Dei som kjenn til korleis året har vore, veit at me hadde det veldig, veldig trongt økonomisk. Me hadde so låg inntekt i fjor haust og til omkring mars at me ikkje hadde nok til mat; me måtte få matkupongar. Me måtte faktisk låne ein god del privat, for inntekta mi (og det var alt me hadde) var £ 18,75 per veke. Eg hadde noko ekstra som kom mot slutten av året, då eg endeleg fekk betaling for undervisinga eg hadde gjort på universitetet, men totalen der var ikkje meir enn nokre hundre pund. So det var hardt, veldig hardt.
Brev frå HMRC som fortel meg at eg har fått attende på skatten. Og no har eg lært meg korleis eg pikselerer eit bilete i GIMP.
Litt etter kvart blei det betre, eg fekk meg fleire elevar, og dei to siste månadane før Kjersti fekk seg vikariat som rekneskapsførar, klarte me oss akkurat, so lengje inkje uføresett skjedde. Det er tungt å betale skatt når ein har so låg inntekt. At me difor no får att pengar på skatten, var ei veldig hyggjeleg overrasking, og eg veit akkurat kva eg ikkje skal bruke det på: rekningar.
Det artigaste med det heile, er at det faktisk kom som ein sjekk. Eg har ikkje handtert ein einaste sjekk sidan eg var konfirmert – sidan 1995! – so i morgon skal eg finne ut korleis eg løyser inn sjekken, for det veit eg faktisk ikkje. Artig!
Me har alle (ɔ iallfall alle frå min generasjon) høyrt uttrykket «å få fnatt», men kva tyder eigenleg det? Og er det so ille?
Ordbokdefinisjonane
På Ordbøkene finn ein berre ein nokso kortfatta definisjon: fnatt er inkjekjønn (nynorsk: eit fnatt, fnattet, fnatt, fnatta; bokmål: et fnatt, fnattet, fnatt, fnatta/‑ene) og tyder skabb (definisjon Ⅱ i nynorskoppslaget), og vidare uttrykket «få fnatt» som ho enkelt forklarar som ‹bli irritert› med dømene det er til å få fnatt av og eg fekk fnatt av gnålinga hans. No vel, det var no ikkje so mykje å bli klok på; faktisk er det ikkje noka etymologisk forklaring å finne der i det heile.
Ein kan jo vidare sjå på kva skabb er forklart som. Me får her to meir eller mindre likelydande forklaringar:
Nynorskordboka
Ordklasse
substantiv (hankjønn m1)
ein skabb, skabben, skabbar, skabbane
Opphav
norrønt skabb; samanheng med latin scabiēs ‹kløe, utslett›
Merknad: Eg tilføyde lang vokalmarkering. Ordboka har ikkje gjort det, og det er ganske enkelt feil. Punktum.
Norsk etymologisk ordbok : Tematisk ordnet (NEO) av Yann de Caprona
Tja, det blei ein jo ikkje frykteleg mykje klokare av. Kva med den alltid suverene etymologiske ordboka mi? Her er kva han har å fortelje:
skabb: smittsom hudsykdom hos mennesker og dyr. Av norrønt skabb, beslektet med norsk skave (se dette ordet i kapitlet Håndverk og industri s. 1163) og latin scabiēs ‹utslett, kløe› (Nielsen, Kluge, E & M).
NEO: «skabb» s. 1406.
Her òg og i sitatet nedom har eg lagt til vokallengdemarkering på latinen.
Det var ikkje so mykje meir å hente her, sånn reint bortsett frå at ho syner til «å skave», so me kan jo ta ein kikk der; det kan jo hende det står noko meir der som kan vere interessant.
skave: skrape, skjære med skarpt redskap. Av norrønt skafa, beslektet med skafl ‹snødrive; brottsjø› (derav norsk skavl) og skabb ‹hudsykdom› (derav norsk skabb). Skafa stammer fra germansk *skafan‑ som også har gitt engelsk shave ‹skave, barbere› og shabby ‹lurvet, loslitt, fattigslig›. Den indoeuropeiske roten er *(s)kep‑ ‹skjære med skarpt verktøy, spalte›, som også er representert i:
trolig norsk skape [i det vidare utelèt eg sidetilvisingar]
norsk skaft
norsk skjefte
latin scabiēs ‹utslett, kløe› og scabere ‹skaver, klore, klø›
latin scobis ‹sagspon› og scobīna ‹rasp, fil›
latin cāpō ‹kastrert hane, kapun› derav lånordet kapun
latin scāpus ‹skaft›
gresk kóptein ‹hogge›, som i lånordene komma og apokope
gresk sképtron ‹stav›, derav lånordet septer ‹utsmykket stav som blir brukt som kongelig verdighetstegn›
kanskje gresk skáptein ‹grave›, og skáphe ‹båt (egentlig noe som er utskjært›, som inngår i engelsk bathyscaphe ‹båt for dypt vann› (av gresk báthos ‹dyp› + skáphe ‹båt›)
litauisk skabiù ‹hule med skrapjern›
litauisk kapóti ‹skjære smått›
russisk kopát ‹grave, hakke›
russisk skóbel ‹skrapejern›
Watkins, B & L, Nielsen, Kluge, E & M, Chantraine, Fraenkel, Vasmer).
NEO: «skave» s. 1163.
Omtale, engelsk: Hans Weiditz: The decrepitude of the body: scabies. Datering: 1500-talet. Kjelde: Hanns Lilje: Martin Luther. En bildmonografi. Stockholm 1966. Lisens: Falt i det fri.
Dette var faktisk til hjelp – kanskje. Det får meg til å lure på om det er nokon samanheng mellom skabb og skrapesjuke. Store norske fortel at Skrapesyke er en dødelig forløpende sykdom som angriper sentralnervesystemet (hjernen) hos sau og geit. Skrapesyken tilhører den lille gruppen av sykdommer som fremkalles av prioner. (SNL: skrapesyke.) Dette viser seg dog å være et blindspor, for Prionsykdommer hos mennesket er kugalskap (bovin spongiform encefalopati, BSE), dødelig familiær søvnløshet (fatal familiær insomni, FFI), Gerstmann-Straussler-Scheinkers sykdom (GSS), Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) og kuru. (SNL: prionsykdommer.)
Om enn det synast likt, er det ingen samanheng. Skabb kjem nemleg av ein midd:
Skabb er en hudsykdom som skyldes den smittsomme parasitten skabbmidd. Den lever i øverste lag av huden og forårsaker kløe og utslett. Skabb på mennesker heter Sarcoptes scabiei og er artsspesifikk. Hunnmidden er 0,3–0,4 millimeter lang og hannmidden noe mindre. Den befruktede hunnmidden graver ganger i overhudens hornlag, legger to til tre egg om dagen og lever i omtrent én måned. Det er gjerne mellom 10 og 50 hunnmidd på en person som er smittet med skabb.
Eg har for øvrig oppdatert etymologien på SML kva gjeld dette ordet (det var dessutan en skrivefeil der):
Etymologi: av latin scabere, ‹rive, klore›; det latinske navnet går tilbake til gresk sárx + kóptō + ‑ēs: ‹kjøtt, kjød, legeme› + ‹kutte, slå, hugge, slakte›, midden er altså en ‹kjøttskjæringsfnatt›.
Også kjent som: scabiēs, fnatt, latinsk navn: Sarcoptēs scabiēī
So no kan du ha det i minne når du skulle høyre uttrykket å få fnatt: ‹å bli so irritert som ein berre kan bli av å bli infisert av ein midd som skjer seg gjennom huden din og ét av deg.› Herleg. Eg skulle våge meg på å påstå at ja, det er faktisk so ille.
Denne posten ble skrevet 11. oktober, men jeg ønsket å ha den tidfestet til den 10., så tidsstemplet er satt til midnatt den dagen.
