måtte heller ta med papirene til dem slik at de kunne scanne dem og gi dem tilbake til oss. Ja, ja … Og så måtte vi selvsagt gjennom det håpløst elendige proof of address-opplegget som brukes her i Stor­britannia, siden de ikke har noe BankID-aktig system i det hele tatt: med andre ord ta med deg to vindus­konvolutter for å bevise at du har registrert adresse der du påstår – som om man ikke kunne ha for­falsket det enkelt. Ja, ja.² Men når vi nå hadde kommet oss gjennom papir­dokumentasjon­nåløyet – et heftig stress­opplegg for Kjersti med personlig oppmøte i stedet for video­møte, for å vise at hun eksisterte eller noe sånt (Ja, ja.³) – så kunne vi endelig holde oss til digital kommunikasjon og fikk til slutt svaret mens vi var i Norge i juni (mener jeg det var) det året: Søknaden var innvilget.

Men det skulle ikke være så enkelt, viste det seg. To–tre dager etter kom det nemlig kontra­melding: De hevdet at jeg ikke hadde rett til å arbeide i Stor­britannia, til tross for at jeg blant annet hadde jobbet for UofG. Dette endret de seinere til å hevde at jeg ikke var såkalt gainfully selfemployed (til tross for tidligere avgjørelse avlevert meg ansikt til ansikt), og videre at vi ikke hadde bevist retten vår til å oppholde oss der og arbeide, til tross for at de hadde fått statens såkalte share code (en delekode som gir dem tilgang til å se den informasjonen de faktisk trenger, og ikke alt mulig annet de ikke har behov for å vite) for å kunne sjekke dette. Det hele var en farse på høyt nivå. Enden på visa ble at vi fikk null hjelp, kort oppsummert slik:

1. Siden dere har for lav inntekt, trenger dere hjelp til å klare dere.
2. Siden dere har for lav inntekt, kvalifiserer dere ikke til å få hjelp.

Kilde: Wikimedia Commons. Open Government Licence v. 1.0.

Dette pågikk lenge, med mye fram og tilbake, blant annet ved at de tre ganger ikke møtte til telefon­møtet de selv hadde satt opp med oss, og dessuten ved at vi gang på gang gjorde det klart for dem at det var umulig for dem å ha kommet fram til en avgjørelse i saken på en dato som var før vi hadde opprettet første kontakt med dem. Ja, de gjorde faktisk det: De har gjentatt selv i dokumentene, i journalen, og hele veien fram til høringa i dag: De hevder at de hadde tatt av­gjørelsen før vi første gang tok kontakt med dem, til tross for gjentatte henvendelser fra oss da avgjørelsen første gang ble tatt der vi ba dem om å rette opp i dette.

Men så, i dag, etter mye hjelp fra Money Matters og ei aldeles suveren dame der, var det høring om saken, for vi hadde anket avgjørelsen, siden den åpenbart var fattet på feil grunnlag. Vi, dommeren og advokaten som representerte oss (igjen: en advokat tildelt oss av staten – her har man tydeligvis rett på rettshjelp) var til stede, men ingen fra Universal Credit. Etter en angstfylt time for Kjersti og en nervøs time for meg, var høringa ferdig. Dommeren takket og gav beskjed om at vi kom til å bli under­rettet om avgjørelsen innen et par dager, men utrolig nok kom avgjørelsen etter bare et par timer: Vi vant på alle punkt. Dommeren skreiv at etter å ha hørt bevisene lagt fram fra oss og vurdert saks­dokumentene, tilside­satte hun avgjørelsen fra UC og godtok anken vår. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje, men det gjorde det.

