2014-09-26: Noen skrivefeil ble korrigert.
2014-02-21: Jeg har tilføyd en seksjon om bindestrek kontra tankestrek. Jeg har i tillegg ryddet litt opp i et par ting.
2012-12-10: Opprinnelig hadde jeg skrevet at fot- og tommetegnene ble skrevet med de såkalte «dumme sitattegnene» på norsk, altså tegnene «'» og «"» (tasten til høyre for Æ; tastekombinasjonen [Skift] + 2). Det var ikke riktig. Jeg har nå korrigert artikkelen, og forklart hvordan det er riktig å skrive disse tegnene (altså som «′» (′) og «″» (″).
For å se ei liste over alle viktigere tegn, ta en titt på den neste artikkelen, Korrektur: Tegnsetting II
Sist oppdatert 2014-09-26.
Problem
Mange av spesialtegnene vi må beherske for å skrive norsk, lærer vi ingen verdens ting om i norskopplæringen (og det har tydeligvis ikke endret seg, i hvert fall i henhold til erfaringen jeg har gjort meg som lærer og assistent på skolen). Mange aner ikke forskjellen på aksentene (noe man kan se mange eksempler på når man ser caféskilt rundt omkring, og vet heller ikke når man skal bruke tegnet for fot, tommer, apostrof og guillemetanførselstegn. Gåsøyne var det vi lærte at vi skulle bruke da jeg gikk på barneskolen, men det er ikke riktig i henhold til norsk tegnsetting. Men jeg vil riktignok anta at det er akseptabel praksis når man skriver for hånd.
Riktige anførselstegn: «/», ‘/’ eller “/”?
På norsk
På norsk er de riktige anførselstegnene de samme som brukes blant annet på dansk (i motsatt rekkefølge) på tysk, på italiensk, på spansk, og flere andre språk, da spesielt de europeiske. Disse tegnene har faktisk et navn. De er oppkalt etter den franske typografen Guillame Le Bé og kalles guillemets – /gijmɛ/ – eller sjevroner (men jeg har fått forståelse av at dette egentlig er matematiske symboler og egentlig ikke skal brukes om tegnene det her er snakk om).
De fleste tekstbehandlere (MS Word er dessverre et unntak) erstatter automatisk doble anførselstegn (") med de riktige åpnings- og avslutningsguillemetene, men når du skal skrive e-post, legge ut en bloggpost eller lignende, må du ty til kalkulatortastaturet. Hold inne [Alt] og tast 174 eller 0171 for « og 175 eller 0187 for » (innledende null er ikke valgfritt når du taster Alt-koder, men er valgfritt når du taster html-koder). Dersom du skal skrive en nettside/bloggpost, er det best å ikke skrive tegnene direkte, men å skrive dem som kode slik: « og »; man kan alternativt bruke « eller » (left/right angled quote).
I følge Språkrådet er det ikke fastsatt regler for hvilke tegn som skal brukes av dem i hovedoverskrifta nevnte tegn, men god typografi tilsier at man bruker guillemeter på norsk.
På engelsk
Selv om krølleapostrofene også er tillatt på norsk, er de ikke anbefalt av typografer, og man kan se at alle gode publikasjoner bruker de ovennevnte guillemetene. De engelske og amerikanske «anførselskommaene» eller «krøllesitattegn» – de brukes også på en del andre språk, samt en del aviser (som en grafisk oppmerksomhetsfanger) – fremstilles slik (html-alternativ 1 og 2 / kode på kalkulatortastaturet):
- ‘ –
‘ eller ‘ / [Alt]+0145
- ’ –
’ eller ’ / [Alt]+0146. Dette tegnet er også det riktige apostroftegnet, noe tegnet for fot ikke er.
- “ –
“ eller “ / [Alt]+0147
- ” –
” eller ” / [Alt]+0148
Britisk standard (Oxford Manual of Style) foretrekker enkle sitattegn, mens amerikansk standard (Chicago Manual of Style) foretrekker doble. For sitat i sitat bruker man motsatt tegn.
Fot- og tommetegn = minutt- og sekundtegn ≠ anførselstegn:
Tegnene ' og " er tegn som henger igjen fra skrivemaskindagene, og de er ikke det samme som verken fot- og tommetegn / minutt- og sekundtegn; faktisk bør de førstnevnte tegnene unngås fullstendig.
Med skrivemaskinens begrensede utvalg av tegn, ble disse to tegnene brukt for å utfylle mange forskjellige funksjoner. Tegnet ' skulle fungere både som fot-/minuttegn, apostrof og enkelt krøllesitattegn; tegnet " skulle fungere både som tomme-/sekundtegn og som doble anførselstegn, altså krøllesitattegn.