Det er noen som gjennom livet mitt har betydd særlig mye for meg; de vet selv hvem de er, og jeg har nevnt dem her mange ganger før. 10. oktober har for meg blitt en dag jeg tenker på disse særlig mye. Ei av dem stod ved meg når det var på det verste. Ei av dem dro meg opp av gjørma når jeg ikke ville mer og hjalp meg å komme meg til legen. Ei av dem var voksenpersonen jeg trengte da jeg første gang fortalte om psykoser. Ei av dem tok imot meg hver dag med tid og omsorg når jeg bare trengte å prate. Ei av dem tok tak i meg og nektet å slippe meg når jeg akkurat hadde forsøkt og feilet. Disse er ikke de eneste, men de har vært svært viktige personer i livet mitt og jeg tenker på dem ofte.
Hvordan er det for meg i dag? Jeg hadde en hard knekk i fjor høst og fikk henvisning til psykolog. Man kan si mye om NHS – grunntanken er bedre enn i Norge, for alle skal ha tilgang på helsetjenester, uansett om lommeboka er tom eller ikke, så all legehjelp og alle reseptbelagte medisiner er gratis – men å si at de er godt finanisert, det kan man ikke. Tilbudet jeg fikk var én time kvartalsvis. (Jeg skal til ny time snart.) Det første møtet mitt med dem var heller ikke noe å skryte av: Beklager, vi kan ikke hjelpe deg, for vi er ikke vant til å hjelpe folk med ditt intellekt. Jo, takk skal du ha, men det er faktisk ikke til hjelp på noen måte. Som noen kjenner til, har jeg blant annet på grunn av helsa mi hatt ett års studiepermisjon, som nå blir forlenget så vi kan komme oss ovenpå økonomisk igjen.
Her er et knippe poster jeg skreiv i de tidlige årene, som på ulike måter er relevante for denne posten:
Dette ble lagt til natt til fredag den 13. oktober 2023.
Hva gjør man når man lider?
Hva kan du gjøre, dersom du har det vondt? Her er noe av det som har hjulpet meg:
Snakk med en venn eller kollega
Ikke alle kan si at de har en venn; for menn er dette særlig framtredende. Har du en kollega eller noen du treffer innimellom som du har tillit til? Hvis dette er noen som har vært borti slikt før, ikke bli overrasket hvis du får spørsmålet Har du tenkt på å ta livet ditt? Dette er et viktig spørsmål å stille, uansett om det er tungt å svare på det eller ei. Det at vedkommende våger å stille spørsmålet, tyder på at de tar saken alvorlig.
Hvis du ikke har en nær venn å snakke med, hva med en kollega? En arbeidskollega, studiekollega, treningskollega, foreningskollega? Send ei melding og spør om vedkommende har tid til en prat en dag, gjerne samme dag eller dagen etter; mange skjønner dette som at det er noe viktig, og kommer til å prioritere det hvis de kan. Hvis de ikke kan, betyr ikke det at du blir avvist, bare at de ikke vet hvor viktig det er og/eller har andre ting som må prioriteres.
Kontakt legen din
Logo nødnummer 1-1-3. Logo hentet fra nodnummer.no. (Domenet nødnummer.no er parkert, men ikke koblet til nodnummer.no.)
Hvis du er i reell fare for å ta livet ditt, ring 1‑1‑3; ikke vent, gjør det nå.
Det er også opprettet en egen hjelpetelefon for mental helse på telefon 116 123 som er åpen hele døgnet.
Hvis du har akutt nød, men det ikke står om livet, kan du ringe gratis nasjonalt legevaktnummer 116 117. Hvis du har bedre kontroll på situasjonen, ring legekontoret ditt på morgenen og be om en øyeblikkelig time. Mange menn er mer komfortable med å snakke med damer og ting som er nært; hvis du foretrekker å snakke med et bestemt kjønn, si det når du bestiller timen og forklar hvorfor; vanligvis er ikke dette et problem.
Hvilken type hjelp du får og hvor mye, avhenger av hvor alvorlig situasjonen din er. I mange tilfeller er det beste tilbudet å jevnlig gå til fastlegen sin med den tettere oppfølginga hos en lokal psykiatrisk sykepleier. Men er problemet mer komplekst (eller alvorlig, eller begge delene), bør du få psykolog- eller psykiaterhjelp.
Les (med forsiktighet) hva andre som sliter med mental helse gjør
It was the best of times, it was the worst of times. Internett er et vidunderlig sted, men kan òg være et farlig sted. Hva du finner, avhenger i stor grad av hva du leter etter og hvor kritisk du er til det du leser. Noe av det skumleste når man sliter med psykisk helse, og særlig hvis man er suicidal, er all informasjonen man kan finne om hvordan man tar livet sitt. Det er ikke et bra sted å være. Det kan være terapeutisk å lese om det for noen, men for mange (skulle jeg tro) kan det vel så gjerne akselerere prosessen. Vær forsiktig!
Kontakt anonyme nødhjelpstjenester
Det finnes mange ulike tilbydere, og hva de byr på varierer enormt. Kirkens SOS kan kontaktes på 22 40 00 40 og er åpen hver dag, hele døgnet, uansett om det er helg, ferie eller helligdag. Røde kors driver tjenesten Kors på halsen som kan nås på telefon 800 33 321 mandag–fredag kl. 14–22 eller på nettprat til samme tid, da også i helgene.
Erfaringa mi med slike tjenester har vært variabel, særlig når man er en voksen mann. Noen av tjenestene har tatt veldig godt imot henvendelsene mine, mens andre har tydelig vært overbelastet og har hatt kun et begrenset antall minutter å by på til hver person, som for min del ikke har vært nok til at jeg har følt meg komfortabel nok til å si hva som egentlig skjer. Jeg nevner dette så du skal være klar over det.
Kjønnsforskjeller
Menn er særlig utsatt for å unngå å oppsøke hjelp, og for å møte et behandlingstilbud som ikke er godt tilpasset en mannlig måte å tenke på. Jeg kjenner at bare å skrive dette gjør meg ukomfortabel; dagens debattklima levner lite rom til å engang slenge ut en slik påstand. Men om ikke annet er dette tuftet på mine egne erfaringer. Noen ganger passer tilbudet veldig godt, andre ganger ikke. Men det jeg oftest har kjent på, er at mye av tida har handlet på å få forståelse for hvor innprentet tankemønsteret er, ikke bare på grunn av at jeg hadde gått med det lenger enn hva som (åpenbart) sunt var, men også fordi så mye av det ligger i hvordan vi blir oppfostret (bevisst og ubevisst) av både familie og samfunnet rundt oss til at vi skal være. Menn misforstås og det er mindre rom i dag for å tenke og agere på måter som gjerne kan omtales som typisk for menn.
Menn har en sterk tendens til selvdestruktiv atferd. Det er også noen interessant forskjeller på menns og kvinners selvdestruktive atferd; det kan se ut til at kvinner har større . Her er noe ulik litteratur å se på, som kan belyse saken:
Det kan være underlig å begynne å få timer hos psykolog (eller faste timer hos fastlegen eller psykiatrisk sykepleier). Plutselig må man begynne å gå inn i seg selv og grave fram ting man har gjemt unna, ting man har glemt (bevisst eller ubevistt), fundere på hvorfor man gjør som man gjør, tenker som man tenker, reagerer som man reagerer. Man møter seg selv i døra, og det er ikke sikkert at man liker det man ser. Det kanskje mest misforståtte aspektet av alt med det å få psykiatrisk behandling (som vanligvis er i form av samtaleterapi), er at man går og får snakket om problemene sine ukentlig og blir fikset. Det er slett ikke slik det har vært for verken meg eller noen av dem jeg kjenner som har vært gjennom det. Psykiatrisk behandling er slitsomt. For mange gjør det at man er så utmattet etterpå at man ikke greier å jobbe resten av dagen.
Andre gjør som jeg gjorde da jeg første gang gikk til behandling: Drar rett tilbake på jobb etterpå. Det er kanskje ikke bestandig en god idé. Jeg tror det for mange kan være en god idé å høre med legen ens om man kan bli sykmeldt 20 % (altså én dag i uka) iallfall den første måneden eller første par–tre månedene man går til behandling. Det kan gi langt bedre effekt av behandlinga og dermed gjøre at man blir frisk fortere og har større sjanse til å holde seg frisk. Samtidig skal man ikke kimse av hva det å ha et fast sted å gå til gjør for psyken. Tenk deg godt om og snakk med legen din om dette, for det å returnere tvert på arbeid … Det kan være til beste for deg, ja, men det kan og vaske ut grunnen under føttene dine, nettopp mens du prøver å bygge et nytt fundament.
