I dag, den 9. april i 2011, kunne jeg meg glede se at bloggen har passert 10 000 besøkende. Jeg har faktisk ventet på det ei stund, og når jeg sjekker statistikken, ser jeg at den faktiske tiden det magiske tallet ble passert, var den 6. april
Vel, gratulerer til meg selv, og takk til de som har fulgt meg så langt.
Filmkvaliteten er elendig, og annonsene irriterende, men likevel: filmen er verdt å se.
Det er kanskje noe å tenke på når man klager over at ti armhevinger til er tungt?
I dag, etter filosofien, ble jeg invitert med ned til byen for å ta en øl sammen med Nina, så vi satte oss på bussen og dro ned på Blårock. Nina spanderte sa hun, siden hun inviterte og jeg var blakk, så vi satte oss ned med en Blanding og en Helhvetesøl fra Mack, smakte litt fra hvert glass og koste oss en masse.
Cicilie og Tom-Ivar kom etter hvert, og utover dagen fikk Nina og Tom-Ivar endelig finger’n ut og fikk gjort noe med de siste par ukenes utsettelser. Med Aristoteles’ ord: Nok om det.
Kvelden i kveld har vært tilbrakt foran TV-en, med tegnefilmer, Top Gear, Strong Man Series og sofakos. Det har vært en trivelig dag i dag, og jeg har tenkt å dra nytte av den og morgendagen til uka som kommer.
I dag og i morgen er det arbeid på meg, og det ser ut til at det blir fast på onsdager og torsdager en stund fremover. I tillegg er vi ferdige med alle historieforelesningene, så nå kan jeg bruke mandager på arbeid også, selv om det jeg egentlig burde gjøre, er å sette av tid til å lese, og å gjøre det på Uni.
Jeg har ikke vært flink i det hele tatt til å bruke tiden på universitetet godt dette semesteret. Jeg ligger eviglangt bak på lesingen, og jeg synes ikke jeg mestrer pensumet godt nok i det hele tatt. Kanskje jeg skulle ha satt opp en timeplan og strukturert hverdagen min bedre?
En annen konsekvens, av at jeg arbeider mer nå, er at jeg ikke ser det som riktig å dra på trening til sent på kvelden, så i går dro jeg hjem etter treninga, selv om jeg egentlig hadde planlagt å trene. Når man begynner på jobb klokka syv på morgenen, eller som jeg skal i morgen, klokka seks, da har man ikke så veldig lyst til å komme hjem halv elleve på kvelden.
Nå er det avslutning av kvelden med Top Gear, der kaptein Treig forsøker seg på en heftig Pagani Zonda til 825 000 pund. Det går ikke an å ikke like slik high-priced car-porn
.
Så, vi lærte altså latin, som det står, og Kjersti tegnet katter. Hun er jo, som alle som kjenner henne vet, en glimrende tegner; så her følger et lite knippe pusekatter, fritt etter fantasi og erfaring (med noen generasjoner katter og tilhørende morsomme opplevelser), noen illustrasjoner som dugelig beskriver diverse katters liv og opplevelser av seg selv.
Genialt, eller hva?
I løpet av helga har det regnet og skint sol om hverandre. Resultatet har vært upåklagelig: nå ser det ut til at vi får et par uker med vår, for det er jaggu ikke mye snø igjen. På det dypeste er det vel knapt en halvmeter, og da kan man ikke klage. Jeg har naturligvis benyttet anledningen, og fikset sveisen og greier, nå som jeg kan gå ut uten lue og ikke fryse på ørene. Så her er den litt mer vårlig varianten av meg (dog ikke helt vårlig enda):
For noen dager siden brant en amerikansk pastor en koran. Som vanlig ble reaksjonen dramatisk, og denne gangen usedvanlig tragisk. De rasende demonstrantene, oppildnet av prestene sine (jeg greier dessverre ikke å se at det de gjorde, prestene der altså, og det presten i U. S. A. gjorde, egentlig var bedre eller verre enn den andre partens handlinger – det handler til syvende og sist om hellig krig fra begge parter), gikk til angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-i-Sharif i mangel av amerikanere å angripe i stedet.
