Eg har snakka om mål i mellomalderen før, men sett meg ned no i dag for å lage ferdig to av skjenkestovene i Sabden og fann ut at eg trengte noko konkret. Her, kjære lesar, har du ein oversikt som eg vonar kan vere til nytte for deg i spelet ditt.
U+2044).Som nemnd har eg omtala mål i mellomalderen før: onsdag 21. oktober 2009 posta eg Mål til bruk i middelalderrollespill, der eg kom med ein oversikt over dei viktigaste lengde- og volummåla. I kommentarane til slutt, derimot, kom det som la grunnlaget for denne posten, der eg nemnde at Det eneste jeg leter etter nå, er et mål som tilsvarer 2 pelar/pælar volum. (Eg burde nemne at den standardiserte skrivemåten for måleeininga er pel; eg har her brukt pæl.) Det blir det eksakte målet på et normalt krus med drikke for en middels skapning. Dverger foretrekker kanskje å bestille i volum på potter.
Mazetar kommenterte på posten:
Hva med dette som det manglende målet?
- 1 krus tilsvarer
- 1⁄2 pott eller juste
- 1⁄4 bolle
- 2 peler (pæler?)
[H]va synes du?:)
Seinere skreiv eg meir om mål, mellom anna Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger, der eg la fram forslag til omrekning til bruk i HackMaster. (Eg har enno ikkje kome opp med ei god konverteringsmatrise til D&D.)
Men so kom dagen i dag, då eg fann ut at no må eg finne ut kva som fungerar i barane mine, og her er det eg kom fram til:
| Bareining | Volumeining | Undereining | Omtrentleg metrisk |
|---|---|---|---|
| 1 storseidel = | 1 bolle = | 3 pottar ≈ | 3 liter (2,875 liter) |
| 1 seidel = | 1 pott = | 4 pælar ≈ | 1 liter (0,965 liter) |
| 1 krus = | 1 tvipæl = | 2 pælar ≈ | 1⁄2 liter (0,4825 liter) |
| 1 glas = | 1 pæl ≈ | — | 1⁄4 liter (0,24125 liter) |
| Stormål | Mindre mål |
|---|---|
| 1 storseidel = | 3 seidlar |
| 1 seidel = | 2 krus |
| 1 krus = | 2 glas |
| Frå/til | bolle | pott | tvipæl | pæl | Metrisk |
|---|---|---|---|---|---|
| bolle (storseidel) | 1 | 3 | 6 | 12 | ≈ 3 liter |
| pott (seidel) | 1⁄3 | 1 | 2 | 4 | ≈ 1 liter |
| tvipæl (krus) | 1⁄6 | 1⁄2 | 1 | 2 | ≈ 1⁄2 liter |
| pæl (glas) | 1⁄12 | 1⁄4 | 1⁄2 | 1 | ≈ 1⁄4 liter |
Til slutt, i tilfelle du skulle lure, so heiter det ein pott, ein bolle og ein pæl: Dei er alle hankjønn.
I dagbøkene til tipp-tipp oldefar bruker han målet beger istedet for peler. Noe å tenke på?
SvarSlettInteressant! Finner intet i Norsk historisk leksikon om det, så her er noe som må tilføyes på SNL. Det er jo ei historisk kilde, ei samtidsberetning, tross alt, så det er nok informasjon de vil ha.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettI Knut Knutson Gjære si dagbok kjem ein over eit beger, ja, skrive på mange ulike måtar, t.d. bierge:
SvarSlett«1817 Korn aVling Dete aar var
Byg 6 Tynder 5 siepe 12 bierge
Halv 35 Tynde 5 siepe 56 bierge
Havre 6 siepe 2 bierge
Til sammen 42 Tynde 2 siepe 70 bierge
tusket [trusket] og avslaget Den 11. Februari 1817
Potet Avling var 26 Tynde i Det aar 1816 [1817?]»
I arkeolog Krogsæter sin fotnote til fyrste gong dette målet her nemnast, står det følgjande:
«Måleenheten beger var forskjellig fra kvern til kvern, og det er uvisst hvor stort målet er, men et kornmål på Tinn museum målet 0.3 (sīc) liter. Derimot har man kornmål på salg på utenlandske nettsider som rommer rundt 1 liter. Det kan også være at han bruker et beger som er en av de mindre ‹standard› størrelsene, og da kan det være snakk om pott, notting eller åttingkar som er brøkdeler av en tønne. 1 tønne = 4 fjerdinger = 8 skjepper = 16 settinger = 24 nottinger = 32 fjerdingkar = 64 åttingkar.»
Med ei tønne på hans tid sett til 144 pottar = 139,4 liter (NHL), får ein dermed at 1 fjerding = 34,85 liter, 1 skjeppe = 17,425 liter, 1 setting = 8,7125 liter, 1 notting = 5,808333 liter, 1 fjerdingkar = 4,35625 liter og 1 åttingkar = 2,178125 liter. Men kor stort begeret hans var? Det er ikkje godt å vite.
Kva gjeld skrivemåtar, finn ein det som over som bierge; i 1818 som brege, bregie og biergie (i samme notat!); i 1819 som bingie; i 1820 som bingie, biergie og bierge; men i 1821 konsekvent som biergie. Ein sit framleis att utan å vite kor stort begeret var, men det kan ha vore på storleik med ein pæl/pel.