Middelaldervåpen på norsk til rollespill

Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.

Jeg har hatt et lite språk­prosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: For­flytnings­skjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle over­settelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.

Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!

Introduksjon

La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.

Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.

Det siste utsagnet fører kanskje til spørs­målet Hva er ei spange­brynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interes­sert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikke­spiller­roller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste rednings­kast mot sinns­påvirkende troll­dom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!

Ord for våpen og panser

Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrs­liste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på over­settelser av ordenes opp­rinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekst­gjen­kjenninga til for eksempel Nasjonal­biblio­teket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det fraktur­bokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med hen­visning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feil­siterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekst­gjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.

Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:

Grunnord fra fransk-engelsk til norsk

Engelsk	Norsk	Engelsk	Norsk
bardiche	bondestridsbile bardisanøks	halberd	hellebard
bill	hake	partisan	partisan
fauchard	ljåsverd	pike	pike
fork	fork	ranseur	hakebile
glaive	glavin	voulge	breiblad
guisarme	krokbile

Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!

Våpenord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett		crossbow, light	*
armbrøst, tung		crossbow, heavy	*
boge, kortboge	bue: kortbue	bow: shortbow	*
boge, langboge	bue: langbue	bow: longbow	*
bogestreng	buestreng	bowstring	*
dolk		dagger	*
hakke, militær (militærhakke)		pick, military	Wikipedia gir treff på Horse­man’s pick, og kate­gori­serer den videre som en type strids­hammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanlig­vis «strids‑» på norsk, som f.eks. strids­øks†). På tysk snakker man om Reiter­hakke, men jeg valgte her militær­hakke, ettersom rytter­hakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alter­nativ hadde vært strids­hakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke	hakke, rytter (rytterhakke)	pick, horseman’s	Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut	kastespyd	javelin	For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kaste­spyd, siden «spyd» både kan betyr stake­våpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe		club	*
kniv		knife	*
kråkenebb		bec de corbin, crowbill	Dette var et spesiali­sert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråke­nebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråke­nebb» glir bedre på tunga enn «ravne­nebb»
lanse		lance	*
ljå		scythe, two-handed	*
morgonstjerne/ muskatblomme	morgenstjerne/ muskatblomme	morning star	*
prosjektil: bolt, lett, snes		projectile: quarrel, light, score	†
prosjektil: bolt, tung, snes		projectile: quarrel, heavy, score	†
prosjektil: pil, kortboge, snes	pil, kortbue, snes	projectile: arrow, shortbow, score	*
prosjektil: pil, langboge, snes	pil, langbue, snes	projectile: arrow, longbow, score	*
prosjektil: slyngekule		sling bullet	*
sliul		flail	*
sliul, ryttar (ryttarsliul)	sliul, rytter (ryttersliul)	flail, horseman’s	*
slynge		sling	*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks		bardiche	Norsk folke­museum. Det norske ordet for pole­arms er stake­våpen.†
stakevåpen: breiblad		voulge	Nyord av meg. § Kanskje av middel­alder­latin vidubium, eller vanga. Den tyske Wiki­pedia-artikkelen tydelig­gjør hvor mange ulike blad­profiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile		guisarme-voulge	Se krokbile. Ettersom fransk ord­stilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammen­satte våpen­navnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: på­følgende substantiv som beskriver et fore­gående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)		military fork	*
stakevåpen: forkseglstakesverd		fauchard-fork	Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin		glaive	*
stakevåpen: hakebile		ranseur	§ Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for helle­bard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stake­våpen med økse­hoder omtales som helle­barder eller kate­gori­seres som helle­barder (se tyske Wiki­pedia). Det itali­enske ordet går videre tilbake til ronca ← ron­care, ‹beskjære, kviste›, hvis red­skap på engelsk kalles bill­hook. Våpenets form tatt i be­trakt­ning, landet jeg på denne over­settelsen.
stakevåpen: hellebard		halberd	*
stakevåpen: kortspjut	stakevåpen: kortspyd	short spear	*
stakevåpen: krokbile		guisarme	Igjen, ettersom ei bile er ei stor­øks, ei brei­hoda strids­øks, falt bruken av «bile» naturlig. Til­føyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin		glaive-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake		bill-guisarme	Se disse ordene.
stakevåpen: partisan		partisan	†
stakevåpen: pike		pike	†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd		fauchard	En fauchard er som et sverd laget som et stake­våpen, der sverdet har ei lang bue­form; det var opphavet til det opp­rinnelige forslaget mitt: segl­stake­sverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljå­sverd er bedre, da det peiker tilbake til den opp­rinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut	stakevåpen: spyd	spear	*
stakevåpen: stridsspidd		spetum	Ordet spetum går tilbake til itali­ensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydelig­gjøre at det ikke er snakk om ei tynn stål­stang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpen­sammenhenger.
stakevåpen: trefork		trident	*
stav		staff	*
stridshammar	stridshammer	warhammer	*
stridshammar, stor	stridshammer, stor	warhammer, great	*
stridsklubbe		mace	*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)	stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)	mace, horseman’s	*
sveipe	sveipe, svøpe	scourge	*
sverd: breisverd	sverd: breisverd/​bredsverd	broadsword	*
sverd: kortsverd		short sword	*
sverd: krumsverd		scimitar	*
sverd: langsverd		longsword	*
sverd: sabel		sabre	*
sverd: storsverd		great sword	*
sverd: tohandssverd	tohandssverd/​tohåndssverd	two-handed sword	*
øks, hand‑ (handøks)	øks, hand‑/hånd‑ (handøks/​håndøks)	axe, hand (hand axe	*
øks, kaste‑ (kasteøks)		axe, throwing (throwing axe)	*
øks, strids‑ (stridsøks)		axe, battle (battle axe)	*

