태권도: Noen tips for å lettere lære teori

Den skumle, skumle graderinga …

… den skumle, skremmende eksamenen som alltid er litt vanskeligere enn man skulle ønske; det er alltid noe man kunne gjort om enn bare litt bedre.

Som alltid, ser du fremmedord i bloggen min, er det bare å holde pekeren over for å se hva det betyr. Dette er for øvrig noe flere burde bli flinkere til å gjøre når de skriver. Bruk <span> og legg til lang og title for å definere henholdsvis språk og hvilken ballongtekst som skal vises. Dette gjør dessuten at orale lesere (altså nettlesere som leser høyt for brukeren) skjønner at det er noe spesielt med ordet, og forklarer deretter. Som eksempel, se første avsnitt til venstre, der det står dan skrevet med koreanske bokstaver. Koden jeg har brukt for å skrive det, er <span lang="ko" title="dan">단</span>, tilsvarende det slik jeg har gjort i den forrige perioden i dette avsnittet, der koden er <span lang="ko" class="frmd">dan</span>. God koding gjør nettet tilgjengelig for alle.

Jeg skal gradere meg nå til sommeren, denne gangen for å ta siste delgrad på Ⅱ 단. Lykkes jeg, går jeg for Ⅲ 단 til jul – sam dan (삼 단). Hm, mon tro om det er noen sammenheng mellom at Ⅳ 단 heter sabeomnim – 사범님 – og at det sinokoreanske tallet 4 er 사 (sa? Jeg har som vanlig noen elever som skal opp også, til forskjellige grønt- og blåttbeltegrader, og i den anledning sendte jeg ut en e-post med tips til hvordan lettere lære seg teorien. Jeg siterer meg selv:

Utdrag av e-post sendt til elevene mine 8. juni 2014

Jeg håper alle bruker de siste ukene frem mot graderinga fornuftig. Husk, det er ikke en rett å få ny grad, graderinga er en eksamen der du viser om du har lært det du skal kunne på den nye graden din. Mange slet med teorien forrige gang, så jeg håper det jobbes godt med det hjemme. Jeg oppfordrer alle foreldrene til å sette av ti–femten minutter hver kveld til å hjelpe til med teorigjennomgang. Det beste rådet jeg kan gi for å lære navnet på teknikkene, er å lære de enkelte glosene, og så sette dem sammen for å lage de hele og fulle navnene på teknikkene. Den metoden de fleste bruker, er å prøve å lære seg hele den lange rekka for hver enkelt teknikk; ikke bare er dette mer tidkrevende, men man mister lett oversikten og forståelsen av hva hver enkelt teknikk er, og har mye mindre sjanse til å greie å lære seg hva teknikkene man har som pensum faktisk er.

Navnet på en teknikk benevnes alltid i denne rekkefølga på koreansk:
1. stillingsnavn
2. ordet «stilling» forkortet: «seo» /sʌ/ (forkortelse for seogi /sʌgi/ (gammel skrivemåte: sogi))
3. treffpunkt
4. høyde
5. rett/omvendt
6. retning
7. type teknikk

Her følger et eksempel (med uttale tatt med for dem som måtte ønske å vite det). Hvis eleven står i gåstilling middels omvendt sideblokk med utsida av underarma, gå frem slik:

№	Ordkategori	Skrivemåte		Uttale
		Ny	Gammel
1	stillingsnavn:	geonneun	(gunnun)	/gʌnɯn/*
2	«stlng.»:	seo	(so)	/sʌ/
3	treffpunkt:	ba-kkat palmok	(bakkat palmok)	/pak͈at pʰalmok/
4	høyde:	gaunde	(kaunde)	/kaunde/**
5	rett/omvendt:	bandae	(bandae)	/pandɛ/
6	retning:	yeop	(yop)	/jʌpʰ/
7	type teknikk:	mak-gi	(makgi)	/maki/
* For å uttale 으 (eu) /ɯ/ riktig, si u som på norsk, men mens du smiler bredt.
** 아 (a) uttales egentlig mer som [ɐ].
Svaret blir altså		geonneun seo ba-kkat palmok gaunde bandae yeop makgi

Det er også god hjelp i å kombinere flere forskjellige måter å lære på:

Bevegelse:

som å ta på treffpunktet når du øver navnet på det, å bevege en kroppsdel i den retninga du sier, å stå i stillinga når du sier den;

skriving:

skriv ned navnet på teknikkene;

høytlesing:

som å gå et mønster med boka i hånda, og si høyt navnet på hver teknikk man gjør, eller å ganske enkelt lese høyt for seg selv; eller

lytting:

få noen til å lese høyt for deg, eller ta opp deg selv når du sier mønsterhistorier, teknikker o.l.

Lykke til!

Så hva er det jeg er nervøs for? Vel, jeg er ikke i så god form som jeg burde vært. Jeg har aldri kommet meg ordentlig etter skulderskaden jeg fikk for et par år siden, og jeg merker det veldig godt når jeg gjør armhevinger; jeg flytter vekta over på høyre arm etter rundt femogtyve stykk. Jeg greier bare ti mer før jeg må ned på knærne, og det er ikke godt nok. Jeg er rimelig sikker på at jeg har god nok kontroll på mønstrene og sparkene. Stegsparringa sitter som ei kule (jeg skal gå énsteg frisparring), men selvforsvaret kunne vært bedre. Dessverre bruker vi veldig lite tid på selvforsvar her – faktisk har det ikke vært selvforsvarsinstruksjon på ei eneste trening jeg har vært på siden jul. Frisparringa mi, vel, den er bedre enn hva den var før, men jeg er helt klart ikke i toppen på treningene, langt derifra. Så var det knusing, da: Da jeg trente på det sammen med Ronny, gikk det veldig, veldig greit, så det tror jeg skal løse seg fint, men jeg er nå likevel nervøs for det.

Så hva er det egentlig jeg er nervøs for? Master Larsen mente jeg var klar, og det er jo mer enn lenge nok siden jeg gikk opp sist. Jeg skal dessuten på sommerleir i år, så jeg kommer til å bli godt forberedt på graderinga til jul. Egentlig hadde jeg hatt lyst til å gå opp på sommerleiren, men det er vel uaktuelt, skulle jeg tro. Så det blir nok seks-og-et-halvt år med Ⅱ 단. Som jeg skrev til elevene mine, man har ikke rett til ny grad, det er noe man gjør seg fortjent til ved å bestå eksamenen, altså graderinga; hvis man ikke melder seg opp til den eksamenen … da sier det seg selv at det kommer til å gå sakte.