Onsdag forrige uke, altså natt til onsdag, gjorde jeg et lite stykke galskap: Jeg sendte en jobbsøknad til Lingu i Bergen på ei norsklærerstilling de hadde lyst ut, og ut av det blå ble jeg dagen etter oppringt og tilbydd intervju. Dagen etter fulgte en ny prat, og så fikk jeg beskjed om at de gjerne ville ha meg. Men litt etterpå kom (nesten ei) kontratekstmelding: Det viste seg at de hadde mange flere intervjuer de skulle gjøre på fredag, så de måtte komme tilbake til meg med mer informasjon på slutten av fredagen kom. Fredagen kom, helga kom, mandagen kom, men intet nytt. Tirsdagen kom, og så fikk jeg en uventet telefon: Vi vil gjerne tilby deg jobben.
Bilde av Lingu-kontoret fra Google Maps.
Hvem skulle trodd det? Jeg, norsklærer‽ Jobben jeg er tilbydd er full stilling, en firemånederskontrakt som hovedlærer; oppgaven er norskundervisning til innvandrere som er jobbsøkende. Så nå blir det visst Bergen og Øygarden på oss!
Kjersti har vært kjempegod støtte hele veien. Hun har sagt at hun tenker på det som når hun har dratt i felt og jeg har vært igjen. For min del betyr det at jeg kommer til å reise mye med KLM, antakeligvis hver tredje helg eller deromkring. Det koster litt, det gjør det, men i en overgangsfase er det vel verdt det. Husflytting tar vi pø om pø; vi har det ikke travelt og ønsker ikke å gjøre oss travle oppi dette hele. Yngvild stiller med husrom. Dette blir bra spennende, men steike så nervøs jeg er!
I morgen er første arbeidsdag, da på nett; jeg skal delta på introkurset de skal holde i morgen og i overimorgen, og så, på lørdag kveld ankommer jeg Flesland og blir hentet av Yngvild. Og på mandag, da er jeg i gang.
De to vanskeligste tingene oppi det hele, har vært å ta farvel med elevene mine og (kommende) med instruktøren min. Elevene betyr mye for meg. Jeg hadde en herlig time med H. i går, og på lørdag skal jeg ta farvel med S. og V.&V. Og så er det jo taekwon-do-en. Jeg har fått et svært nært forhold til instruktøren min. Han har støttet meg tett, vi har hatt mange gode prater på tur hjem fra treningene. Hvordan blir det nå å skulle dra tilbake til Norge? Hva skjer med graderingsmulighetene mine? Jeg håper jeg får sjansen til å gradere meg nå i år, for fjerdedan har avventet alvorlig lenge nå; det var kanskje det som var hardest med å være på sommerleir å se hvordan ting hadde forandret seg, men mer om det en annen gang.
Nå er det dog bare å glede seg. Jeg er spent, nervøs, full av kribling, usikkerhet, glede … Uansett hva som skjer, blir dette starten på en ny, og kanskje siste del av livsboka vår. Og nå, nok en gang, skal vi på husjakt.
Fantasy Grounds Unity: Kampsporaren og kartet som syner spelarane klåre til å mose vettane som nyleg blei knuste. Syrine som står der har slynga snurrande og har akkurat kommandert dei til å overgjeve seg og gjeve dei beskjed om at ingen køddar med venane hennar. Under Achillea ser ein blodsporet ho la att etter seg etter å ha teke ut den store stygge slemmingen. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter 2024.
Etter mange eksamenar, arbeidspress, nye jobbar og mykje anna kunne damespelarane mine endeleg treffast att til ein ny runde med HackMasterfēminaeχᾰ́ους, ogso kjend som «kaoskjerringane». Det var godt å sjå dei att, og best av alt trur eg at eg no endeleg har knekt koden på korleis eg kan få kampane til å bli spanande, hurtige og ha god flyt når eg spelar på nett.
Jentegruppa spelar fast når det er fullmåne pluss/minus eit par dagar, med andre ord helst ei helg. No har me ikkje fått spela sidan april, sidan det har vore fleire med eksamenar, jobbkrav og anna, men no, etter eit par månadar utan speling, fekk med endeleg møtast att, og det var tydeleg å sjå at dei hadde sakna kvarandre: Spelekvelden blei innleia med ein halvtimes prat om laust og fast – som seg hør og bør. Planen deira var eigenleg å reise sørover til Daresido, men eg hadde gjeve dei feil informasjon sist (eller hadde gløymt det på vegen), so det dei trudde var ein dagsreise, var heller ei reise på 35 mil. Dét er ikkje gjort i ei handvending, og det tek dei uansett forbi P’Bapar, som er staden Achillea prøvar å unnvike for alt ho kan.
Eg laga ein oversikt over spelarrollene eg har hatt i HackMaster-kampanjane mine i posten Hackmaster: Skrotingar, daudingar og andre forsvunne spelarroller. Dei som er i live no står ikkje der, men kanskje eg skal leggje ut ein post om dei levande no i framtida?
I alle høve fekk dei samla seg klåre til dyst. Eg har eit anna æresystem for den gruppa her: Dei lagar seg eit kveldsmål, både individuelt og gruppevis, for å oppfordre til gruppespel samstundes som individet får plass. (Eg skal skrive om det seinare.) Dei fann ut at dei ville prøve å finne ut kven denne eplebondefrua var, ho som folk snakkar om som underleg, sidan ho aldri slit med hausten slik andre slitarar må gjere. Særleg hausten no i år har gjeve folk mykje å snakke om: Nokre hevdar at sidan våren var so blaut, har dei fleste bøndene fått melne eple; ho derimot har ikkje hatt det problemet. Kvifor? Dei ville vite meir om saka.
Men på veg til garden gjekk dei seg bort. Korleis dei gjorde det anar dei ikkje. Dei var berre to fjerdingar frå garden og såg både vegen opp og garden, men ein time seinare fann dei seg midt i ein skog utan aning om korleis dei hadde havna der. Dei byrja å spore seg sjølve attende, og såg korleis sporet hadde snodd seg mellom trea. Dei kom til ein stad der dei hadde fore både til høgre og venstre, og der blei dei falne i ryggen av ein vettebjørn med åtte vettekrigarar med seg.
Eg likar for øvrig å gjeve monstra mine namn. Kanskje oppdagar dei at her er noko underleg på ferde, for viss ein bit seg merke i kva namna på monstra er, er det jo noko som stikk seg ut:
vettebjørnen Sjakh
vettekrigaren Arrsjkah
vettekrigaren Sjorrsjakh
vettekrigaren Sjarrsjakh
vettekrigaren Verrisjakh
vettekrigaren Årrigor
vettekrigaren Årronn
vettekrigaren Årrsjakh
vettekrigaren Årrvakh
So korleis gjekk det? Her er omtala eg la ut i HackMaster-gruppa på Discord (omsett):
Den store, svære slemmingen (SSS-en), vettebjørnen Sjakh med gruppa si på åtte vettar (heller enn å omtale vette som inkjekjønn, slik dei tradisjonelt er i norsk rettskriving, er dei i verda mi kjønna: ein vette, vetten, vettar, vettane og ei vette, vetta, vetter, vettene) overfall spelarane som hadde gått seg ville på vegen til Svartportgarden. I sekund 1, slag 1, spelar 1: kritisk treff med kvadrupelgjennomboring moste vettebjørnen Sjakh si skulder so brutalt (maksimal krit-trussel på krit-tabellen) at kragebeinet hans blei tilinkjesgjort og skuldra blei dregen ut av ledd, slik at årene blei rivne frå kvarandre og drap han umiddelbart. Tykje-steike-meg-dere so suverent!