Ta deg derfor tid til å prate med legen din om hva du kan forvente når du får behandling. Hvis du er i absolutt krise når du kontakter legen din, handler det først og fremst om livreddende behandling; man har andre ting å tenke på da enn om man kommer til å være sliten etter behandlinga. Men hvis du er noen lunde fungerende når du får hjelp, men ikke vet hvor mye lenger du greier å holde ut, da kan det være at å ta opp temaet med delvis sykemelding kan være det rette. Legen, særlig hvis det er en erfaren en, skjønner dette godt og har vært gjennom det før. Det er bedre å spørre enn å la være.
Det viktigste av alt er at du er ærlig med deg selv. Blir du veldig sliten av behandlinga? Si da fra om dette. Arbeidsgivere flest er mer enn villige til å tilrettelegge for at du skal ha sjansen til å bli frisk igjen (og så vidt meg bekjent har de lovfestet plikt til det), og husk at taushetsplikt alltid går oppover i systemet, aldri nedover, så det du prater med arbeidsgiveren din om, skal ingen uvedkommende vite noe om; det skal holdes innad i systemet, og i utgangspunktet kun oppover (eller innad i ei ledergruppe, der ulike relevante problemstillinger tas opp). Du kan uansett gi beskjed om dette til arbeidsgiveren din: Hva du synes er greit og ikke.
Hvis du ikke har arbeid, er det ekstra viktig at du lager deg et sikkerhetsnett blant venner, familie eller kjente. Nevn det til et par som du stoler ekstra godt på, slik at de kan følge med på deg om det skulle skje noen brå forandringer. Det er viktig for å ivareta sikkerheten din.
Dersom du med handa på hjertet kan si at du ikke har noen, sørg for å holde tett kontakt med fastlegen din. Denne kjenner sannsynligvis deg og helsa di bedre enn de fleste andre, og er genuint interessert i å se deg bli frisk igjen. Kanskje kan fastlegen din gi deg noen gode råd om hvor du kan møte folk? Ei gruppe med likesinnede (det trenger ikke da være andre med psykiske helseproblemer) – for eksempel andre som liker å snekre, å lage miniatyrer, å spille spill, hva enn det måtte være – kan være ankeret du trenger i hverdagen; når du skal ut å seile i ukjent farvann, kan det å vite hvor du kan kaste anker være livreddende.
Hva hadde historikeren vært uten fotnoten? Selve grunnlaget for den faglig funderte historiske undersøkelsen er fotnoten. Den begynte som margmerknader, men utviklet seg etterhvert til å bli fotnotemerker: stjerne, dolk, dobbel dolk og så videre. Etter hvert kom tallene. Hvordan bruker man disse i dag og hvordan formaterer man dem riktig?
Oppdatering 9.6.2024: La til merknad under tastetipsene nederst om at man kan merke tallkoden før man taster tastekombinasjonen for å lage spesialtegn.
Å formatere fotnotene sine riktig er en liten kunst i seg selv. Fotnoter er vanligvis skrevet med mindre tekst enn resten av teksten, og krever derfor litt mer typografisk hensyn. Enkelte disipliner har dessverre idiotiske krav til hvordan teksten skal formateres, som for eksempel at den må være skrevet med Times New Roman (ei av to standardskrifter som virkelig forteller at du har absolutt intet originalt å by på), at den skal ha halvannen linjeavstand (arv fra skrivemaskinens begrensninger; halvannen er for mye) eller til og med at man ikke får lov til å bruke fotnoter eller fotnoteanker – som utvilsomt er arv fra skrivemaskindagene: å sette inn et fotnoteanker krevde at man justerte trommelen ei halv linje, skreiv tallet, og så satte av nok plass nederst på arket til å faktisk få plass til fotnotene sine.
Men nok om det. Det interessante er fotnotetegnene, og jeg skal ta for meg disse etter tur.
Gamle fotnotetegn
Fotnotetegnene i gamle tekster var gjerne ikke tall, men symboler, nemlig stjerne (*), dolk (†, HTML† eller † eller †), dobbel dolk (‡, HTML‡ eller ‡ eller ‡), paragraftegnet (§) og avsnittstegnet (¶, HTML¶ eller ¶). Når man gikk tom for tegn, startet man bare på begynnelsen og doblet tegnet (som om det var et kvinært tallsystem – et femtallssystem). Bilde 1 viser et eksempel fra mastergraden min.
Bilde 1: Døme på fotnotesymbolene stjerne, dolk, dobbel dolk og paragraf; avsnittstegnet er ikke med her.
Det er flere ting å merke seg med bildet over. For det første hadde jeg ikke tilgang på OpenType-funksjonene da jeg skreiv mastergraden, så bit deg merke i hvor tynne fotnotetallene er i forhold til resten av teksten. Med ekte superskripttall (du kan lese mer om dette i posten min fra juli 2022) får man skriftformgiverens særskilt tilvirkede super-/subskripttall. På samme vis er tegnene jeg har brukt alt for tynne (siden de er kunstig hevet av programvaren), så jeg skulle ha satt dem med ei litt feitere skrift; EB Garamond Medium hadde sannsynligvis fungert fint.
Moderne fotnoter er vanligvis tall. Hvordan disse settes varierer fra disiplin til disiplin, men innen historie er langt på vei det vanligste at man bruker løpende, hevet nummerering, som riktignok kanskje nullstilles for hvert kapittel. Den eneste grunnen til at jeg valgte å nullstille per kapittel i avhandlinga mi, var fordi jeg hadde så fordømt mange fotnoter. (Jeg hadde 21 i de forangående sidene, 72 i kapittel 1, 172 i kapittel 2, 92 i kapittel 3, 186 i kapittel 4, 112 i kapittel 5, 80 i kapittel 6, 4 i kapittel 7, 29 i tillegg A, 39 i tillegg B, 3 i tillegg C, og 1 i tillegg F, totalt 811 fotnoter. Jeg var ikke på bærtur da jeg tenkte at jeg kunne ende opp med firesifrede fotnoter.) Av og til kommer man over sluttnoter, som angis med det samme fotnoteankeret som ved vanlige fotnoter. De er nøyaktig det samme som fotnoter – de kan være på slutten av kapitlet eller på slutten av boka – men man velger da gjerne sluttnotealternativet i tekster der man ikke ønsker at fotnotene skal forstyrre leserens leseflyt; det er kanskje særlig vanlig i populærvitenskapelige bøker, slik at den nysgjerrige leseren kan undersøke kildene hvis han ønsker, mens den som ikke bryr seg kan slippe. I noen disipliner settes fotnotene ikke som superskript, men som tall i full høyde i klammeparenteser, slik: [1].
For å få tilgang til superskripttall, påkall skriftas OpenType-funksjon sups, for eksempel EB Garamond:liga&calt&pnum&onum&sups: Bruk skrifta EB Garamond med ligaturer, kontekstuelle alternativer, proporsjonale tall i gammel form (som følger skriftas over- og underheng) og slå på superskripttall. For den som vil lære mer om hvordan man setter tall, kan denne suverene posten på A List Apart anbefales: Web Typography: Numerals.
Bilde 2: I dette bildet ser du to eksempler på ordinaler og superskript. Linje 2 og 4 viser feil satt tekst der jeg kun har brukt tekstbehandlerens automatiske funksjon som hever og forminsker teksten. Linje 1 og 3 viser korrekt satt tekst, skjønt jeg har her ikke justert plasseringa til superskriptene enda; dette kommer det mer om lenger ned. Det burde være nokså tydelig å se at linjene 2 og 4 gir et resultat som ser tynt og falskt ut.