Rustningsord på norsk til engelsk

Nynorsk	Bokmål	Engelsk	Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge til­feller går ordet tilbake til gammel­fransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rust­ningen som tjente til beskyttelse av over­kroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
† Store norske leksikon.
‡ Ordbøkene.
§ Wiktionary.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje	bandbrynje/​båndbrynje	banded mail	*
lêrrustning	lærrustning		*
pigga lêrrustning	pigga lærrustning	studded leather armour	Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rolle­spill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning		padded armour	*
ringbrynje, lett		ring mail	Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeo­logiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rolle­spill­ting.
ringbrynje, tung		chain mail	Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje		scale mail	Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning		plate mail	†
splintbrynje		splint mail	Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober	tjukke rober tykke rober	thick robes	*
skjold: buklare		shield: buckler	†
skjold: kroppsskjold		shield: body shield	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold		shield: large shield	† Har ikke fått stad­festet størrelsen på dette enda, men spørs­målet ligger der i påvente av svar.
skjold: lite		shield: small	Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: mellomstort		shield: medium	Har ikke funnet kilder på dette.

Språket vårt: Kvifor kallar me briller «briller»?

Me er ikkje dei einaste som gjer det: danskane, tyskarane og nederlendarane gjer det med, men ikkje til dømes svenskane eller britane. Kvifor har me eit so underleg ord for sjåglasa våre?

Dei fyrste dvergenamna frå tabellen i GMG s. 163.

Som so mange gongar starta denne undersøkinga i rollespelverda. (Eg har forresten ein brillemakar i Frandorborg som heiter Lanovlan Malduson.) Eg sit og omset namnetabellane frå Spelmeistervegvisaren til HackMaster til bruk i Fantasy Grounds, og kom over namnet Berylfist. Eg kjende ikkje umiddelbart til kva det var, skjønt eg burde ha tenkt meg det: Det blir på norsk Beryllneve etter mineralet beryll. Det var då eg kom over noko interessant på Wikipedia, so då måtte eg sjølvsagt opne den etymologiske ordboka mi:

briller: glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene. Av lavtysk brill(e), avledet av beryl (se ordet beryll […]), som også har gitt lånord som briljere og briljant.

Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, 6. opplag, s. 1374.

Med andre ord: Viss du er briljant og briljerer, er du bebrilla! (Her var eit døme på eit framandord som ikkje hadde same stamme som eg har i dialekten min: Eg har a-form (briljera) medan rett form i skrift er briljerer.) Artig. Men kva meir har ordboka å seie? Eg måtte sjølvsagt analogt klikke meg vidare (bla i ordboka) til ordet beryll:

Beryll frå Gilgit i Pakistan. Fotografi teken på Museo civico storia naturale i Milano den 22. august 2007 av Gia.cossa.

Eige verk, del likt, kreditering påkravd (Creative Commons CC-BY-SA-2.5)

beryll: berylliumholdig mineral; navn på visse arter grønnlig edelstein. Gjennom tysk, gresk, pali (et indisk språk avledet av sanskrit) og dravidisk fra navnet til den sørindiske byen Vēlūr (nå Bēlūr). Dette bynavnet har også gitt navnet på grunnstoffet beryllium og lånordet brille […] og kanskje briljere, briljant og briljantin (Barnhart, Kluge, Rey).

Op. cit., 242.

Briljantin er for øvrig anten eit tettvove, glansfullt tøy eller parfymert olje for hår og skjegg jamfør Ordbøkene.

Men dette forklarar ikkje kvifor me kallar det briller, berre at det er ei kopling til mineralet. Wikipedia-artikkelen viser til Ordbøkene og ei tysk etymologisk ordbok som eg ikkje har, og skriv at Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark. Dette er støtta av mellom annan Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica:

Ja, eg skriv framleis Encyclopædia Britannica med æ; dei forandra skrivemåten då dei blei kjøpt opp av amerikanarane. Eg kan latinen min.

Originally, lenses were made of transparent quartz and beryl, but increased demand led to the adoption of optical glass, for which Venice and Nürnberg were the chief centres of production.

Encyclopædia Britannica: eyeglasses.

ETYMOLOGI av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass. Ordet betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet.

Store norske leksikon: briller.

Dette er ikkje krystallklårt, akkurat. (Nei, det var ikkje ein spøk, men no blei det kanskje det av at eg sa det.) Men ein får ei kanskje sterkast forklåring på det frå Online Etymological Dictionary:

In Medieval Latin berillus was applied to any precious stone of a pale green color, to fine crystal, and to eyeglasses (the first spectacle lenses may have been made of beryl), hence German Brille “spectacles,” from Middle High German berille “beryl,” and French besicles (plural) “spectacles,” altered 14c. from Old French bericle.

Online Etymological Dictionary: søkjeord brille.

So der har me det: Me kallar sjåglasa våre for briller av di dei fyrste moderne brillene mest sannsynleg var laga av beryll.

Og eitt ord til måtte eg vere påpasseleg på her: hovudordet i bloggposten. I dialekten min er brille hankjønn, men rett form i nynorsk er hokjønn.

Språket vårt: «overfor» eller «ovenfor»?

Om du skriver selv eller bare leser, har du sikkert stusset en og annen gang på hva som er rett: stod man overfor noe eller stod man ovenfor noe? Rett svar er faktisk begge deler – men det kommer an på.

