30 år: nytt decennium

Så hva har skjedd siden sist? Den 23. ble jeg tredve år, og det ble en ganske så fin dag. Vi startet feiringen på Rå, og syv av vi åtte som var der bestilte biter på deling, og endte opp med 130 biter sushi til slutt. Jeg var god, mett og fornøyd. Etter mat, dro vi, og det vil si kun Veronica, Anders, Kjersti og jeg, hjem til oss for å spise kake og kose oss. Det ble litt Singstar, litt fliring, og til slutt en tur på kino for å se «Scott Pilgrim vs. the World» – en morsom film, spesielt for de med sans for nerdet underholdning.

Jeg har plundret mye med D&D i det siste. Blant annet holder jeg på med et kart over Rocharan'nore, navnet på kongeriket som hoveddelen av eventyrene mine har foregått i. Jeg skal poste et bilde av det når det begynner å nærme seg slutten. Jeg tenkte jeg skulle finne tak i noe høykvalitets lerretsstoff og male det over på det til slutt.

Kjersti er i dåp i Romsdalen (hun tok turen ned likevel fordi Aslaug havnet på sykehuset), så jeg er her hjemme for meg selv, traller en trall innimellom, setter noen nye rekorder, føler meg ganske flink, og tegner videre på kartet mitt. Jeg har akkurat vært og spilt i Kroken igjen, og det ble etter min mening en suverent gjennomført gudstjeneste. Jeg avsluttet med et vakkert stykke av Lefébure-Wély, og må si meg strålende fornøyd med innsatsen. Kjersti, derimot, var i Valldalen og overvar en forferdelig gudstjeneste, der presten preiket om anti-abort, anti-homofili, dommedag og helvete. I det minste lar ikke Eline Mathea seg affisere av det. Jeg fikk et bilde på MMS, og det fortjener uten tvil å bli offentliggjort (med tillatelse fra høyeste hold).

I kveld er det til Nica og Christian for å spille videre på Zilspar-kampanjen min. Jeg tror det blir ganske så morsomt, faktisk, og gleder meg.

En dag for heltene

I dag har jeg æret Dionysos, Apollon og kanskje også Asclepius og hans datter Hygieia.

I morges var det superheltgudstjeneste i Ishavskatedralen. Det ble en skikkelig intrada, med Star Wars-temaet inn og Supermann-temaet ut. Med litt salmespill imellom ble det en helt greit gjennomført musikkjobb. Jeg var hjemme rundt ett, og satt og slappet litt av, mens jeg spiste frokosten (som jeg gikk glipp av i morges, ettersom bananen var blitt most på tur til kirka) og så resten av Van Helsing.

Etter det ble det en sykkeltur til Joker, for å handle litt godt til i ettermiddag, så jeg koste meg med Anthon Bergs «Plomme i Madeira» med et par småglass dessertmadeira til.

Resten av kvelden har blitt tilbrakt på Uni. Jeg har lest ferdig det jeg skal om sosiale strukturer i Hellas, og har bare sytten sider igjen i morgen (om Roma). Jeg fant for øvrig en interessant side, JSTOR, der jeg leste en gammel artikkel om egyptiske elementer i gresk mytologi. Jeg synes jeg studerer godt!

---

Stefan ble 25 i går, så vi var og spilte bowling, og dro deretter for å se The Expendables – etter min mening den beste actionfilmen dette og det forrige tiåret. Det var fabelaktig morsom underholdning, og jeg er sikker på at det var så mye testosteron i filmen at jeg økte muskelmassen min bare med å se filmen.

Påskeferie på Hansnes

De neste dagene skal vi til Hansnes og ha påskeferie sammen med Christian og Nica. Jeg gleder meg! Det eneste jeg er spent på, er hvordan det blir å få forberedt seg til skjærtorsdag. Jeg fikk øvd en del i dag da, i Kroken (endelig, langt om lenge, fikk jeg nøkkel), og det var et suverent orgel. Et par småjusteringer trengs, riktignok, men ellers glimrende. Jeg har begynt å arrangere en salme, og det var nokså gøy å se at jeg fortsatt har det som skal til. Nå er det bare å finne seg et stykk Casio og se hvordan det høres ut.

Jeg har fått et par fine idéer til hvordan jeg skal drive D&D-eventyret videre. Man kan få mye fint ut av en prat med CJ. Det ser ut til at jeg satser på CotSQ.

