lørdag 5. mars 2011

Vinterromantikk

Lite pleier sjelen som litt romantikk. Forrige snøperiode lagde jeg denne til Kjersti:


Snølykt formet som et hjerte laget til Kjersti februar 2011

Snøen har riktignok aldri blitt helt borte. Det ble vel aldri mindre enn 30 centimeter, men nå har det heldigvis tatt til igjen.

fredag 4. mars 2011

D&D: Kake, rollespill og kos

Wizards of the Coasts: Eventyrere på tur inn i ei hule Mye kan sies om Wizards of the Coast, men de står bak den beste hobbyen som finnes. Vi spiller rollespill stort sett hver helg med Charlotte via Skype, og mye har skjedd de siste par helgene.

Sjøslaget da Mmimas var på Kystens sverd. Jeg har hatt mye spilling som har vært gjort kun med Kjerstis karakter Mmimas, der hun har seilt med Kystens sverd nedover kysten av Rocharan'nore for å finne seg en legendarisk panter utenfor jungelbyen. Et heftig sjøslag fikk han blant annet kjempet seg gjennom, og påfølgende førstegangskasting av reinkarnasjon, som nesten endte opp med å ta knekken på Mmimas, ved å fremskynde fødselen hennes. Hun svimte av av anstrengelsen ved å kaste magi, Nybakt kake til rollespillkvelden. Bak den står tulipanene Kjersti fikk. så mannskapet med skipsdoktoren/kvartermesteren i spissen måtte gjøre hestekutt (=keisersnitt) på henne for å få ut ungene. Heldigvis viste det seg at styrmannen hadde helbredende hender (eks-ridder), så både ungene og Mmimas klarte seg godt.

Kvelden ble kronet med en nybakt improviasjonssjokoladekake. Oppskriften var enkel: Eggedosis ble pisket av tre egg og tre store slumper sukker. Kakao og mel ble tilsatt, deretter en liter melk, og så mer mel til røra var passelig fin. Glasuren ble laget av melis, vann, potetmel og mel. Resultat: nam-nam.

I morgen skal jeg spille med Robert igjen på formiddagen og tidlig ettermiddag, og kvelden går med til fortsettelsen av eventyret jeg fant på Wizards arkivside, The Black Rain. Forrige uke ble avsluttet med at de fant brevet jeg sendte til Charlotte, som var skrevet av Terrid Fomgarten. Ja, også drepte de elleve, mener jeg det var, ogrer (og kreperte nesten av det).

torsdag 3. mars 2011

D&D: Bergwin Nøtteknekker i koboltkongens hule

Robert og jeg hadde oss nok et heftig eventyr helga som var nå. Han hadde fått med seg stallgutten, Levi Glimrí, som slave/leiegutt/kanonføde, og etter å ha reist et stykke kom de til et vann der de oppdaget et par kobolthoder som stakk opp fra ormegresset 130' foran dem. De trakk seg tilbake et stykke, siden det så ut til at speiderne ikke hadde lagt merke til dem enda, Levi fikk rustning, skjold og øks fra Bergwin (eller Bergulf, som Levi kjente ham som), og de snek seg innpå dem – hvilket vil si at Levi skulle gå midt på veien for å avlede oppmerksomheten deres, mens Bergwin trasket på sida, uti gresset, ute av syne for dem.

Dessverre viste det seg naturligvis at det var flere der, fire stykk faktisk, så det ble en litt heftigere kamp enn de hadde trodd, og midt i det hele, da de trodde kampen nærmet seg slutten, ble Bergulf angrepet bakfra av en støttetropp på tre stykk som så ut til å ha greid å snike seg rundt dem, gjennom skauen.

Det hele gikk, naturligvis, i Bergwins favør. Dog, den tapre Levi, han falt i kamp, til Bergwins store ergrelse. Han hadde jo tross alt investert tid og krefter på ham, og så presterte han å være så unyttig! 

Etter å ha tatt knekken på hele gjengen, deriblant en som utviste overraskende evner som kriger (det er utrolig hvor lite utnyttet alle mulighetene i kamp til vanlig er – feint, disarm, bullrush og sunder er glimrende taktiske valg som virkelig kan snu en vanskelig kamp til ens egen favør, for ikke å snakke om alternativene fight defensively (-4 på angrep, +2 AC) og total defense (+4 AC, ingen AoO, standardhandling (altså ingen angrep heller). Kobolter har faktisk en helt normal intelligens, 10 hvis jeg ikke tar feil, og med tanke på at de har Craft (trapmaking) er det egentlig ganske feil å spille dem som så dumme som de ofte blir gjort. Feige, ja, men dumme, nei.

Kartet over koboltkongens hule
I hvert fall, etter å ha knertet dem, som nevnt over, gjennomsøkte han dem og området for å se om han fant noen spor etter hvor de kom fra. Naturligvis, med så mange kobolter på én plass, var det ei lita hule i nærheten, 2' høy og 2½' bred, og inn smatt hobbiten.

