Viser innlegg med etiketten seksualitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten seksualitet. Vis alle innlegg

tirsdag 21. november 2023

Movember 2023, romarane og mandigheit

Tor-Ivar Krogsæter halvveis i movember 2023. Foto: Tor-Ivar Krogsæter
Meg halvvegs i movemberfeiringa 2023.

Menns helse er også viktig, men den største fienden vår mot det er kanskje oss sjølve. Kvifor snakkar ikkje menn om helsa si? A gentleman does not talk about his illnesses eller noko slikt, sa ein jo ein gong i tida. Men kvifor ikkje? Dei som har lese meg tidlegare, veit at eg har ein viss interesse for maskulinitet. Kva gjer ein mann til ein mann? For romarane var det nokso klårt kva som kravdest for å vere ein mann: Det var ein dominerande, herskande person, ein som var klår til å gyve laus på den fæle verda som kom til:

[…] det utviklet seg et behov for å adressere en verden som velutdannede menn anså som truende, dysfunksjonell, og på tvers med tradisjonelle verdier. […]  Den grunnleggende tanken som hele den romerske seksuelle rettsoppfattelsen bygget på, tanken om penetrerbarhet, ble […] liggende i bunnen for argumentasjonen, en kjønnslig dikotomi de ikke greide å komme seg unna, og som vi fortsatt sliter med den dag i dag.

Tor-Ivar Krogsæter: Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid, masteroppgave UiT – Noregs arktiske universitet, hausten 2015, s. 124.

Om me likar det eller ikkje, er me seksuelle vesen; ein må ha den nødvendige mandige ballasten (loc. cit.) for å verke som mann. Augustus synte korleis seksuell kontroll [gav] makt […] siden den som styrer folkets seksualitet, styrer arverekkene, og dermed hvem som til syvende og sist sitter med makta. (Krogsæter 2015: 110, siterande s. 1.) Korleis me forstår oss sjølve som menn er altso heilt essensielt for korleis me oppfattar verda. Kva gjer oss til menn? Eg skal våge meg på å påstå, som eg allereie har gjort, at svært mykje av det me har med oss i sinnet vårt, er kulturelt arvegods frå mange århundre tilbake: renessansen si gjenerobring av antikken og verdiane deira. Mykje har endra seg sidan då, ja, men mykje har me verkeleg halde fast ved òg.

Kva har Movember-kampanjen å gjere med dette? Poenget med å feire movember er å synleggjere at langt fleire menn enn kvinner døyr av sjukdomar som kan lækjast; hjartesjukdom, kreft og depresjon er berre nokre av dei. Pengane dei samlar inn går til saker som er direkte relaterte til mannehelse. Viss du vil støtte arbeidet deira, kan du gjere det her:

Klikk her for å gå til movemberinnsamlingssida mi.

Kva støttar du med dei forskjellige summane?

  • £ 10 støttar støttegrupper for menn som har fått testikkelkreftdiagnosen.
  • £ 25 støttar opplæring til ein mental helse-støttespelar i eit lokalt idrettslag.
  • £ 50 støttar program som Brother Throug Boxing eller program for menn som er einsame.
  • £ 150 støttar forsking for å oppdage prostatakreft tidlegare og dermed auke sjansen for at menn overlever det betre.

Det kan vere at eg får ein knapp eller noko liknande for å ha samla inn pengar, men eg trur fristane for det er over.

Støtt med pengar om du kan og vil. Men gløym ikkje at det viktigaste du kan gjere er å snakke om det. Spør ein mann du bryr deg om om han har sjekka seg i det siste; spør ein du kjenner som er einsam om korleis det går med han; spør ein du synast har endra atferd om noko har endra seg for han. Kanskje det ikkje er noko, kanskje han seier at det ikkje er noko, men det at du spør, kan endre livet hans og hjelpe han å overleve – kanskje utan at han eingong veit det sjølv.

tirsdag 12. april 2022

Nokre korte ord om det filosofiske omgrepet «idé»

Eg held framleis på å lese Cicero sine Samtalar på Tusculum (og det er slett ikkje så verst triveleg å lese det), og i avsnitt 1.58 seier han at:

Cumque nihil esset, ut omnibus locīs ā Platōne disseritur – nihil enim putat esse quod oriātur et intereat, idque sōlum esse, quod semper tāle sit, quāle est; ἰδέαν appellat ille, nōs speciem – nōn potuit animus haec in corpore inclūsus agnōscere, cognita attulit: ex quō tam multārum rērum cognitiōnis admīrātiō tollitur. Neque ea plānē videt animus, cum repente in tam īnsolitum tamque perturbātum domicilium immigrāvit, sed, cum sē collēgit atque recreāvit, tum agnōscit illa reminīscendō: ita nihil est aliud¹ discere nisi recordārī.

