Det var en gang…

Nå på tampen av dagen sitter jeg og ser over en del av de gamle postene min. Jeg startet på begynnelsen. Jeg skjønner fortsatt hva som lå bak det jeg skrev. Det var mye som var galt den gang da. Jeg visste så godt at jeg kjørte meg selv i grøfta, men jeg tror ikke jeg greide å bry meg om det. Det var alt for mye som surret rundt i hodet mitt til at jeg overhodet kunne sette av tid til å tenke på meg selv.

Akkurat nå sitter jeg og prater med en av flere personer jeg mistenker sliter med det samme som jeg gjorde i den alderen: ensomhet. Det er et forferdelig ord. Å i det hele tatt å definere det burde være utenom enhvers evne, men likevel kan det oppsummeres så utrolig kort. Å være ensom er å være alene i en verden fylt med medmennesker. Heldigvis har jeg det ikke slik lenger.

I det siste har jeg fundert mye på hvordan jeg hadde det som ung tenåring. Stort sett hver dag var jeg alene. Da skolen var ferdig, var det kun leksene jeg hadde å forholde meg til. Jeg var den eldste. Søsteren min hadde venninner som jeg var sammen med innimellom, men jeg hadde ingen venner jeg selv kunne henvende meg til. Det var først på videregående jeg fikk en ekte venn. I dag har jeg en del venner—ganske få på min alder, men de som er der, er virkelig gode venner.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skriver om nå… Det handler vel mest om at jeg ikke lenger er der jeg var – jeg har kommet et steg videre – dog likevel ikke vekk fra der jeg var. Jeg må, før eller senere, innse at jeg har forårsaket min egen fortapelse. Jeg håndterte det ikke den gang da, ikke da jeg hadde sjansen, og nå må jeg leve med det.

---

Æ veit ikkje koffør, men akkorat nu e æ bære jævlig ne'før.

Trivelig lørdagskveld på Haugen

I kveld var jeg sammen med Mamma og Pappa på Næsa. Jeg ble servert mørbradbiff med råstekte potetbåter og rødvinssaus,

sammen med julebrygg, rødvin og akevitt, og deretter smågodter til dessert (enkel dessert, men helt perfekt for meg i hvert fall). Biffen var helt suverent stekt, og drikken superb. Nå sitter jeg med et nytt glass julebrygg, og en skotsk enkeltmaltwhisky i hånd, og storkoser meg i bare bokseren, slik man skal gjøre en sen lørdagskveld.

Såvidt småbrisen, og veldig fornøyd

Telefon fra doktor Henriksen

I går fikk jeg en telefon fra dr. Henriksen. Jeg traff ham på gata i forigår, og han fortalte at han hadde prøvd å nå meg et par ganger. Det viste seg at noen hadde tatt kontakt med ham og overlevert en bekymringsmelding. Omtanke er hyggelig. Problemet er at når det går slik, blir jeg mer bekymret. At andre bekymrer seg for meg er… vel, jeg vil ikke at andre skal plages med meg. Dette er noe jeg burde ha lært meg for lenge siden å ikke gjøre, men slik er det nå.

Jeg fortalte ham som sant er, at jeg allerede hadde vært hos turnuslegen og blitt henvist videre til psykolog igjen. Jeg vet ikke hvorfor han ikke visste det. Han lurte på hvorvidt jeg hadde mottatt innkalling ennå eller bekreftelse på at henvisningen er mottatt, men ingen av delene har skjedd.

Gah! Jeg blir “grmpf” av å skrive om dette. Jeg vil være frisk som andre normale mennesker. Nok er nok.

Fine, rene, usaltede bilen vår

Pappa kom og spurte om jeg ville være med og få vasket bilen. Jeg tror det gjorde bilen godt. Jeg hadde begynt å vurdere om jeg skulle melde ny lakkfarge til Biltilsynet…

Med godt utstyr er det enkelt. Så nå er bilene rene, pene, og fine. Og slik ser altså Pappa ut (for de av dere som ikke vet det):

De ble selvfølgelig full av sand på turen opp, men i det minste—som Pappa sa—fikk vi bort alt saltet som har lagt seg på dem.

---

Hele denne posten er sannsynligvis ikke spesielt interessant for noen av de som leser bloggen, men den er det for meg.

To uker i bilder

Det er ikke så lenge siden sist jeg lastet opp en rekke bilder fra hva som hadde skjedd i det siste. Denne gangen er det bare snakk om et par uker—ikke et helt kvartal.

Akkurat nå sitter jeg og spiser Twist og hører på en klassisk samleplate (som WMP identifiserte som “ABBA: Supertrouper”). Nå er det helg, og det skal nytes.

