태권도: Sommerleir 2014 og gradering til Ⅲ dan

Tilbake på sommerleir etter tre års fravær

Forrige gang jeg var på sommerleir, var – hvis jeg ikke tar feil – i 2010; det var på tide å komme tilbake, med andre ord. I fjor giftet Ingrid-Elin og Joe seg, og jeg jobbet før og etter bryllupet (jeg tok meg to ukers ferie); året før der var det tredve-pluss-nittiårslag i Svolvær, og igjen jobbet jeg før og etter (fortsatt på lageret); og året før der igjen – altså i 2011 – tok jeg truckførerlappen, så da forpliktet jeg meg til å jobbe hele sommeren uten sommerferie. Alle tre årene var selvfølgelig for Manpower, med elendig lønn, men det ble jo noen titusener ut av det til slutt. I 2011 var jeg for øvrig på fryselageret. Ting har skjedd disse siste årene, så jeg har ikke skrevet noe som helst om det på bloggen. Men i år fikk jeg meg jobb via Sandtaket her på Veblungsnes, der jeg skulle gjøre forefallende arbeid på gården og her og der, som maling av garasjetaket og låvedørene (onkel Dagfinn så den ene døra i dag, og trodde det var blitt kjøpt ny dør (!)), og det til en grei timepris (10 kr. mer per time enn på lageret). Det beste av alt, er at jeg styrer dagene mine fullt ut selv, så jeg arbeider når jeg vil og så lenge jeg vil. Så da ble det sommerleir på meg i år!

• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Bilder fra treningene.
• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Bilder fra seniorgraderinga.
• Voksenleir i Surnadal 2014, bilder av Jostein Værnes: Filmer fra 25-årsjubileumsfeiringa.

Sommerleiren startet søndag i år og varte til fredag, og gradering var satt opp sistedagen for alle som skulle opp til grader under Ⅳ dan. Spesielt i år, var at NTN feiret 25-årsjubileum. Dette ble markert onsdagen med oppvisning av seniorene og mastrene, kulturelle innslag, foredrag om historia vår ved master Per Andresen Ⅷ dan, og til slutt progmetall ved Gone Rogue. Dagen i forveien var det seniorgradering, og blant andre gikk 사범님 Ole Hosen opp til Ⅴ dan, og 사범님 Ronny Eidsvik tok endelig Ⅳ dan.

Vi fikk trent med mange forskjellige instruktører i år, og spesielt flott var at master Willy van de Mortel Ⅷ dan hadde ei sparringsøkt med oss, og at vi fikk to mønsterøkter med 사범님 Julia Cross Ⅴ dan. Hun hadde en helt annen måte å tenke mønstertrening på, og jeg fikk med meg masser av gode idéer som jeg håper å få tatt i bruk på barnepartiene nå til høsten. Jeg valgte å kjøre vanlig økt alle dagene, ettersom jeg skulle gradere meg til Ⅲ dan nå, og fikk meg blant annet ei veldig god økt med master Larsen Ⅶ dan da det var anledning til pensumtrening. Økta gjorde virkelig godt for meg, for jeg var veldig nervøs, og det ble bare verre; etter økta med ham, greide jeg endelig å senke skuldrene.

Graderingsdagen

Jeg greide til tross sykdom i Tromsøhytta å sikre meg en graderingspartner, og dagen før fikk vi gått gjennom knivselvforsvaret og modellsparringa. Jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde fått på plass. Jeg fikk vist både grunnteknikk, teknikker fra mønstrene og firevendingene, og selvforsvaret mitt var det trykk i som bare juling. Men master Andresen sa at vi (han sa dette til alle) måtte jobbe mer med knivsparring, for vi skjønte ikke angrepene; forsvarene var vel gjennomført, men han sa spesielt til meg at jeg hadde kommet til å vært død noen ganger i løpet av den sekvensen jeg viste. Jeg merket ikke noe slikt selv, så da betyr det vel at jeg må gå gjennom hvordan jeg jobber mot kniv litt mer. Men dette til tross, master’n syntes det var en god test, og jeg har nå bestått til Ⅲ dan!

Det var en del som kom bort til meg og kommenterte at de likte det de så, og jeg vet det ble tatt mange bilder. Når bildene (og forhåpentligvis filmene) blir gjort tilgjengelig, skal jeg legge dem ut eller legge ut lenke til dem.

Polden-trening i Telegrafbukta

Sommer i Tromsø

Fremmedord/koreansk kan leses ved å holde pekeren over.