Oppdatert 6. november 2023 med noen små rettelser og tilføyelse av kommentarene om adposisjoner og tonelag i dativ. Rettet feilsitering fra Språkrådet; de sa selvsagt Vi tilrår dem, ikke Vi tilrår de som jeg kom til å skrive. Det var selvfølgelig en feil, for hvis de sa det jeg feilaktig skreiv, hadde det vært det motsatte av poenget mitt. Til sist tilføyde jeg den manglende referansen til over i Ordbøkene.

Bilde fra Norrøn ordbok av ordet neðan.

Til glede for dem som bare vil ha svaret, kommer det her i begynnelsen av teksten: «overfor» handler om problemer; «ovenfor» er, som «nedenfor», for å fortelle om stedlig plassering. Hvis du står ovenfor noe, er du over det, for eksempel er du oppi ei trapp, slik du er lenger ned for noe når du er nedenfor noe. Men hvis du står overfor noe, da har du gjerne møtt vansker. Man kan for så vidt slå dem sammen òg: Han stod ovenfor bjørnen da han stod overfor bjørnen: Han stod høyere oppe enn bjørnen da han måtte møte den ansikt til ansikt. (Litt bedre enn å stå nedenfor bjørnen når man står overfor den, ikke sant?)

Huskeregel:
Jamfør ovenfor med nedenfor.
Hvis du kunne ha sagt nedenfor, bruk ovenfor;
hvis ikke bruk overfor.

For ordens skyld: Såvel ovenfor som ovafor og nedenfor som nedafor er godkjent i bokmål; nynorsk bruker kun sistnevnte. Videre er overfor eneste rette form i både nynorsk og bokmål. Preposisjonen nedfor betyr ‹nedetter› eller ‹nedpå› (som i ‹til sengs›) mens ditto adjektiv betyr at man er trist.

Nærmere forklaringer

Det blir ikke en boksmannpost uten et visst detaljfokus, så jeg må selvsagt benytte sjansen nå også. Akkurat nå som jeg skriver dette, sliter jeg nemlig med at jeg står overfor et problem: Jeg må til tannlegen. Jeg liker ikke tannlegen; det gjør vondt og er dyrt – så det gjør vondt dobbelt opp. Nå kan det hende at jeg slipper med skrekken her, at når jeg er ferdig med å ligge nedenfor tannlegens væpnede never mens stålet glimrer ovenfor det hjelpeløse hodet mitt, så kanskje lommeboka og bankkontoen min ikke stilles overfor så gruelig tung belastning etterpå. Britene har nemlig skjønt det at tennene er en del av helsa, slik øynene er, så man kan faktisk gå til tannlegen og bare betale egenandel, eller for dem som får økonomisk drahjelp av det offentlige: ingenting.

Hva er en preposisjon?

«Ovenfor» og «nedenfor» er begge preposisjoner. Preposisjoner er ord som bosktavelig talt er foranstilte (noen språk har også postposisjoner, som latinsk tēcum i stedet for cum tē: ‹deg-med› i stedet for ‹med deg›) og de sier noe om hvordan dette ordet forholder seg til andre ord i utsagnet. Det er for eksempel forskjell på å være på fjellet, oppå fjellet, under fjellet, i fjellet eller til fjells. Samlet kalles disse ordene for adposisjoner. Preposisjoner kan dermed forstås som styreord, det helnorske ordet for preposisjon.

Men også «overfor» er en preposisjon. Så hva er egentlig forskjellen på disse to ordgruppene?

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Ordbøkene forteller at det etymologiske opphavet til «ovenfor» er norrønt fyrir ofan. Overraskende nok er det ingen etymologi på «nedenfor» verken i Ordbøkene eller i Norsk ordbok. (I sistnevnte er faktisk ikke «nedafor» engang et oppslagsord, men jeg får treff på «nedfor», dog uten etymologi.) De Caprona har heller ikke noe om ordet (ei heller «ovenfor/overfor»). I Norrøn ordbok finner jeg intet på fyrir, men på neðan derimot fant jeg gull:

neðan adv. 1. nedanifrå, nedantil. 2. nedantil, på nedre sida: fyrir n[eðan] e[itthver]t, nedanfor noko.

Norrøn ordbok

Ordet «nedenfor» kommer altså av norrønt fyrir neðan på samme måte som at «ovenfor» kommer av fyrir ofan.

Kasus og pronomen

I norrønt hadde man fire kasus: nominativ angir subjektet (jeg, du, han), akkusativ det direkte objektet (meg, deg, ham) og dativ det indirekte objektet (til meg, til deg, til ham). Genitiv uttrykker gjerne eieform (Tor-Ivars, guttens, damas, treets, kongens eller Kongens).

Men kasusene hadde også andre funksjoner, slik man finner igjen i enkelte moderne norske dialekter: Nominativ skog er skogen som subjekt, mens akkusativ skojinnj forteller at noen er på tur til skogen og dativ skoja at noen er i skogen; likedan med dal, dal’n, dala. Merk at dativ av dal – dala – får tonelag 2. Hvorfor ikke også skoja, sjønå, buna (av skog, sjø, bu) får det, vet jeg ikke. Akkusativ kan altså også uttrykket bevegelse mot stedet, mens dativ uttrykker at man er på/i stedet. (Se for eksempel fyrir i Norrøn ordbok: A., med dat[iv] (helst om tilhald på staden) […] B. med ak[kusativ] (helst om rørsle til staden).)

Videre har man preposisjoner som styrer kasus, altså at hvis en bestemt preposisjon opptrer, kan den kreve et bestemt kasus. I moderne skriftlig norsk følger det alltid akkusativ etter preposisjoner. Det er altså rett å skrive «for dem», «til meg», «med deg», «av oss», men strengt tatt feil å si *«for de», *«til jeg», *«med du», *«av vi». (Språkrådet vil ikke være preskriptive her, selv om de er det i andre saker, og sier kun at de tilrår dem) De fleste kjenner en viss ryggmargsrefleks her, men for mange er den ikke like sterk med de/dem som med jeg/meg, du/deg osv.

