Hvem trenger vel bil?

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

En lang, lang lørdag

Det ble en lang dag i går. Først på dagen var det til Valldalen, der vi feiret Jørn Marius' ettårsdag. Eline var helt i hundre, og storkoste seg med Amanda. Etter det kjørte vi til Moa og fikk kjøpt fire gaver før vi dro videre. Ålesund TKD var neste stopp, for de feiret 10 år i går. Både master'n og Hosen var til stede, og jeg overrakk gaven fra Fræna, Molde, Surnadalen, Kristiansund og oss. Jeg skal laste opp et bilde av det når den er ferdiglagd (Ronny fikk et prøveeksemplar). Etter det kjørte vi tilbake til Åndalsnes, og dro opp på Ritas bursdagsfeiring i leiligheta til Steven. Hun fikk en samleboks med alt av D&D-spill siden Baldur's Gate. Da klokka var ca tre var vi hjemme og la oss.

Ny uke, ny jobb

Dette har vært en begivenhetsrik uke. Jeg gjorde unna mine to siste dager på SFO på mandag og tirsdag, og startet i den nye jobben hos kommunegartneren på onsdag. Torsdag hadde jeg min kanskje verste dag noen sinne, da jeg greide, takket være en misforståelse, å fylle 95 på dieseltanken. Det gikk heldigvis bra. Nytt dieselfilter var alt som skulle til (og tømming av tanken og slikt), og på fredag var bilen i gang igjen. En annen trivelig ting måtte selvfølgelig også skje på torsdag: Husqvärna-en røk. Dårlig gjort. Men det gikk nå bra til slutt, og fredagen ble nok en særdeles effektiv dag. Jeg trives i den nye jobben min, må jeg si.

I løpet av fredagen ble jeg syk, da, og la meg med feber og en stemme så mørk at James Earl Jones hadde kommet til å rødme. Jeg har stemmen fremdeles, men er bedre i halsen. Litt sjokkterapi med fiskermannens venn og Cosylan kan gjøre underverk. Og ingen ting slår en god og varm dyne og åpent vindu som slipper inn frisk luft.

I dag skal en haug med folk på besøk til oss. Rita, D.P., Steven og Kim André kommer for å være med på Axis & Allies. Det blir artig! Og så er det trivelig å få besøk, da, må jeg si.

Internasjonalt instruktørkurs: torsdag 07.00

Klokka er sju og vi er underveis til Tromsø. Vi har vært i Isfjorden og sagt ha det bra og god bedring til Rita, som har blitt ordentlig syk. Siw blir heller ikke med -- hun skal ta seg av sin kjære. Jeg starter turen sovende, og har tenkt å overta rattet på Dombås.

Day of D&D

I got up at around 10 today, and a bit later, I got a phone call. I had forgotten about my organist-job today, and had to get to Verma in a hurry. And I was hoping to get time for a free haircut by my mother this morning.

Well, the "gig" went well, and the priest was pleased, so I guess I haven't forgotten my skills. I was a bit surprised, though, when I got there. Since I was there the last time, they've gotten a new organ. This one was decent to play on, so that was a good change.

When I drove home, I stopped by on Mjelva, and picked up Steven and DP, and then we went home to my wife and me to play Dungeons & Dragons with the "Elite Group".



After fixing their character sheets, which took about an hour, we finally got to the playing. My wife was happy to sit and listen while she played Sims, which gave me a chance to level them up to level three. The new adventure that they're going out on is for level 3 to 5, and since I didn't want them all to die, I had to design an in-between adventure for them.

After an hour of playing, Pilininge (Steven's PC) died a painful death by the falchion of an orc guard.

Steven made a new character, a wizard. After two minutes of playing, he was surprised by a fire beetle. He, with his fantastic armour class, decided to cast a spell on him, without declaring defensive casting. He got an AoC against him, and was almost slain. Luckily he was close enough to the city walls, to have guards coming out. The heal check of the first guard scored a wonderful 18 on the d20. We do play hardcore, so dead means dead. I was…relieved. I did, of course, not tell any of this to him, and instead changed the scene back to Fen, DP's character. He got a message to get back to town, and there he saw this seemingly dead wizard.

The next day, Fen and this new wizard was out on the road, heading back to the cave. This time they slew all the orc guards, and are now ready to get further inside the cave and find out why all the fire beetles are out there in broad daylight.

At 21:30 I drove them home. It's been an entertaining day. I spent about 15 minutes yesterday creating the cave's basic outline, and 30 minutes today polishing it. And we got more than five hours of fun roleplaying out of it, just today. There's probably three hours left of playing in there.

We also played D&D yesterday, and I finally got to play with my berserker Þjoðarr ['Thyo'dharr] Serklauss. I had to improvise how he was as a first level barbarian, but it worked out all right. It was fun to finally get to play, instead of DM-ing. DP got his hands dirty on DM-ing this time, and with time and practice, he can get good at it, too.

This group was new, with two players new to D&D. Both of them are from the TKD-club. Rita, the quiet girl, played a hobbit bard who has a fancy for climbing trees when he gets scared. Bjørn-Eirik played a diplomatic monk. My wife played someone who doesn't like angry dwarves, and Steven was her partner and ally. I played my dwarven barbarian, and I must say I had a great deal of fun with it. I'm already looking forward to the next time I'll get to play my character again.