Den siste uka har det vært utrolig varmt i Tromsø. I går, i ellevetida, syklet jeg hjem med nøyaktig de samme klærne jeg tuslet rundt i da jeg var på Filippinene, i svak motvind, og det var ikke kaldt i det hele tatt. Jeg ble fortalt av Martin Pedersen, klubbens leder, at det var over tusen mennesker i Telegrafbukta i går, og jeg tviler ikke et sekund på det.

Bukta er et kjempefint område. Det er sandstrand der, steinstrand, tangstrand, åpent skogområde, sandvolleyballbaner, ka som man kan hoppe ut i vannet fra, sykkelstier; det er i det hele tatt både fra naturens og fra kommunens side et område som er kjempeflott tilrettelagt for avslappende, late stranddager. Det er ganske lenge siden jeg har tatt med meg partiet mitt på utetrening, og nå som sommervarmen kom for fullt (og det skal visst bli varmere), var det på tide å benytte anledninga.

Treningsopplegget

사범님 Kjell Gunnar Polden, Ⅳ dan, er tilhenger av å bruke naturen. Tatt i betraktning av at jeg tilhører den utdøende rasen homō sapiēns sapiēns sine-interrēte, er det merkbart forskjell på basisstyrken og basiskoordinasjonsevnen til ungdommer i dag og ungdommer før. Jeg tror at denne typen trening er helt suverent for dem, og er noe jeg strengt tatt burde gjøre oftere.

Øvelsene de gjorde da vi lekte sisten:
1. Pressing av svingspark, venstre fot.
2. Pressing av svingspark, høyre fot.
3. Pressing av sidespark, venstre fot.
4. Pressing av sidespark, høyre fot.
5. Pressing av frontspark, begge føtter.
6. Pressing av bakspark, begge føtter.
7. Pressing av frontspark–bakspark, begge føtter.

Treninga startet med at vi lekte litt sisten i den ene lysninga nedenfor bautaen (nede til høyre for bautaen når man ser fra veien). Området var naturlig avgrenset av trær, og man ble fri ved å stille seg ved et tre og gjøre øvelser etter hvor man stod; øvelsen kunne gjøres tre ganger før man ikke lenger var fri. Man kunne kun løpe til neste ledige fri-tre (etter klokka), så hvis det var opptatt måtte man løpe til det deretter, og så videre. Særlig den siste øvelsen var vanskelig, ettersom den skulle gjøres oppå toppen av en halvråtten trestubbe. Mistet man balansen, måtte man løpe videre.

Etter dette – det var veldig, veldig varmt, enda vi var i skygge av trærne – satte vi oss ned i gresset og mediterte ei stund. De fikk i oppgave å prøve å fokusere på én lyd, for eksempel én bestemt fugl, stemmen til noen de hørte, lyden av vannet, en bil, eller hva som helst annet, og forsøke å stenge ute alt annet. Øvelsen er ikke lett, men den er veldig avslappende. Meditasjonen fullført startet vi med ei firevending med front snapspark, før vi gikk over til mønster. Først gikk vi noen runder med 천지 틀 for å øve på fraspark, og deretter 단군 틀. Så økte jeg vanskeligheten ved å få dem til å prøve seg på 원효 틀; nå måtte de få med spark òg, og det er ikke bare bare når man trener på ujevn bakke.

Telegrafbukta, Sydspissen i Tromsø, sett fra Googles satelitter. Som man ser, er det veldig fine sandstrender der. Bukta er såpass dyp og grunn at vannet får godt med varme fra sola og ikke beveger seg for mye. På kartet har jeg angitt hvor vi var og gjorde de forskjellige øvelsene.

Etter mønstrene beveget vi oss til neste område, litt nærmere stranda, men fremdeles mellom trærne. Noen trær med litt avstand mellom, en liten bakketopp med noen kuler på, og en bekk som rant på tvers av området var nok til å tilby ulike utfordringer. Vi begynte med å ganske enkelt løpe opp til toppen noen ganger (det var bare noen få meter høyt), for deretter å velge de vanskeligere rutene, før de til slutt prøvde å gjøre det som skøyteløperhopp. Deretter skulle de bevege seg to og to i sparringsmodus, der den som hadde ansiktet mot toppen bestemte når rykkene skulle komme, og den som hadde ryggen mot toppen bestemte retninga. Så begynte vi å bruke trærne. Slalåmbevegelse mellom dem på ulike måter ble etterfulgt av skyggeboksing mot dem.