Professor P. Z. Myers har skrevet en gripende artikkel der han fronter synet sitt. Han er blottet for religiøse, og for den saks skyld ikke-religiøse interesser, og fremhever det humanistiske, etiske og moralske synet på saken i stedet. Jeg anbefaler de av dere som ikke har sett artikkelen hans enda å stikke innom Pharyngula/Scienceblogs og lese.
Sometimes, issues demand nuance. This is a complicated world and there are a great many subjects that simply aren't reducible to binaries – we do a disservice to the subtleties when we discard them in favor of absolutes. And often I can agree that we need depth and breadth of understanding if we’re to navigate a difficult situation.
But sometimes the issues are black and white. Sometimes the answers are clear and absolute. And in those cases, attempts to bring out the watercolors and soften the story by blurring the edges do a disservice to reality. There are places where there are no ambiguities, and the only appropriate response is flat condemnation. And we witness them every day.
(…)
I’m an extremist in this debate, I will freely confess. I hold an absolute view that no killing is ever justified, that individuals have the necessity to defend themselves against assailants, but that even that does not grant moral approval to snuffing out the life of another. Don’t even try to pull out a scale and toss a copy of the Koran on one side and the life of a single human being on the other – the comparison is obscene. (…)
… som The Duke sa. I disse Gadhaffi-dager passer vel denne låta bedre enn noen gang. Nyt den:
Tekst, King Nothing av Metallica
Wish I may
Wish I might
Have this I wish tonight
Are you satisfied?
Dig for gold
Dig for fame
You dig to make your name
Are you pacified?All the wants you waste
All the things you've chasedThen it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one aroundJust want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbling
And you’re left with just nameWhere’s your crown, King Nothing?
Where’s your crown?Hot and cold
Bought and Sold
A heart as hard as gold
Yeah! Are you satisfied?Wish I might
Wish I may
You wish your life away
Are you pacified?All the wants you’ve waste
All the things you’ve chasedThen it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one aroundJust want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a thingWhere’s your crown, King Nothing?
Oh, where’s your crown?Huh!
(Spoken)
I wish I may
I wish I might
Have this wish I wish tonight
I want that star
I want it now
I want it all and I don’t care howCareful what you wish
Careful what you say
Careful what you wish
You may regret it
Careful what you wish
You just might get itThen it all crashes down
And you break your crown
And you point your finger
But there’s no one aroundJust want one thing
Just to play the king
But the castle’s crumbled
And you’re left with just a nameWhere’s your crown, King Nothing?
NothingNo you’re just nothing
Where’s your crown, King Nothing?
No you’re just nothing
absolutely nothingOff to never never land
De av oss som er født tidlig nok til å ha opplevd spillenes grafiske revolusjon, husker utmerket året 1996, da verdens første ekte 3D-skyter kom: Quake. Samme år fikk det konkurranse av to like glimrende spill, Duke Nukem 3D (som egentlig var ca. 2½D) og Command & Conquer: Red Alert. Jeg gikk førstegym i Molde det året, og jeg husker utmerket godt hvordan stakkars SpaceWorld slet da RA kom, og de hadde fått en trykkfeil i kampanjeavisen sin, der det stod at de solgte spillet for 99,– kroner. Selv hadde jeg ikke blitt helt bitt av RTS-basillen enda, dog jeg syntes det var artig å se på at andre spilte, noe jeg husker jeg gjorde mye da det første Command & Conquer kom; jeg satt mange timer i uka hos Bernt i parallellklassen og så på mens han spilte.
Da vi dro til Moa det året for å gjøre julehandelen, stakk jeg innom Obs! og kjøpte spillet. De hadde visst solgt rundt ett eksemplar i minuttet, så den mannshøye pallen med spill jeg hentet eksemplaret mitt fra, var redusert til knapt knehøyde. Det ble mye spilling den jula, og jeg var umåtelig fornøyd den dagen jeg endelig greide å runde det, på den gode gamle AST 613E-maskinen min, med en Cyrix 586 100 MHz-prosessor, 32 MiB RAM og skjerm- og lydkort integrert på hovedkortet. (På den tiden betydde det å ha et dedikert skjermkort ikke nødvendigvis at man hadde 3D-akselerasjon.)