1 Her tyding jamfør II frå Latinsk ordbok: ofte = bare.

Og sidan inkje er, slik det allstad blir framlagt av Platon: for han meiner at det er inkje som blir til og går til grunne, og at det aleine er som alltid er slik eit slag som det er; han sjølv kallar det ἰδέα, me kallar det tankebilete. Livskrafta kunne ikkje erkjenne dette [medan ho var] innestengd i lekamen; ho bar med seg erkjenningane: Frå dette blir forundringa [vår] om kjennskapen til so mange ting oppheva. Og livskrafta ser ikkje dette beint fram når ho brått har flytta inn til slik ein usedvanleg og slik ein forstyrra opphaldsstad, men, når ho har samla seg og kome seg, då kjenn ho dei att med å hugse [dei]: Dermed er å lære inkje [meir enn] å berre minnast.

Cicero: Samtalar på Tusculum 1.58

Kva er då eigenleg denne idéen, dette tankebiletet? Bakgrunna er Platon sin tanke om kva me eigenleg kan vite, kva me eigenleg kan få viten om. Anfinn Stigen skriv at Idéene er evige mønstre for de ting som kan eksistere i sanseverdenen, og mønstrene eksisterer forut for og uavhengig av om noe blir laget etter dem. Idéverdenen er evig. Idéene er uforanderlige. (Anfinn Stigen: Tenkningens historie, bind 1, Gyldendal akademisk forlag, 20. opplag 2011, s. 64.) Nøkkelen til kva dette handlar om ligg altså i spørsmålet kva kan me få viten om? Platon ønskjer å finne ut kva viten er, kva me kan få viten om og treng dermed ein metode for å finne ut korleis han kan få svar på desse spørsmåla.

Det er passande at dei to ordbøkene eg brukar til vanleg har so nærliggande forklaringar på kva det greske og latinske uttrykket faktisk tyder. Den gresk–danske ordboka mi (Berg, C.: Græsk–dansk Ordbog til skolebrug, anden forkortede udgave, andre opplag, Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag, S. L. Møllers bogtrykkeri, København, 1950) seier at ἰδέα er 3) i philosophisk Btdng., Tankebillede, Ide, Begreb, medan den latinske ordboka mi (Johanssen, Jan & Nygaard, Marius & Schreiner, Emil: Latinsk ordbok : latin–norsk, fjerde reviderte utgåve av Kraggerud, Egil & Tosterud, Bjørg, J. W. Cappelens Forlag ⅍, Oslo, 1998) omtalar speciēs som 2 d forestilling, begrep; idé, ideal. Faktisk får me i kommentarane til Loeb-utgåva ei veldig fin oppsummering av problemet Platon prøvde å svare på:

Cicero is summing up the teaching of the Phaedo. Absolute justice, beauty, goodness, etc., are “ἰδέαι,” and knowledge of them cannot be obtained through the senses. These “ideas” are unchanging, are always what they are and do not admit of variation. We acquired knowledge of them before we were born. Objects perceived by the senses are always changing and hardly ever the same. The soul is akin to the invisible and unchanging: the body to the visible and changing. The body drags the soul into the region of the visible and changing, and the soul wanders and is confused. We make the nearest approach to knowledge when we have the least possible connection or fellowship with the body. If the soul had had no life apart from its association with the body, it could not have acquired knowledge of the true realities, the “ideas.”

Note. 3 s. 69 i King, J. E.: Tusculan Disputations with an English translation by J. E. King, Cicero XVIII, LCL 141, Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts / London, England, første gong publisert i 1927, revidert i 1945, ISBN 978-0-674-99156-9, DOI.

