Gladmelding frå skattekontoret

Dei som kjenn til korleis året har vore, veit at me hadde det veldig, veldig trongt økonomisk. Me hadde so låg inntekt i fjor haust og til omkring mars at me ikkje hadde nok til mat; me måtte få matkupongar. Me måtte faktisk låne ein god del privat, for inntekta mi (og det var alt me hadde) var £ 18,75 per veke. Eg hadde noko ekstra som kom mot slutten av året, då eg endeleg fekk betaling for undervisinga eg hadde gjort på universitetet, men totalen der var ikkje meir enn nokre hundre pund. So det var hardt, veldig hardt.

Brev frå HMRC som fortel meg at eg har fått attende på skatten. Og no har eg lært meg korleis eg pikselerer eit bilete i GIMP.

Litt etter kvart blei det betre, eg fekk meg fleire elevar, og dei to siste månadane før Kjersti fekk seg vikariat som rekneskapsførar, klarte me oss akkurat, so lengje inkje uføresett skjedde. Det er tungt å betale skatt når ein har so låg inntekt. At me difor no får att pengar på skatten, var ei veldig hyggjeleg overrasking, og eg veit akkurat kva eg ikkje skal bruke det på: rekningar.

Det artigaste med det heile, er at det faktisk kom som ein sjekk. Eg har ikkje handtert ein einaste sjekk sidan eg var konfirmert – sidan 1995! – so i morgon skal eg finne ut korleis eg løyser inn sjekken, for det veit eg faktisk ikkje. Artig!

Eksamensforberedelseshjelp: kan man ønske mer?

Christian: Dersom Nica ikke har funnet denne enda, nå er du advart. :D

Det skal som regel ikke så mye til for å glede et ung herremann med eksamensambisjoner. Den lille saken på bildet overfor, den gjorde dagen perfekt, særlig siden jeg hadde fått inn 13 000 kroner i lønn på konto (og nå sikkert har fått inn stipendet også) og for en gangs skyld hadde råd til det. Det er godt å ha normalt god råd igjen.

Nå, tilbake til skrivingen av eksamen nummer to i HIS-1012. Jeg synes oppgaven begynner å ta form nå, og blir sannsynligvis ferdig innenfor noenlunde fornuftig tid i kveld. I morgen er det retur til Tromsø.

Aldri skal det være enkelt

I går fikk jeg en telefon fra PVS. De hadde fått en henvendelse fra Workinnmarka der det ble sagt at de ikke syntes det fungerte med meg. Derfor trengte jeg i følge dem ikke å komme på jobb i dag. Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg snakket med PVS to, tre ganger i går, har kontaktet dem i dag, men jeg har ennå ikke fått vite noe om når jeg kan komme tilbake.

Det som ble oppgitt som begrunnelse, var at jeg visstnok hadde sagt at jeg ikke hadde pedagogisk utdannelse. Hvor i all verden det kom fra, aner jeg ikke, men jeg synes det er trist når det blir på den måten. PVS prøvde å ringe inspektøren som hadde sagt det flere ganger, og var rimelig overrasket da jeg fortalte dem at hun ikke skulle komme på skolen før i dag. Hun svarer ikke på oppringingene, hun besvarer ikke på SMS, og jeg er like klok.

Jeg har stått i klasserommet nå i to dager og storkost meg. Jeg synes jeg har greid å lære elevene masse. Det virker som de har kost seg i timene. Jeg har tilføyd noe nytt til dem, og er tydeligvis en lærertype som de ikke er vant til, men trives med. Hva har jeg gjort galt?

---

De siste par dagene har jeg faktisk hatt det ganske så fint. Vi fikk ny leilighet på Gimle (i rekkehus), og gleder oss til å flytte dit. Jeg fikk jobb hos PVS. Alt så ut til å starte godt. Det viste seg riktignok at jeg får betalt kun for 19½ time per uke (noe som omregnet til 37½ time blir en timelønn på bare drøyt 135 kroner, som er helt latterlig når man er høyskoleutdannet), så forberedelsestid til timene er i det norske skoleverket lagt opp slik at man straffes for å forberede seg godt. Nå håper jeg at jeg greier å ikke synke hen i idiotiske tankemønster igjen.

---

Måtte de brennj!

Åh, det var godt å få dét ut, i hvert fall.

Kirkegårdsgraving

I går var det graving på Eid. Der møtte vi på grunnvann på 150 cm og måtte legge på litt masse igjen. I tillegg var naboen i fotenden en plastgrav fra 70-tallet. I dag var det graving på Grytten. På ca 180 cm fant vi en kisteside ved den ene langveggen, og i bunnen to skaller og et gebiss (!). Men i motsetning til normalt kom vi oss helt ned på 6 fot, og det uten å stemple.

Det var dagens opplevelser frem til nå.


Forresten, formen er fremdeles sjaber, og jeg har enda ikke fått lønn fra Henning.