Kjerstis arkeologikunnskaper

Kjersti lærer stadig nye ting. Her om dagen fikk jeg tilsendt det nedenstående bildet. Det viser fødselsdatoen hennes skrevet på mayansk. Og folk synes heksadesimal regning er vanskelig…

«It's 'idnight, and the 'oon is up.»

Fargene i bildet er ikke spesielt gode—det er tross alt tatt med et mobilkamera—men jeg synes bildet likevel viser hvor fint det er på morgenen. Det er i hvert fall noe godt med å ha avisbudjobb.

NM i NTN/ITF taekwon-do 2009 i Trondheim

Jeg har selvfølgelig ikke et eneste bilde fra selve konkurransen, men jeg fikk tatt noen få bilder. Vi hadde en trivelig tur, det må sies, og jeg er fornøyd med klubbens resultat.

Solnedgang i Isfjorden

En dag på tur hjemmefra, så jeg en fantastisk vakker solnedgang, så da lekte jeg turist, parkerte, og tok noen bilder. I samme slengen sjekket jeg hvor godt ekstrafunksjonene til telefonen virket. Spesielt det ene sepiabildet ble vellykket synes jeg. Som tidligere nevnt: bildene er tatt med mobilkamera, så kvaliteten blir naturlig begrenset av det.

Tur til Medi3 i Ålesund

Jeg fikk jo til slutt henvisning til Medi3, og i går dro jeg dit. DP ble med for turens del, og det ble noen trivelige timer sammen. Mens vi var der, traff jeg på Marthe fra Ålesund TKD, og vi snakket litt løst og fast om hvordan NM var, hva som skjedde videre, om den kommende graderingen og lo godt sammen. Hun er ei utrolig trivelig jente, og man blir virkelig i godt humør av å møte henne.

Etter undersøkelsen spaserte vi litt i Ålesunds gater og var innom et par senter for å kikke. Jeg fant “Tekken 6”, et spill som definitivt skal på ønskelista. Mens vi var inne på Ålesund storsenter, så vi den største legobilen jeg har sett i hvert fall. Den hadde til og med ordentlige dekk!

Det ble, ikke spesielt overraskende, ingen handling, for med tom konto er det ikke mye man får kjøpt. Men det var nå trivelig å se. Hjemturen gikk rimelig sakte. Det viste seg etter hvert at det hadde vært en kollisjon (ikke noe alvorlig, bare oppskrapte støtfangere og noen bulker (påkjøring bakfra)), og det var selvfølgelig ikke en eneste sunnmøring som hadde vett til å ta i bruk det indre kjørefeltet. Når det er to kjørefelt, er det da en grunn til det! Også midt i rushtrafikken. Vel, jeg ble lei av å kjøre i mellom 10 og 15 kilometer i timen, så da felt 2 ble tilgjengelig, kjørte jeg forbi nesten hele køen. En storbilsjåfør prøvde å legge seg inn i sida mi (han fulgte ikke med), men jeg oppdaget han i tide og fikk lagt meg på hornet. Så prøvde han en gang til! Fjott. Men jeg kom meg forbi trygt. Det var godt å komme seg ut av Ålesund og Moa og inn på 80 km/t-vei.

Det var en oppsummering i bilder av den siste tids hendelser. Nå er det én twist igjen, og CD-en er snart ferdig. Auf wiederschreifen.

Trommemestere

Nå skal jeg banne i kirka. Jeg søkte på klipp av Ronnie Tutt, trommisen som Elvis hadde med seg på 70-tallet, og fant Drummerworld. Jeg fant et lengre klipp med ham, introdusert av kongen selv, og det var ganske kult. Men så begynte jeg å se litt mer på hva som var på siden, og fant et virkelig mesterlig utført stykke musikk. I 1989 ble det holdt en minnekonsert i Los Angeles for Buddy Rich, og karene Steve Gadd, Dave Weckl og Vinnie Colaiuta fremførte det som har blitt kalt “The Big Showdown”.

Etter dette satte jeg meg ned og søkte på Lars Ulrich. Han står selvfølgelig listet opp der, han også, og med noen morsomme bilder.

Så fant jeg en trommesolo med ham på YouTube, og det ble en gedigen skuffelse. Det er kult nok—det er jo hardt og alt det der—men teknisk er det ikke i nærheten av hva mange andre trommiser leverer. Ja, jeg vet jeg banner i kjerka nå, men se og hør på “The Big Showdown” og sammenlign med klippet nedenfor, så er du nok enig.

Men fri og bevare, jeg digger Ulrich. Han er en del av metallicasjela, men jeg må nok innrømme at det fins trommiser som er dyktigere.