Om «ovenfor» og «nedenfor»

Det norrøne fyrir var en slik preposisjon som krevde et bestemt kasus; for denne var kasuset akkusativ eller dativ. Men etter hva jeg greier å finne, har vi med ofan å gjøre med adverbet ofan, ‹fra over›, ikke preposisjonen ovan, som betyr det samme som det moderne (nynorsk) ovan. (Adverb kan ikke styres av preposisjoner.)

Når fyrir da betyr ‹framfor, for›, får vi da at «ovenfor» og «nedenfor» bokstavelig talt betyr ‹framfor fra over› / ‹framfor fra nede›. Men hva da med «overfor».

Om «overfor»

Det finnes ikke et «nederfor». Vi har nederdel, nederdrektig og nederlag, men man er ikke nederfor. De to sistnevnte har vi tatt fra tysk, men tilsvarende står ikke om «nederdel»; der står det kun den nederste eller underste delen av noe. Enn den etymologiske ordboka? Som nevnt over, har heller ikke den noen treff her. Heller ikke NO2014 har noen etymologi å by på. (Søk: overfor.) Og når jeg leter i Norrøn ordbok er det nærmest jeg kommer helbommet [yfir]fǫr f. = yfirferð.

Det eneste jeg tror som kan være et hint, er det som står om oppslagsordet «over» i Ordbøkene: Opphav truleg av lågtysk ōver jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver. Per nå greier jeg ikke å finne et svar på spørsmålet med de ressursene jeg har tilgjengelig, men kanskje jeg kan få et svar på det i framtida. Det blir vel Språkrådet neste, skulle jeg tro!

Språket vårt: «få fnatt»

Me har alle (ɔ iallfall alle frå min generasjon) høyrt uttrykket «å få fnatt», men kva tyder eigenleg det? Og er det so ille?

Ordbokdefinisjonane

På Ordbøkene finn ein berre ein nokso kortfatta definisjon: fnatt er inkjekjønn (nynorsk: eit fnatt, fnattet, fnatt, fnatta; bokmål: et fnatt, fnattet, fnatt, fnatta/‑ene) og tyder skabb (definisjon Ⅱ i nynorskoppslaget), og vidare uttrykket «få fnatt» som ho enkelt forklarar som ‹bli irritert› med dømene det er til å få fnatt av og eg fekk fnatt av gnålinga hans. No vel, det var no ikkje so mykje å bli klok på; faktisk er det ikkje noka etymologisk forklaring å finne der i det heile.

Ein kan jo vidare sjå på kva skabb er forklart som. Me får her to meir eller mindre likelydande forklaringar:

Nynorskordboka

Ordklasse

substantiv (hankjønn m1)

ein skabb, skabben, skabbar, skabbane

Opphav

norrønt skabb; samanheng med latin scabiēs ‹kløe, utslett›

Tyding og bruk

smittsam hudsjukdom hos menneske og dyr

fnatt

Døme

ha skabb

Nynorskordboka: skabb

Bokmålsordboka

Ordklasse

substantiv (hankjønn m1)

en skabb, skabben, skabber, skabbene

Opphav

norrønt skabb; beslektet med latin scabiēs ‹utslett, kløe›

Betydning og bruk

smittsom hudsykdom hos mennesker og dyr

Døme

—

Bokmålsordboka: skabb

Merknad: Eg tilføyde lang vokalmarkering. Ordboka har ikkje gjort det, og det er ganske enkelt feil. Punktum.

Norsk etymologisk ordbok : Tematisk ordnet (NEO) av Yann de Caprona

Tja, det blei ein jo ikkje frykteleg mykje klokare av. Kva med den alltid suverene etymologiske ordboka mi? Her er kva han har å fortelje:

skabb: smittsom hudsykdom hos mennesker og dyr. Av norrønt skabb, beslektet med norsk skave (se dette ordet i kapitlet Håndverk og industri s. 1163) og latin scabiēs ‹utslett, kløe› (Nielsen, Kluge, E & M).

NEO: «skabb» s. 1406.

Her òg og i sitatet nedom har eg lagt til vokallengdemarkering på latinen.

Det var ikkje so mykje meir å hente her, sånn reint bortsett frå at ho syner til «å skave», so me kan jo ta ein kikk der; det kan jo hende det står noko meir der som kan vere interessant.

skave: skrape, skjære med skarpt redskap. Av norrønt skafa, beslektet med skafl ‹snødrive; brottsjø› (derav norsk skavl) og skabb ‹hudsykdom› (derav norsk skabb). Skafa stammer fra germansk *skafan‑ som også har gitt engelsk shave ‹skave, barbere› og shabby ‹lurvet, loslitt, fattigslig›. Den indoeuropeiske roten er *(s)kep‑ ‹skjære med skarpt verktøy, spalte›, som også er representert i:

• trolig norsk skape [i det vidare utelèt eg sidetilvisingar]
• norsk skaft
• norsk skjefte
• latin scabiēs ‹utslett, kløe› og scabere ‹skaver, klore, klø›
• latin scobis ‹sagspon› og scobīna ‹rasp, fil›
• latin cāpō ‹kastrert hane, kapun› derav lånordet kapun
• latin scāpus ‹skaft›
• gresk kóptein ‹hogge›, som i lånordene komma og apokope
• gresk sképtron ‹stav›, derav lånordet septer ‹utsmykket stav som blir brukt som kongelig verdighetstegn›
• kanskje gresk skáptein ‹grave›, og skáphe ‹båt (egentlig noe som er utskjært›, som inngår i engelsk bathyscaphe ‹båt for dypt vann› (av gresk báthos ‹dyp› + skáphe ‹båt›)
• litauisk skabiù ‹hule med skrapjern›
• litauisk kapóti ‹skjære smått›
• russisk kopát ‹grave, hakke›
• russisk skóbel ‹skrapejern›

Watkins, B & L, Nielsen, Kluge, E & M, Chantraine, Fraenkel, Vasmer).