Superskripttall og ‑bokstaver
Det kan være verdt å merke seg her at det er to OpenType-kommandoer man kan ty til for å få superskript: ordn og sups. Hva er forskjellen på disse? I norsk tegnsetting er det ikke tradisjon for å bruke ordenstallsetterfester slik man for eksempel gjør i engelsk med st, nd, rd, th eller som man gjør i fransk med er og e eller endelsene me og lle for Madame og Mademoiselle. Men hvis du skulle få bruk for dette i teksten din, er ordn det du skal ty til. Hvis du får bruk for fotnotetall, derimot, er den rette OpenType-kommandoen sups. Med andre ord, gjør dette:
Du kan på enkelt vis tilføye OpenType-funksjoner til skrifta di i LibreOffice, med å legge til et kolon og de forskjellige kommandoene atskilt med &, for eksempel «EB Garamond:liga&calt».
For å sette superskripttall, tilføy sups.
For å sette inn subskripttall, tilføy subs.
For å sette inn ordinaler, tilføyd ordn.
Justering av super- og subskripttegn
Merk at det er forskjell på plassering av super- og subskripttegn avhengig av bruk:
Superscripts (and subscripts) are intended for mathematical work, although they can be adapted for use in creating top-aligning characters such as footnote numbers […].
James Felici: The Complete Manual of Typography, Second Edition, A Guide to Setting Perfect Type, Peachpit, Adobe Press, ISBN 978-0-321-77326-5, side. 192.
Hva er da reglene for plassering av superskript og subskript? Den kanskje viktigste regelen er denne:
Like small capitals, superior characters are not merely scaled-down versions of their full-size counterparts—they are specially designed. Use them if you have them; fake them only if you must.
Felici (op. cit.): 204.
Dette er så klart viktig å ha i mente når man skal sette en tekst. Men hva med detaljene. Først et bilde og deretter ei liste jamfør Felici s. 204–207 som forklarer det hele:
Bilde 3: Her et eksempel på både ordinaler i fransk og engelsk, vitenskapelige subskript, brøk, fotnoter og vitenskapelige superskript.
Linje 1: Eksempel på to ulike superskriptordinaler (med skriftas ordn-funksjon). Merk hvordan det franske etterfestet er justert etter bokstavens høyde mens det engelske etterfestet er justert i forhold til tallhøyda; dette er automatisk i denne skrifta.
Linje 2: Eksempel på subskriptordinaler justert til vitenskapelig notasjon (med skriftas subs-funksjon, som jeg senka med 8 % for å få rett), korrekt satt brøk (med skriftas frac-funksjon) og korrekt satt fotnotesuperskript (med skriftas sups-funksjon, som jeg senka med 6 % for å få toppjustert i forhold til skriftas overlengde).
Linje 3: Eksempel på fotnote og vitenskapelig superskript i samme linje. Det vitenskapelige superskriptet heva jeg med 8 % for å få i rett høyde (jamfør senkinga av de vitenskapelige subskriptene), slik at de var midtjustert på skriftas overlengde. Bit deg merke i at de vitenskapelige subskriptene er høyere justert enn fotnotetallene.
Superskripttall som fotnoter: toppjustert mot bokstavenes overlengde (streken opp på b, d, h, k, l).
Superskripttall som vitenskapelige superskript: bokstavens midtre mot bokstavenes overlengde.
Superskripttall som brøker: bruk skriftas frac-funksjon. Når dette ikke er tilgjengelig: toppjustert til brøkstreken (⁄ eller &2044;).
Subskripttall som vitenskapelige subskript: bokstavens midtre mot bokstavenes grunnlinje (der bunnen av bokstaven x er).
Subskripttall som brøker: bruk skriftas frac-funksjon. Når dette ikke er tilgjengelig: bunnjustert til skriftas grunnlinje.
Superskriptbokstaver: toppjustert mot bokstavenes overlengde eller tallenes høyde; hvis skrifta ikke gjør dette automatisk, lag til tegnstiler.
Kombinasjon av fotnotetegnene og bedre satt fotnotetekst
Det kan godt være at du får behov for å sette både gammeldagse og moderne fotnotetegn i én og samme tekst. Det aller første du bør gjøre, er å finne ei skrift som har flere skrifttykkelser enn bare vanlig og feit. Skrifta bør iallfall kunne by på en middels feit variant, og hvis denne er godt utformet (ikke bare automatisk gjort feitere), kommer den til å ha litt annen form på bokstavene enn den vanlige skrifta; dette er for å veie opp for det annerledes inntrykket som feitere bokstaver gir. Et bilde sier mer enn tusen ord (bilde 4):
Hvorfor skal jeg bry meg med dette, egentlig? tenker du kanskje – eller kanskje du bryr deg og noen har sagt tilsvarende til deg? Poenget med god typografi, god sats, er å kommunisere tekstens budskap best mulig. En godt satt tekst passer til budskapet som formidles. Trajans søyle har kanskje glimrende sats, men se for deg The Matrix-logoen med Trajans skrift; det blir ganske enkelt ikke det samme. Den gode satsen evner i tillegg å gjøre teksten mest mulig lettfordøyelig. For tynn sats i fotnotene – som allerede er satt med mindre skrift! – gjør dem vanskeligere å lese for leseren, og det er jo ikke det som er meninga, er det vel?
Optisk sats og «farge»
Bilde 5: fotnotetekst i ulik sats.
Til venstre: fotnoter satt med EB Garamond Medium. Til høyre: fotnoter satt med EB Garamond (vanlig). Legg merke til hvordan satsen på høyre side nesten ser ut til å være mer grå enn svart, sammenlignet med teksten for øvrig.
I bilde 5 er dette tydelig å se. Teksten til venstre er betydelig enklere å lese enn teksten til høyre. Ikke bare det, men den gjør også et langt bedre visuelt inntrykk når man ser sida; sida får et helhetlig inntrykk av å være én felles sats. Dette er dermed et eksempel på hvordan godt satt sats ikke bare er enklere å lese, men også gir et bedre visuelt inntrykk, og som vi alle vet: førsteinntrykket er svært viktig. Enkelte skrifter leveres derfor med flere optiske størrelser. Dette betyr at skrifta har flere varianter ulikt formet for å være tilpasset bestemte størrelser. Hadde jeg visst dette da jeg skreiv masteroppgaven min, hadde jeg ikke brukt EB Garamond 10 til overskrifter, men til fotnoter, der den faktisk hørte hjemme!
Robert Bringhurst, en av de andre store typografene, forteller i et lite sleivspark (i The Elements of Typographic Style, Fourth Edition (version 4.3) tjueårsjubileumsutgave, Hartley & Marks, 2019) at The most valuable Multiple Master fonts proved to be those with an axis of optimal size. (Adobe has always called it optical size, but it is no more optical than visceral.) Disse skriftfamiliene hadde gjerne én liten skriftstørrelse og én stor, og typografen kunne dermed trekke på disse to ekstremstørrelsene for å skape et gyllent midtpunkt mellom dem tilpasset ulike skriftstørrelser. Det er det han sier videre som er relevant i denne konteksten, dog:
These tools proved too subtle for the marketplace, and production of Multiple Master fonts soon ceased. Adobe then began to sell their flagship fonts in ‘optical ranges.’ In effect, these are prefabricated Multiple Master ‘instances.’ […] The sizes have names instead of numbers – caption, small text, regular, subhead, display – each corresponding to an ideal range instead of one specific size. Some other founders have taken a similar approach. For now, this seems the best available method for obtaining balanced color and homogeneous design when setting digital type in multiple sizes.
Robert Bringhurst, op. cit. 190.
Oppsummering
Når du skal sette en tekst, det være seg et kommuneskriv, en søknad, en eksamensoppgave eller et brev til Skatteetaten, forsikr deg først om at du har ei skrift som støtter OpenType. Du trenger ikke mange. Det er bedre å ha éi god skrift som greier å gjøre jobben den er satt til, enn mangfoldige skrifter som ikke egentlig er gode nok til å skrive løpende tekst. (Pynteskrifter er en helt annen sak.) Ha i mente at hvis skrifta har et fullt sett av superskripttall, har den også subskripttallene; disse er identiske; de plasseres bare litt ulikt.
Husk at fotnoter skal plasseres med toppen av tallet på linje med tekstens overlengde, altså toppen av bokstavene b, d, h, k, l. Dette er formodentlig fordi tallene i seg selv ikke tjener noen egentlig funksjon; de er bare en del av den løpende teksten som skal fortelle deg hvor du kan se mer hvis du så skulle ønske.