I etterkant skreiv jeg til advokaten og beklaget at jeg hadde vært elendig å svare for meg (og brukt alt for mye tid på å svare på ting jeg ikke ble spurt om); han mente at jeg ikke skulle rakke ned på meg selv slik – som sagt: en hyggelig mann, en hjelpsom og hyggelig og kunnskaps­rik mann. Videre skreiv jeg at jeg håper denne avgjørelsen kan gjøre det enklere for andre og at det tas til etter­retning av dem som har avgjørelses­myndighet i UC. Vi får nå se om det skjer. I alle fulle fall (her har vi et uttrykk som må undersøkes nærmere, så jeg har spurt Språkrådet) virker det nå klart at avgjørelsen er tatt. Det kan ikke ha vært fryktelig viktig for UC hva som skjedde, tatt i betraktning at de ikke møtte opp (takk og pris for det!), så jeg ser ikke for meg at avgjørelsen skulle bli anket videre (og jeg vet ikke om det er noe som er mulig å gjøre). Advokaten ga uttrykk for at vi kanskje måtte smøre oss med litt tålmodighet for å se hva UC gjør med saken, men òg at hvis det ikke skjer noe innen rimelig tid, får vi puffe dem litt i ryggen. I uansett tilfelle var det en vellykket dag, og det må kunne sies at det var godt å endelig få noe godt økonomisk nytt.

Språket vårt: «overfor» eller «ovenfor»?

Om du skriver selv eller bare leser, har du sikkert stusset en og annen gang på hva som er rett: stod man overfor noe eller stod man ovenfor noe? Rett svar er faktisk begge deler – men det kommer an på.

Oppdatert 6. november 2023 med noen små rettelser og tilføyelse av kommentarene om adposisjoner og tonelag i dativ. Rettet feilsitering fra Språkrådet; de sa selvsagt Vi tilrår dem, ikke Vi tilrår de som jeg kom til å skrive. Det var selvfølgelig en feil, for hvis de sa det jeg feilaktig skreiv, hadde det vært det motsatte av poenget mitt. Til sist tilføyde jeg den manglende referansen til over i Ordbøkene.

Bilde fra Norrøn ordbok av ordet neðan.

Til glede for dem som bare vil ha svaret, kommer det her i begynnelsen av teksten: «overfor» handler om problemer; «ovenfor» er, som «nedenfor», for å fortelle om stedlig plassering. Hvis du står ovenfor noe, er du over det, for eksempel er du oppi ei trapp, slik du er lenger ned for noe når du er nedenfor noe. Men hvis du står overfor noe, da har du gjerne møtt vansker. Man kan for så vidt slå dem sammen òg: Han stod ovenfor bjørnen da han stod overfor bjørnen: Han stod høyere oppe enn bjørnen da han måtte møte den ansikt til ansikt. (Litt bedre enn å stå nedenfor bjørnen når man står overfor den, ikke sant?)

Huskeregel:
Jamfør ovenfor med nedenfor.
Hvis du kunne ha sagt nedenfor, bruk ovenfor;
hvis ikke bruk overfor.

For ordens skyld: Såvel ovenfor som ovafor og nedenfor som nedafor er godkjent i bokmål; nynorsk bruker kun sistnevnte. Videre er overfor eneste rette form i både nynorsk og bokmål. Preposisjonen nedfor betyr ‹nedetter› eller ‹nedpå› (som i ‹til sengs›) mens ditto adjektiv betyr at man er trist.

Nærmere forklaringer

Det blir ikke en boksmannpost uten et visst detaljfokus, så jeg må selvsagt benytte sjansen nå også. Akkurat nå som jeg skriver dette, sliter jeg nemlig med at jeg står overfor et problem: Jeg må til tannlegen. Jeg liker ikke tannlegen; det gjør vondt og er dyrt – så det gjør vondt dobbelt opp. Nå kan det hende at jeg slipper med skrekken her, at når jeg er ferdig med å ligge nedenfor tannlegens væpnede never mens stålet glimrer ovenfor det hjelpeløse hodet mitt, så kanskje lommeboka og bankkontoen min ikke stilles overfor så gruelig tung belastning etterpå. Britene har nemlig skjønt det at tennene er en del av helsa, slik øynene er, så man kan faktisk gå til tannlegen og bare betale egenandel, eller for dem som får økonomisk drahjelp av det offentlige: ingenting.

Hva er en preposisjon?

«Ovenfor» og «nedenfor» er begge preposisjoner. Preposisjoner er ord som bosktavelig talt er foranstilte (noen språk har også postposisjoner, som latinsk tēcum i stedet for cum tē: ‹deg-med› i stedet for ‹med deg›) og de sier noe om hvordan dette ordet forholder seg til andre ord i utsagnet. Det er for eksempel forskjell på å være på fjellet, oppå fjellet, under fjellet, i fjellet eller til fjells. Samlet kalles disse ordene for adposisjoner. Preposisjoner kan dermed forstås som styreord, det helnorske ordet for preposisjon.