NEO: «skave» s. 1163.

Omtale, engelsk: Hans Weiditz: The decrepitude of the body: scabies. Datering: 1500-talet. Kjelde: Hanns Lilje: Martin Luther. En bildmonografi. Stockholm 1966. Lisens: Falt i det fri.

Dette var faktisk til hjelp – kanskje. Det får meg til å lure på om det er nokon samanheng mellom skabb og skrapesjuke. Store norske fortel at Skrapesyke er en dødelig forløpende sykdom som angriper sentralnervesystemet (hjernen) hos sau og geit. Skrapesyken tilhører den lille gruppen av sykdommer som fremkalles av prioner. (SNL: skrapesyke.) Dette viser seg dog å være et blindspor, for Prionsykdommer hos mennesket er kugalskap (bovin spongiform encefalopati, BSE), dødelig familiær søvnløshet (fatal familiær insomni, FFI), Gerstmann-Straussler-Scheinkers sykdom (GSS), Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) og kuru. (SNL: prionsykdommer.)

Om enn det synast likt, er det ingen samanheng. Skabb kjem nemleg av ein midd:

Skabb er en hudsykdom som skyldes den smittsomme parasitten skabbmidd. Den lever i øverste lag av huden og forårsaker kløe og utslett. Skabb på mennesker heter Sarcoptes scabiei og er artsspesifikk. Hunnmidden er 0,3–0,4 millimeter lang og hannmidden noe mindre. Den befruktede hunnmidden graver ganger i overhudens hornlag, legger to til tre egg om dagen og lever i omtrent én måned. Det er gjerne mellom 10 og 50 hunnmidd på en person som er smittet med skabb.

SML: skabb.

Eg har for øvrig oppdatert etymologien på SML kva gjeld dette ordet (det var dessutan en skrivefeil der):

Etymologi: av latin scabere, ‹rive, klore›; det latinske navnet går tilbake til gresk sárx + kóptō + ‑ēs: ‹kjøtt, kjød, legeme› + ‹kutte, slå, hugge, slakte›, midden er altså en ‹kjøttskjæringsfnatt›.

Også kjent som: scabiēs, fnatt, latinsk navn: Sarcoptēs scabiēī

So no kan du ha det i minne når du skulle høyre uttrykket å få fnatt: ‹å bli so irritert som ein berre kan bli av å bli infisert av ein midd som skjer seg gjennom huden din og ét av deg.› Herleg. Eg skulle våge meg på å påstå at ja, det er faktisk so ille.

Lingua latīna: bihuler

Jeg skriver en artikkel om kjeveoperasjon, og i den sammenheng kom jeg over et ord for bihuler: sinus māxillāris. Jeg begynte å fundere på hva som var riktig vokallengde på ordet, for det har jo noe å si. Man vil jo for eksempel ikke si «anus» med lang a når man mener kjerring. (Huskeregelen min er at kjerringer er korte, så de får kort vokal: anus, anūs er kjerring, gammel kone; ānus, ānī er ring, endetarmsåpning; mens annus, annī er år.) Norsk har mange slike ord også, så som forskjellen på hest/hest («en hest som snakker hest»), lest/lest («jeg la en lest som bokbind etter å ha lest ferdig i boka»), hopp/håp (som like gjerne kunne ha vært skrevet håpp/håp), latt/lat, lett/let, litt/lit, lutt/lut, lytt/lyt …

Her er sinus frontālis, flertall sinūs frontālēs: pannehulene; sinus māxillāris, flertall sinūs māxillārēs: kjevehulene; sinus ēthmoīdālis, flertall sinūs ēthmoīdālēs: silbeinscellene; og dessuten sinus sphēnoīdālis, flertall sinūs sphēnoīdālēs: kilebeinshulene. Jeg er usikker på om gresk οει ble gjengitt på latin som oī eller oï, men har her valgt det første, ettersom ει vanligvis ble latinsk ī Illustrasjonen har navngiving på spansk. Den er hentet fra Wikimedia Commons, er fra OpenStax College og er delt under lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International.

Den rette uttalen av bihuler på latin er altså med kort i. Ordet over, sinus māxillāris, er kjevebihulene spesifikt. Det siste ordet er et adjektiv som betyr det som gjelder kjeven, og er satt sammen av māxilla kjeve, kjevebein pluss adjektiviseringssuffikset ‑āris som angir tilhørighet. Selve ordet sinus, ‑ūs betyr egentlig ei bukt, krumming, boge; vik, havbukt; fold i klede, ei lomme; i poesien òg kjærleik, venskap, fortruleg omgang; og i mellomalderlatin linja mellom to punkt i ei boge (som jeg skreiv til Hilde nå i morges). Man kan skjønne hvordan dette har blitt betegnelsen på disse foldene som har skapt små bukter i beinene, små hulrom, små lommer. Dermed betyr det latinske sinus māxillāris [bein]hulrommet som gjelder kjevebeinet, altså kjevebeinets bihule.