Fotnotesymbol kan være nyttige også i dag. Av og til har man faktisk behov for en fotnote i en fotnote, som for eksempel i dømet oppe i bilde 1, eller noe jeg ofte kom over i skrivinga mi: behov for å referere til passasjer eller gi krysslenker til andre deler av teksten min der noe var å finne. Hvis du ønsker å sette dem hevet, er dette i utgangspunktet ikke nødvendig med stjerna, men alle de andre tegnene krever gjerne dette. Lag en egen skriftstil til fotnotesymbolene dine og sett disse med en noe feitere skriftvariant enn de andre, for eksempel 10- eller 6-punktsvarianten, som tilsvarer sånn cirka Medium og Semibold.
Brøker bør settes med brøkfunksjonen til skrifta. En moderne tekstbehandler lager automatisk en brøk hvis du setter inn en brøkstrek (som ikke er det samme som en skråstrek), altså U+2044. For å taste denne i LibreOffice eller Microsoft Office, tast 2044 og deretter Alt + X. Hvis du får opp noe rart, påse at ingen tall eller bokstavene a, b, c, d, e eller f står inntil totallet i 2044; tallet er heksadesimalt og teller derfor på sifrene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, a, b, c, d, e, f (0–15), så hvis et av disse tegnene står inntil, tror programmet at du taster et femsifret (eller større) heksadesimalt tall. Fiksen er enkel: enten sett inn et mellomrom før (som du deretter sletter om ønsket) eller bare merk tallkoden du vil gjøre om til et tegn før du trykk Alt + X.
Vitenskapelige tall tjener i motsetning til fotnotetall en reell funksjon. Mens fotnotetegnet 2 attmed en H kun betyr se fotnote 2, betyr det vitenskapelige tegnet 2 attmed en H at H-en plutselig ikke lenger betyr «hydrogen», men heller «dihydrogen». Vitenskapelige tall settes slik at midten av tallet er på linje med overlengdas topp for superskript og grunnlinja for subskript. (Grunnlinja er linja som bokstaven x hviler på.)
Til sist bør nevnes ordinalene, altså tekst satt som superskript. Dette er ikke vanlig i norsk tekst, men man kommer over det når man leser andre språk, og det kan uansett være at man får bruk for det av andre årsaker. Ordinaler hentes ikke med sups eller subs, men med ordn. Disse formaterer superskripttekst til å passe med teksten for øvrig, som i ei god skrift betyr at superskripttekst inntil annen tekst (som i bilde 3) plasseres med toppen på linje med teksttoppen (altså overlengda) og superskripttekst inntil tall med toppen på linje med tallene.
Lykke til, kos deg med satsen, og slit den med helsa.
I den nyaste posten min (tidlegare i dag), skreiv eg om reglane for graviditet. Etter å ha leita meir, fann eg ut at det faktisk var saksa rett frå boka som eg refererte til: The Complete Guide to AD&D Unlawful Carnal Knowledge. Faktisk er side 1 av dokumentet frå side 20 av boka. So eg tenkte at eg kunne hente litt meir nyttig frå ho, og kvifor ikkje då starte med det eg snakka om på slutten: hjelp frå trolldom?
Som eg synte i den forrige posten min, kan ein ha mange gode grunner til å ville ha god kontakt med ein prest, ei jordmor eller begge (eller kanskje ein og same person er begge?). Det er fleire ting å take hensyn til, mellom anna kva tid fødselen er venta å skulle skje; kva hjelp (om nokon) ein vil ha; kva ein skal gjere med eventyrarvirket sitt før, under og etter fødselen; om ein har sjukdomar eller andre ting å take særleg hensyn til; og sikkert ein heil haug med andre ting som eg ikkje kjem på no, men som eg er sikker på at spelarane kjem til å kaste på meg.
Fødsel skjer etter standardreglane eg viste til etter 36 + 1t4 veker etter unnfanging, skjønt i Book of Erotic Fantasy (ISBN 0-9742045-1-X) varierer dette etter rase: forutan fiends og celestials som har éin månad per helseterning, og nymfa (1t12 månadar), er rasen med kortast svangerskap dryaden (tre månadar) og den med lengst svangerskap alven (24 månadar). Kor lange svangerskapstida (vanlegvis) er, er viktig kunnskap spelarrolla vil ha (om mogleg), for det gjer ho i stand til å planlegge og skaffe seg det ho treng når tida nærmar seg, og ikkje minst å byrje å roe ned når faren for for tidleg fødsel byrjer å melde seg.
Hjelp under fødselen er mest heilt naudsynt. Det er ikkje som om det ikkje går an å føde utan hjelp (mange har gjort det), men sjansen for at noko går galt er sjølvsagt mykje større om ein er åleine. Mora bør kome seg i tryggleik, under tak, med tilgang på medisinkyndige folk. Om ikkje det er mogleg, bør ho iallfall ha tilgang på nokon som kan grunnleggjande førstehjelp.
Eventyrarvirke og svangerskap er ikkje ein god kombinasjon, sjølv om spelarane mine no alltid har insistert på å gjere det. Achillea har allereie vore gjennom ein nokso lang periode der ho var ute av stand til å gjere noko, av di ho blei hasta ned frå fjellsida blødande ihjel. Ho greidde seg, men det var ikkje mykje om å gjere.
No skal det seiast at dette tildels var noko ho og eg hadde planlagt på førehand, so blodtapet og alt det var inga overrasking, men det kunne like gjerne ha skjedd om det ikkje var planlagt.
Sjukdomar er noko som er meir eller mindre tilstades i ulike system. I høgfantasisystem blir det fort noko ingen treng å bry seg med, av di dei uansett har trolldom dei kan handtere dei med. I lågfantasisystem kan dette vere ganske annleis, der sykdom kan vere (som det ofte var) fullstendig knusande. I D&D er sjukdom for det meste handtert av prestar med enkle trolldomar, so som fjern sjukdom (Remove Disease) som er ein tredjegradstrolldom for klerkar, druidar og jegarar. I Hackmaster er det (som venta meir brutalt):
Upon completion of the ceremony, the sickened individual is permitted another check to see if he resists the disease (d20p + CON vs. d20p + disease severity). If he succeeds, the affliction regresses to its minor effect and the patient may recover as normal. Anointed followers of the cleric’s deity receive +2 on this roll.
Note that if the subject of the spell fails his resistance check, not only does the illness progress as before but the cleric attending to the patient must make a communicability check to determine if he contracts the ailment.
HackMaster Player’s Handbooks. 330
Kontekst og regeltekst
No som du anten er lei av digresjonane mine eller nøgd med å ha lese litt om kontekst, er tida inne for å sjå kva boka faktisk har å seie om trolldomar. Konteksten er overskrifta eg allereie har synt til tidlegare: «When Does the Stork Come?» Etter å ha forklart desse reglane, herunder spontanabort, fødsel, tabellen for å sjå kva som skjer om ein feilar fødselskastet sitt, og forklaring på korleis ein kjem seg frå fødsel, kjem då kapitlet «Spells for the Mother». Eg skal her attgjeve heile teksten som han står og omsetje han.
English
Level 1
Detect Pregnancy
Prevent Nausea
Summon Midwife
Level 2
Assist Labor & Birth
Level 6
’Irnar’s Poloroidic Pregnancy
Detect Pregnancy (Divination)
Class
Level
Sphere
Range
Components
Duration
Casting Time
Area of Effect
Saving Throw
Cleric
1
Divination
Touch
V, S
1 round/level
1
1 creature
None
Description
This spell enables the priest to detect pregnancy in any creature. The priest will also know the day of conception, stage of pregnancy, estimated day of birth, and gender of child.
Prevent Nausea (Abjuration) Reversible
Class
Level
Sphere
Range
Components
Duration
Casting Time
Area of Effect
Saving Throw
Cleric
1
Healing
Touch
V, S
6 turns/level
1
1 creature
None
Description
This spell will prevent the woman from getting nausea for the duration of the spell. The reverse of this spell will cause nausea to the victim, male or female.