Bekmørkt som det var, tok han med seg ei lanterne. Han så den lave gangen åpnet seg litt, slik at han som den lille fyren han var snart kunne gå oppreist. Gangen dreide til høyre, så han satte fra seg lanterna og krøp litt lenger frem for å se om han kunne se noe der. Han hørte lyder av noe som ble knust og malt (en kobolt som kvernet kjøtt, med bein og alt, for å fôre de glupske monstrøse tusenbeinene lenger inn). Da kobolten så skyggen hans, sendte han selvsagt av gårde noen slyngekuler mot Bergwin, så han trakk seg raskt tilbake.

Den kløktige unge mannen fant til slutt ut at han skulle tenne et bål ved hulas inngang, og én etter én ble de tvunget ut av hula. Med røyk i øynene ble de en lett kamp for Bergwin Skallekn…Nøtteknekker, og etter at det ikke kom noen flere på ei stund, gikk han seg en tur inn i hula igjen.

Han fant bevis på at de hadde slått seg godt til rette der. Oppe til høyre på tusjtegninga ser man ei smie, og det var ikke rart de ble nødt til å rømme, for der det er smie er det røyk, og der det er røyk er det ei pipe. Med gjennomtrekk og røykfylt bål (vått ormegress og andre godsaker) i den ene enden var de sjanseløse, når den andre enden var en tjukk vegg av, vel, fjell.
Videre innover, der en stalagmitt og -titt har vokst sammen, og av koboltene, sannsynligvis, blitt hogd til for å gi dem ganger av komfortabel bredde til å bevege seg i, aktiverte Bergwin ei trykkplate, som slapp ut de innesperrede tusenbeinene. Bergwin gjorde naturligvis rask prosess med dem.

Etter det var det videre innover (etter å ha fått reversert felleprosessen ved å vektbelaste en trykkplate ved tusenbeinburet), hvor han fant en mektig koboltkonge (med et par HD som fighter). Han tok på kløktig vis knekken på ham, ved å påkalle et monster som tok den første støkken, samtidig som det skadet kongen, mens Bergwin fikk sendt av gårde ammunisjonen sin i kongens svake pannebein.

Dagens resultat? Enorme rikdommer som han fikk mesket seg i, mens han overtok hula som hvilested for å komme seg til hektene igjen.


Skisse og notater fra koboltkongens hule-eventyret.

Alt dette ble improvisert. Jeg visste på forhånd at han skulle reise videre. Når jeg kjører slike eventyr, bruker jeg d% for å sjekke hvordan reisen går, og forteller hvor mange timer de har reist. Er jeg riktig heldig har de såpass lang reisetid før det skjer noe, at de har en rast i mellomtida. Da er det vanligvis noe de vil fortelle om hva de gjør, hvem de erter, hvem som jakter, hvem som tenner bål, og ikke minst får spillerne muligheten til å gjøre eventuelle strategiske valg så de er klare for reisen videre. I mellomtiden har jeg fått lest i MM, fått sjekket lista over monster sortert etter CR, og funnet en passende utfordring, dersom utfordringene jeg får i heftet mitt med tabeller over tilfeldige trefninger blir for utfordrende for gruppa (som de er for en 1.-nivå-karakter som reiser alene). Når tiden er inne, har jeg utfordringa klar, og små skisser tegnes når det blir behov. Bildet til høyre er det jeg tegnet i notatene mine, og utfra den enkle tegningen, kombinert med noen raske terningkast mot tabellen for Random Dungeon Generation endte jeg opp med eventyret som ble avsluttet med hulevandring og de dertilhørende kampene, slik det står beskrevet og illustrert ovenfor.

Hvem trenger vel bil?

Tor-Ivar med to pakker på sykkelen en fin vinterdag i Tromsø

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

Morgendagens trådløse teknologi

Tenk deg et skrivebord uten ledninger; uten kabelfloker og rot, støvsamlere og ting som kan bites i stykker på av pusekatten. Høres det fristende ut? Ta en kikk på denne artikkelen, og ikke minst filmen nedenfor.

Søtt kattebilde

Ikke ment til noen av de som leser. Jeg synes bare bildet var veldig søtt. (Rart hvordan teksten kan forandre meningen med bildet så mye…)

onsdag 2. mars 2011

D&D: Sølvgruva i Fellstad

Stikk av Søborg: Gruvearbeidere på 1800-tallet i Kongsberg sølvverk

Mindre formateringsforbedringer gjort 27.4.2024. Rettet også en regnefeil, jamfør kommentar nederst.

Mmimas, Cordelia, Henk og Kyrnyn befridde (å befri – befrir – befra – har befrott?) sølvgruva i Fellstad, tidligere Sarkås, fra en ogrisk storslemming (som blant annet utførte heftig og begeistret tortur på Merenwen), og fikk som belønning for det eierskap i gruva. I den forbindelse fant jeg ut at eneste riktige måte å gi dem en riktig belønning for det, var å finne noen med historisk kunnskap som kunne gi meg litt bakgrunnsinformasjon. Hva kunne da være bedre enn å spørre gjengen som driver muséet for Kongsberg sølvgruver?