Hva er da rett uttale på norsk? Norsk fremmedordstrykk og vokalforlenging gjør at den rette norske uttalen er med lang i, akkurat som at den rette norske uttalen av Cæsar er /ˈsæː.sɑr/, ikke /ˈkae̯.sar/. Det er ikke galt å si Cæsar med k og diftong på norsk, men da gjør man et poeng ut av uttalen. Det er uansett kategorisk feil å si /ˈsiːzə/ eller /ˈsiːzɚ/ i norsk kontekst.

Og for den nysgjerrige: Sīnus, sīnī er leirkar. Wiktionary inkluderer drikkekar til definisjonen, men jeg tror det kanskje kan være misvisende. Latinsk ordbok definerer sīnus, sīnī som leirkar til melk, vin o.l.; spann, kjørel, som høres mer ut som større kar som man kunne skjenke fra.

Primtegn og gamle måleenheter

Hva er egentlig primtegnene? De vanligste de fleste av oss har sett (på for eksempel amerikanske krimserier), er tegnene for fot og tommer. Men det finnes faktisk fire, og de var mer utbredt enn du kanskje tror. Og hva er du egentlig hvis du er skruppelløs?

Grader- og primtegn i EB Garamond. Illustrasjon: Tor-Ivar Krogsæter.

Den bevisste skribenten går ikke i den fella at vedkommende bruker såkalte dumme sitattegn. Jeg har ved et par tidligere anledninger (1, 2) skrevet om de forskjellige formene for anførselstegn, så jeg skal ikke gå noe nærmere inn på dem nå, men det kan være greit å repetere akkurat hva slike «dumme sitattegn» er, og hvordan de oppstod, så her er kortversjonen: Siden skrivemaskinen hadde et begrenset antall tegn tilgjengelig, måtte flere taster tjene mangfoldige funksjoner. De elleve forskjellige mellomromstegnene som typografien hadde funnet nødvendig, av hvilke seks brukes i løpende tekst, ble kokt ned til ett mellomrom med mellomromstasten; dermed har mange fortsatt uvanen at de taster to mellomrom etter punktum (siden det riktige mellomrommet etter tegnsetting er noe lengre enn mellomrommet mellom ord). Likedan var det med tegnene «'» og «"»: De måtte begge tjene funksjonen til flerfoldige forskjellige tegn. Denne artikkelen skal ta for seg fire av dem: primtegnene.

Primtegnene var opprinnelig romertallene Ⅰ–Ⅳ; en må da ha i mente at romertallene opprinnelig ikke ble skrevet subtraktivt, så en romer hadde heller skrevet I, II, III, IIII, V, VI, VII, VIII, VIIII, X; da skjønner man hvorfor kvadruppelt primtegn er fire haker. Disse ble skrevet som superskript, og fikk etterhvert sine egne funksjoner. Alle som har sett på rollespill har sett de to første sammen med utregning av høyde eller taktiske distanser (strategiske distanser bruker gjerne engelske mil). Til disse hører også et par ekstra tegn som hører eldre vitenskap (og også urmakerfaget) til: ters og kvart med parhestene linje eller strå, og skruppel.

I vitenskap brukte man betegnelsene prim, sekund, ters, kvart i sekstitallssystemet, slik at man fikk 1, 60, 3 600 og 216 000 underdelinger. I hverdagen brukte man dem i tolvtallsystemet, slik at man fikk 1, 12, 144 og 1 728 underdelinger. Måleenhetene var slik:

Lengdeenheter vist med primtegnene

Symbol	Unicode	HTML	Måleenhet	Forhold
For å produsere tegnet i tekstbehandleren, tast inn unicodekodepunktnummeret (heksadesimalt 0–f) og trykk Alt + X.
For å produsere tegnet i HTML, enten tast unicodekodepunktet mellom &#x…;, eller &#…; hvis du heller vil bruke desimalverdiene, eller &navn; hvis du vil bruke kortnavnet. Dømer: ⁄, ⁄ og ⁄ gir alle brøkstrek: «⁄».
Enheten linje var i bruk på 1600- og 1700-tallet, der enhetsverdien var delvis 1⁄12 og delvis 1⁄10 tomme, i en tid da tomme var basert på sjællandsk alen. Linje ble offisielt tatt i bruk som målenhet ved loven av 28. juli 1824 og fastsatt til: 1 linje = ¹⁄₁₂ tomme (Store norske leksikon: linje (lengdeenhet)).
°	U+00b0	°	grader	60 (bue)minutt
′	U+2032	′	fot (bue)minutt/prim	12 tommer, 144 linjer/strå, 1 728 skrupler 1⁄60 grad, 60 (bue)sekund, 3 600 terser, 216 000 kvarter
″	U+2033	″	tomme (bue)sekund	1⁄12 fot, 12 linjer/strå 1⁄60 (bue)minutt, 60 terser, 3 600 kvarter
‴	U+2034	‴	linje/line, strå, line, ligne ters	1⁄12 tomme, 1⁄144 fot, 12 skrupler 1⁄60 (bue)sekund, 1⁄3600 (bue)minutt, 60 kvarter
⁗	U+2057	⁗	skruppel kvart	1⁄12 linje/strå, 1⁄144 tomme, 1⁄1728 fot 1⁄60 ters, 1⁄3600 (bue)sekund, 1⁄216000 (bue)minutt

Presisjon

Hvor presise var nå egentlig disse gamle måleenhetene? Det er vanlig å tro at alt var så mye mer upresist i gamledager, men det er ei sannhet med modifikasjoner. Når det kommer til stykket er enhver måleenhet akkurat like nøyaktig. Om du måler i tommer eller centimeter, linjer eller millimeter, meter eller yards, så er enhver måleenhet strengt tatt et instrument som digitaliserer omgivelsene: deler dem opp i passe store biter så vi vet hvordan vi skal forholde oss til dem. Det har ikke noe å si hvilkenmåleenhet du bruker, bare at du bruker den rett. Ja, verden var analog, men bare for å nevne noe: tenk nå på de fantastiske urverkene de greide å lage. Hvis vi tar utgangpunkt i den moderne tommen som er definert som eksakt 25,4 millimeter, får vi følgende størrelser:

• tomme: 1″ = 25,4 mm
• linje: 1‴ = 1⁄12″ = 2 7⁄60 mm = 2,11666 mm
• skruppel: 1⁗ = 1⁄12‴ = 1⁄144″ = 127⁄720 mm = 0,1763888 mm.

