Jeg har hatt et lite språkprosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle oversettelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.
Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!
Introduksjon
La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind
, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda
; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs
eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs
. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.
Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i
kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd
-verden.
Det siste utsagnet fører kanskje til spørsmålet Hva er ei spangebrynje?
Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interessert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikkespillerroller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste redningskast mot sinnspåvirkende trolldom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!
Ord for våpen og panser
Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrsliste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på oversettelser av ordenes opprinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekstgjenkjenninga til for eksempel Nasjonalbiblioteket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det frakturbokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med henvisning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feilsiterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekstgjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.
Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:
Engelsk | Norsk | Engelsk | Norsk |
---|---|---|---|
bardiche | bondestridsbile bardisanøks |
halberd | hellebard |
bill | hake | partisan | partisan |
fauchard | ljåsverd | pike | pike |
fork | fork | ranseur | hakebile |
glaive | glavin | voulge | breiblad |
guisarme | krokbile |
Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!
Nynorsk | Bokmål | Engelsk | Kilde |
---|---|---|---|
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste. | |||
† Store norske leksikon. | |||
‡ Ordbøkene. | |||
§ Wiktionary. | |||
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950. | |||
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud. | |||
armbrøst, lett | crossbow, light | * | |
armbrøst, tung | crossbow, heavy | * | |
boge, kortboge | bue: kortbue | bow: shortbow | * |
boge, langboge | bue: langbue | bow: longbow | * |
bogestreng | buestreng | bowstring | * |
dolk | dagger | * | |
hakke, militær (militærhakke) | pick, military | Wikipedia gir treff på Horseman’s pick, og kategoriserer den videre som en type stridshammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanligvis «strids‑» på norsk, som f.eks. stridsøks†). På tysk snakker man om Reiterhakke, men jeg valgte her militærhakke, ettersom rytterhakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alternativ hadde vært stridshakke.) | |
hakke, ryttar (ryttarhakke | hakke, rytter (rytterhakke) | pick, horseman’s | Se hakke, militær for ordforklaring. |
kastespjut | kastespyd | javelin | For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kastespyd, siden «spyd» både kan betyr stakevåpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig. |
klubbe | club | * | |
kniv | knife | * | |
kråkenebb | bec de corbin, crowbill | Dette var et spesialisert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråkenebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråkenebb» glir bedre på tunga enn «ravnenebb» | |
lanse | lance | * | |
ljå | scythe, two-handed | * | |
morgonstjerne/ muskatblomme |
morgenstjerne/ muskatblomme |
morning star | * |
prosjektil: bolt, lett, snes | projectile: quarrel, light, score | † | |
prosjektil: bolt, tung, snes | projectile: quarrel, heavy, score | † | |
prosjektil: pil, kortboge, snes | pil, kortbue, snes | projectile: arrow, shortbow, score | * |
prosjektil: pil, langboge, snes | pil, langbue, snes | projectile: arrow, longbow, score | * |
prosjektil: slyngekule | sling bullet | * | |
sliul | flail | * | |
sliul, ryttar (ryttarsliul) | sliul, rytter (ryttersliul) | flail, horseman’s | * |
slynge | sling | * | |
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks |
bardiche | Norsk folkemuseum. Det norske ordet for polearms er stakevåpen.† | |
stakevåpen: breiblad | voulge | Nyord av meg. § Kanskje av middelalderlatin vidubium, eller vanga. Den tyske Wikipedia-artikkelen tydeliggjør hvor mange ulike bladprofiler som kan kalles dette. |
|
stakevåpen: breibladkrokbile | guisarme-voulge | Se krokbile. Ettersom fransk ordstilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammensatte våpennavnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: påfølgende substantiv som beskriver et foregående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk. | |
