Hipp, hurra! Æ ska tell Tromsø!

I dag fikk jeg en usedvanlig trivelig telefon. Det var fra Kjersti, og det i seg selv er jo kjempehyggelig, men meldingen:

Jeg skal til Tromsø! Teksten i kortet sier:

"Gratulerer kjempemasse med 29-årsdagen.
Håper du får en kjempefin dag og et fint, lykkelig år.

P.S: Gaven åpnes med en gang du får dette kortet (????).
For å motta gaven:
gå inn på tor-ivar_krogsaeter@hotmail.com, passord **********.

Med hjertelige hilsener fra:
May-Tove og Ivar
Ruth og Arvid
Thomas
Charlotte og Helge
Weronica og Christian
Anneli
Steffen
Astrid (bestemor)

og ikke minst
Kjersti"

Torsdag i neste uke drar jeg nordover, og mandag uka etter er det hjemreise. Dermed får jeg ei hel lang-lang-helg i Tromsø med Kjersti og nesten alle vennene mine. Det blir suverent!

Slike overraskelser kan virkelig snu opp ned på hverdagen. Tusen, tusen takk. Jeg er glad i dere, alle sammen.

Humørbalanse

Man skulle tro at jeg var et balansert og veltilpasset individ, og jeg gjør jo så godt jeg kan for å være nettopp det. Men den siste tiden har jeg lurt på om jeg noen gang kommer til å være helt hundre prosent igjen. Da jeg var hjemom nå, etter en trivelig kveld hos Charlotte og Helge (med CCs fårikål og filmseing), dro jeg til Isfjorden for å stikke innom Spildes fest. Men de var ferdige, så det ble bare en tur hjemom for å hente klærne som skulle tørkes, litt toalettsaker og dress til i morgen. Jeg ble sittende lenge i bilen og høre på Dimmu, før jeg i det hele tatt gikk inn. Da jeg kom inn på badet, greide jeg ikke å la være å tenke på barberbladene mine. Jeg ble litt skremt av tanken, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lyst til å gjøre det, og jeg vet ikke hvorfor de depressive tankene begynner å snike seg inn i hodet mitt igjen, men de gjør det.

Jeg tror jeg skal gjøre bloggen min privat, så jeg kan få skrevet ned alt det jeg ønsker. Ikke minst trenger jeg å få skrevet det viktigste mellom (1987) 2005 og 2007. Den mentale rusen fra sommeren 2007 har nok lagt seg. Eller var det 2008? Husken er fremdeles dårlig.

Snart 30. januar

30. januar 2007 blir nok ikke glemt med det først. Nå nærmer det seg toårsdag for vendepunktet mitt, og jeg blir litt tankefull av det.
Nok om det. På tide å komme i gang for dagen.

P. S.: Da jeg så gjennom bloggen min, så jeg at den første posten min var først i mars, og i fjor skrev jeg ingenting om dagen.

Jeg kan nå nevne her hva som skjedde i fjor:

Jeg hadde invitert ut Charlotte for å kunne ta en liten prat, bare hun og jeg, og samtidig få sjansen til å gi henne en gave som takk for alt hun hadde gjort for meg, og ikke minst 30.1.2007. Det endte opp med at det var hun, Helge, Susann, Kjersti og jeg (m. fl.?) som gikk på Mama Rosa, i stedet for bare vi to. Det var jo trivelig det. Men... Ikke akkurat det jeg hadde planlagt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det samme i år.