Hvem trenger vel bil?

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

Int.nasj. instr.kurs: 1830 -- hjemreise

Jeg tror nok dette var den stolteste av oss alle. Kjersti, Susann og jeg har fullført kurset, og vi har fått hvert vårt flotte sertifikat. Kurset var svært inspirerende, og jeg har fått mange nye innspill for hvordan jeg skal drive klubben videre. Jeg var utrolig stolt da jeg mottok sertifikatet fra master Andresen.
Nå er vi på tur hjemover. Det var ordentlig trist å reise fra Christian og Weronica igjen. Jeg har mer lyst enn noen sinne å flytte tilbake til Tromsø. Kjersti har tydeligvis veldig lyst hun også. Så forhåpentligvis blir det etter hvert.
Weronica: Jeg er utrolig glad i deg. Du hjalp meg ved å lytte da jeg trengte det. Jeg glemmer det aldri. Du er blant mine beste venninner.
Christian: Du er den kompisen jeg aldri hadde. Takk for det.
Even: Takk for at du alltid tar så godt imot oss hver gang vi er i Tromsø. Vi setter stor pris på det.

Int.n. instr.kurs: 1300 -- på Jimmis

Nå sitter vi på Jimmis og skal ha en baguette og smoothie hver. Nica og Kjersti har, som seg hør og bør, tatt en tur til Lace &38; Leather. I kveld er det 4. dansgradering, og etter det blir det en tur på Blårock.

Int.n. instr.kurs: Dag 2 kl. 0800

Det er klart for andre dag av kurset. Vi hadde det veldig trivelig i går, og master Wim Bos underholdt oss med mange morsomme historier. Det var mye lærdom i går, og jeg for min del fikk inspirasjon til å gjøre slik jeg alltid har hatt lyst til: å leve for taekwon-do. …First taekwon-do...‧ er en fin leveregel.
I dag skal vi gå gjennom alle mønstrene fra Chon-ji og opp. Hva vi skal gjøre etter pausen vet jeg ikke.

Det er ordentlig trivelig å være her. Vi har hatt det kjempefint her. Christian og Weronica er godt selskap. Og i kveld skal vi feste.

Internasjonalt instruktørkurs: 0400 – på Bognes

Nå sitter vi på Bognes og venter på ferga. Vi kunne ha tatt den som var her da vi kom, men endte opp på fergeleiet ved siden av, så nå må vi vente til halv seks før neste ferge går. Men det er ikke lange veien igjen nå. På tripptelleren står det at vi har tilbakelagt 125 mil. Det er inkludert den lille svippturen vi hadde mot Bodø, mens jeg sov i baksetet. Femogtyve mil til, og så er vi fremme i Tromsø.

Internasjonalt instruktørkurs: 2200 – Saltfjellet

Klokka ti, nå på kvelden, tok Susann over rattet igjen. Jeg har kjørt siden klokka tolv med pause da vi spiste middag og da Kjersti kjørte. Ryggen hennes sa stopp etter en time, men den timen med pause jeg fikk var det god hjelp i.

For øyeblikket er vi nesten ferdig med Saltfjellet. Jeg synes vi har holdt god fart, og fortsetter det slik er vi fremme før skjema.

All kjøringa har gjort meg stiv i nakken, så nå har jeg pakket halsen inn i det grønne, hjemstrikka skjerfet mitt, ei god pute og dundyna. God natt!

Internasjonalt instruktørkurs: 1630 – Nordland

Vi har ankommet Nordland, og været er strålende. Akkurat nå har vi stoppet på Trixie for å spise, etter å ha tilbakelagt ca 70 mil. Jeg tok over rattet i Stjørdalen, og Kjersti har tenkt å starte kjøringa nå.

Det er utrolig hvor mange trailersjåfører som ikke tar hensyn til hvor bred bilen deres er. Og når vi har kommet inn på nordlandsveiene, der veiskuldrene får Kløvstien til å se ut som en motorvei, da er det ikke morsomt å gnikke hofte med autovernet. Grmpf!

Bilen til Susann har et forferdelig drivstofforbruk – faktisk helt opp mot hva Mercedesen drakk. Så turen blir litt ekstra dyr. Men, men... Vi kommer oss frem! Og i morgen skal vi på Fokus. :-D

Internasjonalt instruktørkurs: torsdag 07.00

Klokka er sju og vi er underveis til Tromsø. Vi har vært i Isfjorden og sagt ha det bra og god bedring til Rita, som har blitt ordentlig syk. Siw blir heller ikke med -- hun skal ta seg av sin kjære. Jeg starter turen sovende, og har tenkt å overta rattet på Dombås.