Men til saken: Klepacki skrev fabelaktig musikk til det første C&C-spillet, og han gjorde ikke noen dårligere jobb med nummer to. Hell March har blitt stående som noe av det mest ikoniske som noen sinne har vært skrevet til et spill, og det er nok ikke uten grunn at han har blitt bedt om å rekomponere låta til oppfølgerne. Personlig synes jeg originalen er den beste, men for de av dere som har lyst til å høre gjennom alt han har skrevet, ta en tur til hjemmesiden hans. Nederst på siden har han en musikkspiller der man kan lytte gjennom alt det gamle, men også mye av det nye. Den eneste ulempen er at man må starte én og én sang. Men når musikken er så god, så gjør det faktisk ikke noe. I tillegg kan man så klart sjekke ut Klepackis musikk på Spotify.
Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken, bok I
Aristoteles refererer til naturen dels for å forklare, dels for å rettferdiggjøre sosiale og politiske ordninger. Oppgaven innebærer at du skal belyse begge disse aspektene ved det aristoteliske synet på forholdet mellom natur og samfunn.
- I bok 1 av Politikken sier Aristoteles at mennesket er et politisk vesen av natur. Gjør rede for hva denne oppfatningen går ut på.
- Aristoteles hevder at visse herredømmerelasjoner, som forholdet mellom mann/kvinne og herre/slave, er naturlige relasjoner. Gjør nærmere rede for Aristoteles’ oppfatning og legg vekt på Aristoteles’ begrunnelse for at de omtalte formene for herredømme er naturlige.
- Som en kortfattet avslutning: Hvilke tanker du gjør deg om Aristoteles’ forsøk på å rettferdiggjøre hierarkiske sosiale relasjoner med referanse til at de er naturlige?
Alle oppgavedelene skal besvares.
På mandag skrev jeg at vi hadde fått utdelt den første hjemmeeksamenen vår i «Antikkens filosofi», og nå har jeg fått levert den inn, slappet litt av, og begynt å gjøre meg klar til å tusle hjem og ta helg.
Det ble en alt for lang natt på meg, så takk og pris for at jeg i det minste har vært noen lunde flink til å lese gjennom uka. Jeg har til og med fått med meg alle forelesningene (heldigvis har vi ikke hatt forelesninger i ANK-1230 denne uka), og i latin har vi fått halvert arbeidsmengden ut året.
Den vanskeligste delen av oppgaven var for min del punkt a. Slike «gjør rede for»-oppgaver er bestandig mye arbeid, men jeg tror jeg har kommet frem til et godt svar.
Jill Frank, B.A., B.C.L., LL.B., Ph.D., researches and teaches in legal and political philosophy. She specializes in the history of political thought with particular focus on questions of property, justice, and law. Jill recently completed a book about the lessons contemporary democratic theory and practice might draw from Aristotle’s ethical and political philosophy, titled A Democracy of Distinction. Jill has also written on political representation, welfare, and distributive justice.
Jill Frank har skrevet en veldig opplysende artikkel som jeg brukte som hovedgrunnlag for oppgaven min ved siden av Politikken, titulert Citizens, Slave, and Foreigners: Aristotle on Human Nature (American Political Science Review, vol. 98, № 2, 1991, ss. 179–196). Hun forklarer at naturen av Aristoteles brukes for å gi et rammeverk for hvordan hierarkiet i det politiske liv og blant mennesker bør ordnes. Naturen kan ikke nære seg selv og er ikke moralsk, og må derfor støttes av politikk, ikke motsatt. (…) Naturen er ikke moralsk; naturen kan ikke støtte politikken vår: det må altså være vice versa. Menneskets natur kan brukes som målestokk for politikken, men ettersom vi av naturen også er politisk (…), tyder dette på at menneskets natur formes av politikken.
Et av de interessante punktene jeg fikk klarhet i, er hva Aristoteles faktisk mener med at noen av natur er slave.
«Den ene part skal adlyde; den andre skal styre gjennom den styreform som naturen har bestemt, og utøve herskermakt. Å sette seg ut over denne ordningen er til skade for begge parter, for det samme gagner både delen og helheten, både kroppen og sjelen, og slaven er en del av herren (…). Derfor har slave og herre en slags felles fordel (…) når det er naturen som har tildelt dem deres status, mens det motsatte er tilfelle når ordningen er oppstått (…) gjennom vedtekter og maktbruk.»
Det er altså viktig å forstå at hva han mener med å naturlig være slave, er å være en som verken av fødsel, byrd, fangenskap, krigsherjinger eller andre årsaker, andre enn sin egen dyd, gjør seg til slave. Det er gjennom måten vi handler på at vi gjør oss til borgere, og av det må følge at hvis vi handler som slaver, blir vi av vår egen natur slaver (Frank 2001: s. 94).