Spelarane var glade og nøgde etter dette, og på slutten av kampen hadde den lægstgraderte (2. grad i ei gruppe med 6., 9. og 10. grad) hobbitsjarmøsa kommandert dei attståande vettane til å knele medan ho snurra slynga si og fortalde dei med den å-så-søte stemmen sin at Ingen plagar venane mine!
Å, forresten: Dei to høgstgraderte spelarrollene er begge gravide (med ein herleg babykul på magen) og den tredje høgst graderte trur at ho er det (men er det ikkje!). Dei fastsette at karane kunne vere att på vertshuset og lære opp lærlingane og sveinane medan dei drog ut på eventyr. So klårt! Kor’ elles kunne det vere?
Resten av kampen tok omkring ein times tid, og det var for so vidt greit. For meg iallfall – og eg fekk inntrykk av at dei andre hadde det likeins – hadde kampen driv, fart, spaning stort sett heile vegen. Eg var langt meir på han: Eg minte dei på at dei kunne bruke kampsporaren for å sjå kor dei var hen i tellinga; eg minte dei på når det nærma seg turen deira, ba dei om å gjere klåre kasta sine. Her og der var det litt tenking som måtte til, men jamnt over gjekk det fort. Me spela kanskje ein time lenger enn planlagt (og for dei i Noreg tydde det at me var ferdige fyrst klokka halv tolv, men eg synest det verka som dei alle hadde det godt, hadde kosa seg, hadde det artig heile kvelden.
Og eg? For fyrste gong på lengje sat eg att med ei godkjensle.
Så kom den da atter tilbake, den låghalte byttingen som nekter å la meg få gå i fred og ro. Det er ikke så lenge siden jeg avsluttet timene mine hos psykiateren her, dog hvor mye mening det var i det er en annen sak: et snitt på tre timer per år …? Jeg spurte ham siste timen hva som egentlig var poenget, om det han kunne tilby ikke like gjerne kunne gis av fastlegekontoret mitt. Han sa seg enig i det; det eneste han gjorde var å sjekke om jeg hadde behov for videre medisinering; svaret var jo stort sett ja. Men så var det nå en gang slik at jeg første gang ble møtt med et Beklager, men vi kan ikke hjelpe deg; vi er ikke vant til å behandle pasienter av ditt intellekt og utdannelse. Jeg visste ikke om jeg skulle si takk eller gråte.
Hippokrátēs Aphorismoí 6.23, omtrent Hvis ei frykt eller mismodighet varer lenge, er den av melankolsk beskaffenhet.
Jeg fikk nå timer sånn etter hvert, dog det tok mangfoldige måneder før jeg fikk den første timen, og deretter flerfoldige før den neste timen ble noe av. Faktisk har jeg, siden den første timen i oktober 2021 hatt til sammen seks timer jamfør kalenderen min: én i oktober 2021, én i november 2022, to i 2023 (februar og juni) og to i år, i januar og i april. Det er det NHS har kapasitet til å tilby når man er desperat og ber om hjelp. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for dem som har det verre eller har mindre egne ressurser å ta av. Jeg hadde i det minste familie og venner å ty til. Men jeg var langt nede, veldig langt nede, det verste jeg har vært siden 2014 og 2016.
All of my stories are below (Below)
Beneath the surface cannot grow (Grow, grow, grow)
Curled and naked I defer (I defer)
To shaky thoughts all in a blur
Every single fear I’m hiding
Every little childhood memory
I bury
Every single fear I’m hiding
Every little childhood memory (Bury)
And I will lie, lie
Keep it all together
Lie, lie, lie
Sitting on top of the façade (Top of the façade)
Built a tower to surpass (Surpass)
I can’t remember why I’m here
Only why I need to disappear, oh
Leprous: Below fra Pitfalls
Hva skjedde i dag da? Ingenting spesielt. Jeg har slitt de siste dagene med å komme meg til sengs. I morges våknet jeg til fridag og burde ha det greit, men jeg hadde det ikke greit. Jeg prøvde å gjøre forskjellige ting som bruker å få meg i bedre humør, men ingenting hjalp. Jeg hadde veldig lite overskudd til noe som helst; intet gledet meg. Jeg forsøkte å spille musikk (Leprous-albumet jeg siterer i denne teksten), og det gjorde litt godt for meg; det er lenge siden jeg har spilt musikk høyt nok til at jeg kan leve meg skikkelig inn i den. Til slutt tok jeg meg en tur ut, på god oppfordring fra Kjersti, for å spasere meg en tur. Hun foreslo skogflekken min, men jeg valgte jordet attmed oss.
At my peak
I turn weak
I end up losing hope
In my grief
A relief
I end up losing hope
At the dawn where I began
With a goal and a simple plan
Started walking towards this day
Seeking refuge for my soul
In this empire I control
Leprous: I lose hope fra Pitfalls
Spaserturen gjorde godt, men ikke nok. På tur hjem fant jeg ut at en tur på Silverburn kanskje kunne hjelpe. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne kjøpe meg noe å kose meg med, skjønt penger er det skralt med for tida. Ting er bedre nå enn hva det var, ingen tvil om det, men nesten bunnskrapt konto er nå fortsatt likevel lite til hjelp. Jeg fikk meg en lang prat med Yngvild som ringte meg; jeg tenkte på å ringe henne mens jeg var ute og gikk, men hadde ikke overskudd til dét engang. Men praten hjalp; jeg kom meg på butikken, kjøpte inn til å lage spaghetti til middag og tok turen hjem igjen.
Det var utrivelig å gå over brua igjen; jeg mistrives fortsatt med bruer. Men jeg kom meg hjem og hadde overskudd til å vaske og rydde kjøkkenbenken og ta koppene.
Quieting the inner voice, do not reject
But keep on breathing
Observe the train and see it leaving
Breathe in, breathe out
Release, let it all out
Breathe in, breathe out
Release, let it all out
Breathe in, breathe out
Release
Leprous: Observe the Train fra Pitfalls
Kjersti ble veldig glad for å få tulipaner og vel så glad for å få spaghetti. Vi så ferdig en dokumentarserie vi har begynt på om Hitler og Nürnbergprosessene (som er dels veldig bra og dels forutsigbart endimensjonal) og jeg gikk opp for å spille litt Quake Ⅱ, og det var greit nok denne gangen. Det passer i grunn ganske godt at jeg skal til legen denne uka.
Så hvordan står det til? Har hatt det bedre. Er jeg trygg? Trygg nok, ja, det er jeg. Jeg har Kjersti, og det gir meg trygghet; å sitte inntil henne i dag etter at vi var ferdig med middagen ga meg ro i sjela. Samtidig merker jeg at vi er venneløse her. Jeg savner Charlotte, savner Marie-Victoria, savner Elena, savner Yngvild. Det er andre òg. Men alle er veldig langt borte.
Historikaren likar ikkje berre fotnoten, han treng han. I gode trykksaker ser ein gjerne fleire korte fotnotar på éi line, men det lèt seg ikkje gjere i ein vanleg teksthandsamar, gjer det vel? Faktisk, jo, men det er med å trikse litt, og det har per no nokre avgrensingar. Her forklarar eg kva eg gjorde og kva eg ikkje har funne ei løysing på enno.
Figur 1: Note 140 og 142 er her på same line som føregåande note. Bilete frå Beate Dignas og Engelbert Winter: Rome and Persia in Late Antiquity : Neighbours and Rivals, Cambridge, 2007, s. 42. Foto: Tor-Ivar Krogsæter 2024.
Eg har skrive om fotnotar eit par gongar før. Den mest utfyllande posten er Typografi Ⅵ: Fotnotetegn, super- og subskript, der eg tek for meg frå start til slutt korleis ein formaterer fotnoteteikn typografisk riktig.