Summon Midwife (Conjuration/Summoning)
Class
Level
Sphere
Range
Components
Duration
Casting Time
Area of Effect
Saving Throw
Cleric
1
Summoning
30 yards
V, S
none
1 sīc
1 creature
None
Description
This spell will summon the nearest midwife. The midwife will get the summons. She is under no obligation to respond to the summons, but very few midwifes will ignore it unless unfortunate circumstances prevail.
Assist Labor & Birth (Necromancy)
Class
Level
Sphere
Range
Components
Duration
Casting Time
Area of Effect
Saving Throw
Cleric
2
Healing
Touch
V, S, M
none
2
1 creature
None
Description
This spell has multiple functions to assist the mother in labor and birth:
Epidural – Produces a numbing of the lower back and pelvis to reduce stress on the mother during labor.
Push – Assists mother in pushing the child out. Will cut the time of labor by 1d4 hours.
Turn Baby – Will position the child correctly during labor for proper birth.
The material components of this spell are boiling hot water and towels.
’Irnar’s Poloroidic Pregnancy (Necromancy)
Class
Level
Sphere
Range
Components
Duration
Casting Time
Area of Effect
Saving Throw
Mage
6
&emdash;
Touch
V, S
permanent
6
1 creature
Negates
Description
This spell will speed up the pregnancy of a woman from 9 stages to 9 hours (1 hour for each stage left until birth). The pregnatn (sīc) woman must make a system shock when its time to give birth. Success indicates that the birth is successful, failure indicates that child dies and the woman suffers a permanent −1 reduction to constitution.
’Irnar is still researching, but the priestesses of the Mother Goddess are doing their damndest to hunt him down and destroy his research, it is a violation if their creed.
Some parental mages have created a few useful cantrips. Below is a list of them. They have a small description and should not need additional explanation.
Burp
Causes the infant to pass gas.
Create Cheerios and Milk
Creates a healthy portion of cereal w/milk.
Gallager’s Food to Mush
Transfers food to edible mush for infants.
Turn Toddler
Keeps a whinny kid at bay.
Norsk
1. grad
Oppdag graviditet
Forhindr kvalme
Påkall jordmor
2. grad
Stå bi rier og fødsel
6. grad
’Irnar sitt poloroide svangerskap
Oppdag graviditet (spådom)
Klasse
Grad
Sfære
Rekkjevidd
Komponent
Varigskap
Kastetid
Effektområde
Redningskast
Klerk
1
Spådom
Berøring
V, S
1 runde/grad
1
1 skapnad
Ingen
Omtale
Denne trolldomen gjer presten i stand til å oppdage svangerskap i einkvar skapnad. Presten får òg vite unnfangingsdatoen, svangerskapsperiode, venta fødselsdato og ungen sitt kjønn.
Forhindr kvalme (avsverging) omvendbar
Klasse
Grad
Sfære
Rekkjevidd
Komponent
Varigskap
Kastetid
Effektområde
Redningskast
Klerk
1
Heiling
Berøring
V, S
6 turar/grad
1
1 skapnad
Ingen
Omtale
Denne trolldomen forhindrar ei kvinne i å bli kvalm so lengje trolldomen varar. Omvendinga av denne trolldomen valdar kvalme hjå offeret, mann som dame.
Påkall jordmor (maning/påkalling)
Klasse
Grad
Sfære
Rekkjevidd
Komponent
Varigskap
Kastetid
Effektområde
Redningskast
Klerk
1
Påkalling
90 fot 45 alen
V, S
Ingen
1 sīc
1 skapnad
Ingen
Omtale
Denne trolldomen påkallar den næraste jordmora. Jordmora kjem til å få påkallinga. Ho har inga plikt til å svare på påkallinga, men svært få jordmødre ignorerer det med mindre uheldige omstende rår.
Stå bi rier og fødsel (nekromanti)
Klasse
Grad
Sfære
Rekkjevidd
Komponent
Varigskap
Kastetid
Effektområde
Redningskast
Klerk
2
Heiling
Berøring
V, S, M
Ingen
2
1 skapnad
Ingen
Omtale
Denne trolldomen har fleire funksjonar som står mora bi i rier og fødsel:
Epidural – Tilverkar ei numming av korsryggen og bekkenet for å redusere stresset til mora under riene.
Trykk – Hjelpar mora med å trykke ungen ut. Minskar fødetida med 1t4 timar.
Snu ban – Flyttar ungen til rett stilling under riene so ein får rett føding.
Materialkomponentane til denne trolldomen er kokande varmt vatn og handklede.
’Irnar sitt poloroide svangerskap (nekromanti)
Klasse
Grad
Sfære
Rekkjevidd
Komponent
Varigskap
Kastetid
Effektområde
Redningskast
Magikar
6
&emdash;
Berøring
V, S
permanent
6
1 skapnad
Forhindrar
Omtale
Denne trolldomen framskundar dama sitt svangerskap frå ni stadium til ni timar (1 time for kvart stadium som er att fram til fødselen). Den gravide dama må ta ein organismesjokksjekk når tida er inne for å føde. Suksess syner at fødselen var vellukka, eit feila kast at ungen døydde og at mora lir ein permanent −1-reduksjon til uthald.
’Irnar forskar framleis, men Modergudinne-prestinnene gjør sit ytste for å jage hand ned og øydeleggje forskinga hans, då den er i strid med trusvedkjenninga deira.
Nokre foreldremagikarar har laga nokre nyttige trollkunstar. Nedom er ei liste over dei. Dei har ei kort omtale og skulle ikkje trengje nærare forklaring.
I rollespillene mine er sex en del av spillet, og med det følger det gjerne graviditet. I gruppa mi «Hackmasterfēminaeχᾰ́ους» («Kaoskjerringane») har jeg for øyeblikket tre gravide eventyrere (eller to), så disse reglene kommer godt med. Men det er én ting jeg ikke har visst hva er: System Shock. Hva er det?
Opphav
Jeg begynte først å bruke dette regelsettet da vi spilte i Fellstad, som du kan lese mer om i for eksempel post
Ⅰ,
Ⅱ og
Ⅲ om generering av Fellstad, eller ganske enkelt med å se på emneknaggen Fellstad. Både Mmimas og Cordelia hadde et heftig sexliv i spillet, så det ble flere unger med tida. Med slikt kom det selvsagt noen utfordringer, og jeg så meg nødt til å finne ut av hvordan jeg skulle løse dette.
Jeg brukte mye tid på nettfora på den tida, særlig på D&D-fora, men også en del generelle rollespillfora. Jeg husker ikke akkurat hvor det var jeg kom over dette regelsettet, men etter å ha lest det, fant jeg ut at dette var det rette for meg. Det hadde regler for hele prosessen bortsett fra å bli gravid (noe jeg seinere fikk dekt av Book of Erotic Fantasy), herunder:
graviditetsstadier
humørsvingninger
morgenkvalme
endringer i grunntrekk (evnepoeng)
endringer i kroppsfunksjoner (tissetrengt)
endringer i trolldomskasting og fare for feilkasting
vektøkning
matbehov og matlyst
endringer i ferdighetsdyktigheter
hastighetsendringer
hvilebehov
reirbehov: skape et koselig, trygt hjem
spontanabort
fødsel
å komme seg etter fødsel
Det kommer neppe som noen overraskelse at dette har bydd på mye underholdende, som da vi spilte Hackmaster i går og de skulle i kamp, hvorpå stresset kamp medførte krevde humørendringssjekk: Achillea ble sturende, Frodina ble optimistisk og Tuksu ble i heie-humør. For en gjeng …!
System Shock i graviditetsreglene
Føding av en monstrøs unge. Fra Wikimedia Commons, La vraye hystoire du bon roy Alixandre, Royal 20 B. xx, f. 86v., via British Library. Falt i det fri.