Jeg endte opp med å ikke finne det vanskelig å bli overbevist av Aristoteles argumentasjon. Det er veldig lett å la seg blinde, når man leser eldre tekster, av de moderne tankene våres briller, slik at vi ikke greier å se gjennom ordene som sies og se sannheten bak. For min del ble arbeidet med oppgaven en interessant utforskning i hva som gjør oss til de vi er, for det er nok det Politikkens første bok handler om.
De som ikke har gjort det, anbefales på det sterkeste å lese Jill Franks artikkel. Den kan, dersom du har tilgang til det, leses via tidligere nevnte JSTOR (bare søk på forfatter og artikkelnavn, så finner du henne); dersom dette ikke er et alternativ (kun tilknyttede universiteter og de som for øvrig abonnerer på tjenesten får tilgang til hele innholde; øvrige har kun mulighet til å se første side av artiklene) går det selvfølgelig an å kontakte biblioteket sitt.
Nå skal jeg nyte resten av helgen i ro og mak. Kanskje det blir litt surfing, kanskje det blir litt rollespill, kanskje det blir et besøk, kanskje det blir en tur på byen – hvem vet? Jeg kjenner i hvert fall at skuldrene begynner å senke seg.
Og til slutt: Dersom du har interesse av å lese besvarelsen min, kan den leses her.
Den siste sida før litteraturlista, skal egentlig ikke være med oppgaven. Jeg skal laste opp en versjon senere som har denne sida fjernet.
I den tida da jeg hadde tysk, nærmere bestemt på ungdomsskolen, med Per Gunnar Berg («Per Fjell Fjell» – du tok kanskje den, Nica?), fikk vi utdelt ei bok som skulle være vår egen, personlige tyskgrammatikkbok. For meg var det en såpass god pedagogisk metode, at jeg valgte å gjøre det samme nå som jeg har latin, og kjøpte meg ei fin lita Paperblanks-bok.
Etter å ha hatt et halvt semester med latin, da jeg satt på biblioteket og leste til den eksamenen jeg egentlig skal skrive til nå, fant jeg ut at jeg nesten måtte skrive navnet mitt i bøkene mine, i tilfelle jeg skulle glemme noe igjen (eller noen skulle finne på å ta noe, så kunne de i det minste få en påminnelse om at det ikke var deres å ta), så i latingrammatikkboka mi måtte jeg naturligvis skrive på latin. Teksten ble som følger:
Hic liber est proprius
Tor-Ivar Krogsæterī.
Nūmerum telephōnicum habeō
(+xlvii) cdlxxxi lix dclxxxiii
Jeg mener det skulle være riktig, og oversettelsesforsøk mottas med glede.
Den 24. mars 2001 ble Kjersti og jeg dratt med på en fest. I løpet av kvelden ble vi sittende og prate med hverandre om hverandre, om de litt dypere ting, og én uke senere var vi på stevnemøte. Rundt klokka ti på kvelden den 31. mars 2001 ble vi sammen, og i år er det altså ti år siden.
Leiligheta begynner å se bra ut nå, jeg er i rute med forberedelsene til skrivestart i morgen (i hvert fall ganske i rute), og jeg har bestemt meg for å ta fri fra min egen trening i morgen kveld. Jeg gleder meg til festdagen vår!
Jeg husker fortsatt telefonnummeret hun hadde den gang da: det var 951 53 384.
Synnøve des Bouvrie må være verdens beste professor. Hun er utrolig kunnskapsrik, sjarmerende, smilende, pedagogisk dyktig, suveren veileder og ei dame som i det hele tatt gjør alt man håper og mye mer enn det for at man skal bli dyktig i faget man studerer.
For tiden er hun bortreist; hvis jeg ikke tar helt feil er det en studietur til Hellas (spesialfeltet hennes), og hun tar seg til og med da tid til å sende en melding til vi studentene på Fronter, med hilsen på gresk, og med beskrivelse av gresk flora og et herlig liv.
Er det rart jeg liker å studere?