Millimeterskalaen til et vanlig skyvelær (eller: skyvelære) har en noniusskala (en brøkdelsskala) på 1:20; man kan altså måle i enheter på 1⁄2 mm, ɔ: 0,05 mm. Det første skyvelæret ble faktisk funnet opp i 1631 (Wikipedia lenker til denne originalteksten som kilde til dette) og skal ha hatt opphav i Petrus Nonius’ forbedring av (det Wikipedia sier er) astrolabiet (som sannsynligvis heller var kvadranten (eller sekstanten?)). I uansett tilfelle er det ingen tvil om at å kunne måle i linjer og skrupler var praktisk nyttig og faktisk anvendelig allerede på den tida, og det er ingenting som tilsier at man ikke kunne ha hatt et skyvelær med oppløsning på både 1:5 (litt mer enn én skruppel) eller for den saks skyld langt mindre, slik vi i dag deler inn millimeteren i tideler, tjuedeler eller enda mindre enheter med skyvelæret.

Skruppelløs og skrupuløs

Så hva har dette å gjøre med å være skruppelløs og skrupuløs? Det latinske scrūpulum, -ī betød egentlig ‹liten, spiss småstein›, men hadde allerede da heller betydning av å gå med engstelig betenkelighet, nagende bekymring tvil, indre uro, skruppel (Latinsk ordbok). Dermed får man at en person som er skrupuløs er full av betenkeligheter, svært samvittighetsfull og en skruppelløs person er uten skrupler (begge sitatene: Caprona: Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag 2013 (6. opplag 2015)), altså uten billedlige småsteiner i skoen, bekymringer, dermed en som ikke lar seg plages av samvittighetsnag.

Med andre ord: Er du skrupuløs, kan ingen beskylde deg for å ikke rette en tanke til verdens problemer og hvilken rolle du selv spiller i det. Er du skruppelløs, går du uten «småstein» i skoen; ingenting som andre bekymrer seg over, bekymrer deg; og noen vil kanskje påstå at du er samvittighetsløs. En skrupuløs person og en skruppelløs person trives neppe i hverandres selskap, skjønt kanskje de kan smitte over på hverandre til beste for begge?

Endring 22. august 2022: Tilføyde et siste avsnitt og gjorde ei lita omskriving av nest siste avsnitt så teksten skulle flyte bedre.

Gunnar og engelsk gun

Dette blir kort; eg vil berre fortelje noko interessant. I forigår kveld fann eg ut noko interessant: Det norsk-svensk-danske (og islandske?) namnet Gunnar og det engelske ordet gun er i slekt. Her er forklaringa:

Etymologien til ordet «etymologi», jamfør Wiktionary. Av Tor-Ivar Krogsæter. Satt i EB Garamond Medium.

Gunnar

Gunnar kjem av norrønt Gunnarr. Oldnorrønt gunnr tydar «strid» og etterleddet ‑arr kjem av det protogermanske *harjaz som tyder «krigar». Det protogermanske namnet var *Gunþiharjaz.

gun

Det engelske gun kjem av mellomengelsk gunne/gonne som kjem av namnet på ein enorm armbrøst som blei kalla Lady Gunhilda. Gunhilda og variantar av namnet går tilbake til det norrøne gunnr som over, samt hildr som tyder «strid». Her nemner Wiktionary eit ord som tidlegare var ukjent for meg: «pleonasme». Det kom til engelsk (og er òg tatt opp i norsk) og kjem frå latin pleonasmus frå gamalgresk πλεονάζω (pleonázō): å vere overflødig; opphavet til dét er πλείων (pleíōn som tyder «meir». Gunhild tyder altså «stridstrid» – retteleg ein pleonasme.

Kven var far til Ambrosius av Milano?

Eg fekk ein kommentar til det siste utkastet mitt, der det stod at far til Ambrosius var magister mīlitum. Eg var rimeleg sikker på at den påstanden var feil, for alle kjeldene eg hadde brukt, sa at han var pretorianerprefekt. Så eg gjorde det einkva god historikar hadde gjort: Eg gjekk ad fontēs: til kjeldene. Dei refererte alle til ein italienar, og dessutan eit gigantverk:The Prosopography of the Later Roman Empire, band 1, s. 51 (Cambridge at the University Press, 1971). Og da eg slo opp i prosopografien, viste det seg at også den viste til denne sjølvsame italienaren og eit lite hefte av han: Santo Mazzarino, Storia sociale del vescovo Ambrogio, «L’erma» di Bretschneider frå serien Problemi e ricerche di storia antica &Numero; 4, Roma, 1989. På side 79–80 skriv han dette:

Pannello parietale in opus sectile. Opera romana, prima metà del IV sec. d.C. Dalla Basilica di Giunio Basso sull’Esquilino. Wikimedia Commons.