Det er denne idélæra som er grunnlaget for hulelikninga, som tek for seg to av nivåa i idélæra hans. Kort oppsummert er ho at me har ein tanke om kva eit menneske er, det ideelle menneske; so har me eit omgrep menneske, altså måtane me omtalar oss sjølve på, kva me er, kan vere, vil vere; so har me oss sjølve, slik me går rundt omkring i verda med skavankane våre, nokre meir lik idealet, idéen mennesket, andre mindre; so har me til slutt bileta av menneske, skuggebileta som me kjenner frå hulelikninga.

Til sist, som so mange filosofiprofessorar har sagt før, om du vil ha ei innføring i kva hulelikninga går ut på, sjå The Matrix. Filmen er fabelaktig, og framleis, sjølv over tjue år etter at han kom ut, både sterk, meiningsfull og ikkje minst flott å sjå på. (Og framleis, som den gong då, er eg litt misunneleg på dei som er på klubben når Neo og Trinity møtast fyrste gongen.)

fredag 20. januar 2017

Lingua latīna: Martial om lesbiske forhold (Mart. 1.90)

Dette diktet ble publisert i mastergradsavhandlinga mi (Cinaedus: Seksuamoral i seinrepublikken og tidlig keisertid, UiT Norges arktiske universitet, høsten 2015), men uten linjene 3–5 gjengitt (jeg utelot dem da de ikke var direkte relevante for diskusjonen jeg førte der). I dag, mens jeg sitter og skriver på artikkelen IHR ønsker meg å skrive fra masteroppgaven min, fant jeg det vel verdt å inkludere ei komplett gjendiktning, så her følger det, Martials dikt 1.90:

Utdrag fra masteroppgaven min, Cinaedus (…), kap. Ⅳ, s. 96. I den foregående seksjonen diskuterte jeg hvordan homofili kunne være greit, så lenge mannen var dominerende. Skulle han stjele kyss fra en yndling, skulle han kreve dem; skulle han delta i analsex, skulle han gi det; [a]lt dette kan (…) kobles til tanken om penetrerbarhet.

Likevel, disse tingene forteller oss ingen ting om hvordan man så på homofilt samkvem blant kvinner. Den latinske litteraturens tidligste referanse til lesbiske forhold, ble identifisert av Saara Lilja, og er den vittige passasjen fra vers 262 i Plautus’ komedie Truculentus.³⁸ Når vi senere møter på referanser til lesbiske forhold, beskrives de til vanlig med lånordet trĭbăs, -bădis – av gresk τριβάς, gniing – og i latinsk bruk kunne dette også brukes om kvinner som penetrerte andre kvinners kroppsåpninger.³⁹ De aller fleste latinske forfatterne hadde store problemer med å hånd­tere dette aspektet av kvinnelig seksualitet, og Martial skilte seg ikke vesentlig fra forgjengerne. Han, som forgjengerne, har ei i utgangspunktet fordømmende innstilling til homofili, men hos Martial ser vi homofile i det minste fremstilt som individer.⁴⁰

Første gang Martial omtaler lesbiske, er i dikt 1.90; de senere passasjene er 7.67 og 7.70. I 1.90 snakker han om Bassa, og selv om han ikke omtaler henne i gode ordelag, er det klart at Martial forstår henne som et individ, i motsetning til hva som hadde vært vanlig før:

Quod numquam maribus iunctam tē Bassa, vidēbam quodque tibī moechum fābula nulla dabat, omne sed officium circā tē semper obībat turba tuī sexūs, nōn adeunte virō esse vidēbāris, fateor, Lūcrētia nōbīs at tū, prō facinus, Bassa, futūtor erās. Inter sē geminōs audēs committere cunnōs mentīturque virum prōdigiōsa Venus. Commenta es dīgnum Thēbānō aenigmāte mōnstrum, hīc ubi vir nōn est, ut sit adulterium.

Gjendiktning per 20. januar 2017 (ll. 3–5 tilføyd ifht. originalen min i masteroppgaven):

Det at jeg aldri, Bassa, så deg i selskap med mannfolk, eller at ryktene ei så deg i udydig dåd; nei, hver en plikt så du til at ble gjort; omkring deg var alltid kjønnet ditt samlet i flokk – ikke fikk menn komme til; så, la meg røpe, du syntes å være Lucretia for oss, men: Bassa – O, udåd! – vit: horebukk er alt du var. Du våger gjerne la tvillingfitter forenes til ett, og liker at Venus-en din trolsk imiterer menn. Du har skapt ei uhyrlighet verdig tebanernes gåte: Her hvor det ingen mann er, er det allikevel hor.

