Fem ting som er bra i Skottland og Storbritannia

Ikke alt er bedre i Storbritannia; faktisk er det ganske mye som ligger en generasjon eller to eller ti bak hvordan vi gjør det i Norge. (Og tro du meg, jeg kommer til å skrive om dem òg.) Men noen ting er faktisk bedre, og her er favorittlista mi.

Britisk høflighet i praksis. Noen gamle soldater som husker at man skal falle kontrollert til høyre og rope Jeg faller! Jeg faller! Jeg faller!? Lenka peker til nettstedet der boka kan kjøpes.

5: Stikkontakten

Britenes BS-1363-plugg er ubestridelig glimrende utformet. Er den bedre enn Schuko-pluggen (CEE 7/3) vi er kjent med i Norge? Den er ikke perfekt, men den greier å gjøre akkurat det samme som den moderne Schutzkontakt-en gjør. Hvordan det? Måten den er konstruert på gjør at, akkurat slik kontakten vår gjør, er det siste punktet som mister kontakt, det som er koblet til jord. Det samme ser man inni støpselet: Ledningene som er nøytral og fører strøm, er ledningene som først kan (om så skulle skje) bli dratt ut av støpselet, mens ledninga som går til jord er rotert inni støpselet, er videre den lengste av ledningene, og er dermed den siste ledninga som kan bli dratt ut. Dessuten er lederne på støpselet dekt med plast innerst, noe som mangler på eldre Schuko-støpsel, slik at man igjen er sikker på at man har kontakt med jord lenge etter at lederne har blitt frakoblet.

4: Britisk høflighet

Her hilser de fleste passasjerene på bussjåføren når de går om bord, sier ha det eller takker sjåføren når de går av bussen; her kan folk virkelig kunsten med småprat, og hvem blir vel lei av å prate om været her?; her i Skottland kan man regne med å få en trivelig prat med en fullstendig ukjent person som man aldri kommer til å møte igjen og derfor ikke trenger å vite hva heter, akkurat slik man gjør i Nord-Norge. Folk er trivelige, høflige, og så godt som alle jeg noen sinne har møtt på her, gjør sitt ytterste for å være minst mulig til bry og mest mulig til hjelp.

3: Ost

Det er ikke som om vi ikke har god ost i Norge, men engelsk ostekultur har ei betraktelig lengre historie. Black Bomber-cheddar, Wensleydale, rød Leicester … hvis du har vært i Storbritannia er det nesten garantert at du har smakt disse, nytt dem og savnet dem da du kom tilbake til Norge. Jeg bor her nå, og kan kjøpe dem til en meget overkommelig pris på Tesco, og jeg er særdeles begeistret for det.

2: Pubkultur

Det er ikke det at vi ikke har puber i Norge, men pubkulturen i Storbritannia er kvalitativt noe helt annet enn i Norge. Ordet pub er jo kortform for public house, og det var akkurat det puben var og er i Storbritannia – fra historisk tid og like fram til i dag. Dette betyr at selve poenget med å dra på puben, i utgangspunktet er annerledes enn hva det er i Norge. I Storbritannia drar man på puben for å treffe venner og kjente og gjerne ta seg et glass eller tre; ja, man er der også for å feire heftig og begeistret, men det hører mer til unntaket enn regelen. I Norge, derimot, drar folk kanskje oftere ut nettopp for å drikke; ja, gjerne i lag med venner og kjente, men utgangspunktet for turen er ofte nok ikke det samme.

1: NHS

Hvor mye er egenandelen? Hvor mye er hva-for-noe? Hvorfor i all verden betaler man egenandel i Norge? Ja, den er ikke så høy, men hvis du ikke har 200 kroner, så er 200 kroner fryktelig mye penger. De eneste som rammes av egenandelen er de som har aller minst og som gjerne kan trenger hjelpa aller mest. I Skottland er all behandling og all medisin skrevet ut av en skotsk lege gratis, punktum. Det finnes ingen egenandel i det hele tatt. Slik er det her, og slik burde det være i Norge. Ja, de har, akkurat som helsevesenet i Norge, mange problemer med ting som kø og ventelister, underbemanning, stressed arbeider og mange andre ting som burde kunne løses, men i det minste kan du her i Storbritannia være helt sikker på at du faktisk kan få den helsehjelpa du trenger, uansett om inntekta de er null eller en million i året. Det finnes et ord for slikt: likeverd.