Om du skriver selv eller bare leser, har du sikkert stusset en og annen gang på hva som er rett: stod man overfor noe eller stod man ovenfor noe? Rett svar er faktisk begge deler – men det kommer an på.
Oppdatert 6. november 2023 med noen små rettelser og tilføyelse av kommentarene om adposisjoner og tonelag i dativ. Rettet feilsitering fra Språkrådet; de sa selvsagt Vi tilrår dem
, ikke Vi tilrår de
som jeg kom til å skrive. Det var selvfølgelig en feil, for hvis de sa det jeg feilaktig skreiv, hadde det vært det motsatte av poenget mitt. Til sist tilføyde jeg den manglende referansen til over i Ordbøkene.
Til glede for dem som bare vil ha svaret, kommer det her i begynnelsen av teksten: «overfor» handler om problemer; «ovenfor» er, som «nedenfor», for å fortelle om stedlig plassering. Hvis du står ovenfor noe, er du over det, for eksempel er du oppi ei trapp, slik du er lenger ned for noe når du er nedenfor noe. Men hvis du står overfor noe, da har du gjerne møtt vansker. Man kan for så vidt slå dem sammen òg: Han stod ovenfor bjørnen da han stod overfor bjørnen
: Han stod høyere oppe enn bjørnen da han måtte møte den ansikt til ansikt. (Litt bedre enn å stå nedenfor bjørnen når man står overfor den, ikke sant?)
Huskeregel:
Jamfør ovenfor med nedenfor.
Hvis du kunne ha sagt nedenfor, bruk ovenfor;
hvis ikke bruk overfor.
For ordens skyld: Såvel ovenfor som ovafor og nedenfor som nedafor er godkjent i bokmål; nynorsk bruker kun sistnevnte. Videre er overfor eneste rette form i både nynorsk og bokmål. Preposisjonen nedfor betyr ‹nedetter› eller ‹nedpå› (som i ‹til sengs›) mens ditto adjektiv betyr at man er trist.
Nærmere forklaringer
Det blir ikke en boksmannpost uten et visst detaljfokus, så jeg må selvsagt benytte sjansen nå også. Akkurat nå som jeg skriver dette, sliter jeg nemlig med at jeg står overfor et problem: Jeg må til tannlegen. Jeg liker ikke tannlegen; det gjør vondt og er dyrt – så det gjør vondt dobbelt opp. Nå kan det hende at jeg slipper med skrekken her, at når jeg er ferdig med å ligge nedenfor tannlegens væpnede never mens stålet glimrer ovenfor det hjelpeløse hodet mitt, så kanskje lommeboka og bankkontoen min ikke stilles overfor så gruelig tung belastning etterpå. Britene har nemlig skjønt det at tennene er en del av helsa, slik øynene er, så man kan faktisk gå til tannlegen og bare betale egenandel, eller for dem som får økonomisk drahjelp av det offentlige: ingenting.
Hva er en preposisjon?
«Ovenfor» og «nedenfor» er begge preposisjoner. Preposisjoner er ord som bosktavelig talt er foranstilte (noen språk har også postposisjoner, som latinsk tēcum i stedet for cum tē: ‹deg-med› i stedet for ‹med deg›) og de sier noe om hvordan dette ordet forholder seg til andre ord i utsagnet. Det er for eksempel forskjell på å være på fjellet, oppå fjellet, under fjellet, i fjellet eller til fjells. Samlet kalles disse ordene for adposisjoner. Preposisjoner kan dermed forstås som styreord, det helnorske ordet for preposisjon.
Men også «overfor» er en preposisjon. Så hva er egentlig forskjellen på disse to ordgruppene?