Når jeg seinere har blitt bedre kjent med AD&D, har jeg etter hvert funnet ut at de tingene som tilsynelatende var D&D i regelsettet (som for øvrig heter «When Does the Stork Come?»), men som ikke var det jeg ventet (prosentverdier på ferdighetersjekker er ett eksempel), faktisk peiker tilbake til AD&D, formodentlig versjon 2. Her er det som står om System Shock:
The chance for a successful birth is based on the following formula (use mom’s stats): success % = System Shock + (2 × Strength)
Litt lenger ned står dessuten dette:
The GM has two options for an unsuccessful birth. Kind GMs can make the mother make a system shock ∕ 2. If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) This option gives the character and child a second chance. A more sinister GM can require a roll on the table without any second chances.
For ordens skyld, her er tabellen fra regelsettet:
Table 7: Failed Birth (Roll 1d%)
Jeg har rettet skrivefeil i den opprinnelige tabellen.
01–40
child dies
41–80
mother dies
81–98
both die
99–00
both live (one last chance for success)
Merknad per 5. november 2023: Om spontanabort
Jeg tok ikke noe med over om spontanabort, men siden dette nå har blitt posten der jeg presenterer fødselsreglene, kan det være greit å ha det med. Reglene er enkle: Hvis rolla får mer enn 50 % skade, står hun i fare for å spontanabortere: I de første tre stadiene er sjansen 50 %, i det neste tre 25 % og i de tre siste igjen 50 %, men da i stedet i form av for tidlig fødsel (med mulighet for å overleve, dog med de samme kravene som nevnt under i form av å sjekke mot å forblø, indre skader, systemsjokk osv.).
I de to første tilfellene får mora 3t4 timer på seg til å finne en prest; en som kan noen av trolldommene jeg skreiv om i Rollespel: Trolldom for mødre er perfekt til slike jobber. Presten må kaste (i D&D-sjargong) Cure Critical Wounds for å redde ungen.
Men denne helinga er ikke det eneste som må til for at ungen skal overleve. Ungen må i tillegg klare en systemsjokksjekk ut fra moras utholdenhet for å klare seg. I tillegg til dette er det 25 % sjanse for at mora begynner å forblø, som påfører henne 3t6 poeng interne skader; i Hackmaster blir dette da gjennomborende terninger.
System Shock i Advanced Dungeons & Dragons
Hva har AD&D å si om saken? Jeg fant et spennende dokument på nett nå i dag som kanskje kan være opphavet til dokumentet jeg har sitert over (hvis forfatter og opphavskilde jeg ikke lenger har). Dokumentet er 123 sider maskinskrevet tekst om alt om sex fra A til Å. Du kan se innholdsfortegnelsen i kommentaren nedenfor; referansen til Bitnet sier det meste om alderen på dokumentet.
Case: The Blue Tavern (Entertainment And Pleasure)
A New Look at Old Monsters
Porno Periodicals of Humanoids
An Abyss Level
Adventuring Ideas
Has Anyone Played a Homosexual Character?
Plots for Homosexual Characters
Other Related Reading Materials
A Few Good Stories
Special Thanks
The Internatinal Bitnet Address Book
The Bitnet Controversy of the Guide
Bitnet Address of Guide Contributers
Jeg har et lite utvalg av AD&D-bøker, deriblant Advanced Dungeons & Dragons: Dungeon Master Guide for the AD&D Game andre utgave fra 9. februar 1989 (førsteutgave, faktisk!), heretter DMG; og Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook fra januar 1989, heretter PHB. (Denne sistnevnte fikk jeg i gave fra Jens-Arthur.) Her er hva sistnevnte har å si:
System Shock states the percentage chance a character has to survive magical effects that reshape or age his body: petrification (and reversing petrification), polymorph, magical aging, etc. It can also be used to see if the character retains consciousness in particularly difficult situations. For example, an evil mage polymorphs his dim-witted hireling into a crow. The hireling, whose Constitution score is 13, has an 85 percent chance to survive the change. Assuming he survives, he must successfully roll for system shock again when he is changed back to his original form or else he will die.
PHB, s. 15
DMG-en utbroderer ikke dette noe mer, faktisk har den kun en referanse til PHB s. 21, men dette må være til en annen utgave enn den jeg har. Så hva er regelen man da trenger for å kunne handheve dette? Ganske enkelt en tabell, og her er den, sitert fra PHB-en nevnt over:
Table 3: Constitution
Ability Score
Hit Point Adjustment
System Shock
Resurrection Survival
Poison Save
Regeneration
Evneverdi
Helsepoengjustering
Organismesjokk1
Gjenoppvekkingsoverlevelse
Giftredning
Regenerering
Fra Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition: Player’s Handbook. TSR, Inc. / TSR Ltd.; Lake Geneva, USA / Cambridge, United Kingdom, 1989. ISBN 0-88038-716-5. 11. trykking.
1 Eller «kroppssjokk»
* Parenthetical bonus applies to warriors only. All other classes receive maximum bonus of +2 per die.
** All 1s rolled for Hit Dice are automatically considered 2s.
*** All 1s and 2s rolled for Hit Dice are automatically considered 3s.
**** All 1s, 2s and 3s rolled for Hit Dice are automatically considered 4s.
1
−3
25 %
30 %
−2
Nil
2
−2
30 %
35 %
−1
Nil
3
−2
35 %
40 %
0
Nil
4
−1
40 %
45 %
0
Nil
5
−1
45 %
50 %
0
Nil
6
−1
50 %
55 %
0
Nil
7
0
55 %
60 %
0
Nil
8
0
60 %
65 %
0
Nil
9
0
65 %
70 %
0
Nil
10
0
70 %
75 %
0
Nil
11
0
75 %
80 %
0
Nil
12
0
80 %
85 %
0
Nil
13
0
85 %
90 %
0
Nil
14
0
88 %
92 %
0
Nil
15
+1
90 %
94 %
0
Nil
16
+2
95 %
96 %
0
Nil
17
+2 (+3)*
97 %
98 %
0
Nil
18
+2 (+4)*
99 %
100 %
0
Nil
19
+2 (+5)*
99 %
100 %
+1
Nil
20
+2 (+5)**
99 %
100 %
+1
1/6 turn
21
+2 (+6)***
99 %
100 %
+2
1/5 turn
22
+2 (+6)***
99 %
100 %
+2
1/4 turn
23
+2 (+6)****
99 %
100 %
+3
1/3 turn
24
+2 (+7)****
99 %
100 %
+3
1/2 turn
25
+2 (+7)****
100 %
100 %
+4
1/1 turn
Øvrige merknader
Det kan være greit å ha med de øvrige merknadene fra boka, så man vet hva som menes med gjenoppvekkingsoverlevelse, giftredning og regenerering også, så her følger det:
Resurrection Survival lists a character’s percentage chance to be successfully resurrected or raised from death by magic. The player must roll the listed number or lesss on percentile dice for the character to be revived. If the dice roll fails, the character is dead, regardless of how many times he has previously been revived. Only divine intervention can bring such a character back again.
Poison Save modifies the saving throw vs. poison for humans, elves, gnomes, and half-elves. Dwarves and halflings do not use this adjustment, since they have special resistances to poison attacks. The DM has specific information on saving throws.
Regeneration enables those with specially endowed Constitutions (perhaps by a wish or magical item) to heal at an advanced rate, regenerating damage taken. The character heals 1 point of damage after the passage of the listed number of turns. However, fire and acid damage (which are more extensive than normal wounds) cannot be regenerated in this manner. These injuries must heal normally or be dealt with by magical means.
PHB, s. 15
Det kan kanskje være verdt å nevne til slutt at formateringa av tabellen hva gjelder det siste, er riktig; det er ikke brøker. Man skal altså lese det som ett [helsepoeng] per x turer der x er lik den andre verdien.
Oppsummering
Så hvordan bruker man dette? Det første er å finne ut om fødselen er vellykket. Formelen er organismesjokk pluss dobbel styrke, så hvis jeg nå kaster verdiene for ei tilfeldig rolle, og får følgende: styrke 9/22, intelligens 10/48, visdom 8/39, smidighet 10/12, utholdenhet 7/70, utseende 14/45, karisma 13/29. Jeg kaller henne Ingvei, etter posten min med D&D-navn. Hun er både fin å se på og godt likt, men noe naiv, og hun har ikke vært signet med den sterkeste kroppen, verken hva gjelder rå styrke eller utholdenhet. Brukbart smidig, da, det skal hun ha.