Men også «overfor» er en preposisjon. Så hva er egentlig forskjellen på disse to ordgruppene?

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Ordbøkene forteller at det etymologiske opphavet til «ovenfor» er norrønt fyrir ofan. Overraskende nok er det ingen etymologi på «nedenfor» verken i Ordbøkene eller i Norsk ordbok. (I sistnevnte er faktisk ikke «nedafor» engang et oppslagsord, men jeg får treff på «nedfor», dog uten etymologi.) De Caprona har heller ikke noe om ordet (ei heller «ovenfor/overfor»). I Norrøn ordbok finner jeg intet på fyrir, men på neðan derimot fant jeg gull:

neðan adv. 1. nedanifrå, nedantil. 2. nedantil, på nedre sida: fyrir n[eðan] e[itthver]t, nedanfor noko.

Norrøn ordbok

Ordet «nedenfor» kommer altså av norrønt fyrir neðan på samme måte som at «ovenfor» kommer av fyrir ofan.

Kasus og pronomen

I norrønt hadde man fire kasus: nominativ angir subjektet (jeg, du, han), akkusativ det direkte objektet (meg, deg, ham) og dativ det indirekte objektet (til meg, til deg, til ham). Genitiv uttrykker gjerne eieform (Tor-Ivars, guttens, damas, treets, kongens eller Kongens).

Men kasusene hadde også andre funksjoner, slik man finner igjen i enkelte moderne norske dialekter: Nominativ skog er skogen som subjekt, mens akkusativ skojinnj forteller at noen er på tur til skogen og dativ skoja at noen er i skogen; likedan med dal, dal’n, dala. Merk at dativ av dal – dala – får tonelag 2. Hvorfor ikke også skoja, sjønå, buna (av skog, sjø, bu) får det, vet jeg ikke. Akkusativ kan altså også uttrykket bevegelse mot stedet, mens dativ uttrykker at man er på/i stedet. (Se for eksempel fyrir i Norrøn ordbok: A., med dat[iv] (helst om tilhald på staden) […] B. med ak[kusativ] (helst om rørsle til staden).)

Videre har man preposisjoner som styrer kasus, altså at hvis en bestemt preposisjon opptrer, kan den kreve et bestemt kasus. I moderne skriftlig norsk følger det alltid akkusativ etter preposisjoner. Det er altså rett å skrive «for dem», «til meg», «med deg», «av oss», men strengt tatt feil å si *«for de», *«til jeg», *«med du», *«av vi». (Språkrådet vil ikke være preskriptive her, selv om de er det i andre saker, og sier kun at de tilrår dem) De fleste kjenner en viss ryggmargsrefleks her, men for mange er den ikke like sterk med de/dem som med jeg/meg, du/deg osv.

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Det norrøne fyrir var en slik preposisjon som krevde et bestemt kasus; for denne var kasuset akkusativ eller dativ. Men etter hva jeg greier å finne, har vi med ofan å gjøre med adverbet ofan, ‹fra over›, ikke preposisjonen ovan, som betyr det samme som det moderne (nynorsk) ovan. (Adverb kan ikke styres av preposisjoner.)

Når fyrir da betyr ‹framfor, for›, får vi da at «ovenfor» og «nedenfor» bokstavelig talt betyr ‹framfor fra over› / ‹framfor fra nede›. Men hva da med «overfor».

Om «overfor»

Det finnes ikke et «nederfor». Vi har nederdel, nederdrektig og nederlag, men man er ikke nederfor. De to sistnevnte har vi tatt fra tysk, men tilsvarende står ikke om «nederdel»; der står det kun den nederste eller underste delen av noe. Enn den etymologiske ordboka? Som nevnt over, har heller ikke den noen treff her. Heller ikke NO2014 har noen etymologi å by på. (Søk: overfor.) Og når jeg leter i Norrøn ordbok er det nærmest jeg kommer helbommet [yfir]fǫr f. = yfirferð.