Se, come abbiamo visto, la lettera 59 fu scritta da Ambrogio a Severo nel 39(1)/2, egli che allora aveva 53 anni, era nato nel 33(8)/9. Ed invero, questa data è chiarita da una considerazione. Il fratello di Ambrogio si chiamava Uranius Saturus: se cerchiamo di identificare il prefetto al pretorio delle Gallie che fu padre di Ambrogio e di Uranius Saturus, dobbiamo tentare, almeno in linea di principio, un’identificazione che parta dal ‘gentilizio’ Uranius, più che dal ‘gentilizio’ Aurelius di Ambrogio stesso. Il tentativo, se combinato con la suddetta datazione dell’epistola 59, non è privo di successo.

Hvis, slik som vi har sett, brev 59 ble skrevet av Ambrosius til Severus i (391)/392, som på den tida var 53 år, var født i (338)/339. Og faktisk, denne dateringa er [av]klart ved [hjelp av] ei vurdering. Ambrosius’ bror selv kalte[s] Ūranius Sătūrūs: Hvis vi prøver å identifisere pretorianerprefekten av Gallia som var faren til Ambrosius og til Ūranius Sătūrūs, må vi i det minste prøve, jamfør disse [følgende] reglene, en identifikasjon som starter fra den «aristokratiske» Ūranius, heller enn [mer enn] den «aristokratiske Aurēlius Ambrosius selv. Forsøket, hvis slått sammen med den nevnte dateringa av brev 59, er ikke uten suksess.

If, as we have seen, [the] letter 59 was written by Ambrose to Severus in (391)/392, who at the time **was** 53 years [old], was born in (338)/339. And in fact, this dating is clarified by a consideration. The brother of Ambrose himself was called Ūranius Sătūrūs: If we try to identify the praetorian prefect of Gaul who was the father of Ambrose and of Ūranius Sătūrūs, we must try, according to [the following] rules, an identification which begins from the ‘aristocratic’ Ūranius, rather than the ‘aristocratic’ Aurēlius Ambrosius himself. The attempt, if conjoined with the mentioned dating of letter 59, is not without success.

Omsetting av meg sjølv med kommentarar frå Cave of Linguists (Discord).

Faren var altså utvilsamt pretorianerprefekt.

Ikkje alle er sams i at det er ei tilstrekkeleg god grunngjeving for namnet, da, og i det prosopografiske verket, i McLynn sitt storverk om Ambrosius (University of California Press 1994) og i John Moorhead si lettleste bok (Pearson Education Limited, 1999) tek dei heller namnet Ambrosius (den eldre) for å vere det rette.

Me veit dermed nokså sikkert at faren var pretoriansk prefekt. Om Mazzarino argument held, ɔ: at faren til Ambrosius ga namnet sitt til ein lov frå 339, fekk broren til Ambrosius namnet sitt frå faren sin. Det er truverdig. Kva den endelege dommen er, veit eg ikkje; sannsynlegvis blir me aldri å vite svaret.

---

Du lurar kanskje på kva «prosopografi» er? Det gjorde no i alle fall eg tidlegare i dag. Så da gjer ein jo som ein god hobbylingvist gjer og undersøkjer det. Eg skreiv ein kort artikkel om det på SNL; han er ikkje publisert enda, men eg reknar med at det skulle gå bra. Her er han no i alle høve:

Prosopografiar er skildringar av sosial- og familielivet til personar, yrkeslivet deira, og andre trekk ved livet deira. Eit verk som samlar slike skildringar kan ein kalle ein prosopografi. Studiet av feltet kallast òg for prosopografi. Ordet «matrikkel» slik det vert brukt av Frimurerlosjen har mykje den same tydinga, men dette er ikkje den normale tydinga av ordet.

Ordet prosopografi er eit nyord danna via moderne latin frå gresk. Det er samansett av πρόσωπον (prósōpon) og -γραφίᾱ (‐graphía) og tyder ordrett «andletsskriving»/«ansiktsskriving», men ei meir idiomatisk omsetting av ordet vil vere «personskildring».

Nokre døme på prosopografiar:

• Fortegnelse over magistratpersoner i Trondhjem 1377–1922 : med biografiske oplysninger og henvisninger, Trondheim, Adresseavisens boktrykkeri, 1945.
• The Prosopography of the Later Roman Empire, Cambridge at the University Press, 1971 og følgjande.
• Den Norske Frimurerordens matrikkel.

Fullvaksinert

Nå, på fredag som var, fikk jeg endelig vaksine nummer to. Som forrige gang har jeg blitt skikkelig elendig av den, men i motsetning til sist ser det ut til at jeg får bare én dag med vondt, ikke tre.

Bilde av meg selv da jeg dro fra vaksinesenteret. Senteret var i en moské (Glasgows hovedmoské), ɔ: innen gjerdet som omsluttet moskeen, så jeg antar lokalet tilhørte moskeen.

Jeg fikk Astra-Zeneca-vaksina, den som Norge bannlyste. Jeg er ikke sikker på hvor begeistret jeg er for det, men alternativet er jo mye verre. Nå får jeg endelig lov til å reise uten karantene!

Etymologi

Visste du forresten at «karantene» kommer fra sjøfart? I Bokmålsordboka står det forklart slik:

karantene m1 (av fransk quarantaine ‹periode på førti dager›, av quarante ‹førti›)

Store norske har mer informasjon å by på:

Uttrykket karantene stammer fra at det i eldre tider var vanlig at sjøfolk ved ankomst fra utlandet måtte vente 40 dager før de fikk gå i land, dersom det var mistanke om smittsom sykdom om bord.

Så da har man lært opphavet, og dessuten hvorfor det skrives med a og ikke e: karant- av quarante + -aine. (Og for øvrig representerer danskene den finale /-ɛn/-uttalen med at de skriver det med æ, som på dansk vanligvis uttales nettopp /ɛ/.)