Fotnoten er verktøyet historikaren nyttar for å underbyggje saka si; uten fotnoten, ingen historiefagleg tekst. (Ja, ein kan jo nytte sluttnotar, men … Nei, lat meg no slippe å bla fram og attende.) Fotnoten til historikaren tener ei større sak enn berre å vere referanseapparatet, slik han ofte kan vere i andre typar tekstar; i fotnoten kjem historikaren gjerne med små utfyllande forklåringar som ikkje eigenleg treng å ståd i sjølve teksten, men som likevel kan vere nyttige å få sagt – som ein parentesmerknad, men ikkje fullt so høgt. Sjølvsagt nyttar me han til reine referansar òg, men for oss er han meir enn det.
I biletet frå boka ser ein korleis ein kan gjere det i ein profesjonell trykksak. Her er plassen utnytta maksimalt, men utan å vere samantrykt; brødteksten får den plassen han vil og korte fotnotar som berre har med kort referanseinformasjon blir sette ihop so dei ikkje tek opp unødig plass. So korleis i all verden får ein gjort det i ein vanleg teksthandsamar? (Ja, eg veit at teksthandsamar ikkje er normert, men som eg meinar eg har nemnd tidlegare: bokmål «å behandle» er helst «å handsame» på nynorsk, dermed teksthandsamar. Nokon må byrje å nytte ordet, so det kan like gjerne vere eg.) Som kjend for dei som har skrive akademiske tekstar, set ein inn fotnoten med referanseapparatet i teksthandsamaren sin. Programmet set inn eit fotnoteanker, og nedst på sida dukkar det same talet opp, men kvart av desse tala kjem på ei eiga line. Det kan vere svært ugunstig viss ein treng eit særleg grundig noteapparat ein stad.
Nedom her skal eg kort syne kva som er vanleg praksis og so syne og forklåre korleis eg endra det, so du kan gjere det same, om du skulle ønskje det til tekstane dine.
I biletet til høgre (Figur 2) ser ein korleis det vanlegvis ser ut i ein tekst ein sjølv skriv i teksthandsamarar som Word, OpenOffice og LibreOffice. Det er ingen funksjon som gjer det mogleg å få dei attmed kvarandre. Lina er kort, notane står nedom kvarandre og utnyttinga av den loddrette flata på arket er dårleg. Dette er ikkje gunstig når det blir eit omfattande noteapparat.
Eg har no nyleg hatt gleda av å korrekturlese ein doktorgrad i historie om dei norske kommandosoldatane i № 5 Norwegian Troop Inter-Allied Commando. Dei som kjenn slekta vår, veit at gamalonkel Ludvik (mor sin bror) var blant dei. Eg laga ei eiga fil der eg skreiv meir utfyllande kommentarar, og der la eg til fotnotar som markerte kva side eg teksten var på i originalen. Desse notane markerte eg med den tradisjonelle serien: *, †, ‡, §, ¶; kommentarar til teksten markerte eg på vanleg vis med tal. Men på ei av sidene enda eg opp med ti slike merker nedover som då tok opp 178′ loddrett tekstplass. Då fann eg ut at eg måtte finne ein betre måte å gjere det på, og i Figur 3 ser du korleis det blei.
Det fyrste du må gjere er å lage ein ny avsnittsstil for fotnotar. I LibreOffice, høgreklikk avsnittsstilen Fotnote og vel Ny …; då lagar du ein ny stil som arvar alt frå Fotnote-stilen din. I det nye vindauget er det ikkje so mykje du treng å endre på, faktisk bør alt vere som det er, med to unntak: Du må gjeve den nye stilen eit unikt namn og du må leggje inn nokre tabulatorar. I den fyrste fana (Handsamar (nynorsk) / Organiser (bokmål)) gjev du stilen din namnet du ønskjer, t.d. «Fotnote, 2 merker». Gå deretter til fana Tabulatorar.
Stildefinisjon
I det følgjande tek eg utgangspunkt i eit vanleg A4-ark som er 49,61 pica breitt og som har sidemargar på 4 pica, altso eit tekstområde på 41,61 pica. I tabellen under er namnet det eg gav fotnotestilane mine. Tabulatormerka er alle i pica; merke a er start fotnotenummer og merke b er start tekst.
Tabulatorinnstillingar for fotnoteavsnitt med fleire punkt
«Fotnote, x»
Tab 0
Tab 1a
Tab 1b
Tab 2a
Tab 2b
Tab 3a
Tab 3b
Tab 4a
Tab 4b
Alle måla er i pica og runda av til to desimalar, so 20,805 ≈ 20,81 pica.
2 merke
2,00
20,81
22,81
3 merke
2,00
13,87
15,87
27,74
29,74
4 merke
2,00
10,40
12,40
20,81
22,81
31,21
33,21
5 merke
2,00
8,32
10,32
16,64
18,64
24,97
26,97
32,29
34,29
Viss du vil spare deg litt ekstra tid, hugs at du kan setje kvar av stilane til å arve kvarandre; då treng du berre å definere dei nye tabulatorane for den neste stilen, heller enn kvar einskild ein.
Gjennomføring
Fleire plassar her syner eg til at eg har lagt inn ein tastatursnarveg, ein hurtigtast. For å gjere det, klikk Verktøy → Tilpass … og vel deretter Tastatur-fana. Her kan du leggje inn snarvegane dine. Dei viktigaste som eg nyttar til dette er:
Ctrl + F2: Kryssreferansevindauget.
⇧ + F10: Set inn fotnote.
Ctrl + ⇧ + F10: Vel fotnote-vindauget (Fotnotar og sluttnotar …)
Det neste er å setje inn merka. Den fyrste fotnoten set du inn på nesten vanleg vis, men i stedet for å setje inn automatisk fotnote, set han til sjølvvalt teikn. Eg har laga meg hurtigtasten ⇧ + F10 for vanlege fotnoter og Ctrl + ⇧ + F10 for å åpne fotnote-menyen. Du finn han òg via Set inn → Fotnote og sluttnote⯈ → Fotnotar og sluttnotar …. I Teikn, tast stjerne (*).
Endre deretter fotnotestilen til t.d. «Fotnote, 4 merker» og set so inn dei øvrige teikna:
Tast 2020 og deretter Alt + X for †,
2021 og Alt + X for ‡,
§ (|§) for § og
b6 og Alt + X for ¶.
Neste trinn er å legge inn kryssreferansar. Eg har lagt inn ein hurtigtast (Ctrl + F2) for å opne dette; viss du ikkje har den inne, gå via Set inn → Kryssreferanse …. Vel fana Kryssreferansar og i menyen til venstre vel Sett inn referansepunkt. For kvart av teikna som du sette inn sjølv, merk dei og gjev kvart av dei sitt eige namn slik: I feltet Namn gjev du kvar av dei namnet du ønskjer, gjerne etter kva du vil at dei skal peike til. For min del var det sidetalet for eit bestemt delkapittel, so eg kalla dei «Sidetal 37.1», «Sidetal 37.2» osb.
So skal me setje dei inn i teksten. Klikk i Set inn referanse i menyen til venstre og vel Referert tekst. Klikk no i teksten der du ønskjer at referansen skal inn og anten dobbelklikk Referert tekst eller klikk Set inn-knappen. Gå til neste punkt og sette inn neste referanse på same vis til du har plassert alle referansane.
Per no er dei alt for store, so me må omformatere dei til å vere skikkelege fotnoteanker. Dette er enkelt: Merk alle saman (venstreklikk til venstre for den, Ctrl + venstreklikk til høgre for den), hald inne Ctrl medan du gjentek på alle dei andre. Med alle ankera merka, opne teiknstilmenyen (F11, deretter fana Teiknstilar) og dobbelklikk fotnoteanker.
