I går fikk jeg en telefon fra dr. Henriksen. Jeg traff ham på gata i forigår, og han fortalte at han hadde prøvd å nå meg et par ganger. Det viste seg at noen hadde tatt kontakt med ham og overlevert en bekymringsmelding. Omtanke er hyggelig. Problemet er at når det går slik, blir jeg mer bekymret. At andre bekymrer seg for meg er… vel, jeg vil ikke at andre skal plages med meg. Dette er noe jeg burde ha lært meg for lenge siden å ikke gjøre, men slik er det nå.
Jeg fortalte ham som sant er, at jeg allerede hadde vært hos turnuslegen og blitt henvist videre til psykolog igjen. Jeg vet ikke hvorfor han ikke visste det. Han lurte på hvorvidt jeg hadde mottatt innkalling ennå eller bekreftelse på at henvisningen er mottatt, men ingen av delene har skjedd.
Gah! Jeg blir “grmpf” av å skrive om dette. Jeg vil være frisk som andre normale mennesker. Nok er nok.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.