Via en av favorittbloggene mine, Bat in the Attic, ble jeg gjort oppmerksom på artikkelen på Sci-tech Today om Rolltop - A futuristic laptop: When we talk about technology and bringing something 'new', that 'new' should be, simpler and smaller than the 'old' one.more efficient…
De som ønsker, kan se filmen direkte her, i rimelig høy oppløsning:
For enhver person som har interesse av forskning og akademisk tenkning, finnes det sannsynligvis ikke en bedre ressurs for tekster enn JSTOR.org. Det enkleste er vel å si det med deres egne ord:
Used by millions for research, teaching, and learning.
With more than a thousand academic journals and over 1 million images, letters, and other primary sources, JSTOR is one of the world's most trusted sources for academic content.Den observante leser vil legge merke til at «antikken» ikke står med stor forbokstav. Stor forbokstav for navnet på tidsepoker brukes ikke på norsk, på lik linje med at man ikke gjør det med for eksempel ukedagenes eller månedenes navn.
Dersom man skriver om antikken, er det naturligvis ofte behov for bilder. Da er løsningen Theoi.com, som er et internettarkiv over bilder av mynter, krukker, statuer, malerier og all annen form for billedlig dokumentasjon fra det vi i dag med et samlebegrep kaller «antikken».
Eksempler følger i fleng:
Slik beskriver de seg selv:
Welcome to the Theoi Project, a site exploring Greek mythology and the gods in classical literature and art. The aim of the project is to provide a comprehensive, free reference guide to the gods (theoi), spirits (daimones), fabulous creatures (theres) and heroes of ancient Greek mythology and religion.
Jeg er glad jeg har tatt meg tid til å prøve å pløye meg gjennom hele Politikken, for nå har vi fått den første eksamenen vår i «Antikkens filosofi», FIL-1010. Oppgaveteksten er som følger:
Natur og samfunn i Aristoteles’ Politikken, bok I
Aristoteles refererer til naturen dels for å forklare, dels for å rettferdiggjøre sosiale og politiske ordninger. Oppgaven innebærer at du skal belyse begge disse aspektene ved det aristoteliske synet på forholdet mellom natur og samfunn.
- I bok 1 av Politikken sier Aristoteles at mennesket er et politisk vesen av natur. Gjør rede for hva denne oppfatningen går ut på.
- Aristoteles hevder at visse herredømmerelasjoner, som forholdet mellom mann/kvinne og herre/slave, er naturlige relasjoner. Gjør nærmere rede for Aristoteles’ oppfatning og legg vekt på Aristoteles’ begrunnelse for at de omtalte formene for herredømme er naturlige.
- Som en kortfattet avslutning: Hvilke tanker du gjør deg om Aristoteles’ forsøk på å rettferdiggjøre hierarkiske sosiale relasjoner med referanse til at de er naturlige?
Alle oppgavedelene skal besvares.
Da ønsker jeg meg selv lykke til, så får man se hvordan det går.
Nå har jeg vært på trening med elevene mine og hjulpet dem med opplegget til morgendagen. I tillegg hadde vi en morsom selvforsvarsøkt på slutten av treningen, etterfulgt av high-kick-trening. Etter det dro jeg på butikken og handlet godteri, øl, rusbrus, Røde Billys rødbrus, hvitløksbaguetter, salte potetpinner fra Sørlandschips, potetsalat, litt pålegg og Freias sjokoladepudding (mye bedre enn Tines). Dagens middag blir koteletter med ananas og potetsalat til. Desserten blir sjokoladepuddingen og litt fruktcoctail også (mmm… røde bær), og etter det masser av godter; alt akkompagnert av enten Spartacus: God of the Arena eller en eller annen annen god film.
Da jeg kom hjem, tuslet jeg meg en tur ut med telefonen til Kjersti og tok noen bilder av all den fine snøen. Det er syv minusgrader her og det laver ned, snøhaugene er flere etasjer høye og med alt det fine, hvite, blir det fredelig, stille og behagelig utendørs.
I morgen er det duket for bymesterskap i taekwon-do. Jeg skal som vanlig dømme, men i motsetning til i Romsdalen får jeg vel heller ikke nå være ringdommer. Av en eller annen grunn prioriteres seniorer til det her – en for meg virkelig uvant praksis.
Jeg sjekket akkurat selvangivelsen min, og tenkte jeg skulle nevne det til hele verden:
Jeg får igjen 15 000,– blanke kroner på skatten.
Hurra!