Å håndtere en telefon fra en suicidal person

Jeg var en tur innom Metanoia.org som jeg henviser til i sitatet mitt, og leste litt om det som står der. Da kom jeg over teksten “Handling a Call from a Suicidal Person”, som jeg ikke har lest på veldig lang tid. Jeg fant ut at det er på tide at den blir oversatt til norsk, for det er en veldig god veileder som jeg selv har tatt meg i å ønske at andre hadde lest.

Hvordan håndtere en telefon fra en suicidal person

1. Vær deg selv. “De rette ordene” er uviktige. Hvis du er bekymret, kommer stemmen og væremåten din til å vise det.
2. Lytt. La personen få gi fra seg fortvilelsen, frigjøre sinnet. Hvis vedkommende gis sjansen til å gjøre dette, kommer han eller hun til å føle seg bedre når samtalen er ferdig. Uansett hvor negativ samtalen virker, er det faktum at den fant sted et positivt tegn, et rop om hjelp.
3. Vær sympatisk, ikke-dømmende, tålmodig, rolig, aksepterende. Den som ringer har gjort det rette ved å ta kontakt med en annen person.
4. Hvis den som ringer sier “Jeg er så deprimert at jeg ikke orker mer,” så still spørsmålet: “Har du selvmordstanker?” Du planter ikke idéer i hodet hans. Du gjør en god ting for ham. Du viser at du er bekymret, at du tar ham alvorlig, at det er i orden for ham å dele smerten sin med deg.
5. Hvis svaret er ja, kan du begynne å stille følgende serie spørsmål: Har du tenkt på hvordan du vil gjøre det (PLAN); Har du det du trenger (MIDLER); Har du tenkt på når du vil gjøre det (TID). 95% av alle selvmordsringere kommer til å svare nei i løpet av denne spørsmålsserien eller svare at tidspunktet er satt til en eller annen gang i fremtiden. Dette vil være lettende for dere begge.
6. Det å snakke om problemene en stund letter på den suicidales ensomhet og oppsamlede følelser, og gjør vedkommende oppmerksom på at en annen person bryr seg og gir følelsen av å bli forstått. De blir også slitne – kjemien i kroppen forandrer seg. Disse tingene fjerner den verste oppilnede følelsen og hjelper dem gjennom en dårlig natt.
7. Unngår argumentasjon, problemløsing, rådgiving, raske henvisninger, forkleining og å gjøre så den som ringer får følelsen av å måtte forsvare de suicidale følelsene hans. Det viktige er ikke hvor ille problemet er, men hvor vondt det er for den som har det slik.
8. Hvis personen har spist tabletter, få detaljene (hva, hvor mye, alkohol, andre medikamenter, siste måltid, generell helsetilstand) og ring Giftsentralen på 22 59 13 00. En annen person kan ringe mens du snakker med personen, eller du kan få personens samtykke og gjøre det selv på en annen person mens den som ringte deg kan høre din side av samtalen. Hvis Giftsentralen anbefaler umiddelbar medisinsk hjelp, spør om den som ringte deg har en slektning, venn eller nabo i nærheten som kan hjelpe med transport eller ambulansen. I noen tilfeller kommer personen i første omgang til å nekte medisinsk hjelp. Husk at telefonoppringingen er et rop om hjelp og vær ved ham på en sympatisk og ikkedømmende måte. Spør om adressen og telefonnummeret i tilfelle han ombestemmer seg. (Ring eventuelt nummeret for å forsikre deg om at det er opptatt.) Hvis du tilhører en organisasjon og dere ikke sporer samtaler, husk å si det til ham.
9. Ikke gjør det alene. Få hjelp under samtalen og debrif etterpå.
10. Den som ringer deg kan være bekymret om noen andre som er suicidale. Bare lytt, forsikre ham om at han gjør det rette ved å ta situasjonen på alvor, og sympatiser med den stressende situasjonen hans. Med litt støtte, greier mange tredjeparter å finne en fornuftig handlingsplan selv. I de sjeldne tilfellene der tredjeparten faktisk er førsteparten, vil bare det å lytte gjøre deg i stand til å nærme deg problemet hans. Du kan spørre “Har du noensinne vært i en situasjon der du har tenkt på selvmord?”
11. Den viktigste ressursen for håndtering av smerte er hjelp fra en som er utdannet innen behandling av psykiske problemer. En person som føler seg suicidal bør få hjelp, og få det så raskt som mulig.

Av David L. Conroy, PhD. Gjentrykk på Metanoia.org med tillatelse.
Oversatt av Tor-Ivar Krogsæter.