Her er spørsmålet jeg sendte til dem:

Fra: Tor-Ivar Krogsæter [mailto:[--------@--------.---]]
Sendt: 10. august 2010 22:42
Til: Postmottak
Emne: Noen spørsmål om driften av Kongsberg sølvverk

Hei!

I forbindelse med en hobby, lurte jeg på følgende om Kongsberg sølvverk:

  1. Jeg ser av Wikipedia at Ksv hadde et resultat på 2 til 12 tonn sølv per år. Var dette rent sølv, eller var det mengde malm som deretter ble foredlet til sølv?
  2. Hvor mange ansatte hadde Ksv i gulldagene, og hvordan var disse fordelt.
    1. Har dere noen informasjon om hvilket lønnsnivå disse lå på?
    2. Dersom dere har tilgang på det, hadde en oversikt over hvordan disse var lønnet i forhold til en vanlig arbeidstaker på denne tiden, for eksempel en husmann.
  3. Hva var det netto resultatet per tonn utvunnet sølv?

Dersom dere har andre opplysninger å komme med, og eventuelt kilder å henvise videre til, hadde jeg satt stor pris på det.

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
부사범 크록새테르 툴이바르 이 단

Naturligvis, som forventet fra slike folk, fikk jeg et godt, informativt og fyldig svar tilbake:

Hei

For å ta spørsmålene etter tur.

  1. 2 til 12 tonn per år er produksjonen av reint sølv.
  2. På det meste hadde sølvverket over 4000 ansatte rundt 1770. Av disse arbeidet de aller, aller fleste i gruvene. Ca. 750 personer derav mange barn arbeidet ved ett av de til sammen 16 pukkverkene. Mens det bare var ca. 35 mann som arbeidet i smeltehytta.
    1. En detaljert beskrivelse over lønnsforholdene hentet fra Kristian Moen (Kongsberg Sølvverk, 1978) legges ved. Bjørn Ivar Berg har seinere sett på noe av det samme og sammenfallet er godt (Glemte mennesker, 2005).
    2. Når det gjelder forholdet mellom husmenn og gruvearbeidere så er det veldig vanskelig å sammenligne. Gruvearbeideren hadde jo i utgangspunktet en fast lønn som ble utbetalt i penger, mens en husmann var en del av et naturalhushold. Sistnevnte var derfor i større grad utsatt for svingninger i jordbruksproduksjonen mv., mens gruvearbeideren fikk sin lønn uansett for å si det litt grovt. Disse relativt trygge og forutsigbare rammene rundt arbeidet i gruvene gjorde dette arbeidet attraktivt til tross for farer med arbeidsulykker som det var mange av gjennom store deler av sølvverkets historie. Mer om dette kan du lese i f. eks. O.A. Helleberg ”Kongsberg Sølvverk” (2000).

Det siste spørsmålet har jeg ikke sett tall på og har derfor ikke et godt svar. Spørsmålet blir nok også noe for unyansert til å kunne svares på i denne sammenhengen. Dersom du leser noen av de titlene som er referert over vil nok en del av dette bli klarere.

Mvh


Per Øyvind Østensen Konservator
Norsk Bergverksmuseum
Pb. 18
3602 Kongsberg
(…)

Så hvordan kan jeg bruke denne informasjonen? Jeg tar utgangspunkt i topproduksjonsårene til KSV. Dette gir følgende:

Informasjon om Kongsberg sølvverk overført til Fellstads sølvgruve
Gruve:Kategori:Utfyllende informasjon:

Kongsberg

Topproduksjon12 tonn/år ≈ 26 500 pund = 6 360 000 sp
Ansatte, totalt 4 000
Ansatte, pukkverk 750
Ansatte, smeltehytta 35
Antall pukkverk 16
Antall smeltehytter 1
Ansatte per pukkverk 46,875 ≈ 47
Sølv per pukkverk 12⁄16 tonn = ¾ tonn ≈ 1 653,439 pund ≈
1 650 pund = 396 000 sp