Viss du no ser at teikna ikkje ser bra ut, legg til eit par kommandoar etter skriftnamnet i skriftstilen til fotnoteankera. Viss skrifta er EB Garamond, skal skrifta no seie EB Garamond:sups&ordn. Desse gjer følgjande:
sups: superskripttal
ordn: superskriptbokstavar og andre ‑teikn
Vidare gå til plassering og fjern teiknforminskinga (den skal stå på 100 %) og senk skrifta til toppen av teikna er på line med overhenget (lina som går opp) på t.d. d eller l. Når det er rett plassert, ser det ut som i Figur 4.
Det kan vere at du får behov for å sett inn større mengder tekst i spaltar slik som dette. Då kan det vere at ei betre løysing er å setje inn ein bolk. Denne bolken kan du gjeve x kolonnar og stille inn kor mykje luft du vil ha mellom kvar av dei, og vidare stille inn om dei skal vere jamnt fordelte eller ha manuelt innstilt breidde. For å setje inn ein slik bolk, gå via Set inn og klikk Bolk …. Eg har sett denne til hurtigtasten Alt + F2. Ein bolk sorterar teksten som vanleg tekst, men lèt deg få spaltar midt på sida der du ønskjer. Den einaste tingen du ikkje kan gjere, er å justere kor vid denne bolken skal vere; han kjem alltid (slik det no er) til å vere lik den heile og fulle sidetekstbreidda di.
Var det noko som var uklårt? Eller har du kanskje andre idéar til korleis ein kan gjere det? Du må gjerne kome med tips til meg òg; eg blir veldig glad for det.
For stakkarer som meg, altså typofile, kan det være stridt å ta til takke med enkel formatering av tekst. Men om du er typofil eller ei: Dersom du ønsker å lage en formel som slår sammen tekst og den teksten må inneholde anførselstegn, hvordan i all verden gjør du det når selve formelstrukturen også krever anførselstegn?
Eksempelbilde fra regnskapsboka mi, som viser tre innbetalinger der en gjentatt tekst er vist med vinkel-sitattegn rundt.
I bildet ser du at det ikke var noe problem å få spesialtegnene til å vises i den sammenkjedete formelen. Hvordan gjør man det? Med å kalle på spesialtegn-funksjonen. Det er faktisk ikke vanskelig. Her er formelen jeg brukte (først på nynorsk, så på bokmål):
Formelen består av to deler: en viss()-formel (bokmål: hvis()) og en type sammenkjedet formel som siste ledd. Jeg skal forklare hver av dem i tur og orden.
hvis()-formelen
En hvis()-formel består alltid av tre deler: Hvis punkt 1 stemmer, gjør punkt 2; hvis ikke, gjør punkt 3. Hvis vi ser for oss at celle A1 har verdien 1 og celle B1 har verdien 2, kan en svært enkel formel i A2 se slik ut: =HVIS(A1>B1;"Større";"Mindre") Denne formelen viser da teksten «Mindre», siden formelen først sjekker verdiene mot hverandre, finner ut at A1 er mindre, og derfor hopper over punkt 2 og gir teksten som står i punkt 3 i stedet. Struktur: hvis, dermed, ellers.
tegnkode()-delen av formelen
Det er to måter å kjede sammen tekst på: enten med å bruke formelen kjed.saman()/kjed.sammen(), eller ved å liste alt som skal kjedes sammen etter hverandre og binde dem sammen med &-tegnet. I dette tilfellet valgte jeg det siste, kun for å gjøre det kompakt.
Problemet er at når man skal kjede sammen tekst slik, må all teksten bindes sammen med anførselstegn. Hvis man da ønsker å vise anførselstegn, må disse hentes inn på annet vis. Alt som kommer fra "Merka til TEGNKODE(187) er del av hvis()-formelens siste, tredje punkt, takket være &-tegnene.
Men hvordan finner jeg ut hva tegnkodene er? Selv synes jeg det enkleste er å hente dem fra &what;, ei side som lar deg få se alt som finnes av tegn i hele verden. Men hvis du bare vil ha en enkel oversikt, kan jeg anbefale posten min Korrektur: Tegnsetting Ⅱ. Der er det ført opp tastekombinasjoner for alle tegnene. Tastatursnarveien som er ført opp der samsvarer nesten alltid med desimalverdien av Unicode-kodepunktet til et tegn. Tegnene «/» har Unicode-kodepunkt U+ab og U+bb, som regnet om til desimale verdier blir henholdsvis 171 og 187, altså det samme som tastatursnarveiene Alt + 0171 og Alt + 0187. (Merk at 0-en foran ikke er valgfri.)
Så svaret på spørsmålet: Hvordan setter du inn spesialtegn? Med å kalle på dem med formelen TEIKNKODE()/TEGNKODE() som på engelsk er CHAR() og sette inn desimalverdien til tegnet mellom parentesene. Disse skal ikke stå i gåsøyne; de skal altså være slik:
TEIKNKODE(171)
TEGNKODE(171)
CHAR(171)
Har du spørsmål? Bare spør meg, så skal jeg gjøre mitt beste for å hjelpe deg.
P. S.: For å regne om et Unicode-kodepunkt til desimalverdien, kan du bruke formelen HEKSTILDES(). I parentesen skriver du inn den heksadesimale verdien innenfor skrivemaskinhermetegn, f.eks. HEKSTILDES("ab") som da gir deg resultatet 171.
Eit knippe europeiske våpen frå eit opprør i Nederland på 1500-talet. Biletet er frå A History of Mediæval and Modern Europe for Secondary Schools, av William Stearns Davis og Norman Shaw McKendrick, Houghton Mifflin Company, The Riverside Press Cambridge, 2014. Biletet er henta frå The Internet Archive.
Jeg har hatt et lite språkprosjekt gående i rollespill nå i noen år, der jeg har oversatt rollespill fra engelsk til norsk. Det startet med Dungeons & Dragons, og jeg har skrevet om det for eksempel i Rollespill, unger og språk og det glimrende Fabula, for ikke å snakke om postene mine om mål og vekt (f.eks. Rollespill: Forflytningsskjema – fra engelske miles til norske landmil og fjerdinger. Etter at jeg begynte å kjøre rollespill gjennom Fantasy Grounds Unity, har behovet for å digitalisere alle oversettelsene mine meldt seg, så nå deler jeg dem med deg, kjære leser, i håp om at du skal finne nytte i det selv.
Sist oppdatert 3.6.2024 kl. 1.02: La inn mjuk bindestrek for å fjerne lakuner; la inn våpenkategori der det manglet; rettet en mindre skrivefeil. God natt!
Introduksjon
La meg først avklare hva formålet mitt er: Som gamle lesere og gamle venner kjenner til, er jeg glad i språk. Jeg er av den hellige overbevisninga at et godt, nært forhold til språk og ikke minst morsmålet sitt ikke bare er bra i seg selv, men også genuint forbedrer rollespillopplevelsen til dem som deltar. Ja, det kan utvilsomt være utfordrende, men når vi setter de små grå på prøve, blir vi også mer kreative, som igjen reflekteres i en mer levende verden? Hva tror du gir størst grad av innlevelse? Dere ser et long house som ser ut som Blodskaal’s House i Morrowind, eller Framfor dere ser dere et langhus med lange, tunge trestammer som bjelker og et salrygget halmtak som hutrer seg i kulda; eller Shopkeeper’n har fem longswords og to full plate armours til salgs eller Innehaveren har fem langsverd og to spangebrynjer til salgs. Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i.