Undersøkelse på Medi3

Jeg tror jeg tidligere skrev noe om at jeg skulle bli sendt til Medi3 for undersøkelse av albuen min. I hvert fall, uansett: I dag, da jeg var hjemme og hentet posten, så jeg innkallingen var kommet (har vært sløv med å sjekke postkassen den siste uka), og jeg har time på Medi3 i dag klokka 14⁰⁰ for MR-undersøkelse. Pussig nok var det det Marit mente jeg skulle ha hatt, og dét legen mente ikke ville gi noe svar. Så morsomt.

---

Jeg forsov meg i dag, og var ikke oppe før kvart på sju. Avisen var riktignok delt ut i tide (tok meg bare 35 minutter, ferdig ca 8⁰⁰), men jeg skulle ønske jeg hadde fått den ut mye tidligere. Problemet var at da jeg ar hjemme og sjekket posten, var det et og annet annet brev som dukke opp også, så jeg må sette meg ned og ta en skrive-/ringerunde.

---

Mini-LAN er trivelig, men jeg ble trøtt alt for tidlig, så jeg sov allerede i ett-tida. Nå står DP i dusjen og ordner seg, jeg sitter og slummer i godstolen (det vil si trestol med god pute under rumpa) og slapper av. Jeg hadde en liten prat med Robert nå i morges, og etter det med Kjersti og med Bestemor. Bestemor hadde vært på Sortland i går og spilt bowling. Det gikk visst ikke så bra, men de hadde det morsomt.

---

Det er lenge siden jeg har vært i kontakt med Charlotte nå. Jeg sendte en melding til henne for å høre hva som skjedde og hvordan det stod til (jeg stilte for så vidt ikke det siste spørsmålet, men det var underforstått). Jeg er spent på å høre hva hun svarer. Kanskje det blir en ny runde med D&D igjen til helga?

---

May Lisbeth er en suveren dame. Jeg fikk en tekstmelding fra henne nå i morges, som bidro til å gjøre dagen litt lysere. Les bare selv:

Glem aldri hvor mye lys du sprer. Hvor mye hjelp du gir. Hvor mange smil du henter frem og hvor mange hjerter du varmer ved å være akkurat som du er! God helg, Tor-Ivar, ta godt vare på deg sjøl!
God klem

Av og til er det ikke så veldig mye som skal til for å komme seg opp fra grøfta litt raskere.

Mini-LAN på Haugen

DP har tatt med seg PC-en sin. Nå skal vi kose oss og LANe, spise Twist, potetgull og tysk vaffelkjeksblanding, og bruke timene på fullstendig meningsløst tidsfordriv.

Mamma

Mamma kom ned til meg i stad og lurte på hvordan jeg har det. Hun er bekymret for meg, for hun hadde lest bloggen min. Hun lurte på om jeg hadde lyst til å prate om noe, men akkurat nå har jeg ikke noe behov for det. Jeg fortalte henne som var, at jeg hadde fått henvisning til psykolog igjen, og hun syntes det var greiere da, tror jeg. Men hun er veldig redd for at det skal gå galt.

Det er godt at folk bryr seg om meg.

The Crawler

Jeg har oppdatert den tidligere posten min om C&C4 med en ny film om “The Crawler”.

Command & Conquer 4

/me wants

Trailer

Video Games | Command & Conquer 4: Tiberian Twilight | Exclusive Debut Trailer HD

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Director's Cut Trailer

Video Games | Command & Conquer 4: Tiberian Twilight | Director's Cut Trailer HD

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Og den ringen som Kane har, den har jeg lyst på!

The Crawler

Allidrett

Nok en gang var jeg invitert til å instruere taekwon-do på allidrett. Gjengen var fra seks til ni år, og var for så vidt en trivelig gjeng, men fryktelig stille av seg. Jeg forandret ganske mye på opplegget i forhold til hvordan jeg har gjort det tidligere, og mer i tråd med slik NTN underviser barn nå. Jeg er forsåvidt fornøyd med hvordan det gikk, og om ikke lenge, får jeg meg en gratis tur på Mama Rosa.

---

Jeg vet ikke hvorfor jeg har så grått humør for tiden. Jeg burde egentlig være bare glad og fornøyd. Jeg har for så vidt fått gjort ganske mye. Kjelleren er meldt inn til HELP forsikring, jeg har fått tatt meg av en del av regningene, jeg har vært på NM og har fått i gang siste runde med graderingsarbeid, og har sørget for at vi får trent på onsdager igjen. Jeg har til og med husket og gratulert Malene med dagen hennes.