Ut fra hva Martial forteller, skjønner vi at Bassa var ei frivolen, lesbisk dame. Ikke bare det, men hun så ut til å spille mannsrolla i forholdene sine, som linje 7 hinter til og linje 6 og 8 åpenlyst påstår. La oss først se på uttrykket geminōs … cunnōs: Uttrykket geminī kan naturligvis forstås som «to», men betød normalt «tvillinger». Så hvor kommer perversjonen inn? Varianter av perversjon ble gjerne assosiert med utenlandskhet, og perversjonen ble da gjerne beskrevet med ord fra utlendingens språk. Beskrivelsen av kjønnsorganene og normal seksuell aktivitet påkrevde derimot ikke slike lånord for romerne, skjønt lærde hentet gjerne inn til det latinske vokabularet ikke lånord, men «lånebetydninger»; slik ble grekernes overførte betydning av δίδυμοι for testikler overført til det latinske geminī.⁴¹ Siden Martial i linja over presenterte henne som en futūtor – en rundbrenner (tilsvarende uttrykk for Bassa, som kvinne, skulle ha vært futūtrīx) – kunne en romersk lytter eller leser ha forventet at ordet geminōs skulle knyttes til en manns pung, men Martial knytter det heller til cunnōs, som var det ordinære slangordet tilsvarende vårt «fitte» eller «mus».⁴²

Bassa velger altså å spille et sosialt kjønn (gender) i strid med det biologiske kjønnet (sex) sitt. Dette ga seg særlig til uttrykk i hvordan hun under samleie penetrerte elskerinnene sine, og dermed klart opptrådte som mann. (…) Denne teksten blir kanskje fulgt opp i en post senere; postene blir i så fall lenket

Referanser

³⁸ Som referert av Hallett i Hallett og Skinner 1997: 264.

³⁹ Lewis & Short: «trĭbăs»; Hallett i Hallett og Skinner 1997: 259.

⁴⁰ Brundage 1987: 27; Hallett i Hallett og Skinner 1997: 262. Brundage loc. cit.: >Lesbian relationships excited greater opprobium than did male homosexual liaisons, perhaps because upper-class Roman men found lesbianism threatening to their own sexual self-esteem.

⁴¹ Adams 1982: 68 og 228.

⁴² Om cunnus, se n. 32 s. 95 [i masteroppgaven, mi anmerkning].

Bibliografi
  • Adams, J. N.: The Latin Sexual Vocabulary, The Johns Hopkins University Press, Baltimore, 1982.
  • Brundage, James A.: Law, Sex, and Christian Society in Medieval Europe, University of Chicago Press, 1987.
  • Hallett, Judith P.: Female Homoeroticism and the Denial of Roman Reality in Latin Literature, ss. 255–273, fra Hallett, Judith P. (red.) & Skinner, Marilyn B. (red.): Roman Sexualities, Princeton University Press, Princeton og Chichester, 1997.
  • Lewis, Chartlon T., og Short, Charles: A Latin Dictionary, tilgjengelig via Perseus.

onsdag 7. september 2016

Ny blogg II: Kjønn før og nå

Banneret fra forskerbloggen «Kjønn før og nå» til Tor-Ivar Krogsæter. Bildet viser ei romerinne i ferd med å senke seg ned på en mann.

Banneret valgt til forskerbloggen min Kjønn før og nå. Bildet viser ei romerinne som har en form for brystklede og som er i ferd med å senke seg ned på en mann.