Ingvei har greid å bli gravid, og det er klart for fødsel. Formelen fra over var success % = System Shock + (2 × Strength). Med utholdenhet på begredelige 7/70 og styrke på 9, er kastet hun må klare 55 + 18 = 73 eller mindre på en prosentterning. Hun er klar til å føde, kaster terningen, og får … 93. Å fan. (Jeg kaster faktisk analoge terninger her, nå mens jeg skriver dette.)
Da, siden jeg er vennlig, sjekker jeg om ungen likevel kan overleve med formelen system shock ∕ 2. Den halve verdien hennes er 27 (rund alltid av i spillerens disfavør), så jeg kaster … og får 16. Det står videre i regelen at If she succeeds then the child makes a roll to check for failure on the table based on the following formula: (system shock ∕ 2) − 1 for each day premature. (NOTE: subtract 10 % from the table for each day the child is premature.) Man må forstå det slik at barnet bruker moras verdier, og slik står det da også over: Of course, the child must make a system shock based on the mother’s constitution to survive. Jeg kaster en terning (t10) sånn her og nå for å sjekke hvor mange dager før tida ungen kommer i dette hypotetiske eksempelet. (Jamfør Pan American Health Organization fødes cirka 1⁄10 av unger for tidlig.) Jeg fikk en åtter, så ungen er ikke for tidlig født. Jeg trenger derfor ikke å redusere den halve organismesjokkverdien med x per dag for å være for tidlig født. Jeg kaster terningen og får … 91: et fullstendig feilet kast.
Dermed er det ingen utvei. Jeg må kaste på tabellen for å sjekke om noen av dem overlever. Siden ungen ikke er for tidlig født, trenger jeg ikke å redusere verdien med x × 10 % per x dager, så jeg kan kaste med full verdi og har dermed en toprosents sjanse for at begge overlever. Jeg kaster terningen for Ingvei og får … 38. Dermed er resultatet klart. Ingvei dør, ungen lever, og spilleren har nå fått et endelig punktum for rolla si. Spennende og tragisk på én gang!
Dette gir dermed utmerkede muligheter for å rollespille. Oppsøk jordmor og/eller en klerk for å få hjelp til å øke sjansen for at graviditeten lykkes. Noen som er skikkelig gode i førstehjelp kan hjelpe rolla betydelig her, jamfør reglene i ferdighetskapitlet. Dette gir også spilleren gode grunner til å samråde med hakkemesteren sin om hvordan ting skal gjøres når fødselen nærmer seg, og kanskje til og med grunner til å haste av gårde til en by? Med risiko følger muligheter til flotte belønninger, og spenninga spilleren kjenner på når spilleren vet at det er en reell sjanse for at dette går galt og vet hvorfor, gjør at tap lettere føles rettferdig og seier føles så mye mer fortjent, tjent og belønnende.
For nokre dagar sidan skreiv eg om korleis det var å kome att på campus. Kva skjedde vidare?
For meg har depresjon blitt som ei olm løve: Ho (det er ein underleg ting at løve er hokjønn medan okse er hankjønn) er der stadig, men eg har blitt ein mykje dyktigare løvetemmar med åra, og no har eg stort sett kontroll på ho … men stort sett er ikkje alltid. Eg merka det godt når eg kom på campus att: Det var som om ho reiste seg og kasta den mørke skuggen sin over meg medan eg stod med ryggen til. Det tok meir enn eit par kremt å få ho til å setje seg ned att og roe seg, men eg greidde det etter kvart. Men ho var der; ho gjekk ikkje og ho snudde seg aldri vekk frå meg.
So kva skjedde etterpå? Og i dagane etter? Til å byrje med møtte eg på denne krabaten i tretoppane på veg frå universitetet gjennom Kelvingrove Park. Eg har aldri høyrt ekorn slik før, so det var veldig artig. Og kven blir vel ikkje oppmuntra av å sjå slikt?
Det var ikkje det einaste som var oppløftande. Praten med Lisa var, som eg fortalde, ei god oppleving. Ein av tinga eg skulle gjere etter at eg kom heim, var å sende den formelle søknaden om å få studiepermisjon; eg gjorde dette i går, skjønt eg daterte han til fredagen som var, for ho snakka om at det burde late seg gjere å tilbakedatere han, so eg tenkte det var greitt. Men eg hadde éin ting til på tapetet: Eg skulle treffe Matthew Fox.
Eit hyggjeleg gjensyn
For dei som har lest bloggen min før, kan namnet høyrast kjent ut. Matthew Fox var han som kom og møtte meg i London då eg hadde jobbsøkarsumaren min; det var takk vere han at eg faktisk søkte om ph. d.-plass her i Glasgow. Han sette meg i kontakt med Catherine Steele, og dei synte begge tilstrekkeleg interesse for prosjektet mitt at eg sette meg ned og søkte. Som eg skreiv for eit par dagar sidan, traff eg han att då eg var på tur opp til Lisa Irene Hau, og me avtalte etter det å møtast no i går.
So i går var dagen då eg skulle attende på campus for å treffe på han att. Møtet var triveleg. Me snakka litt laust og fast, og eg kjende nok ein gong på korleis det var å treffe slikt ei raus og varm menneskje som han er. Han får meg rett og slett til å føle meg vel. Slike som han kan kunsten å fortelje dei vanskelege tinga utan å samstundes få ein til å kjenne seg evneveik. Eg lét han då òg få vite korleis eg har slitt mellom anna med forholdet eg no har til rettleiaren min.
Møtet med han gjorde meg òg tilstrekkeleg gira til at eg i går sende han ein e-post på latin med lenkje til ein Metatron-video som eg tenkte kunne vere til nytte i latinundervisinga han no driv og planlegg.
Eg skal i dette tilfellet våge meg på å påstå at rettleiaren min er meir ein rettleiare enn ein vegleiar, slik Elin Legland problematiserte i artikkelen sin om utfordringa med å skrive mastergradsoppgåva si om vegleiing – eller «rettleiing» som det per no må heite i nynorsk.
Eg har fleire moglegheiter her. Lisa nemnde at det kan vere aktuelt med overføring til Edinburgh; det er ikkje fyrste gongen det har skjedd, og det skulle ikkje vere noko problem å gjere det som fjernstudent i Glasgow. I uansett tilfelle, er det jo ikkje lange reisen til Edinburgh, berre ein times tid frå sentrum. Matthew nemnde at det òg kan late seg gjere å få rettleiar der medan eg framleis er student her i Glasgow. Me får sjå kva tida byr på. I uansett tilfelle har eg no eit år til på meg til å faktisk prøve å bli frisk nok til å gjere dette.
Dette gjev ogso Kjersti tida ho treng, som er heilt essensielt. Ho jobbar fulltid no, men det er i eit eittårig vikariat. Men det latar til at ho trivst godt nok med det til at ho har bestemt seg for å søkje seg inn på rekneskapsstudium: eit grunnkurs på fem studiepoeng (til 45 000 kroner!). Dette kjem til å gjere ho kvalifisert som rekneskapsassistent, eit fyrste steg på vegen til fast jobb og trygg økonomi.
Ei anna moglegheit
Det siste, det er kanskje det som er aller viktigast for oss: Me har vel faktisk aldri hatt stabil, trygg inntekt over tid nokon gong. Då eg var på Emoon, blei me alle sparka utan løn og sumarpengar. Gartnarjobben var no ikkje full, og me hadde det uansett svært stridt i den tida; eg hadde sju stillingar på ein gong på det meste. Jobben på universitetet var uansett mellombels, og berre ei halv stilling. So kva gjorde me? So godt me kunne; me kunne ikkje anna. Det har alltid vore hardt arbeid med liten vinst. Då var tida no under valet ganske so oppløftande. Det var godt å ha noko å stå opp til kvar dag; det er det same Kjersti har sagt at ho kjenner på no.
So no har eg teke sjansen: Eg har søkt meg jobb i Øygarden. Me får sjå kva som skjer! Eg veit iallfall at eg har nokon som heiar på meg.