Det eneste jeg tror som kan være et hint, er det som står om oppslagsordet «over» i Ordbøkene: Opphav truleg av lågtysk ōver jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver. Per nå greier jeg ikke å finne et svar på spørsmålet med de ressursene jeg har tilgjengelig, men kanskje jeg kan få et svar på det i framtida. Det blir vel Språkrådet neste, skulle jeg tro!

43-årsdag: ei trivelig feiring

Bursdagsfeiringene har alltid vært viktige for meg. Alle bursdagene mine har vært feiret på dagen, og jeg har alltid gledd meg veldig til selve dagen. Men da det nærmet seg førtiårsdagen min, forsvant denne (kanskje litt) barnlige gleda for meg; ikke uten grunn skreiv jeg ingenting om dagen i det hele tatt, verken da, i 2021 eller i 2022, ja faktisk har jeg ikke skrevet om bursdagen min siden 2011. Så hvordan var det i år?

Smårettelser gjort 6. november 2023 (noen små skrivefeil og utelatte ord).

Som nevnt: bursdagsfeiringer har alltid vært viktig for meg. Jeg har aldri (intuitivt) skjønt hvorfor den for enkelte ikke har så mye å si. Jeg sier ikke at det er galt at den ikke er viktig for enkelte, men at jeg personlig ikke har internalisert hvordan de tenker om dagen; det synes uvirkelig for meg. Jeg har noen poster om bursdagsfeiringa mi, og de viser litt hvordan det har vært de årene som har gått siden jeg begynte å skrive bloggen. Når jeg ser bildet av meg selv fra 2007 slår det meg hvor ute av stand jeg var til å smile; jeg hadde det vondt den dagen, selv om jeg var glad for å ha bursdag – så glad som jeg var i stand til å være. Det virker som jeg gledet meg til Kjerstis bursdag i 2008, og det var visst ikke så verst på min egen 28-årsdag samme år. 3. oktober 2009 skreiv jeg om ønskelista mi, og det var litt interessant å se igjen nå (det var ikke uten grunn at jeg hørte på Meshuggah og Pain of Salvation den gang da), men jeg fikk en veldig uventet, hyggelig overraskelse det året: Jeg fikk en reise til Tromsø i bursdagsgave og fikk feire med Kjersti og vennene våre. Jeg var tydeligvis i bedre form da jeg skreiv om 31-årsdagen min, og jeg husker fortsatt hvordan det var å barbere seg med kniv for første gang. Til sist skreiv en post om kalligrafi i anledning Nica sin bursdag i 2013; jeg er ganske stolt av hva jeg greide da; jeg tror faktisk jeg skulle ha slitt med å gjøre det i dag, så ute av trening som jeg er nå.

Så bursdager har vært viktige for meg, og de er det fortsatt. Men jeg har mistet gleden jeg før hadde med dagen når den nærmer seg; nå gruer jeg meg i stedet for å glede meg. Hvorfor?

Det er ingen tvil om at det henger sammen med depresjonen som har hengt over meg som en klam gymsokk det siste halvannet året. Men i år skjedde det da noe uventet: Når dagen opprant, fikk jeg det fint. Jeg ville jo ha det fint, men oppløpet tilsa at det kom til å være noe annet. Så jeg våknet til med at Kjersti vekte meg og gav meg dagens første gaver: én fra kone, én fra konkubine. (Det er internt; jeg orker ikke å gå nærmere inn på det nå.) Jeg merket at humøret steig. Jeg tok meg god tid på morgenen i dusjen, og gikk deretter og satte meg på kontoret for å gjøre meg klar til dagens oppgaver, og ble gledelig møtt av et hyggelig syn:

Skrivebordet mitt pyntet for dagen med ballonger. Takk, pia mi! Du vet å glede meg; du kjenner meg godt. Barnet bor fortsatt i meg.
P. S. (6.11.2023): Jeg stod ikke opp klokka fire; det var bare det at jeg tok bildet først da jeg kom hjem igjen.