Om «ovenfor» og «nedenfor»
Ordbøkene forteller at det etymologiske opphavet til «ovenfor» er norrønt fyrir ofan. Overraskende nok er det ingen etymologi på «nedenfor» verken i Ordbøkene eller i Norsk ordbok. (I sistnevnte er faktisk ikke «nedafor» engang et oppslagsord, men jeg får treff på «nedfor», dog uten etymologi.) De Caprona har heller ikke noe om ordet (ei heller «ovenfor/overfor»). I Norrøn ordbok finner jeg intet på fyrir, men på neðan derimot fant jeg gull:
neðan adv. 1. nedanifrå, nedantil. 2. nedantil, på nedre sida: fyrir n[eðan] e[itthver]t, nedanfor noko.
Norrøn ordbok
Ordet «nedenfor» kommer altså av norrønt fyrir neðan på samme måte som at «ovenfor» kommer av fyrir ofan.
Kasus og pronomen
I norrønt hadde man fire kasus: nominativ angir subjektet (jeg, du, han), akkusativ det direkte objektet (meg, deg, ham) og dativ det indirekte objektet (til meg, til deg, til ham). Genitiv uttrykker gjerne eieform (Tor-Ivars, guttens, damas, treets, kongens eller Kongens).
Men kasusene hadde også andre funksjoner, slik man finner igjen i enkelte moderne norske dialekter: Nominativ skog er skogen som subjekt, mens akkusativ skojinnj forteller at noen er på tur til skogen og dativ skoja at noen er i skogen; likedan med dal, dal’n, dala. Merk at dativ av dal – dala – får tonelag 2. Hvorfor ikke også skoja, sjønå, buna (av skog, sjø, bu) får det, vet jeg ikke. Akkusativ kan altså også uttrykket bevegelse mot stedet, mens dativ uttrykker at man er på/i stedet. (Se for eksempel fyrir i Norrøn ordbok: A., med dat[iv] (helst om tilhald på staden) […] B. med ak[kusativ] (helst om rørsle til staden)
.)
Videre har man preposisjoner som styrer kasus, altså at hvis en bestemt preposisjon opptrer, kan den kreve et bestemt kasus. I moderne skriftlig norsk følger det alltid akkusativ etter preposisjoner. Det er altså rett å skrive «for dem», «til meg», «med deg», «av oss», men strengt tatt feil å si *«for de», *«til jeg», *«med du», *«av vi». (Språkrådet vil ikke være preskriptive her, selv om de er det i andre saker, og sier kun at de tilrår dem
) De fleste kjenner en viss ryggmargsrefleks her, men for mange er den ikke like sterk med de/dem som med jeg/meg, du/deg osv.
Om «ovenfor» og «nedenfor»
Det norrøne fyrir var en slik preposisjon som krevde et bestemt kasus; for denne var kasuset akkusativ eller dativ. Men etter hva jeg greier å finne, har vi med ofan å gjøre med adverbet ofan, ‹fra over›, ikke preposisjonen ovan, som betyr det samme som det moderne (nynorsk) ovan. (Adverb kan ikke styres av preposisjoner.)
Når fyrir da betyr ‹framfor, for›, får vi da at «ovenfor» og «nedenfor» bokstavelig talt betyr ‹framfor fra over› / ‹framfor fra nede›. Men hva da med «overfor».
Om «overfor»
Det finnes ikke et «nederfor». Vi har nederdel, nederdrektig og nederlag, men man er ikke nederfor. De to sistnevnte har vi tatt fra tysk, men tilsvarende står ikke om «nederdel»; der står det kun den nederste eller underste delen av noe
. Enn den etymologiske ordboka? Som nevnt over, har heller ikke den noen treff her. Heller ikke NO2014 har noen etymologi å by på. (Søk: overfor.) Og når jeg leter i Norrøn ordbok er det nærmest jeg kommer helbommet [yfir]fǫr f. = yfirferð
.
Det eneste jeg tror som kan være et hint, er det som står om oppslagsordet «over» i Ordbøkene: Opphav truleg av lågtysk ōver jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver
. Per nå greier jeg ikke å finne et svar på spørsmålet med de ressursene jeg har tilgjengelig, men kanskje jeg kan få et svar på det i framtida. Det blir vel Språkrådet neste, skulle jeg tro!