P. S.: Jeg ble ferdig på jobb klokken halv ett i dag. Første salget var klokken 11⁵⁵ og det andre ti minutter etter.

Fram og tilbake...

... er dobbelt så langt. Nå har jeg begynt å gå tilbake igjen, og funnet meg selv. Mye har endret seg i livet etter at jeg flyttet nordover, og jeg ser at en del ting ikke er slik jeg skulle ønske de var. Jeg har, som før, gode venner. Jeg har sunne interesser. Jeg har ansvarsfulle verv. Jeg har et arbeid som skaffer mat på bordet. Jeg har ei kone som holder ut med meg, til tross for manglene mine. Jeg har interessante fritidsaktiviteter. Jeg har funnet ut hva jeg vil bli når jeg blir stor (lærer er for lengst kastet på bålet).

Jeg hadde den første timen hos psykolog igjen i går (jeg har ikke lagt meg ennå, så jeg er fremdeles på lørdag). Jeg var nervøs for å skulle prate med en mann—det er vel noe av dette tåpelige mannemann-tullet som sitter dypt inni ryggraden min—men det gikk fint. Jeg ser frem til neste gang jeg skal dit, for jeg synes det begynner å bli tungt for skuldrene nå.

En annen ting jeg gjorde i går, var å overvære en fabelaktig fremføring av Mozarts Requiem i Domkirka. Jeg mener de startet med et eller annet stykke av Bach først, men jeg er ikke sikker. Flott var det likevel. Men det som var viktig for meg å få sagt, var at denne gangen også, som sist jeg hadde en stor musikkopplevelse, fikk jeg problem med å holde igjen følelsene. Brillene måtte tas av. "Sissy", ble det ytret (det var vel strengt tatt sagt på fleip).

I dag ble det spilt D&D. Gårdagen var satt av til WH40k Dark Herecy, så det var min tur å DM-e nå. Jeg tror nok det blir en stund til neste gang.

Jeg orker ikke å skrive mer nå. Sengen kaller. God natt.

---

P.S.: Neste uke skal jeg spille i Kroken. Jeg gleder meg, tror jeg.

P.P.S.: Jeg oppdaget at den godeste lærer har vært her minst to ganger, sannsynligvis 3+ siden jeg snakket med ham, og jeg har intet hørt.

Oppussing: Oppdatering 2

I morges var det spilling i Grytten, og med dét flerfoldige hyggelige tilbakemeldinger etterpå. Robert og Thomas hadde i mellomtiden dratt til Sandtaket for å få strammet noen reimer på den snertne kaben til Robert. Mens jeg var i Valldal for feiring av Elines femårsdag, satte Robert og Thomas i gang i kjelleren. Det var litt av et syn som møtte dem da de begynte på gulvet. Sponplater lagt rett på betongen med laminat over. Er det rart det har blitt fuktskader der? Takk og pris for at det skal bli gjort ordentlig nå.

For øvrig fikk vi vite, via en venn av Thomas, hvordan vinduene må installeres. Jeg skal kjøpe noe 2"×2" eller 2"×4" i morgen, samt leca, og bygge ferdig veggen, få installert vinduene og så sette i gang innendørs.

I morgen skal vi spille rollespill. Jeg gleder meg! Og jeg skal lage noe godt å spise til oss som jeg tar med til henne. Hun er virkelig en fantastisk person, men akkurat nå er det ikke lett å være henne. Det er fryktelig trist at et så flott menneske skal være nødt til å plages. Og dersom jeg tenker egoistisk: Jeg kan nesten ikke ta opp mine ting med henne nå.

Nok en søndag med spilling

Jeg spilte på Vestnes i dag også, og det gikk strålende. Til postludium spilte jeg Toccata over "Store Gud, vi lover deg" av Iver Kleive, et fyrverkeri av en toccata over 24 sider (som tar bare fem minutter...), som førte til applaus (!) og masser av takk fra folk som var der. Det var til og med noen som kom tilreisende fra Danmark (dåpsfølget) som takket så mye. Jeg lurer på hva jeg skal finne på til neste uke.