Påstanden min Jeg vet hvilken kampanje jeg helst ville ha vært med i kan kanskje få en og annen til å rynke på nesen. For det første handler det om smak; det jeg liker er ikke nødvendigvis det andre liker og det er helt greit. For det andre sier det ikke at andre kampanjer er dårlige bare fordi de velger den andre tilnærminga; jeg personlig synes de blir litt fattigere med det valget, men det er igjen min smak. For det tredje kommer jeg til å forsøke å unngå flere slike merknader som dette for å forklare meg (jeg kan nå håpe iallfall); noen vil bare bli fornærmet, andre gir bare blaffen eller forstår hva som uansett lå bak utsagnet og ser ikke problemet. Jeg hører til generasjonen som ikke så behovet for å forklare hvert et utsagn med fotnoter og parentesbemerkninger, men verden vi lever nå i dag vil visst ikke ha det slik lenger. Kanskje vi fortsatt kan unngå å skape en jeg håper at eksistensen min ikke fornærmer deg på en måte, men hvis den gjør det, må du endelig si fra så jeg kan få beklage det på forhånd-verden.
Det siste utsagnet fører kanskje til spørsmålet Hva er ei spangebrynje? Spørsmål er gull! Det betyr at spillerne er interessert i å vite hva som skjer, interessert i å lære og ta til seg ny kunnskap – ikke vær redd for å utfordre spillerne dine! Du gjør det jo allerede med kamp og feller og ikkespillerroller og alt mulig annet som skjer. Når de kan liste opp alle monstrene som ikke trenger å kaste redningskast mot sinnspåvirkende trolldom, hvorfor skulle de ikke greie å lære seg et nytt fagord – ekte eller oppdiktet – som du legger fram til dem? Våg å være vågal i språket!
Ord for våpen og panser
Jeg har snart oversatt hele Spillerboka si utstyrsliste, men i går trengte jeg våpen og panser. Lista som følger er dels basert på historiske våpen, dels på oversettelser av ordenes opprinnelige betydninger, dels litt fantasi og språklig kreativitet. Ikke alle våpen fantes i Norge. Noen våpen var lite kjent, noen kom aldri i bruk i det hele tatt og noen har fått navn i ettertid. I tillegg er det håpløst vanskelig å søke på gamle tekster, for tekstgjenkjenninga til for eksempel Nasjonalbiblioteket sin søketjeneste sliter blant annet med forskjellen på B og V i gotisk skrift (𝔅 og 𝔙, se posten Hvorfor mangler det frakturbokstaver i Unicode?), så da KI-en til Google påstod at voulge var dokumentert som «volge» eller «vålge» fikk jeg for eksempel falske positiver på NB-n-gram-søket mitt på «Bølge» (Bølge kontra Volge). Moralen her er: KI er inntil videre ganske søppel (for treffene jeg fikk fra KI-en var til og med med henvisning til Ordbøkene og til historiske dokumenter som var feilsiterte, og påstått å være fra ei tid før dokumentene ble til, altså reint oppspinn), og tekstgjenkjenning på eldre tekster er i beste fall problematisk.
Dette er hovedoversettelsene mine fra fransk-engelsk til norsk:
Grunnord fra fransk-engelsk til norsk
Engelsk
Norsk
Engelsk
Norsk
bardiche
bondestridsbile bardisanøks
halberd
hellebard
bill
hake
partisan
partisan
fauchard
ljåsverd
pike
pike
fork
fork
ranseur
hakebile
glaive
glavin
voulge
breiblad
guisarme
krokbile
Men, nok prat. I listene som følger er kilder opplyst så langt nødvendig/mulig. Jeg kommer til å legge til Dungeons & Dragons-ordene som mangler i lista sånn etter hvert. Har du forslag til andre ord? Flere våpen og pansertyper? Skriv i kommentarfeltet!
Våpenord på norsk til engelsk
Nynorsk
Bokmål
Engelsk
Kilde
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
armbrøst, lett
crossbow, light
*
armbrøst, tung
crossbow, heavy
*
boge, kortboge
bue: kortbue
bow: shortbow
*
boge, langboge
bue: langbue
bow: longbow
*
bogestreng
buestreng
bowstring
*
dolk
dagger
*
hakke, militær (militærhakke)
pick, military
Wikipedia gir treff på Horseman’s pick, og kategoriserer den videre som en type stridshammer (der engelsk bruker war‑, bruker man vanligvis «strids‑» på norsk, som f.eks. stridsøks†). På tysk snakker man om Reiterhakke, men jeg valgte her militærhakke, ettersom rytterhakke er skilt ut som et eget våpen i HackMaster-lista. (Et annet alternativ hadde vært stridshakke.)
hakke, ryttar (ryttarhakke
hakke, rytter (rytterhakke)
pick, horseman’s
Se hakke, militær for ordforklaring.
kastespjut
kastespyd
javelin
For å skille det fra andre spyd, har jeg alltid omtalt det som kastespyd, siden «spyd» både kan betyr stakevåpen til nærkamp og spyd som er laget for å kastes. Å kaste et 15 fot langt spyd funker dårlig.
klubbe
club
*
kniv
knife
*
kråkenebb
bec de corbin, crowbill
Dette var et spesialisert våpen som så lite bruk i Norge. Det franske navnet bec de corbin bruker ei arkaisert form av ordet for ravn, som i moderne fransk er corbeau.§ ** Jeg valgte kråkenebb siden de tilhører den samme familien (corvī) og fordi jeg synes «kråkenebb» glir bedre på tunga enn «ravnenebb»
lanse
lance
*
ljå
scythe, two-handed
*
morgonstjerne/ muskatblomme
morgenstjerne/ muskatblomme
morning star
*
prosjektil: bolt, lett, snes
projectile: quarrel, light, score
†
prosjektil: bolt, tung, snes
projectile: quarrel, heavy, score
†
prosjektil: pil, kortboge, snes
pil, kortbue, snes
projectile: arrow, shortbow, score
*
prosjektil: pil, langboge, snes
pil, langbue, snes
projectile: arrow, longbow, score
*
prosjektil: slyngekule
sling bullet
*
sliul
flail
*
sliul, ryttar (ryttarsliul)
sliul, rytter (ryttersliul)
flail, horseman’s
*
slynge
sling
*
stakevåpen: bondestridsbile i eldre museumstekster registrert som bardisanøks
Nyord av meg. § Kanskje av middelalderlatin vidubium, eller vanga. Den tyske Wikipedia-artikkelen tydeliggjør hvor mange ulike bladprofiler som kan kalles dette.
stakevåpen: breibladkrokbile
guisarme-voulge
Se krokbile. Ettersom fransk ordstilling har adjektiv etter substantiv, og siden disse sammensatte våpennavnene kan tolkes litt på den måten (etter fransk modell: påfølgende substantiv som beskriver et foregående substantiv), har jeg valgt å bytte om plassen på ordene på norsk.
stakevåpen: fork, militær‑ (militærfork)
military fork
*
stakevåpen: forkseglstakesverd
fauchard-fork
Se fauchard og fork.
stakevåpen: glavin
glaive
*
stakevåpen: hakebile
ranseur
§Wikipedia nevner at et annet navn på ranseur er roncone. Wiktionary-oppslaget på ordet har det som det italienske ordet for hellebard. Nå er det ikke uvanlig å se ulike stakevåpen med øksehoder omtales som hellebarder eller kategoriseres som hellebarder (se tyske Wikipedia). Det italienske ordet går videre tilbake til ronca ← roncare, ‹beskjære, kviste›, hvis redskap på engelsk kalles billhook. Våpenets form tatt i betraktning, landet jeg på denne oversettelsen.
