Gradering til Ⅲ dan-2

Det har dessverre vært lenge mellom hvert innlegg nå, men gårdagen var såpass viktig at jeg trengte å få det ut. Forrige helg var det gradering i klubben, og vi fikk fem nye Ⅰ dan-er, én ny Ⅱ dan, og selvsagt en del nye på ulike delgrader. Ettersom jeg var i Oslo (på den aller første konferansen min – forskerskole i kjønnsforskning), skulle jeg gradere meg på lørdagen, da alle de øvrige fargebeltene skulle opp; for min del var det én elev til 7. geup, seks elever 6. geup, to til 6. geup-1, seks til 5. geup, fire til 5. geup-1, én til 4. geup-1 og en elev til 3. geup, til sammen 21 barn; dessuten hadde jeg to juniorer til 5. geup og én junior til 4. geup; summen av alle var altså 24 elever opp til test fra Barn 2 og Ungdom 3 (samarbeid mellom Isak (Fagereng) og meg). Jeg skulle opp til test på slutten av dagen, men det ble det ikke tid til, så graderinga ble flyttet til torsdag denne uka – den 15. desember.

Så kom gårdagen, og i tillegg til fire barn, skulle Martin opp til Ⅱ dan-2 og jeg til Ⅲ dan-2. Da Martin startet mønstrene sine (hold pekeren over for å se romaniseringa: 포은 틀, 계백 틀, 의암 틀 og 충장 틀), ba master Larsen meg om å bli med, så jeg gjorde det, det jeg greide. Mønstrene føltes bra! Jeg kjente at kroppen endelig var med på leken, mer enn hva den hadde vært på lenge, så da jeg kom til mønstrene for Ⅲ dan-1 (삼일 틀 og 유신 틀) syntes jeg de ble meget godt gjennomført. Jeg endte da faktisk opp med å ha gått 36 + 44 + 45 + 52 + 45 + 33 + 68 = 323 bevegelser – jeg skulle få jobbe for graden! Og det var mange tanker som raste gjennom hodet mitt da jeg fikk de ekstra mønstrene …

Etter det var det gjennom det sedvanlige øvrige: Firevendinger med spark, arrangert sparring (머봄 맛서기 og 발 맛서기) og selvforsvar (mot stokk), med påfølgende knusing (front knyttneve, middels tvistspark, flygende side–bakspark). Fotsparringa var … grei nok (jeg hadde av ei eller annen grunn ikke fått med meg at jeg skulle gjøre det før tidlig denne uka), mens jeg mener å ha laget gode modellsparringer. Knusinga med flygende side–bakspark greide jeg ikke skikkelig (barn én av to planker), selv om jeg hadde øvd på det flere ganger og fått det til godt, men det øvrige var bra. Teori var jeg sikker på (selv om jeg måtte lure meg vei gjennom historia til 유신 틀 ved å starte på tillegget om hva utgangsstillinga betød – av ei eller annen grunn ville hodet mitt bare huske navnet 김둑량, i stedet for 김유신, men da jeg startet på forklaringa til utgangsstillinga, kom navnet tilbake av seg selv.

Jeg fikk bare én plank på knusing med front knyttneve, som jeg kanskje tok litt for lett på? Jeg hadde i hvert fall lyst til å demonstrere tydelig at det var enkelt for meg, så jeg hadde et raskt punch inn med godt tilbaketrekk. Straffen for hovmodet var at jeg skrapet opp hånda ganske godt …

Masteren mente jeg hadde stålkontroll på teorien, han var veldig fornøyd med stegsparringene og selvforsvaren, han syntes knusingene var grei nok (som han bruker å si …), han mente jeg sparket særs godt (særlig front–front–sving–sving–side–side), og han syntes jeg gikk veldig gode mønster; det jeg må jobbe mer med, er ned–opp–ned-bevegelsen; der var Martin bedre enn meg. Jeg gikk med veldig mye kraft, og det gikk nok på bekostning av avslappinga, så jeg har noe å arbeide med i månedene fremover. Han sa ingenting om stillingene, som jeg tar som et tegn på at alt var som det skulle være (med andre ord at jeg har greid å få bevegelsen fra stillinga A til B til å bli mer flytende, i stedet for det alt for høye løftet med den ledende foten som jeg har hatt en tendens til). I det hele tatt føltes det som en veldig god test, og de som så på skrøt veldig (inkludert ungguttene, som Lars Marius (landslagsgutten vår).

Da jeg kom hjem, disket Kjersti opp med mat og kake til meg, etter å ha vist meg alt arbeidet hun hadde fått gjort i løpet av dagen. Det heftige oppussingsprosjektet vårt – i stor grad stort sett utført av henne – nærmer seg slutten, og forhåpentligvis er vi ferdig innflyttet på stua, spisestua og kjøkkenet innen søndag. Kvelden ble avsluttet med brownies, juice og TV-serien 런닝 맨 (Running Man), og i natt sov jeg bedre enn på veldig lenge.