Jeg hadde jo, som jeg tror jeg skrev, en lang prat med Anneli i går, som gjorde veldig godt. I dag fikk jeg endelig snakket ut med min kjære om ting jeg ikke har hatt mot til å fortelle ennå. Det var godt å få lettet på hjertet—å få snakket sammen om det vi vanligvis ikke snakker om—og det gjør meg faktisk lettere til sinns. Hun syntes forresten det var en kjempeidé av meg å endelig ha bestemt meg for å gjennomføre det jeg har snakket om så mange ganger før. Ny by, nye muligheter.

---

Nå er det ned til "No Man's LAN". Rock 'n' roll!

Bowlingtur til Molde

I går etter å ha spilt i Vestnes kirke, fikk jeg med meg Pix, Jim-Jim og Jas på en tur til Molde. Jim og Jas skulle på fotballkamp, men før det var vi og bowlet. Jim og jeg vant, og jeg fikk mitt beste resultat noen gang. Det ble tid til tre hele runder før vi gjorde oss klar til å dra (litt TimeCrisis 2 og airhockey ble det dog).
Mens de var og skaffet seg billetter rånet vi litt rundt. Så dro vi på Peppes (dét ble bare Pix og jeg) og koste oss. Rundt klokka halv tolv var jeg hjemme, og da var det for sent til rollespillavtalen. Hun ble veldig lei seg. Jeg håper jeg greier å gjøre det godt igjen denne uken.

---

I dag kommer Mamma og Pappa hjem fra Junaiten.

«Take This Life»

Fantastisk låt, eller hva? In Flames er vel det jeg har spilt mest av av alle band de siste par årene, og av en eller annen grunn har jeg den sangen på hjernen hele tiden.

«It’s not so much the pain, it’s more the actual knife»

For tiden er det ikke så mye kreativt som pågår. I morgen skal jeg spille, så snart må jeg ned og øve. Jeg ønsker meg selv lykke til på veien.

Day of D&D

I got up at around 10 today, and a bit later, I got a phone call. I had forgotten about my organist-job today, and had to get to Verma in a hurry. And I was hoping to get time for a free haircut by my mother this morning.

Well, the "gig" went well, and the priest was pleased, so I guess I haven't forgotten my skills. I was a bit surprised, though, when I got there. Since I was there the last time, they've gotten a new organ. This one was decent to play on, so that was a good change.

When I drove home, I stopped by on Mjelva, and picked up Steven and DP, and then we went home to my wife and me to play Dungeons & Dragons with the "Elite Group".



After fixing their character sheets, which took about an hour, we finally got to the playing. My wife was happy to sit and listen while she played Sims, which gave me a chance to level them up to level three. The new adventure that they're going out on is for level 3 to 5, and since I didn't want them all to die, I had to design an in-between adventure for them.

After an hour of playing, Pilininge (Steven's PC) died a painful death by the falchion of an orc guard.

Steven made a new character, a wizard. After two minutes of playing, he was surprised by a fire beetle. He, with his fantastic armour class, decided to cast a spell on him, without declaring defensive casting. He got an AoC against him, and was almost slain. Luckily he was close enough to the city walls, to have guards coming out. The heal check of the first guard scored a wonderful 18 on the d20. We do play hardcore, so dead means dead. I was…relieved. I did, of course, not tell any of this to him, and instead changed the scene back to Fen, DP's character. He got a message to get back to town, and there he saw this seemingly dead wizard.

The next day, Fen and this new wizard was out on the road, heading back to the cave. This time they slew all the orc guards, and are now ready to get further inside the cave and find out why all the fire beetles are out there in broad daylight.

At 21:30 I drove them home. It's been an entertaining day. I spent about 15 minutes yesterday creating the cave's basic outline, and 30 minutes today polishing it. And we got more than five hours of fun roleplaying out of it, just today. There's probably three hours left of playing in there.

We also played D&D yesterday, and I finally got to play with my berserker Þjoðarr ['Thyo'dharr] Serklauss. I had to improvise how he was as a first level barbarian, but it worked out all right. It was fun to finally get to play, instead of DM-ing. DP got his hands dirty on DM-ing this time, and with time and practice, he can get good at it, too.

This group was new, with two players new to D&D. Both of them are from the TKD-club. Rita, the quiet girl, played a hobbit bard who has a fancy for climbing trees when he gets scared. Bjørn-Eirik played a diplomatic monk. My wife played someone who doesn't like angry dwarves, and Steven was her partner and ally. I played my dwarven barbarian, and I must say I had a great deal of fun with it. I'm already looking forward to the next time I'll get to play my character again.