Jeg hadde en del ting å få gjort nå i dag, for jeg skulle først å spille piano til pensjonistkoret og så i møte med Universal Credit, så jeg måtte sjekke at alt var klart for dagen før jeg hastet meg av gårde. (Det ble ikke tid til frokost.) Vel framme hadde jeg meg en hyggelig time med koret, for gårdagen hadde jeg øvd hele dagen på «That’s Why We Sing» så jeg skulle ha den i fingrene. Etter dette gikk jeg på en pub i Shawlands for å få meg litt mat, så til Universal Credit-kontoret.

Pubmat i Shawlands (løkringer og haggisballer med en Hazy Jane attåt) var både mettende og fornøyelig.

Timen på Universal Credit-kontoret var faktisk hyggelig. Hun jeg pratet med var samme dame som forrige gang, og hun var som da både hjelpsom og hyggelig og kom fram til ei minnelig løsning til beste for alle. Vi kommer til å klare oss litt bedre økonomisk nå.

Etter dette dro jeg hjem: en tur på Tesco for å handle til bursdagskos. Så kunne jeg bruke resten av dagen på å forberede meg på tirsdagen, da jeg skulle øvepresentere til Alex i LEAP. Kjersti og jeg hadde tatt en kikk gjennom gamle oppskrifter og kommet fram til at bursdagsmiddagen skulle være en risotto- eller pastarett, og deretter sjokoladekake. Det luktet nydelig fra kjøkkenet mens jeg satt oppe og skreiv.

Til venstre, den nydelige sopp- og baconrisottoen som Kjersti lagde. Til høyre, sjokoladekaka Kjersti lagde: trelagskake med ett lag bringebærkrem i midten.

Gavebordet på dagen, inkludert broderiet som Kjersti fikk på dagen hennes fra tante Elisabeth og onkel Einar.

Kvelden ble brukt på middag, kakekos, snop, potetgull, brus og vin. Etter maten var vi så mette at vi var enige om at det kun var plass til kake, ikke også ost og kjeks. I mellom­tida hadde jeg fått åpnet resten av gavene: Det startet altså med et flott barber­kost­stativ, barber­kost og barber­såpe­skål fra Kjersti og da jeg slo på PC-en min et par timer seinere, Siege of Centauri på Steam, og Norsk fylle­ordbok fra Yngvild. Seinere på dagen, fra Marie-Victoria og Sigve fikk jeg boka Pages & Co.: Tilly and the Book­wanderers, et foto­album og Elvis-utklipp fra tante Elisabeth og onkel Einar (og i bak­grunnen et nydelig katte­broderi fra tante Elisabeth til Kjersti på dagen hennes). Fra mamma og pappa fikk jeg Swansons Speed Square (en merkevare så vidt jeg vet), snøflak­multi­verktøy og kredittkort­multi­verktøy, artige svampebobsokker og en penge­gave, samt Martials epigram bind 1. I tillegg til dette fikk jeg penge­gave fra bestemor; Amazon-gavekort fra Ragnhild, Robert og Aprille, og et Amazon-gavekort til fra Ingrid-Elin, Joe, Lexie og Casey, og spillet The Life and Suf­fering of Sir Brante fra Ida og Tor. Hvis jeg nå mot for­modning glemte noe, beklager jeg så mye!

Meg seint på kvelden før jeg gjør meg klar til å legge meg. Eller, seint og seint, fru Blom: klokka 22⁰⁶, så ikke så alt for seint.

Så dagen ble faktisk en ganske så trivelig dag. Jeg smilte, jeg hadde det godt, jeg koste meg; jeg fikk mange hyggelige hilsener og telefoner; og jeg kjente at jeg gledet meg over dagen min. Det var faktisk det jeg håpte på aller mest, og det fikk jeg. Takk til alle sammen som gjorde dagen min bedre enn jeg fryktet. Kanskje jeg kan begynne å glede meg til dagen igjen når den nærmer seg neste år?

For øvrig, da jeg tok bildet, gikk det opp for meg at jeg samtidig fikk vist noe av det som er blant de beste minnene fra tida i Tromsø: den lille, smilende skyen bak meg. Du vet hvem du er; jeg håper du vet hvor viktig du har vært for meg i livet mitt, og at du er mye av grunnen til at jeg er til i dag.