stakevåpen: hellebard
halberd
*
stakevåpen: kortspjut
stakevåpen: kortspyd
short spear
*
stakevåpen: krokbile
guisarme
Igjen, ettersom ei bile er ei storøks, ei breihoda stridsøks, falt bruken av «bile» naturlig. Tilføyinga av «krok» er ut fra forma på våpenet. Oxford English Dictionary sporer ordet bak til ukjent opphav, faktisk.
stakevåpen: krokbileglavin
glaive-guisarme
Se disse ordene.
stakevåpen: krokbilehake
bill-guisarme
Se disse ordene.
stakevåpen: partisan
partisan
†
stakevåpen: pike
pike
†
stakevåpen: ljåsverd stakevåpen: seglstakesverd
fauchard
En fauchard er som et sverd laget som et stakevåpen, der sverdet har ei lang bueform; det var opphavet til det opprinnelige forslaget mitt: seglstakesverd. Ved nærmere ettertanke kom jeg fram til at ljåsverd er bedre, da det peiker tilbake til den opprinnelige betydninga av ordet fra latin falx, falcis: ‹sigd, ljå›.†† §
stakevåpen: spjut
stakevåpen: spyd
spear
*
stakevåpen: stridsspidd
spetum
Ordet spetum går tilbake til italiensk spedo som betyr ‹spidd›.§ For å tydeliggjøre at det ikke er snakk om ei tynn stålstang, valgte jeg å slenge på «strids‑» foran, som er vanlig i andre våpensammenhenger.
stakevåpen: trefork
trident
*
stav
staff
*
stridshammar
stridshammer
warhammer
*
stridshammar, stor
stridshammer, stor
warhammer, great
*
stridsklubbe
mace
*
stridsklubbe, ryttar‑ (ryttarstridsklubbe)
stridsklubbe, rytter‑ (rytterstridsklubbe)
mace, horseman’s
*
sveipe
sveipe, svøpe
scourge
*
sverd: breisverd
sverd: breisverd/bredsverd
broadsword
*
sverd: kortsverd
short sword
*
sverd: krumsverd
scimitar
*
sverd: langsverd
longsword
*
sverd: sabel
sabre
*
sverd: storsverd
great sword
*
sverd: tohandssverd
tohandssverd/tohåndssverd
two-handed sword
*
øks, hand‑ (handøks)
øks, hand‑/hånd‑ (handøks/håndøks)
axe, hand (hand axe
*
øks, kaste‑ (kasteøks)
axe, throwing (throwing axe)
*
øks, strids‑ (stridsøks)
axe, battle (battle axe)
*
Rustningsord på norsk til engelsk
Nynorsk
Bokmål
Engelsk
Kilde
Merk at hva gjelder det engelske ordet for brynje, finner man det stavet både mail og maille; i begge tilfeller går ordet tilbake til gammelfransk (for det norske ordet sin del: via lavtysk) fra latin macula: flekk, åpning, maske, dvs. maske som i garn eller nett.†† ‡‡
Jamfør SNL er brynje […] den delen av rustningen som tjente til beskyttelse av overkroppen.†
* Kilder er oppgitt der det ikke er åpenbart, altså der det ikke er direkte fra ei hvilken som helst ordliste.
** Chevalley & Goodridge: The Concise Oxford French Dictionary, Oxford at the Clarendon Press, 1950.
†† Jan Johanssen, Marius Nygaard, Emil Schreiner: Latinsk ordbok, Cappelen, Oslo 1998, fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud.
‡‡ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, Oslo 2013.
bandbrynje
bandbrynje/båndbrynje
banded mail
*
lêrrustning
lærrustning
*
pigga lêrrustning
pigga lærrustning
studded leather armour
Som har vært grundig diskutert av mange andre, er dette noe som er funnet opp til rollespill, og det er helt greit synes nå jeg. (Jeg burde sjekke om det faktisk stemmer at det er oppdiktet.)
polstra rustning
padded armour
*
ringbrynje, lett
ring mail
Jeg har ikke greid å finne noen forskjell på ring og chain mail på norsk, og så vidt jeg greier å se er det ingen arkeologiske funn som støtter opp om disse to forskjellene. Jeg antar at det derfor er nok en rollespillting.
ringbrynje, tung
chain mail
Se ringbrynje, lett.
skjellbrynje
scale mail
Har ikke funnet kilder på dette
spangebrynje platerustning
plate mail
†
splintbrynje
splint mail
Har ikke funnet kilder på dette.
tjukke rober
tjukke rober tykke rober
thick robes
*
skjold: buklare
shield: buckler
†
skjold: kroppsskjold
shield: body shield
Har ikke funnet kilder på dette.
skjold: langskjold
shield: large shield
† Har ikke fått stadfestet størrelsen på dette enda, men spørsmålet ligger der i påvente av svar.
Du har kanskje lest at du kan bruke klokka som kompass, men har du undret på hvordan? Her skal jeg kort forklare hvordan du gjør det og hvorfor det er slik.
Speiderne sier Alltid beredt!, og det gjør de klokt i. Det er alltid bedre å ha med seg mer enn man trenger og ikke trenge det, enn motsatt. Så når du skal på en lengre tur, sørg for å ha med deg ei analog klokke. Hvorfor? De bare virker. Så lenge de har strøm, og batteriet varer på ei moderne klokke i flere år, så viser de tida rett, og du kan i tillegg få ekstra nytte ut av den: som kompass. Hvordan gjør du det? Metoden er forholdsvis enkel, men vær obs på om det er før eller etter middag (12.00) (mer om dette lenger ned):
På den nordlige halvkula:
Legg klokka så timeviseren peiker mot sola (juster for sommertid hvis nødvendig).
Hvis det er vanskelig å finne retninga, stikk en kvist eller lignende i jorda så du får en lang, smal skygge.
Halver vinkelen mellom der timeviseren er og klokka tolv på urskiva.
Sør er denne nye linja.
På den sørlige halvkula:
Legg klokka så klokka tolv peiker mot sola.
Halver vinkelen mellom klokka tolv og timeviseren (justert for sommertid hvis nødvendig).
Hvorfor virker dette og hva gjør jeg i midnattsolas land?
Å vite hvordan, som en god egypter, er sølv; å vite hvorfor, som en god greker, er gull. Hvorfor virker denne metoden og hvorfor er den som den er? Forklaringa mi tar utgangspunkt i den nordlige halvkula og krever bare litt grunnleggende geometri for å forstå. Som du kanskje husker fra grunnskolen, deler vi sirkelen inn i 360 grader. Franskmennene prøvde seg på 400 grader, men det funker dårlig til praktisk bruk; et seksagesimalt system er langt bedre, siden det er langt mer faktoriserbart. Siden sola bruker ett døgn på å fullføre en sirkel på himmelen, betyr det at den beveger seg 360 ∕ 24 = 15° per time. Urskiva vår har også 360° rundt, men er delt inn i tolv, så hver time på urskiva er 360 ∕ 12 = 30°; eller, sagt på en enklere måte: Siden klokka går to ganger rundt urskiva per døgn, må nødvendigvis hver time på klokka være dobbelt så mange grader som distansen sola beveger seg.
Hvis klokka hadde vært firogtjuetimers (ha, ta den, Språkrådet!), hadde hver time på klokka tilsvart en like stor bevegelse på himmelen. Da kunne man ganske enkelt lagt klokka så timeviseren pekte mot sola, og da hadde klokka tolv alltid pekt mot nord.
Men, siden klokka er tolvtimers, følger det logisk at hver time på klokka er dobbelt så langt som sola har gått. Dette betyr at man må halvere vinkelen tilsvarende:
Klokka ett (01.00)
Sola har gått 15° mens klokka har gått 30°. Det betyr at hvis vi vrir timeviseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 15° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi nå nord.