Jeg har endelig fått min egen forskerblogg, og det må vel være lov til å være kry av det! Bloggen er under paraplyen til Forskning.no, og har tittelen Kjønn før og nå. Uheldigvis er URL-en jeg har fått, vel, ikke helt god; «kjonn-og-na» er ikke den beste omskrivinga av bloggtittelen de kunne kommet med. Første innlegget mitt ble lest av forholdsvis mange, later det til, og nå fremover antar jeg at jeg kommer til å skrive i første gang om Sulpicias dobbeltinversjon. Følg med!

mandag 6. april 2015

Pust i masteroppgaveskrivinga: Spilling på gammelmåten

Denne helga så jeg verdien av å ta en ordentlig pause, og jeg nøt både lørdag og søndag med å bare slappe av. Jeg må bare skyte inn noe først:

Det er månedsvis siden sist jeg skreiv noe, og det kommer til å bli lenge igjen til neste gang. Det eneste som står i hodet mitt for tida, er å ta én dag av gangen, og bli ferdig med masteroppgaven. Jeg tror forresten ikke jeg har nevnt tidligere hva jeg har endt opp med å skulle skrive om, så for ordens skyld: Temaet mitt er seksualitet i førkristen romersk keisertid, hvordan den ble definert gjennom loven, og hvordan den reflekteres i samtidslitteraturen. Perioden jeg skal se på er de to første århundrene i vår tidsregning, startende med Augustus, og avsluttende med Marcus Aurelius.

Spilling på gammelmåten: Blyant og papir. Noen D&D- eller Hackmasterspillere får nok lide seg gjennom en eller annen variant av dette

Så hva gikk avslappinga ut på? Jeg spiller legenden Wolfenstein 3-D, alle førstepersonskyteres bestefar. Og jeg tenkte at siden jeg nå skulle nyte spillinga, og møtte på den beryktede Aardwolf-labyrinten (navnet på den fant jeg ut først i går; jeg møtte på labyrinten i forigår), var det ei glimrende anledning til å spille på gammelmåten: altså tegne kartet etterhvert som jeg lette meg frem. Nå har jeg selvfølgelig møtt på en ny labyrint (E3M7, hvis jeg ikke husker feil), men av et annet slag, så denne gangen tillot jeg meg selv å se på et hjelpekart mens jeg tegner veien etterhvert som jeg oppdager den. Jeg holdt på å gå meg helt vill i labyrinten da jeg gikk inn i den første gang, men kom meg til slutt ut av den etter å ha gått til venstre hele tida. Nå som jeg er på tredje episode, bestemte jeg meg for å ta 100 % på alt.

Det er avslappende å sette seg ned og kose seg med slik spilling, og nå som uka er i gang igjen (dog jeg antar at de aller fleste fortsatt har fri, siden det er 2. påskedag), føler jeg meg faktisk uthvilt nok til å komme meg i gang med skrivinga igjen. Jeg har allerede fått lest en del sider i dag – for tida James A. Brundages Law, Sex, and Christian Society in Medieval Europe (University of Chicago, 2009) – og håper å ferdigstille kapittel Ⅲ i dag. Hvis alt går etter planen, er oppgaven ferdigskrevet i løpet av slutten av første uke i mai. Man får vente å se hva som skjer.

Veilederen min, prof. Richard Holt, har anbefalt meg å ta meg et halvår ekstra, dersom jeg vil sikre meg en høy karakter, men jeg vet ikke om vi har råd til det. Jeg har søkt på jobb på universitetet nå; hvis jeg får den, blir veldig mange ting enklere.

lørdag 17. oktober 2009

Nøkkelen til orgasme

Mange opplever orgasme som problematisk på én eller flere måter. For menn dreier det seg oftest om for tidlig utløsning, men ganske mange sliter med det motsatte – for sen eller ingen utløsning. For damer har det vært vanlig å akseptere at de ikke nødvendigvis får orgasme, og gjør hun ikke det er det hennes egen feil, ikke partnerens. Dette er nok en sannhet med mange modifikasjoner, men for alle parter, er det mye som kan gjøres med litt egeninnsats.

For det første, er det viktig at man ikke stresser når man skal ha sex. Sex skal være godt – en nytelse for begge/alle – og da er det viktig at atmosfæren er riktig for alle. Man må ta den tiden som kreves for at begge skal være innstilt og klar for det som skjer. Av og til er det bare en kjapp en som ønskes, mens andre ganger vil man kose lenge. Det er ikke alltid orgasme er målet heller. Av og til har man bare lyst til å gjøre det, og det kan gjelde både menn og damer. Men når orgasmen er et mål, må man lytte til egen kropps signaler og kommunisere disse.
Med den treningen jeg har, har jeg lært meg mye om avslapping. Avslapping er selve nøkkelen til å greie å prestere. Om jeg skal gjøre en sterk teknikk, om jeg skal fremføre et musikalsk verk eller om jeg bare skal komme meg gjennom dagen, er noe av det viktigste at jeg greier å slappe av. “En god soldat hviler når han kan”, er et gammelt militært ordtak, og det ligger mye visdom i det.
VG netts sex- og samlivsside kan man lese om et innslag på det svenske TV-programmet Fråga Olle på Kanal 5.