Fellstad

Antall pukkverk 1
Ansatte, pukkverk 30 ≈ 65 % kapasitet
Antall smeltehytter 1
Ansatte, smeltehytter 35 ÷ 16 = 2,1875
65 % av 2,1875 = 1,42 ≈ 1½
Maksimal sølvproduksjon i forhold til pukkverkskapasitet 0,4875 tonn
≈ 1 075 pund = 258 000 sp
Ansatte, gruvearbeidere (4 000 − 750 − 35) = 3 215
3 234 ÷ 16 = 202,125
202 × 65 % ≈ 131
Antall arbeidsdager per år:
Kalenderdager365
Ordinære fridager hver 10. dag (månefri)3 × 12 = 36
Ekstraordinære fridager ved høytidene5
Sum fridager41
Rest arbeidsdager365 − 41 = 324
Lønnsutgifter:
Ufaglærte arbeidere, gruva: 1 sp/dag 131 sp/dag = 42 444 sp/år
Faglærte arbeidere, pukkverk, 3 sp/dag 90 sp/dag = 29 160 sp/år
Faglærte arbeidere, smeltehus, 5 sp/dag7½ sp/dag =   2 430 sp/år
Sum, lønnsutgifter74 034 sp/år
Driftskostnader, estimat20 % av produksjon = 51 600 sp/år
Driftsresultat Årlig produksjon:   258 000 sp/år
Lønnsutgifter:    −  74 034 sp/år
Driftskostnader:  −  51 600 sp/år
Profitt:          = 132 366 sp/år

132 366 sølvpenninger produksjon er i overkant av 827 mark sølv (se denne tidligere posten om penger). (En gammel regnefeil, 826 mark sølv, er den 27.4.2024 retta til 827 mark sølv.) Hva de velger å gjøre med overskuddet, det aner jeg ikke, men rike, det er de i alle fall. De skal vel ha to års fortjeneste inn på husbankkontoen sin (les: boden i andreetasje eller det portable hullet Mmimas har med seg overalt). Kanskje det blir påspandert byens befolkning en eller annen flott fest? Kanskje det kommer krav om flere ansatte eller mer lønn? Eller kanskje alle sammen er fornøyde? Én ting vet jeg i hvert fall: De har sluppet unna mye skatt så langt. Det spørs om det ikke kommer noen og ber om skatt snart, men det kommer jo helt an på hvilket forhold de fortsetter å ha til byen og dens borgere. Så langt er det jo gullende godt.

Den som venter får se.

Korrektur: Tegnsetting Ⅱ

Sist oppdatert 10. mars 2024.

  • 2024-06-04: La til feminin og maskulin ordinator, samt Alt Gr + m-snarveien for mikrotegnet.
  • 2024-05-01: Rettet to manglende firkant-tegn og la til tastatursnarveier for tegn som mangler Alt-koder.
  • 2024-03-10: La til enkle og doble lave pluss høye sitattegn samt bilde av sitattegn fra &what.
  • 2022-03-24: La til hurtigtaster enkeltchevroner.
  • 2022-02-04: Endret formatering, la til tfoot-kommentar.
  • 2014-09-06: Siste store endring; mange tilføyelser, mange nye hurtigtaster.

Jeg tenkte det kunne være lurt, for min egen del i hvert fall, å lage en post jeg kan slå opp på når jeg lurer på hva desimalkoden er for å skriv diverse spesialtegn, så her følger en liten tabell:

Vær oppmerksom på at du, når du skal taste inn Alt-koden, ta med nullen foran koden, mens du ikke behøver det i html-koden; jeg har her valgt å skrive html-koden med null foran for å gjøre tabellen lettere å lese. Hold pekeren over bokstav-html-kodene for å se hva forkortelsen betyr.

Tilføyd 1. mai 2024 (redigert 15. mai 2024):
For tegn som mangler Alt-kode der det er lagt inn et heksadesimalt tall som du kan taste inn i en tekstbehandler (eller et regneark), husk at bokstavene a til f representerer sifrene 10 til 15. Det betyr at hvis det du taster står inntil et ord som slutter på en av de bokstavene, regnes tegnet med til koden. Ofte kan du unngå dette med å taste inn en åttesifret kode i stedet, for eksempel 00002044 i stedet for bare 2044, eller så kan du bare sette inn et mellomrom før du taster tegnet, og så slette mellomrommet – det er vanligvis raskere.