Når man skriver med en skrifttype som for eksempel Arial eller Verdana, er det ofte vanskelig å se forskjellen på flere av de tegnene jeg tar opp her, men med seriffert skrift er det mye lettere. For en god diskusjon om hvilke tegn å bruke, les
denne artikkelen på Language Geek. Her følger et kort sitat:
The standard computer keyboard does not come with an apostrophe key as such. It has what is called a dumb quote, or straight quote key, which types a raised vertical line as in don't. Typographically, this character has no real use, and is a hang-over from the typewriter days when the dumb quote was used as a short cut for proper opening and closing single quotation marks. James Felici, in his book The Complete Manual of Typography writes, “The use of typewriter-style quotation marks instead of typographic ones should always be seen as a mistake.”
For å skrive de riktige tegnene for fot/minutt (′) og tommer/sekund (″), brukes html-koden ′ og ″. Hvis du skal skrive det i tekstbehandling, trykk [Alt] + 8242 eller 8243. Dessverre er sistnevnte ofte ikke mulig å få til; det kan da være en god idé å installére f. eks. Wizkey, eller ta en tur til den aldeles glimrende sida www.amp-what.com, som lar deg søke opp tegn på Unicode-navnet deres.
Aksenter: ´ og ` og ^
Det er tre aksenter som brukes på norsk, trang eller smal aksent, også kalt akuttegnet (accent aigu) – «´», bred aksent, også kalt gravistegnet (accent grave) – «`» og cirkumflekstegnet, ofte kalt «tak» (accentus circumflexus) – «^».
Akuttegnet brukes for å markere trykk og at det er en smal vokal. Eksempler er ord som café, allé, armé, André og René, samt tallordet én til forskjell fra artikkelen en.
Gravistegnet brukes for å markere en bred vokal i en del importerte ord, samt adverbet òg. Eksempler på de importerte ordene kan være vis-à-vis, à la, à jour, tête-à-tête (fortrolig møte) og déjà vu.
Cirkumfleksen lærte jeg en gang i tid at markerte at en bokstav hadde forsvunnet fra ordets opprinnelige form. Blant norske ord som viser det, har vi fôr (av fóðr), vêr (av veðr). I ordboka står det cirkum|flek's el. sirkum~ m1 (lat. (accentus) cirkumflexus 'ombøyd (aksent)'); 1 diakritisk tegn (&cirkumfleks;) som angir at en lyd er falt bort, f eks i fôr, av eldre foder, møne (2), accent circonflexe
.
Aksenter plasseres ved å først taste aksenten og deretter bokstaven man vil ha aksenten over. For å skrive en accent aigu, trykk [Alt Gr] eller [Ctrl] + [Alt] mens du trykker \-tasten (tasten til høyre for +). For å skrive en accent grave, trykk [Skift] + \. For å skrive accent circonflexe, trykk [Skift] + tasten til høyre for Å.
Tankestreker og bindestreker
Forskjellen på bindestrek og tankestrekene
De som ønsker å vite litt mer detaljer, kan finne dette på nettleksikonet typografi.no. Om tankestreken kan man lese at den er en «[k]ort tankestrek, tankestrek på halvgefirts bredde.» En gefirt er en relativ måleenhet; én gefirt er til enhver tid samsvarende med antall punkt skriftstørrelse. Hvis du skriver med Verdana str. 10, er altså 1 gefirt lik 10 punkt.
Gefirten er igjen utgangspunkt for andre typografiske måleenheter; de viktigste av disse er halvgefirt, drittel og slis. En halvgefirt er som navnet tilsier ½ gefirt; en drittel gjenkjennes av de som kan tysk som ⅓ gefirt; mens en slis er ¼ gefirt.
1 punkt er for øvrig likt 1⁄72″. Standardinnrykket på nye avsnitt i f.eks. Microsoft Word er 1,27 cm, som er det samme som 36 punkt, som igjen er det samme som 3 tegns innrykk hvis man skriver med 12-punkts-størrelse. Norsk standard er at man bruker fra ett til fire tegns innrykk.
En bindestrek er et kort tegn med litt tykkelse, som kan være skråstilt eller helt horisontal, og som brukes til å binde ting sammen. En tankestrek, også kalt divis er et lengre tegn som alltid er helt horisontalt, ofte er noe tynnere enn bindestreken, og har som hovedfunksjon å skille ting fra hverandre. Se forskjellen på bruken i disse to setningene:
I begynnelsen av det 20. århundret var et av Europas største riker Østerrike-Ungarn.
Kampen Østerrike–Ungarn endte overraskende 1–3.
