Den store utfordringen med å bli frisk igjen, er å takle hverdagen. Det kan være de merkeligste småtingene som byr på problemer. For meg var den store, store bøygen å hente posten. Dette ble så problematisk at jeg kunne ligge våken om natten på grunn av frykten for at det skulle komme en regning jeg ikke skulle greie å betale (når man med bachelorgrad ikke greier å få seg fast jobb, og må leve som tilkallingsvikar, og resultatet blir en lønn på under 150 000, så er det sikkert ikke vanskelig å forstå hvorfor). I sommer fikk jeg meg heltidsstilling gjennom Manpower som truckfører på Coops hovedlager. Dette ble startskuddet for meg. Vi har ikke ei krone igjen av det jeg tjente i sommer, men til gjengjeld taklet vi to store problemer. For det første kom vi oss i økonomisk balanse, ved at jeg konsekvent betalte regningene med en gang de kom, og fikk tatt igjen det gamle, siden jeg endelig hadde nok penger til å håndtere det. For det andre, og dette gjaldt vel egentlig mest meg: Jeg tvang meg selv til å sjekke posten hver dag når jeg kom hjem fra arbeid. Etter en måneds tid opplevde jeg noe jeg ikke har kunnet nyte på lang, lang tid: dagesvis uten post i postkassa.
Det neste steget for meg ble å gjeninnføre noen gamle rutiner. Jeg begynte for eksempel å være nøye med å barbere meg hver dag før jeg dro hjemmefra. Dette er jo etter dagens mote ikke så forbasket nøye, men for meg ble nye, faste rutiner et viktig hjelpemiddel for å tenke godt om meg selv igjen.
Jeg tror nøkkelen til suksess er å ha gode rutiner. Uansett hvor sliten man måtte være, ikke legg vekk de gode vanene. De er med på å få en gjennom dagen, og nå, for første gang på flere år, vet jeg med sikkerhet at jeg er på det riktige sporet, og at jeg en dag kommer til å få en stabil og god hverdag der jeg takler utfordringene etterhvert som de kommer, og nok en gang kan ta tilbake rollen min som mann.