Sitattegn i Unicode
Sitattegn i Unicode fra &what.
Tabell over diverse tegn og deres tilhørende html- og num-koder
For å taste inn num-koden, trykk og hold inne Alt, tast tallkoden på kalkulatortastaturet (ikke med de vanlige talltastene) og slipp deretter Alt.
Merk at for tallkoder over ASCII, må man ha med innledende null; merk også at disse tallkodene tilsvarer desimalverdien til Unicode-kodepunktet.
Navn Tegn Html-kode Windows-snarvei
Anførselstegn, guillemeter/chevroner, doble «
»
« eller «
» eller »
Alt + 0171 eller Alt + 174
Alt + 0187 eller Alt + 175
Anførselstegn, guillemeter/chevroner, enkle
‹ eller ‹
› eller ›
Alt + 0139
Alt + 0155
Anførselstegn, lave og høye krøllesitattegn, doble
„ eller „
“ eller “
Alt + 0132
Alt + 0147
Anførselstegn, lave og høye krøllesitattegn, enkle
‚ eller ‚
‘ eller ‘
Alt + 0130
Alt + 0145
Anførselstegn, br./am., enkle
‘ eller ‘
’ eller ’
Alt + 0145
Alt + 0146
Anførselstegn, br./am., doble
“ eller “
” eller ”
Alt + 0147
Alt + 0148
Apostrof ’ Alt + 0146
Grader ° ° eller ° Alt + 0176 eller Alt + 248
Primtegn: fot/minutter ′ eller ′ Tast 2032, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Primtegn, dobbelt: tommer/sekunder ″ eller ″ Tast 2033, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Primtegn, trippelt: linje ‴ eller ‴ Tast 2034, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Primtegn, kvadrupelt: skruppel ⁗ eller ⁗ Tast 2057, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Vektenhet, pund ℔ Tast 2114, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Vektenhet, unse ℥ Tast 2125, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Ellipse … eller … Alt + 0133
Logisk, ikke ¬ ¬ eller ¬ Alt + 0172; eller Alt + 170
Symbol, mann ♂ eller ♂ Alt + 267 eller Alt + 11
Symbol, kvinne ♀ eller ♀ Alt + 268 eller Alt + 12
Tankestrek/N-strek
(– [--])
– eller – Alt + 0150
Tankestrek/M-strek
(— [---])
— eller — Alt + 0151
Tilnærmet lik ≈ eller ≈ Alt + 8776
Ikke lik ≠ eller ≠ Alt + 8800
Mindre enn eller lik ≤ eller ≤ Alt + 8804
Større enn eller lik ≥ eller ≥ Alt + 8805
Pluss/minus ± ± eller ± Alt + 0177 eller Alt + 241
Subtraksjonstegn − eller − Tast 2212, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Multiplikasjonstegn × × eller × Alt + 0215 eller Alt + 158
Divisjonstegn ÷ ÷ eller ÷ Alt + 0247 eller Alt + 246
Opphøyd i første ¹ ¹ eller ¹ Alt + 0185 eller Alt + 251
Opphøyd i andre ² ² eller ² Alt + 0178 eller Alt + 253
Opphøyd i tredje ³ ³ eller ³ Alt + 0179 eller Alt + 252
Brøk, kvart ¼ ¼ eller ¼ eller ' Alt + 0188 eller Alt + 172
Brøk, halv ½ ½ eller ½ Alt + 0189 eller Alt + 171
Brøk, tre kvart ¾ ¾ eller ¾ Alt + 0190 eller Alt + 243
Brøk, én tredjedel ⅓ eller ⅓ Tast 2153, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, to tredjedeler ⅔ eller ⅔ Tast 2154, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én femtedel ⅕ eller ⅕ Tast 2155, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, to femtedeler ⅖ eller ⅖ Tast 2156, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, tre femtedeler ⅗ eller ⅗ Tast 2157, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, fire femtedeler ⅘ eller ⅘ Tast 2158, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én sjettedel ⅙ eller ⅙ Tast 2159, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, fem sjettedeler ⅚ eller ⅚ Tast 215a, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én syvendedel ⅐ Tast 2150, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én åttendedel ⅛ eller ⅛ Tast 215b, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, tre åttendedeler ⅜ eller ⅜ Tast 215c, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, fem åttendedeler ⅝ eller ⅝ Tast 215d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, sju åttendedeler ⅞ eller ⅞ Tast 215e, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én niendedel ⅑ Tast 2151, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, én tiendedel ⅒ Tast 2152, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, teller én ⅟ Tast 215f, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brøk, brøkstrek ⁄ eller ⁄ Tast 2044, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Feminin ordinator (ª) ª ¦ eller º Alt + 166 eller Alt + 0166
Maskulin ordinator (º) º º eller º Alt + 167 eller Alt + 0186
C med cedille Ç Ç eller Ç Alt + 0199 eller Alt + 128