Klokka to (02.00)
Sola har gått 30° mens klokka har gått 60°. Det betyr at hvis vi vrir timeviseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 30° lenger til venstre enn hva nord var. Hvis vi halverer vinkelen, finner vi igjen nord.
Klokka seks (06.00)
Sola har nå gått 90° mens klokka har gått 180°. Det betyr at hvis vi vrir timeviseren mot sola, blir klokka tolv på klokka vridd 90° lenger til venstre enn hva nord var. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord på klokka tre på urskiva.
Klokka sju (07.00)
Sola har nå gått 105° mens klokka har gått 210°. Sola er altså på halv fire på klokka mens timeviseren peiker mot sju. Når vi roterer klokka, peiker klokka tolv 105° til venstre for nord, som er halvparten av de 210 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka halv fire på urskiva.
Klokka ti (10.00)
Sola har nå gått 10 × 15 = 150° rundt himmelen mens klokka har gått 300°. Når vi roterer klokka peiker klokka tolv 150° til venstre for nord, som er halvparten av de 300 gradene klokka har gått. Vi halverer vinkelen og finner igjen nord, nå på klokka fem på urskiva.
Klokka tolv (12.00)
Sola har nå gått 180° rundt himmelen og står beint i sør, mens klokka har gått 360°. Vi snur klokka så timeviseren peiker mot sola, altså 180° til venstre for nord (halvparten av de 360 gradene klokka har gått), halverer vinkelen og får at nord er beint motsatt (klokka seks på urskiva).
Klokka ett på ettermiddagen (13.00)
Nå på ettermiddagen blir ting litt annerledes, for vi må velge. Hvis vi fortsetter å holde oss til metoden vi har valgt så langt, å alltid halvere mellom tilbakelagt tid, er linja vi får alltid den nordgående. Men det kan føles vel så naturlig å halvere den korteste veien: Hvis du halverer den korteste veien etter middag (klokka 12), blir linja du får mot sør.. Sola har nå gått 195° rundt på himmelen mens klokka har gått 390° (altså 30° forbi tolv). Det betyr at sola peiker mot klokka halv sju. Vi snur klokka igjen, og får da altså disse to alternativene: Hvis du halverer den korteste veien mellom timeviseren og klokka tolv på urskiva, trekker du linja mot sør; hvis du fortsetter å halvere mot venstre, slik vi har gjort fram til nå (altså per nå 195° til venstre for det klokka står på nå), får du linja mot nord.
Hvilken metode du velger, er opp til deg; vær bare obs på at etter at klokka har passert middag, må du bestemme deg for hvilken metode du velger du ønsker å holde deg til.
Det er i grunn to måter du kan gjøre dette på. Den enkleste måten, synes jeg, er å bare tenke at sola er halvveis av hva timen viser. Hvis klokka viser klokka 09.00, står sola på klokka 04.30; hvis klokka viser klokka 12.00, står sola på klokka 06.00. Du kan dermed ganske enkelt dreie klokka til henholdsvis 04.30 eller 06.00 for å få nord. Likedan, hvis klokka er 15.00 står sola på 07.30 og hvis klokka er 20.00 står sola på 10.00; drei klokka så timeviseren står på sola, og du oppdager at nord er på henholdsvis klokka 07.30 og 10.00.
Den for så vidt vel så enkle måten er å bare gjøre vinkelhalvering. Personlig synes jeg det enkleste er å bare ta halvparten av klokkeslettet. Men hva gjør man når det da er midnattsol? Sola står mye lavere på horisonten når det er natt, så man kan ikke ta feil av natt og dag.
Til sist, husk at hvis det er sommertid, har man lagt til én time på klokka; du må derfor trekke fra én time på vist tid for å få riktig kompassretning. God tur og naviger trygt og sikkert!
Me er ikkje dei einaste som gjer det: danskane, tyskarane og nederlendarane gjer det med, men ikkje til dømes svenskane eller britane. Kvifor har me eit so underleg ord for sjåglasa våre?
Dei fyrste dvergenamna frå tabellen i GMG s. 163.
Som so mange gongar starta denne undersøkinga i rollespelverda. (Eg har forresten ein brillemakar i Frandorborg som heiter Lanovlan Malduson.) Eg sit og omset namnetabellane frå Spelmeistervegvisaren til HackMaster til bruk i Fantasy Grounds, og kom over namnet Berylfist. Eg kjende ikkje umiddelbart til kva det var, skjønt eg burde ha tenkt meg det: Det blir på norsk Beryllneve etter mineralet beryll. Det var då eg kom over noko interessant på Wikipedia, so då måtte eg sjølvsagt opne den etymologiske ordboka mi:
briller: glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene. Av lavtysk brill(e), avledet av beryl (se ordet beryll […]), som også har gitt lånord som briljere og briljant.
Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok : tematisk ordnet, Kagge forlag, 6. opplag, s. 1374.
Med andre ord: Viss du er briljant og briljerer, er du bebrilla! (Her var eit døme på eit framandord som ikkje hadde same stamme som eg har i dialekten min: Eg har a-form (briljera) medan rett form i skrift er briljerer.) Artig. Men kva meir har ordboka å seie? Eg måtte sjølvsagt analogt klikke meg vidare (bla i ordboka) til ordet beryll:
Beryll frå Gilgit i Pakistan. Fotografi teken på Museo civico storia naturale i Milano den 22. august 2007 av Gia.cossa.
Eige verk, del likt, kreditering påkravd (Creative Commons CC-BY-SA-2.5)
beryll: berylliumholdig mineral; navn på visse arter grønnlig edelstein. Gjennom tysk, gresk, pali (et indisk språk avledet av sanskrit) og dravidisk fra navnet til den sørindiske byen Vēlūr (nå Bēlūr). Dette bynavnet har også gitt navnet på grunnstoffet beryllium og lånordet brille […] og kanskje briljere, briljant og briljantin (Barnhart, Kluge, Rey).
Op. cit., 242.
Briljantin er for øvrig anten eit tettvove, glansfullt tøy eller parfymert olje for hår og skjegg jamfør Ordbøkene.
Men dette forklarar ikkje kvifor me kallar det briller, berre at det er ei kopling til mineralet. Wikipedia-artikkelen viser til Ordbøkene og ei tysk etymologisk ordbok som eg ikkje har, og skriv at Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark. Dette er støtta av mellom annan Store norske leksikon og Encyclopædia Britannica:
Ja, eg skriv framleis Encyclopædia Britannica med æ; dei forandra skrivemåten då dei blei kjøpt opp av amerikanarane. Eg kan latinen min.
Originally, lenses were made of transparent quartz and beryl, but increased demand led to the adoption of optical glass, for which Venice and Nürnberg were the chief centres of production.
ETYMOLOGI av gresk beryllos, indisk edelsten, i middelalderen betegnelse for glass. Ordet betegnet opprinnelig en sfærisk linse lagd av gjennomsiktig materiale og anbrakt foran det ene øyet.
Dette er ikkje krystallklårt, akkurat. (Nei, det var ikkje ein spøk, men no blei det kanskje det av at eg sa det.) Men ein får ei kanskje sterkast forklåring på det frå Online Etymological Dictionary:
In Medieval Latin berillus was applied to any precious stone of a pale green color, to fine crystal, and to eyeglasses (the first spectacle lenses may have been made of beryl), hence German Brille “spectacles,” from Middle High German berille “beryl,” and French besicles (plural) “spectacles,” altered 14c. from Old French bericle.
Eg har snakka om mål i mellomalderen før, men sett meg ned no i dag for å lage ferdig to av skjenkestovene i Sabden og fann ut at eg trengte noko konkret. Her, kjære lesar, har du ein oversikt som eg vonar kan vere til nytte for deg i spelet ditt.