En svensk kvinne vekker oppsikt etter at hun på et TV-program når orgasme ved hjelp av puste- og knipeteknikker. [...] «Erotisk konsulent» Mita får orgasme ved hjelp av et uvanlig virkemiddel – pusten.
Innslaget omhandler onani, og den svenske kvinnen viser åpent frem sin teknikk til programlederen.

Lege og sexolog Kjell-Olav Svendsen har ikke selv sett klippet, men mener det er mulig å få orgasme på denne måten.
– Dette går, og det har vært fokus på dette i andre fora tidligere, sier Svendsen til VG Nett.
[...] Svendsen sier at pusten også normalt sett kan være viktig i orgasmesammenheng, særlig for kvinner.
– Klarer man å la pusten være friere er det enklere. Er pusten en brems er det et problem. Det er en kjent sak, sier Svendsen.

Spesielle måter for kvinner å få orgasme på er tydelig i vinden – nylig ble teorien om at enkelte kvinner får orgasme under fødsel, lansert.

Hentet fra VG nett 17.10.2009. Artikkelen ble lagt ut 5.10.2009 kl. 16.26 og sist oppdatert 05.10.2009 kl. 22.47. Filmen av henne kan sees her

Så hva er hemmeligheten? Bli kjent med din egen kropp. Utforsk kroppen din og gled deg over seksualiteten din. Vær åpen overfor partneren/partnerne dine over hva du liker og ikke liker, og hva du ønsker å prøve og ikke. Slapp av, pust og slipp deg løs.
Veien til et godt liv er aldri den enkleste. Det innebærer alltid bevisst arbeid med seg selv. Men belønnelsen for innsatsen gjør det mer enn verdt arbeidet.

Til slutt noen humoristiske kommentarer. Hva om artikkeloverskriften var «Her får HAN orgasme av å puste», og ta en kikk på musikkvideoen Jizz in My Pants.

fredag 16. oktober 2009

De seksuelle båsene våre

If you’re a wussy American eller en pinglete nordmann, then this is a warning for you. This article is about sexuality. No healthy individuals are harmed by viewing or reading anything here, but wussy Americans and pinglete nordmenn may find it offensive.

I really, truly do not care.

Nudity does not equal “M for Mature”!

If any foreign viewers would like to see this article (if I may call it that), then feel free to contact me for a translation.

Mennesker flest, elsker å sette seg selv og andre i båser. Alt blir så mye enklere da. Dette gjelder kanskje mest av alt det alt for tabubelagte temaet seksualitet. Dersom du blir flau av å lese «seksualitet», men har lyst til å vite hva som står videre: les. Dersom du føler deg støtt av å se ordet, les videre likevel, og utvid horisontene dine.

Hensikten med det jeg skriver nå, er å få ut noen av tankene mine rundt temaet – for min egen del – og å forhåpentligvis få et og annet menneske som føler seg bundet av samfunnets krav til overkontrollert selvbeherskelse, til å frigjøre seg selv og leve ut den man føler man er.

Først av alt er det kanskje på sin plass å definere begrepene slik jeg oppfatter dem.

  1. «-seksualitet» som etterstavelse:
    • Det som er rent seksuelt, altså hva man blir fysisk tiltrukket av.
  2. «-fili» som etterstavelse:
    • Det som også er emosjonelt, altså hva man kan få kjærlige følelser for og bli forelsket i
  3. «Hetero-» som forstavelse:
    • Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av motsatt kjønn.
  4. «Bi-» som forstavelse:
    • Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av samme eller motsatt kjønn.
  5. «Homo-» som forstavelse:
    • Som får seksuell og/eller emosjonell tiltrekkelse til noen av samme kjønn.