c med cedille ç ç eller ç Alt + 0199 eller Alt + 135
Edh, stor Ð Ð eller Ð Alt + 0208 eller Alt + 209
Edh, liten ð ð eller ð Alt + 0240 eller Alt + 208
Thorn, stor Þ Þ eller Þ Alt + 0222 eller Alt + 232
Thorn, liten þ þ eller þ Alt + 0254 eller Alt + 231
Scharfes S / Eszett ß ß eller ß Alt + 0223 eller Alt + 225
Cent ¢ ¢ eller ¢ Alt + 0162 eller Alt + 189
Mikro µ µ eller µ Alt Gr + M eller
Alt + 0181 eller Alt + 230
Yen ¥ ¥ eller ¥ Alt + 0162 eller Alt + 190
Numero-tegn № eller № Tast 2116, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Opphavsrett © © eller © Alt + 0169 eller Alt + 184
Registrert varemerke ® ® eller ® Alt + 0174 eller Alt + 169
Varemerke ™ eller ™ Alt + 8482
Pil, enkel, opp–ned ↕ eller ↕ Alt + 18
Pil, enkel, opp–ned, med grunnlinje ↨ Alt + 23
Pil, enkel, opp ↑ eller ↑ Alt + 24
Pil, enkel, ned ↓ eller ↓ Alt + 25
Pil, enkel, høyre → eller → Alt + 26
Pil, enkel, venstre ← eller ← Alt + 27
Pil, enkel, høyre–venstre ↔ eller ↔ Alt + 29
Pil, linjeskift ↵ Tast 204d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 1 Ⅰ Tast 2160, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 2 Ⅱ Tast 2161, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 3 Ⅲ Tast 2162, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 4 Ⅳ Tast 2163, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 5 Ⅴ Tast 2164, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 6 Ⅵ Tast 2165, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 7 Ⅶ Tast 2166, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 8 Ⅷ Tast 2167, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 9 Ⅸ Tast 2168, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 10 Ⅹ Tast 2169, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 11 Ⅺ Tast 216a, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 12 Ⅻ Tast 216b, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 50 Ⅼ Tast 216c, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 100 Ⅽ Tast 216d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 500 Ⅾ Tast 216e, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 1000 Ⅿ Tast 216f, deretter Alt + X i tekstbehandleren
ↀ Tast 2180, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 5000 ↁ Tast 2181, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Romertall 10 000 ↂ Tast 2182, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Makron-tegnet ¯ ¯ eller ¯ Tast af, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Brevis-tegnet ˘ ˘ eller ˘ Tast 2d8, deretter Alt + X i tekstbehandleren
A med makronĀ Ā eller Ā Tast 100, deretter Alt + X i tekstbehandleren
a med makronā ā eller ā Tast 101, deretter Alt + X i tekstbehandleren
A med brevisĂ Ă eller Ă Tast 102, deretter Alt + X i tekstbehandleren
a med brevisă ă eller ă Tast 103, deretter Alt + X i tekstbehandleren
E med makronĒ Ē eller Ē Tast 112, deretter Alt + X i tekstbehandleren
e med brevisē ē eller ē Tast 113, deretter Alt + X i tekstbehandleren
E med brevisĔ Ĕ eller &Ebreve; Tast 114, deretter Alt + X i tekstbehandleren
e med makronĕ ĕ eller &ebreve; Tast 115, deretter Alt + X i tekstbehandleren
I med makronĪ Ī eller Ī Tast 12a, deretter Alt + X i tekstbehandleren
i med makronī ī eller ī Tast 12b, deretter Alt + X i tekstbehandleren
I med brevisĬ Ĭ Tast 12c, deretter Alt + X i tekstbehandleren
i med brevisĭ ĭ Tast 12d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
O med makronŌ Ō eller Ō Tast 14c, deretter Alt + X i tekstbehandleren
o med makronō ō eller ō Tast 14d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
O med brevisŎ Ŏ Tast 14e, deretter Alt + X i tekstbehandleren
o med brevisŏ ŏ Tast 14f, deretter Alt + X i tekstbehandleren
U med makronŪ Ū eller Ū Tast 16a, deretter Alt + X i tekstbehandleren
u med makronū ū eller ū Tast 16b, deretter Alt + X i tekstbehandleren
U med brevisŬ Ŭ eller Ŭ Tast 16c, deretter Alt + X i tekstbehandleren
u med brevisŭ ŭ eller ŭ Tast 16d, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Y med makronȲ Ȳ Tast 232, deretter Alt + X i tekstbehandleren
y med makronȳ ȳ Tast 233, deretter Alt + X i tekstbehandleren
Æ med makronǢ Ǣ Tast 1e2, deretter Alt + X i tekstbehandleren
æ med makronǣ ǣ Tast 1e3, deretter Alt + X i tekstbehandleren
G med brevisĞ Ğ eller Ğ Tast 11e, deretter Alt + X i tekstbehandleren
g med brevisğ ğ eller ğ Tast 11f, deretter Alt + X i tekstbehandleren