Nå skal jeg spille litt ToEE (hele gruppa daua, så jeg har startet på nytt), og i morgen tidlig er det på han igjen, med full rute. Bah. Jeg vil ha en skikkelig jobb. Og jeg vil smile. Mon tro om jeg får dratt på besøk til Charlotte igjen snart?

Når intet er stabilt lenger

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».

---

Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.

/logoff

Det var godt å komme hjem igjen, ingen tvil om det. Men jeg må si at ting kunne vært gjort bedre der oppe. Det er ikke, etter min mening, riktig at klubbens ansvarlige instruktør skal dele den smaleste av alle de rekvirerte hotellsengene med en av elevene sine. Det er ikke det at jeg har noe videre problem med å sove i samme seng som en annen, men det blir litt feil i forhold til instruktør-/elevrollene. Nåvel, vi hadde en fin helg sammen, men jeg må innrømme jeg bli litt irritert da jeg fikk vite at tursjefen vår hadde fått det svart på hvitt at sengen vi fikk var smal, og kun egnet seg for noen som var, og jeg siterer, «veldig glad i hverandre eller kjærester».

---

Jeg skrev tidligere at jeg har begynt å høre en del på elvisplatene mine igjen, og det gir jo et godt humør. En ting som alltid har kjennetegnet personligheten min, er at klær og musikk gjenspeiler humøret mitt. I det siste har det vært mye In Flames igjen. Det er ikke det at ting har vært så fryktelig ille, men jeg har mistet det gode humøret igjen. Jeg er nå tilbake til den gamle, traurige, «hvorfor?»

DP hjalp til med avisene i morges. Jeg var hos han i går og hjalp til med ved. Nå skal vi av gårde og ordne mer ved. Jeg skulle visst få en sekk eller to for hjelpen, og med tanke på hvor kaldt det er i huset, så gjør ikke dét noe. Jeg er ikke kjempegira på å gjøre noe i dag, men jeg har da fått fjernet litt av børa fra skuldrene i det siste. Jeg får hjelp (takket være skattepengene) til å få unna regningene som jeg ikke har sjanse til å hanskes med. I går fikk jeg vite at kjelleren skal få stå inntil HELP har funnet ut av hvordan saken skal håndteres, og nå i dag var jeg ferdig bare ti minutter over sju med avisruta. Det tegner til å bli en bedre dag.

Nå først, før vi drar, skal jeg prate ferdig med Mazetar. Det var hyggelig å få en oppmerksomhet fra uventet hold, og jeg kjenner at det absolutt har gjort børen lettere. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å få en god dag. Og når jeg er ferdig i dag, skal det spilles ordentlig D&D på PC. Jeg laster ned (lovlig) Temple of Elemental Evil. Gjett om jeg gleder meg! Det er flere år siden sist jeg spilte det.

/logoff

Referat fra NM-helga

Jeg sendte denne artikkelen til Åndalsnes Avis. Ettersom den sannsynligvis blir klipt ned ganske mye, legger jeg den ut i sin helhet her.

Kjære redaksjon.

Her følger et lite referat fra helgens deltakelse under lands- og norgesmesterskapet i ITF taekwon-do. Grunnen til at det er to forskjellige mesterskap som arrangeres samtidig, er at kun sortbelter har lov og rett til å tituleres norgesmester. For fargebelter er tittelen landsmester. Stevner arrangeres etter utslagsmetoden (cup), der en og en utøver eller et og et lag tevler mot hverandre. I mønster kåres vinneren av fem dommere, i sparring (kamp) telles poeng av fire hjørnedommere, i knusing gis poeng etter hvor mange planker som går av, og i spesialteknikk etter hvem som sparker høyest (i år var det høyeste sparket 270 cm).

Mesterskapet ble nok en gang på vegne av National Taekwon-Do Norway (NTN) og Norges kampsportforbund (NKF) arrangert av Trondheim taekwon-do-klubb. Forrige gang de hadde æren av det, var i 2006. Mer informasjon om mesterskapet er å finne på den offisielle NM-siden, eller ved å kontakte undertegnede eller mesterskapsansvarlig Roger Stokke IV dan.

Jeg gjør oppmerksom på at konkurranseformen dere refererte til i ÅA 5.11.2009 heter "mønster", ikke "mønstring", da man konkurrerer i 틀 (teul), som i den vestlige verden har blitt oversatt til "mønster".