Fantasy Grounds Unity har framleis nokre avgrensingar i skriftstøtte; mellom anna får ein ikkje brøkar til å rendrast slik dei skal, sjølv om ein nyttar korrekt brøkstrek (U+2044).
Som nemnd har eg omtala mål i mellomalderen før: onsdag 21. oktober 2009 posta eg Mål til bruk i middelalderrollespill, der eg kom med ein oversikt over dei viktigaste lengde- og volummåla. I kommentarane til slutt, derimot, kom det som la grunnlaget for denne posten, der eg nemnde at Det eneste jeg leter etter nå, er et mål som tilsvarer 2 pelar/pælar volum. (Eg burde nemne at den standardiserte skrivemåten for måleeininga er pel; eg har her brukt pæl.) Det blir det eksakte målet på et normalt krus med drikke for en middels skapning. Dverger foretrekker kanskje å bestille i volum på potter. Mazetar kommenterte på posten:
Har du som meg irritert deg litt over at du alltid må velje deg vekk frå Steam-butikken for å kome deg inn i biblioteket ditt? Det er faktisk veldig enkelt å endre det. Her får du vite korleis:
Det er klårt at Steam ønskjer at du skal sjå butikken deira. Men for dei fleste av oss er det viktigaste når me set oss ned for å spele, ikkje å få meir reklame i trynet, men å berre få spele i fred og ro. Det aller fyrste du må gjere, er å slå av foreldre‑/familiemodus. Viss dette er på, er knappen grøn; viss ikkje er han grå. I biletet nedom (Figur 1) ser du kor han er: vanlegvis den tredje knappen til venstre for brukarnamnet ditt.
Figur 1: Menylina i Steam. Pila peikar på der familiemodusknappen er. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.
Når du har klikka denne og slått av familiemodus med passordet/PIN-koden din, er det mogleg for deg å opne innstillingane som du må inn i. Klikk Steam → Settings for å gå vidare (Figur 2).
Figur 2: Steam-menyen med Settings merka. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.
Når du har gjort dette, får du opp eit stort vindu med mange innstillingar. Sjå Figur 3.
Figur 3: Innstillingane i Steam. Vala som ikkje er relevante er gråna ut. Bilete: Tor-Ivar Krogsæter.
Alt du treng å gjere no, er å klikke Interface og deretter åpne rullegardinmenyen under Start Up Location. Her vel du Libary og frå no av kjem Steam til å starte opp med biblioteket ditt som fyrstevising.
For nokre år sidan, i oppkøyringa til NM, greidde eg å få ei skiveutgliing rett før eg skulle ut og vere med på ei oppvising på Jekta. Det tok meg nokre månadar å bli bra att, men eg greidde det og tok del i NM; eg meinar det var i 2019. So, eit knapt år etterpå gjorde eg det same att; den gongen tok det meg nokre veker å bli god att.
Andrea Pralard (1685): Lækjing av skiveutgliing i mellomalderen. Lasta opp av Harrygouvas.
I dag greidde eg det nok ein gong. Eg skulle vere med på svartbeltetrening i Cumbernauld (omtrent halvvegs mellom Glasgow og Falkirk). Eg hadde varma godt opp med tøying på gangen. So gjekk me inn i do-jang-en, eg bukka med bagen i handa, og skiva glapp att.
På femogtjue år har eg hatt fire taekwon-do-relaterte skadar; to av dei har vore anten med å halde bagen medan eg bøydde meg eller med å bøye meg for å take bagen. Dermed kan ein konkludere at utfrå det suverene datasettet mitt med fire datapunkt, skuldast 1⁄4 av taekwon-do-skadar at ein er høfleg og 1⁄2 av taekwon-do-skadar sjølve bagen. Vidare skuldast 3⁄4 av taekwon-do-skadar manglande tenkeevne. Konklusjon: slutt å vere teit og ver avmålt høfleg. Harde fakta, gitt.
Men i fullt alvor: Årsaka til dei tre skiveutgliingane mine har alle vore at eg ikkje har teke omsyn til kor tung ein bag faktisk er for ryggen når kroppen blir ei lang vippestang. Ikkje berre det, men ogso overkroppen si vekt må korsryggen take. Doktor Mike Schaefer skriv på powerlifttraining.com at ein kan rekne ein multiplikator på 10, og at overkroppen til sjølv ein slank person utgjer omkring to–treogtjue kilo (50 ℔), dermed eit par hundre kilo! Han skriv vidare at korsryggen kan takle ei belasting på opp mot ikring 450 kilo (1 000 ℔), men berre ei kort stund, og at det uansett slit på ryggen med so stor belasting. Med femogtjue kilo overkropp og ti kilo bag er det snakk om 350 kilo last på korsryggen. Då er det ikkje rart at eit stutt, lite 경례 på 15° kan gjere låkt. Difor: Ver smart, løft rett og tak ikkje snarvegar sjølv i kvardagslege, enkle oppgåver. Ein har berre éin kropp; ein skal lide seg gjennom han eit heilt liv.
Fyrste månads progresjon. Det er tydeleg å sjå når eg blei sjuk.
Eg sette meg eit enkelt, oppnåeleg mål i år: 5 000 armhevingar i 2024. Det høyrast kanskje mykje ut, men er faktisk ikkje det: omkring 13 2⁄3 armhevingar per dag. Korleis har det vore so langt?
Eg var stolt over korleis eg takla januar månad. Eg var sjuk to gongar i januar (og er sjuk att no), men eg merkte godt at å ha eit mål som var ikkje alt for hårreisande gjorde det langt meir gjennomførbart. Eg har greid å halde med til ti rundar om dagen i januar når eg har vore frisk, og dermed gjort rundt hundre om dagen; dagane eg ikkje har vore frisk, har det vore langt mindre. (Det er ikkje artig å take armhevingar når nasen renn.) Men eg har greid å halde koken kvar dag, og det har kjenst godt.
No i februar har det vore litt vanskelegare. Eg tenkte opprinneleg at eg skulle auke med ti kvar månad, men fann ut at ei auke på fem var betre; eg vil ikkje ta livet av motivasjonen med å setje meg eit for hardt mål. Men eg vart sjuk att no i februar òg, og for fyrste gong (med unntak av fyrste og andre januar) hoppa eg over ein dag; eg hadde ganske enkelt inkje å hente. Men eg står på vidare. Om eg ikkje greier like mange i februar som i januar, er ikkje det so farleg, faktisk; det viktigaste er at eg greier å halde på om so er berre litt kvar dag. Litt kvar dag får gjort mykje meir enn eit skippertak ein gong i månaden.
Kvifor so fargerikt eit skjema? Av di eg kosar meg med det; det er som ei lita belønning åt meg sjølv. Eg kjenn kvar dag på korleis det å sjå tidlegare arbeid gjev meg motivasjon til å prøve litt meir. Det at det er noko handfast gjer det endå meir motiverande. Ein digital adventskalender er ikkje like artig som ein fysisk ein; dette blir litt av det same. Difor gjer eg det for hand. Kanskje det ikkje er det beste for alle, men for mange (og for mange som ikkje trur det er noko for dei) er det langt meir motiverande å faktisk krysse av på framgangen kvar dag, so det kjem sterkt tilrådd.
No er det berre å bli frisk att so eg kan kome meg ordentlig opp på hesten att. Eg var på trening att i går, men eg kjenner at eg er glad det ikkje er trening i dag, for eg var heilt utslitt (ikkje på ein god måte) då eg la meg i går. Målet mitt er å få att den gamle gode forma mi. Eg vil vere sterk att; eg vil vere attråverdig att. Med litt kvar dag, kan eg kanskje greie det til slutt.