Se også den tidligere posten min om tegnsetting, samt denne oversikten over matematiske tegn eller Table of character entity references in HTML 4; en interessant typografisk diskusjon finner du i artikkelen Mind Your En And Em Dashes: Typographic Etiquette.

Det anbefales av Typografisk leksikon at man bruker enkelt-guillemetene for sitat i sitat. Eksempel: Jeg mener at ‹Gallicās› var et nytt ord [som] begynt[e] å bli tatt i bruk ikke lenge før Marcus Ciceros levetid, fordi fra ham selv fremlegges [dette] i den andre av de antonianske [talene]: ‹Med galliske sko›, sier han, ‹løp du, og med kort kutte.› (Aulus Gellius, Attiske netter, 22.6.). Her er et utdrag av hva Typografisk leksikon sier om anførselstegn (uthevelsene er mine):

I norsk typografisk tradisjon (trykt tekst) er det mest vanlig med dobbelte vinkler satt med åpningen vendt inn mot sitatet og uten mellomrom: «slik». En annen mulig løsning er å bruke enkle vinkler ‹slik›.

I typografisk, trykt tekst er det mest hensiktsmessig å bruke de to dobbelte vinkeltegn med vinkelspissene ut og uten mellomrom, «slik». Disse tegnene ligger innenfor bokstavens x-høyde og slutter seg inn i linjens visuelle kjerne. Dobbelte apostrofer eller dobbelte kommaer oppe eller nede på linjen skaper visuelle hull i tekstflaten.

For sitat-i-sitat anbefales enkle vinkler på innerste sitat og doble vinkler ytterst. (…)

Tilbake til psykolog

Det skumle ordet måtte frem igjen. For snart et par uker siden bestilte jeg meg ny time hos psykologen, og klokka kvart på ett i dag var det til pers. Jeg tror vi satt atskillig lengre enn den normerte klokketimen, men det var vel kanskje nødvendig.

Mye tid, alt for mye tid har gått med til å fundere og gruble over tilværelsen siden midt i jula i fjor. Det hele startet vel med det mildt sagt overraskende møtet jeg fikk med gamle instruktørkolleger/elever. Siden den gang da, har det dessverre gått jevnt og trutt den veien jeg trodde jeg hadde sluttet å gå. Fjoråret var, særlig siden sommeren, preget av jevn, dog sakte, fremgang. Men innimellom kom tanken snikende, om hvorvidt jeg noen sinne kommer til å bli frisk.

I dag tror jeg ikke det. Jeg tror det er på tide at jeg innser at dette er noe jeg sannsynligvis blir nødt til å leve med resten av livet. Det er en trist, pessimistisk tanke, men er slik jeg nå ser det, den eneste realistiske. Jeg håper bare det viser seg å være feil (så en liten rest av den gamle, evige optimisten lever kanskje fortsatt).

Jeg sendte meldinger til Kjersti og Charlotte etter timen. Jeg har andre òg jeg kan henvende meg til. Noen føler jeg jeg kan gjøre det med, men vil helst ikke. Andre føler jeg jeg kan gjøre det med, men får som regel ikke svar hos. Det er klart det betyr noe! Men dette er ikke et angrep på noen. Det er bare tankene jeg tenker nå, som jeg trenger så fryktelig gjerne å få skrevet ned.

Bloggen min var opprinnelig ment for nettopp det formålet, men jeg hadde aldri motet til å ta det opp skikkelig, ikke før nå. Det er klart jeg savner en del av det gamle jeg hadde. Før i tida var jeg plagsomt optimistisk. Nå er jeg plagsomt trist. Jeg unngår kontakt med de fleste av vennene mine, og jeg lurer på om noen av de jeg kaller venner, kanskje helst vil være bekjente. Andre igjen, de øker jeg kontakten med. Stakkars dem…?

De to første målene jeg bør sette meg, tror jeg, er å slutte å frykte dagene jeg skal å trene. Treningen er ikke problemet, folkene er stort sett ikke problemet heller, men hjemturen… Den kan ta opp til to timer. Veien hjem er egentlig rundt en halvtimes spasertur lang. Det andre jeg bør prøve å gjøre noe med, er å finne en bedre måte å få kontroll på sinnet (som i «et sinn») mitt, enn å slå vegger. Det virker, så absolutt, det gjorde også skjæringen, men som jeg visste da og fortsatt vet: det er en effektiv, men fryktelig ukonstruktiv måte å løse problemet på. Strengt tatt tror jeg den viktigste effekten av det er at jeg ikke lærer hvordan håndtere det.



For et par år siden dro jeg på trening og instruerte etter å ha skåret opp armen min. Det var smertefullt, og jeg syntes jeg var en tosk som gjorde det, men det hjalp meg å holde fokuset oppe. Nøyaktighet med sterile blad gjorde det lettere å skjule det. Et par uker etter de første kuttene var jeg ei helg i Geiranger med familien. Ingen så det da heller. Ikke en gang Kjersti, som lå ved meg i senga, la noen gang merke til det, før jeg selv valgt å vise henne det.

Jeg tror emo-moten kan være noe av det verste som har skjedd for de som har virkelige problemer. Det avskrives, selv av deres egen generasjon, som «emo» dersom noen egentlig, virkelig sliter. Vi har per i dag ikke kommet et eneste, nevneverdig skritt nærmere en aksept av at den psykiske helsen vår er en sidestilt, likeverdig del av helsen vår. Fortsatt opplever arbeidstakere å bli ignorert, misforstått eller sett ned på dersom de skulle ha slike problemer og forsøker å ta det opp. Fortsatt opplever pasienter som søker hjelp av legen sin å bli avvist med en gammeldags, respektløs mening om at det løser seg av seg selv. Fortsatt skammer folk seg, jeg også, om å fortelle om det.

Og det er feil.