---

Tekst: Tor-Ivar Krogsæter

Da var helgen over for denne gang, og nok en gang leverte Åndalsnes taekwon-do-klubb et godt resultat i årets nasjonale mesterskap i ITF taekwon-do. I år som tidligere dro Åndalsnes taekwon-do-klubb av gårde med både heiagjeng og deltakere, men vi var nå så mange at vi dro oppover i egen minibuss. Blant de tretten reisende, var følgende deltakere:

1. Tor-Ivar Krogsæter, II dan: Lagleder, coach, deltaker norgesmesterskap.
2. Katie Susanne Tokle, 1. geup-2: Deltaker landsmesterskap.
3. Maja Elise Tokle, 1. geup-1: Deltaker landsmesterskap.
4. Malene Richter Lien, 1. geup: Deltaker for regionslaget, deltaker landsmesterskap.
5. Bjørn Eirik Pedersen, 2. geup: Deltaker landsmesterskap.
6. Lars Ove Spilde, 2. geup: Coach på permisjon fra Kongens garde.

Fredag kveld var det ankomst, innsjekking, registrering og innveiing. Særlig det siste var spennende for et par av deltakerne, for grensene for de forskjellige vektklassene er absolutte. Dessverre resulterte det i at M. E. Tokle og Krogsæter ikke fikk delta i sparring. Skuffelsen til tross, man tar det med et smil og benytter i stedet anledningen til å hjelpe fram de øvrige enda mer.

Mesterskapsstart var lørdag klokken 9⁰⁰, med konkurranse i mønster. Mønster er kunstdelen av taekwon-do, der slag og spark er satt sammen i en bestemt rekkefølge, og symboliserer en viktig person eller hendelse i koreansk historie. Det ble i løpet av de første rundene ingen pallplasseringer for klubbens deltakere i de individuelle øvelsene. Den som gjorde det best, var nok Lien, for hun gikk suverent videre i de første rundene, men gikk ut i kvartfinalen. Klokken 13⁰⁰ var det offisiell åpning, og etter innmarsj, bukking mot seniorene og nasjonalsangen, fikk vi etter åpningstalene en suveren oppvisning fra trondheimsklubben. Både barna og elitene viste seg fram til stor jubel fra deltakere og publikum. På denne tiden av dagen var det kommet så mange besøkende at deltakerne ble bedt om å trekke ut av tribuneområdet for å gi plass (og i Trondheim spektrum er det plass til 1.000 publikummere).

Etter åpningen startet konkurransen i lagmønster. I lagmønster går fem utøvere mønsteret sammen, og her vektlegges samspill, felles rytme og kreativitet høyest. Hver region (Nord, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vest, Rogaland og Øst) får stille så mange lag som de greier, og det var duket for interessante tevlinger. Blant annet hadde Trøndelag greid å mønstre det gamle laget fra 90-tallet til å stille i konkurranse igjen som "Trøndelag 3". Overraskelsen ble likevel stor, for region M&R gjorde rent bord, og vant alle klassene – senior og junior herre og dame. Dermed kunne Malene Richter Lien, sammen med laget for region Møre, motta gull i lagmønster for juniordamer, og for første gang titulere seg landsmester i taekwon-do. Dét er hva man kan kalle en sterk debut (ref. ÅA torsdag 5.11.2009), og det lover godt for en fremtidig landslagskarrière.

Lagmønsterkonkurransen ble etterfulgt av sparring (kamp) for senior dan. Sparring er sportsdelen av taekwon-do, og det elementet i pensumet vårt som binder alt sammen. I konkurranse gis det poeng for godkjente treff, og tellingen skjer fortløpende. Knock-out er forbudt, men det er likevel godt med trykk i kampene, så man må være godt trent for å konkurrere på nasjonalt nivå. For junior og eldre junior er det vel og merke strenge regler for hvor mye kontakt som tillates, og da spesielt mot hodet.

Da den første konkurransedagen var over, begynte folk å gjøre seg klar for en trivelig bankett. 380 sultne gjester ble servert en fantastisk treretters middag, og ble underholdt av Pirum studentkor. Under middagen ble prisene for årets utøvere 2008 delt ut, og sabeomnim Søren Engelschiøn V dan ble i en alder av 77 år tildelt NTNs første æresmedlemskap.

Søndag var dagen for sparring for juniorer. Malene Richter Lien hadde blitt trukket til å gå mot en sortbelte i den første kampen sin, og det var for øvrig den samme utøveren som hun tapte finalen mot i fjor. Hun gikk en suveren kamp, og hadde ledelsen frem til de siste femten, tyve sekundene. Den beste gikk videre, men hun fikk vist at hun allerede er god for svært mye. Bjørn Eirik Pedersen startet i åttendedelsfinalen, og gikk en taktisk god kamp. Han holdt hodet kaldt gjennom både gjennom denne og neste kamp, og ble bronsevinner etter semifinalen. Den siste kampen for våre utøvere var det Katie Susanne Tokle som gjorde. Hun var veldig nervøs før den første kampen sin, men overvant nervøsiteten og motstanderen, og gikk videre. Også for henne ble det bronsemedalje.