Legg merke til hvordan man i den første setninga må bruke bindestrek, mens man i den andre setninga bruker tankestrek i begge tilfellene. Tankestreken har altså mange bruksområder, og får ofte betydninga «fra–til». Hvis man leser riktig, vil man også få en naturlig pause og tonefallsendring når tankestreken forekommer, mens en bindestrek tvinger fram at man holder talen gående helt til siste ledd.
Tankestreken kan også brukes som et komma; dette gjøres vanligvis når man skriver ei innskutt setning eller en apposisjon. Når man bruker tankestreken slik, skal det være mellomrom både før og etter tankestreken. Et par andre viktige bruksområder for tankestreken er som replikktegn, samt som opplistingstegn (etter norsk standard brukes ikke kulepunkt, men tankestrek i opplistinger.
Til slutt vil jeg gi et eksempel som viser bruken av både bindestrek, tankestrek som fra–til-tegn, tankestreken brukt i innskutte setninger og tankestreken brukt som sitattegn. Jeg har lagt til ballongtekst der tegnene forekommer, slik at du, kjære leser, kan se forklaring på bruken av dem.
De norsk-russiske delelinje-forhandlingene har påkrevd mange Oslo–Moskva-reiser for utenriksministeren, men har etter kveldens samtaler – pågående i tidsrommet 7.–9. desember – endelig båret frukter.
– Etter møter fra kl. 7 i går morges, har vi endelig signert en avtale alle kan være enige om.
Dette fortalte ministeren Altapostens utsendte i går, før han hastet videre for å rekke Moskva–Oslo-flyet sitt.
Tankestrek i engelsk typografi
Det finnes en lang tankestrek også – tegnet «—» – som er en hel gefirt lang. Denne kalles M-dash eller em-dash på engelsk; jamfør dette med N-dash eller en-dash, så ser du hvorfor: lengden på streken tilsvarer (noen lunde) bredden på bokstavene M og N. Lang tankestrek brukes ikke på norsk i det hele tatt.
Det er vanlig å bruke den lange tankestreken til to ting. Etter blokksitat settes den sitertes navn inn før en tankestrek. De rådende stilveilederne i USA og Storbritannia er som kjent henholdsvis Chicago og Oxford Manual of Style. I henhold til CMS brukes tegnet lik en tankestrek ved innskutte setninger på norsk, men da uten mellomrom før og etter; britene foretrekker å bruke kort tankestrek med mellomrom før og etter, slik vi gjør i Norge. Merk at lang tankestrek kun har bruken som nevnt over, og aldri brukes i fra–til-betydninga jeg viste over. Her følger noen eksempler:
| Chicago Manual of Style | Oxford Manual of Style |
|---|
He showed great prowess—despite his limp—and quickly grew skillful enough to challenge his master. |
He showed great prowess – despite his limp – and quickly grew skillful enough to challenge his master. |
The teams fought desperately for a victory, but the match ended 35–34 in favor of Boston. |
The teams fought desperately for a victory, but the match ended 35–34 in favour of Worcester. |
With a determined voice—he had had enough of her—Rhett replied with the famous line known by all movie-fans: “Frankly, my dear, I don’t give a damn.” |
With a determined voice – he had had enough of her – Rhett replied with the famous line known by all film-fans: ‘Frankly, my dear, I don’t give a damn.’ |
Hvordan tegnene skrives
Bindestreken har sin egen tast på tastaturet, til høyre for punktum-tasten. Tankestrekene derimot, har ingen egen tast, men kan frembringes på flere forskjellige måter:
Kort tankestrek (–):
- Til tekstbehandling anbefaler jeg på det sterkeste å lage en makro, slik at det eksakte tegnet kan frembringes med så få tastetrykk som mulig; selv har jeg bundet tegnet til tastekombinasjonen Ctrl+Skift+N i OpenOffice (siden tegnet på engelsk kalles for «N-dash».)
- Tegnet kan tastes manuelt ved å holde inn Alt-tasten og trykke tallene 0150 på kalkulatortastaturet.
- På Mac mener jeg tegnet kan frembringes ved å trykke Option+bindestrek.
- I html kan tegnet vises ved å skrive enten
– eller–.
Lang tankestrek (—):
- Igjen anbefaler jeg at man lager en makro til bruk i tekstbehandling. Jeg har valgt å binde tastekombinasjonen til Ctrl+Skift+M.
- Tegnet kan tastes manuelt ved å holde inne Alt-tasten og trykke tallene 0151 på kalkulatortastaturet.
- På Mac mener jeg tegnet kan frembringes ved å trykke Skift+Option+bindestrek.
- I html kan tegnet vises ved å skrive enten
— eller—.
Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene… På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.
Jeg har akkurat gjort ferdig et sammendrag av