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork) | military fork | * | |
stakevåpen: forkseglstakesverd | fauchard-fork | Se fauchard og fork. | |
stakevåpen: glavin | glaive | * | |
stakevåpen: hakebile | ranseur | § Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for hellebard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stakevåpen med øksehoder omtales som hellebarder eller kategoriseres som hellebarder (se tyske Wikipedia). Det italienske ordet går videre tilbake til ronca ← roncare, ‹beskjære, kviste›, hvis redskap på engelsk kalles billhook. Våpenets form tatt i betraktning, landet jeg på denne oversettelsen. | |
stakevåpen: hellebard | halberd | * | |
stakevåpen: kortspjut |
stakevåpen: kortspyd |
short spear | * |
stakevåpen: krokbile | guisarme | Igjen, ettersom ei bile er ei storøks, ei breihoda stridsøks, falt bruken av «bile» naturlig. Tilføyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk. | |
stakevåpen: krokbileglavin | glaive-guisarme | Se disse ordene. | |
stakevåpen: krokbilehake | bill-guisarme | Se disse ordene. | |
stakevåpen: partisan | partisan | † | |
stakevåpen: pike | pike | † | |
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd |
fauchard | En fauchard er som et sverd laget som et stakevåpen, der sverdet har ei lang bueform; det var opphavet til det opprinnelige forslaget mitt: seglstakesverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljåsverd er bedre, da det peiker tilbake til den opprinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† § | |
stakevåpen: spjut | stakevåpen: spyd | spear | * |
stakevåpen: stridsspidd | spetum | Ordet spetum går tilbake til italiensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydeliggjøre at det ikke er snakk om ei tynn stålstang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpensammenhenger. | |
stakevåpen: trefork | trident | * | |
stav | staff | * | |
stridshammar | stridshammer | warhammer | * |
stridshammar, stor | stridshammer, stor | warhammer, great | * |
stridsklubbe | mace | * | |
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe) | stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe) | mace, horseman’s | * |
sveipe | sveipe, svøpe | scourge | * |
sverd: breisverd | sverd: breisverd/​bredsverd | broadsword | * |
sverd: kortsverd | short sword | * | |
sverd: krumsverd | scimitar | * | |
sverd: langsverd | longsword | * | |
sverd: sabel | sabre | * | |
sverd: storsverd | great sword | * | |
sverd: tohandssverd | tohandssverd/​tohåndssverd | two-handed sword | * |
øks, hand‑ (handøks) | øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks) | axe, hand (hand axe | * |
øks, kaste‑ (kasteøks) | axe, throwing (throwing axe) | * | |
øks, strids‑ (stridsøks) | axe, battle (battle axe) | * |
Nynorsk | Bokmål | Engelsk | Kilde |
---|---|---|---|
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge tilfeller går ordet tilbake til gammelfransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡ |
|||
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rustningen som tjente til beskyttelse av overkroppen.† |
|||
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste. | |||
† Store norske leksikon. | |||
‡ Ordbøkene. | |||
§ Wiktionary. | |||
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950. | |||
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud. | |||
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013. | |||
bandbrynje | bandbrynje/​båndbrynje | banded mail | * |
lêrrustning | lærrustning | * | |
pigga lêrrustning | pigga lærrustning | studded leather armour | Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rollespill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.) |
polstra rustning | padded armour | * | |
ringbrynje, lett | ring mail | Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeologiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rollespillting. | |
ringbrynje, tung | chain mail | Se ringbrynje, lett. | |
skjellbrynje | scale mail | Har ikke funnet kilder på dette | |
spangebrynje platerustning | plate mail | † | |
splintbrynje | splint mail | Har ikke funnet kilder på dette. | |
tjukke rober | tjukke rober tykke rober |
thick robes | * |
skjold: buklare | shield: buckler | † | |
skjold: kroppsskjold | shield: body shield | Har ikke funnet kilder på dette. | |
skjold: langskjold | shield: large shield | † Har ikke fått stadfestet størrelsen på dette enda, men spørsmålet ligger der i påvente av svar. | |
skjold: lite | shield: small | Har ikke funnet kilder på dette. | |
skjold: mellomstort | shield: medium | Har ikke funnet kilder på dette. |
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.