Det neste var en sparringslek der den ene skulle vokte treet og den andre prøve å ta det. Tre-vokteren kunne ikke være lenger unna enn ei armlengde, og kunne ta angriperen ved å klappe på toppen av hodet; hvis angriperen ble tatt måtte denne rykke tilbake igjen. Angriperen, derimot, kunne ved å score et gyldig poeng på vokteren få denne til å måtte fryse et lite sekund, og dermed få nok tid til å gjøre et angrep på treet og dermed få poeng.

Da de var ferdig med sparringsleken, avsluttet vi seansen der med noen balanseøvelser. Hver person fant seg en kul å stå på, der de skulle prøve å enten bare løfte det ene kneet opp, eller å også strekke foten frem, mens de hadde øynene lukket. Deretter prøvde de å senke seg ned og reise seg igjen stående på kun den ene foten, fortsatt på kulen.

Alle var begynt å bli nokså slitne nå, til tross for at det ikke hadde vært høy-intensitet. Det var veldig varmt og de fikk mange drikkepauser; det trengtes virkelig!

Det var nå knapt ti minutter igjen av treninga, så det var på tide med avslutninga. Vi gikk til selve stranda, gikk på rekke ut i vannet, og gikk 원효 틀 sammen. Mønsteret passer ekstra godt til slik trening, siden man har de to sirkelblokkene med etterfølgende lave spark, som er perfekte til å sprute masse vann. Ja, det var kaldt i vannet, men langt fra så kaldt som jeg hadde forventet, og det var ordentlig godt etter ei god økt sammen.

---

Det ble tatt en del bilder av faren og mora til Elisabeth, og jeg filmet en del av det de gjorde. Når jeg har fått bildene og tillatelse, kommer jeg til å laste opp dette her. Treninga ble en suksess, og jeg er over hodet ikke i tvil om at jeg kommer til å holde flere slike økter. Utetrening er sunt og godt, og det gir de ekstra utfordringene som gjør at man kommer i litt bedre form. I tillegg er det en fin måte å lære elevene å bruke uteområdene.

Det neste som står på tapetet nå, er gradering om to uker. Jeg skal opp til Ⅱ 단-3, så til jul satser jeg på Ⅲ 단. Det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøve det allerede på sommerleiren, men det er nok ikke mulig. I mellomtida får jeg bare trene og lese, og håpe at helsa holder godt. Det blir jo for øvrig endring over sommeren; jeg skal ta over det ene barnepartiet, og hun som har det skal ta over partiet mitt, som for øvrig blir slått sammen med de høyest graderte elevene på partiet til Mats. Dermed frigjør jeg en av dagene i uka, og kan, hvis det blir mulig, starte opp et parti på Utsikten. Vi får se hva som skjer.

Hvem trenger vel bil?

Bil er en fin sak å ha. Den koster skjorta, du må betale for å få lov til å ha et identitetsmerke på den, så hver dag den står parkert koster det deg en tier bare det, for ikke å snakke om verkstedutgifter, årlige kontroller, forsikring, drivstoff, verditap og alt det jeg ikke kommer på i farta. I følge NAF er den desidert billigste bilen du kan ha (type småbil laget for bykjøring som har en toppfart på 29,2 km/t, men bare hvis du har noen til å trø ergometersykkelen i bagasjerommet) likevel så dyr å ha at du bør beregne en reell kostnad per kilometer kjørt på kroner 4,50. En normal bil ligger på seks til sju kroner per kilometer i kostnad.

Bilen vår gikk «i sju stæna» som de sier i Innfjorden, da Kjersti skulle nordover igjen i fjor sommer. Siden da har vi klart oss fin-fint uten bil (se beviset til høyre), og det er forlengst bestemt at vi skal selge den. Men det er mange minner knyttet til bilen, og det er på bare noen få år med eierskap. Jeg har samlet sammen en del av bildene vi har fra forskjellige bilturer, alle sammen tidligere blogget av meg.

Peugeot-en er død! Leve Peugeot-en!

Bordtennis i kjeller'n

Jeg spiller bordtennis én gang i året, og det er på sommerleir. Her er to av spillerne jeg har fått bryne meg på. Han lengst borte slo meg stort sett hver gang i fjor, og likeså i år... Men jeg skal nok vinne før eller siden.

Kampen etter gjorde jeg faktisk det, men så tapte jeg mot han vi ser ryggen på. Det er gøy å spille når det er stor utskifting av spillerne.