Onsdag forrige uke, altså natt til onsdag, gjorde jeg et lite stykke galskap: Jeg sendte en jobbsøknad til Lingu i Bergen på ei norsklærerstilling de hadde lyst ut, og ut av det blå ble jeg dagen etter oppringt og tilbydd intervju. Dagen etter fulgte en ny prat, og så fikk jeg beskjed om at de gjerne ville ha meg. Men litt etterpå kom (nesten ei) kontratekstmelding: Det viste seg at de hadde mange flere intervjuer de skulle gjøre på fredag, så de måtte komme tilbake til meg med mer informasjon på slutten av fredagen kom. Fredagen kom, helga kom, mandagen kom, men intet nytt. Tirsdagen kom, og så fikk jeg en uventet telefon: Vi vil gjerne tilby deg jobben.
Hvem skulle trodd det? Jeg, norsklærer‽ Jobben jeg er tilbydd er full stilling, en firemånederskontrakt som hovedlærer; oppgaven er norskundervisning til innvandrere som er jobbsøkende. Så nå blir det visst Bergen og Øygarden på oss!
Kjersti har vært kjempegod støtte hele veien. Hun har sagt at hun tenker på det som når hun har dratt i felt og jeg har vært igjen. For min del betyr det at jeg kommer til å reise mye med KLM, antakeligvis hver tredje helg eller deromkring. Det koster litt, det gjør det, men i en overgangsfase er det vel verdt det. Husflytting tar vi pø om pø; vi har det ikke travelt og ønsker ikke å gjøre oss travle oppi dette hele. Yngvild stiller med husrom. Dette blir bra spennende, men steike så nervøs jeg er!
I morgen er første arbeidsdag, da på nett; jeg skal delta på introkurset de skal holde i morgen og i overimorgen, og så, på lørdag kveld ankommer jeg Flesland og blir hentet av Yngvild. Og på mandag, da er jeg i gang.
De to vanskeligste tingene oppi det hele, har vært å ta farvel med elevene mine og (kommende) med instruktøren min. Elevene betyr mye for meg. Jeg hadde en herlig time med H. i går, og på lørdag skal jeg ta farvel med S. og V.&V. Og så er det jo taekwon-do-en. Jeg har fått et svært nært forhold til instruktøren min. Han har støttet meg tett, vi har hatt mange gode prater på tur hjem fra treningene. Hvordan blir det nå å skulle dra tilbake til Norge? Hva skjer med graderingsmulighetene mine? Jeg håper jeg får sjansen til å gradere meg nå i år, for fjerdedan har avventet alvorlig lenge nå; det var kanskje det som var hardest med å være på sommerleir å se hvordan ting hadde forandret seg, men mer om det en annen gang.
Nå er det dog bare å glede seg. Jeg er spent, nervøs, full av kribling, usikkerhet, glede … Uansett hva som skjer, blir dette starten på en ny, og kanskje siste del av livsboka vår. Og nå, nok en gang, skal vi på husjakt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.