Herved ønsker jeg meg selv lykke til. Motgang styrker oss, sies det. Det ser ut til at jeg skal bli et supermenneske.

tirsdag 1. mars 2011

D&D: Å begynne med rollespill

Svein Ketil skrev en kommentar til innlegget mitt titulert «D&D: kalender», der han skrev:

Dark Elf Trilogy er en bra serie:) Digger Drizzt og Montolio^^
Er D&D vanskelig å lære seg?, alltid hatt lyst å prøve

Når det gjelder Salvatores bøker: helt enig! Spørsmålet derimot, er litt mer komplisert å svare på.

Å «lære» seg D&D behøver ikke å være vanskelig i det hele tatt. Det du trenger er noen gode venner, terninger, og aller helst regelbøkene. Hver spiller bør ha en egen kopi av Player’s Handbook, og den som skal lede spillet bør også ha en kopi av Dungeon Master’s Guide og Monster Manual. Men, og det er et stort «men», det er faktisk ikke absolutt nødvendig å ha bøkene. Alle reglene er åpent materiale, og kan leses på for eksempel D20 System Reference Document. Personlig foretrekker jeg D&D versjon 3,5, og det er det jeg omtaler her og i alle andre poster. D&D versjon 4 kan ta seg en bolle.

Det viktigste man trenger for å spille spillet, er evnen til å samspille med andre. For noen er skuespillet det viktigste, mens for andre er det terningkastingen, og andre spillere igjen er midt i mellom. Det kommer fullstendig an på hvilken type gruppe du befinner deg i. I gruppene jeg kjører, med ett unntak, er rollespilldelen svært viktig, og vi har i disse gruppene tatt i bruk regler fra Book of Erotic Fantasy for sex, graviditet og ekteskap, og andre morsomme eskapader, mens i en av de andre gruppene føler noen av de yngre spillerne seg noe ukomfortabel med det, så jeg har lagt være å vektlegge dette aspektet.

DM-ens (betyr ‹Dungeon Master›) rolle, er å skape eventyret og verden som spillerne gjennom karakteren, rollefiguren sin, lever i. Den aller beste måten å lære seg spillet på, er å finne noen som allerede driver med D&D, og bli med i gruppen deres. Gjennom å spille spillet får du raskt en følelse for hva det dreier seg om. DM-en har garantert god nok kjennskap til reglene til at du kan fortelle hva du har lyst til å gjøre, og så instruerer han eller hun deg i hvordan du løser det i henhold til reglene.

Da 3.5 kom, fikk det flere priser (hvis jeg ikke tar feil) for hvordan spillmekanikken løste mange av spillets utfordringer. Mye av det som tidligere var tregt å tungvindt å løse, ble strømlinjeformet. En del av det ble, vel å merke, endret på bekostning av detaljer og realisme, men til gjengjeld ble spillet raskere og for mange atskillig enklere både å bli kjent med og å spille.

Dersom du har et ønske om å bli kjent med D&D, se om du finner noen i vennegjengen eller dens videre forbindelser som driver med det, eller søk på nettet. Alternativt: Jeg prøver (litt fortvilt) å få i gang en gruppe som skal spille via Skype. En slik måte å spille på vil jeg ikke anbefale for en som prøver å bli kjent med spillet, siden det tar bort en del av den umiddelbare kommunikasjonen og spenningen som ligger i rommet når man har samlet en gruppe folk i stua si, men det er en løsning jeg herved tilbyr dersom det er interessant for deg.

Dersom du ønsker flere svar på spørsmålene dine, er det bare å spørre.

torsdag 24. februar 2011

onsdag 23. februar 2011

Fjesboka: Gruppa for oss født mellom 1940 og 1986

Jeg satt og gikk gjennom kontoen min, og tenkte jeg skulle slette en del av gruppene jeg var med i. Dette var en av kandidatene, men da jeg leste infoen igjen, så jeg at «nei, denne må jeg fortsatt være med i.» Det er som å få hele barndomshistoria mi referert meg.

Informasjon

Kategori:

Vanlige interesser – Familier

Beskrivelse:

Gratulere til alle som er født mellom 1940–1986



For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/ eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Som barn, satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken. Take away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.
Odd Johan Nelvik og en nabogutt på tidlig 60-tallet Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene… På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, U-pasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi
vi var alltid ute og lekte !!

Trond Bruun-Hanssen på ski i 1940

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Låvefest på 70-tallet

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-room på nettet.. vi hadde venner og vi gikk ut og traff dem !!!

Vi falt ned fra trær, Skar oss på tollkniver, Brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader
Bare jentene hadde hull i ørene

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Familie som bygger snømann

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Tenk deg det!!! Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig. De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte å takle det, og DU er en av dem.


Gratulerer!


Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldig og vokse opp som barn før advokater og regjering regulerer livene våre for vårt eget beste for godt. Nå du først er i gang send det til dine barn slik at de får vite hvor tøff og modig deres foreldre var.

PS: De store bokstavene er fordi øynene dine er ikke så bra som de engang var