Hvorfor skal noen ha noen som helst interesse av å vite hvorvidt man liker den ene eller den andre på den ene eller den andre måten? Det virker som den eneste typen mennesker som har full aksept i samfunnet som helhet, er mennesker som har intensjoner om å gifte seg, leve et kristenekteskapelig liv, ha fantastisk sex dem i mellom og for Guds skyld ikke eksperimentere for mye (!), få et par unger, jobbe ræva av seg for å få penger man egentlig ikke har bruk for å bruke opp, bygge et alt for stort hus som man selger når man er 45 og ungene har bodd hjemmefra noen år og man ikke lenger synes man har bruk for all plassen, kjøpe en leilighet som er en tidel av størrelsen men koster det samme, og kanskje, hvis man er spesiell, dø som ektefolk (ikke som skilte folk).

Alternativ 2, som jeg synes hører mer interessant ut kan skisseres omtrent slik: Man finner noen, et uansett menneske, man liker. Man gifter seg med hverandre hvis man vil. Når man gjør det, holder man med hverandre ut livet, men lar seg likevel ikke hindre av dette til å nyte livets gleder. Man benytter seg hyppig av tilbudene på butikker som Kondomeriet, og gleder seg over hverandres kropper og sinn. Man utforsker de dype aspektene av livet, filosoferer, og videreutvikler forståelsen man har av hvordan alt henger sammen. Man tar imot nye tanker, og forkaster gamle, dersom de nye tankene er kvalitativt bedre enn de gamle. Man involverer andre man blir godt kjent med, og utforsker gleden ved å være flere sammen på en gang. Man lar seg ikke støte av voksne folks normale, sunne utforskertrang og vilje til å bryte med det som har generell, sosial aksept. Man dør lykkelig, vel vitende om at man (sammen) har utforsket alle de gledene man kunne finne.

Dersom jeg ser en vakker kropp, liker jeg det jeg ser. Hvorvidt det er en han eller hun, har for meg ingenting å si. Det har gått mange år før jeg har innsett at det er slik jeg er skrudd sammen. Gjør dette meg bifil? Biseksuell?

Ta en god titt på bildet nedenfor. Hvis du faktisk mener det ikke er vakkert, vel, i mine øyne er du litt rar da.

Daniel Radcliffe, Equus: Vakkert aktfoto av Daniel Radcliffe, også kjent som Harry Potter, foran en hvit hest.

Det er virkelig en flott menneskekropp, ikke sant? Akkurat nå ser jeg for meg at de fleste kvinnelige leserne av dette samtykker, og de fleste mannlige leserne tenker at nå beveger jeg meg ut på tynn is. Hva skiller egentlig bildet av Daniel Radcliffe fra dette billedverket av Michelangelo?

Michelangelos David, bildet av statuen

Det er virkelig en flott menneskekropp, ikke sant? Og det er alt, når det kommer til stykket.

Ofte virker det som om damene er langt bedre når det gjelder dette. Dersom en dame ser en nydelig damekropp, har hun vanligvis ikke noe problem med å fortelle dette. Vi har riktignok alle ulik smak, men skjønnhet er universelt. Hvis man går litt inn i teamet, vil man legge merke til at de som kåres til verdens vakreste menn og kvinner, ikke nødvendigvis er de samme som kåres til verdens mest sexy. Verdens vakreste blir tatt frem som eksempler igjen og igjen, mens verdens mest sexy som regel skiftes ut for hver årlige kåring. Det ligger noe mer i skjønnhet enn i seksuelt tiltrekkende. Joda, jeg er sikker på at Paris Hiltons munn er utmerket til mye rart, men jeg synes ikke hun er vakker! Hun er et prakteksemplar på manglende intelligens, manglende selvinnsikt og manglende forståelse av at et glatt ytre og et platt sinn til syvende og sist gjør at folk mister lysten på både å se og høre henne.

Foto av Petter Hegre: Naken, rødhåret, slank dame med hånden fremfor skrittet som tydelig opplever stor nytelse

Bildet over er erotisk kunst. Er det noe ved bildet som tilsier at et barn skal ta skade av å se det? Er det noe ved bildet som tilsier at det ikke er vakkert? Hvis det var en mann i stedet? Ja, det viser en dame som opplever nytelse. Det er naturlig; så enkelt er det. Jeg kan skjønne at folk ønsker at slikt ikke skal være ute i det åpne rom og overalt, men jeg hadde skjønt det bedre hvis det var pornografisk, noe det ikke er. Et vakkert innhold og et seksuelt innhold er to forskjellige ting.