Resten av dagen var klubbens utøvere entusiastiske tilskuere, for lagsparring er kun for seniorer. Også her gikk det kjempebra for region Møre og Romsdal. Det ble gull til herrene i seniorklassen, og sølv til seniordamene og juniorherrene. Juniordamene måtte dessverre trekke laget på grunn av tre skadede utøvere på laget. Lagsparringen ble etterfulgt av knuse- og spesialteknikkonkurransene, hvorpå vi dro vi hjemover. Rundt klokken halv ti parkerte minibussen på Øran. Det ble en kjempetrivelig helg, full av godt samhold, god sportsånd og møte med gamle og nye venner fra hele landet. Vi gleder oss allerede til neste års konkurranse, for med nok et godt resultat med oss hjem, vet vi at vi gjør de rette tingene. Nå skal det overføres til medlemmene her hjemme, for snart er det gradering. I taekwon-do er det alltid noe nytt og spennende å se frem til.

---

Dersom det skulle være noe mer dere trenger, ikke nøl med å ta kontakt. Jeg er tilgjengelig på telefon og e-post. For kommentarer vedrørende region Møre og Romsdals innsats, ta kontakt med sabeomnim Ole Hosen IV dan.

Resultatoversikt Åndalsnes taekwon-do-klubb:

1. Malene Richter Lien, 1. geup: Gull, lagmønster junior damer.
2. Katie Susanne Tokle, 1. geup-2: Bronse, sparring damer senior -63 kg.
3. Bjørn Eirik Pedersen, 2. geup: Bronse, sparring herrer eldre junior -80 kg.

---

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter II. dan
ansvarlig instruktør
Åndalsnes taekwon-do-klubb

Sendt med Operas revolusjonerende e-postklient: http:⁄⁄www.opera.com⁄mail⁄

Om den siste tidens opp- og nedturer

Mye har skjedd i det siste, og jeg har ikke vært flink til å oppdatere. Det skyldes delvis at jeg har jobbet litt, delvis at jeg har vært en del hjemme (og jeg har jo ikke i-nett hjemme lenger), og delvis at jeg ikke har orket.
Fru Kvalsund er jo ei trivelig dame. Jeg møtte henne her om dagen, da jeg hadde vært på Skare og levert notene til forrige søndag. Vi hadde en trivelig prat med hverandre. Hun har et par ting på hjertet, og jeg synes det er godt å kunne gi en god klem. Jeg får jo også en fra henne, og det og tingene vi snakker om—selv om det strengt tatt bare skraper litt på overflatenten—det gjør godt det. Jeg vet ikke om hun har skjønt noe selv, men jeg blir i hvert fall i godt humør av å prate med henne.

Et par av dagene, mens jeg har kjørt hjem og vært trøtt, har jeg kjent på det nedadgående humøret. Jeg har jo, som jeg tidligere skrev, tatt frem en del av de gamle Elvis-platene, og det har hjulpet godt på. Jeg sliter tidvis med å trekke fram det gode humøret, men med litt sang blir det lettere. Problemet er at jeg fortsatt ikke får tatt tak i det som forårsaker det, og da blir det ikke bedre. Jeg er spent på når jeg får den første timen min igjen.

---

I dag er det av gårde til NM i Trondheim. Jeg sliter fortsatt med vekta. Jeg meldte meg på -63 kg i år også, men vekta har ikke stabilisert seg som jeg trodde. Jeg var 64¼ kg for et par dager siden. Jeg har den siste tiden levd hovedsaklig på forskjellige salater og drukket mye vann og juice. Forhåpentligvis gir dette meg næringen jeg trenger, samtidig som jeg får renset kroppen for…vel, det meste.

Jeg var en tur innom Ehow.com, og fant ut hvordan jeg skal greie å gå ned det siste kiloet på én dag. Her er nøkkelen:

• Begrens meg til ca 1200 kilokalorier i løpet av dagen.
• Fokusér på frukt og grønt, men vær forsiktig med frukt, da det er mye sukker i det
• Drikk to liter vann (avrundet opp fra 64 volumunser).
• Spis fem måltid i løpet av dagen, og la dem være lette. Måltidshyppigheten er viktig for å holde forbrenningen i gang.
• Sørg for å få inn en kardioøkt på en times tid.
• Ta badstu (ca 20 min).

Greier jeg å gjøre dette, blir det forhåpentligvis under 63 kg, og dermed sparring på meg også. Jeg ønsker meg herved lykke til.