Det er kanskje på tide at jeg belyser det jeg ser på som problematisk. Dersom jeg synes en kvinnekropp er vakker, så er det helt greit for alle sammen. Dersom jeg synes en mannskropp er vakker, er det mange som mener at jeg enten er modig som tør å si det, eller det er mange som mener jeg har homofile tendenser. Overgangen fra noe vakkert til noe seksuelt er vanskelig å definere—det blir gjerne en flytende grense da seksualitet kan være bare vakkert, eller det kan være bare pornografisk, eller en plass i mellom—men hvorfor skal det være merkelig å bli påvirket av å se noe vakkert?

Jeg vil ikke lenger tilhøre noen båser. Jeg vil være fri til å gjøre det jeg ønsker. Dersom jeg ser en vakker menneskekropp, vil jeg kunne være fri til å uttrykke det. Kjønnet er da helt uinteressant! Skjønnhet er skjønnhet, uansett hvilken form det kommer i.

Så hva med sex? Jeg mener, og dette er virkelig hjertefølt, at dersom noen ønsker å ha sex med hverandre, må de da så absolutt kunne gjøre det. Dersom noen har lyst til å gjøre noe andre ikke ville like, men de gjør det (altså, det er ikke skadelig og det er frivillig), la dem gjøre det. Hvis man er et par, hvorfor skal dét nødvendigvis begrense en til at sexen skal være med den ene og samme person resten av livet. Jeg synes, at hvis jeg skulle kreve dette, ville jeg være dypt egoistisk og urettferdig! Hvilken rett har jeg til å innskrenke min kones liv på en slik måte? Hvorfor skal ikke hun ha muligheten til å leve livet? Kjærlighet handler ikke om sex. Kjærlighet handler om gjensidig respekt, og en ektefølt følelse av å ville gi alt for den andre. Hvis man vil gi livet sitt for partneren sin, hvorfor skal man ikke da være villig til å la partneren utforske seg selv og lystene sine. «Jeg ville ha dødd for deg, men du er min, så ligg unna andre.» Det burde ikke være vanskelig å se problematikken i dét.

Så hva er jeg? Hetero-, bi-, eller homoseksuell? Hva finner jeg tiltrekkende? Mennesker. Hva er for meg seksuelt tiltrekkende? Mennesker, men i all hovedsak kvinner. «Å ja, så du er bi? Hvorfor sier du ikke det da?» Fordi jeg mener at jeg ikke er hverken det ene eller det andre. Jeg krever retten til å ikke kategoriseres. Jeg synes menneskekroppen er vakker. Enkelt og greit.

Hva med -fili? Jeg kunne nok ikke tenke meg å leve livet med en mann. Det blir feil for meg. Gjør dette meg til en heterofil person? Noen mener det. Også her krever jeg retten til å ikke kategoriseres. Jeg vil ikke settes i noen bås. Mange menn har livslange venner som de nærer en like stor kjærlighet til som kona si. Men de vil på død å liv kalles heterofil. Hva er problemet med å innrømme at de er uendelig glad i vennen sin?

Jeg har de senere årene lært meg å faktisk si det til de nære vennene mine, at jeg er glad i dem. Og til kona mi forteller jeg til stadighet at jeg elsker henne. «I love you» er tvetydig på engelsk. På norsk er det stor forskjell på «jeg elsker deg» og «jeg er glad i deg». Med det jeg har skrevet over, blir det litt vanskelig å forklare forskjellen, men for å gjøre det enkelt: At jeg er glad i en person, betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å ha sex med den personen. Sexen blir bare på en annen måte – den blir for kosen og gleden sin del. Den jeg elsker derimot, har jeg alt dette med, og én ting til: Det er personen jeg ønsker å ha ved siden min hele livet, og som jeg ønsker å ha barn sammen med. Er det mulig å elske flere personer? Selvfølgelig. De som gjør det må da være de heldigste menneskene på jorden.

Til slutt vil jeg gjerne poste nok et vakkert bilde:

Det opprinnelige bildet har blitt fjernet, så jeg får dessverre ikke vist det lenger; dette får erstatte det opprinnelige.

John Milton, Texas, USA: It may take some pleasant gazing to discern this Man with Nude Woman