---

DP hjalp meg med avisruta i dag. Jeg måtte få ut Avisa Romsdal også, og som vanlig var det for få aviser. Jeg la igjen en beskjed på svareren til Stølan. Det var suverent å ha med Dan Patrick på runden, for det gikk utrolig mye raskere da, og takket være hjelpen hans, var A.R. ferdig utdelt før klokka var 9.

Da vi var ferdige, dro vi en tur på Rema, kjøpte brød, røkte kjøttpølser (det var base 39 kroner kiloen – hurra for ikke-mafiosiske Nordfjord) og løkrull, dro på Haugen, lagde to gode ostesmørbrød til hver og spilte Aggravation. Nå sløver han på sengeteppet, mens jeg skriver. Jeg fant ut at jeg har fått i meg følgende:

Navn	Gram	Kcal	Protein	Fett	Karbo
Purreløk, norsk, rå	10	2,8	0,16	0,02	0,36
Kjøttpølse, røkt/urøkt	75	170,25	8,02	13,65	3,75
Hvitost, type Norvegia	20	70,20	5,40	5,40	0,00
Grovbrød, ekstra grovt	200	482,00	18,00	4,00	82,80
Druejuice (eplejuice)	250	115,00	0,75	0,25	27,75
Totalt:		840,25	32,33	23,32	114,66

Jeg håper virkelig at jeg greier det!

Aktiv natt og dag

Siden i går har jeg stort sett ikke sovet. Jeg startet jo gårdagen klokka ni omtrent, etter å ha sovet siden rundt fire. Jeg ordnet og pyntet meg som best jeg kunne, og kjørte av gårde til Grytten for å spille i Frelsesarmeens 90-årsjubileumsgudstjeneste. Arne Ottar Ødegård spilte på kornett sammen med meg, og det ble en fin musikalsk opplevelse.
Jeg er nokså fornøyd med spillinga mi. Da de tok takkoffer, improviserte jeg i en fem minutters tid – først over en salme, og deretter fritt. Salmespillet ble svært godt, mener jeg. Det eneste jeg ikke er fornøyd med, er postludiet. Det ble litt rot midt i, men likevel, når det kommer til stykket, var det godt gjennomført.
Da alt var ferdig, ble jeg invitert til å være med på Vertshuset for å være med på buffeten der.

Etter dette var det en tur til Haugen som sto for tur. Jeg hadde blitt invitert på ball, og ingen med hodet montert riktig sier nei takk til det. Heldigvis var det litt sen middag, så jeg fikk plass til litt.
Mamma og jeg satte oss ned og spilte Aggravation etterpå, og jeg vant (en av veldig få ganger) begge rundene.
Det begynte å bli på tide å gjøre noe fornuftig, så jeg hentet opp PC-en fra bilen, monterte den på stua, viste Mamma hvor flott Timeshift er, spilte TS og Trackmania i et par timer, og satte i gang med vedlikehold av PC-en. Det var visst et par trojanere som hadde sneket seg inn.

I natt var det på han igjen som vekter. Jeg sov i bilen et par stopper, og sov på Haugen en times tid før jeg gjorde ferdig runden. Jeg må ha satt ny speedrun-rekord på Åndalsnes-runden. Rundt femti minutter tok det, og så kunne jeg dra hjem for å sove, tenkte jeg, men først avisen. Nå som den også er ferdig, kan jeg snart legge meg. Jeg kjenner at øyelokkene er tunge.
God natt, hvis du leser denne posten. Det skal bli usannsynlig godt å nyte noen timer med øynene igjen.

---

Hvorfor kommer det uønskede akkurat når det passer dårligst?

Assassin's Creed II

Som nevnt en del ganger nå, har jeg endelig fått meg et skjermkort som jeg kan spille spill med. Og dette spillet, det skal jeg virkelig ha meg. Fyttirakker'n så bra det ser ut!

Video Games | Assassin's Creed II | History Comes Alive Interview

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

For øvrig kan det jo godt hende noen finner ut de har lyst til å kjøpe det i julegave...

LAN hos DP

Fra klokka seks i kveld samlet admin-gjengen seg hos DP for chili, godt øl, brus, potetgull og LAN-ing. Vi har kost oss lenge nå! Hørt på Metallica, spilt Trackmania, jeg har fått prøvd ut det nye skjermkortet mitt (TMUF med alt på max og over 40 fps, CoD4 med alt på max og 50 til 90 fps), og vi har hatt en trivelig kveld. Jeg skal laste opp et bilde eller to når jeg får hentet kabelen min.

Espen er nokså fornøyd med kvelden.

Det nye og gamle skjermkortet mitt.

Gjett hvilket som er pensjonert.