Sommerleir 2026: Mønsteroppdateringer fra GM Andresen samt puteøvelser fra master Iversen

Det er siste dag på sommerleiren, og vi har lært masse, terpa masse, svetta masse og kosa oss masse. Det er så godt å være på leir igjen, og jeg gleder meg allerede til neste år. Vi har hatt mange forskjellige aktiviteter å velge mellom, men har også hatt faste økter: mønster- og pensumtrening med GM Andresen m.fl. som start hver dag.

Her er jeg nesten helt bakerst i den venstre rekka under «Leik og moro»-aktiviteten på tirsdag med Anastasia Sandstå og sabeomnim Erik Heggem. Nummer to på høyre side er Marita, ei herlig venninne jeg har fått i taekwon-do-miljøet. Foto: Jostein Værnes. Brukt med tillatelse.

Mønstermerknader fra grand master Per Andresen

Do-san teul: I vendinga (den såkalte Do-san-vendinga) skal foten føres langs golvet, ikke trekkes. Når man går på skrå, må man huske på retninga: kroppen mot 75°, foten mot 45°. (Geometrien stemmer ikke på dette notatet. Når vi snur med kroppen vendt mot 45°, blir bakerste fot mot 70°; når vi snur med kroppen vendt mot 75°, blir bakerste fot mot 100°, altså +10° til høyre.)

Won-hyo teul: Pass på at standfoten er 75° ved sidespark. Etter bevegelse 26 (det siste sidesparket), skal foten settes ned ei halv skulderbredde til sida og éi fotlengde bak; dette er for å unngå ubalansen de fleste får når føttene er på linje.

Yul-gok teul: Bakerste fot mot 45°. (Ut fra konteksten, forstod jeg det slik at kroppen skulle være mot 45°; det betyr at bakerste fot peker mot 20°, siden den er 25° ut fra 45-graderslinja.)

Jung-geun teul: Husk på innstegene rundt bevegelsene mot E og F for å hente lengde bakover. (Se bildene i bind 9 ss. 249 og 255: Her er føttene tegna inn på skrå (jamfør vinklene de står i). Hvis man vrir disse plasseringene vinkelrett, får man samme fotplassering som grand master-en viste.)

Hwa-rang teul: Baksida av hælen skal ende opp på CD-linja når man sklir. Dette betyr at venstre fot må krysse linja, slik at tåspissen er på linja.

Gwang-gae teul: Husk sinusbølge på steget i bevegelse 4, altså i forkant av at man vrir foten uten 15°, ɔ: i rotasjonen oppover.

Yu-sin teul: Man skal ikke puste på viftesparkene.

Mun-mu teul med master Snorre Edvardsen. Jeg er til høyre på første rekke. Foto: Jostein Værnes. Brukt med tillatelse.

Puteøvelser med master Vegard Iversen

Master Iversen hadde ei herlig puteøkt med oss. Her er øvelsene:

1. ACB fra utfall (6 på hver)
2. DwCJ fra utfall baklengs (Dº)
3. YCJ fra spensthopp (Dº)
4. DCh: 4 harde én for, 3 sett; skift person; skift person og fot og gjenta
5. DCh: 4 raske annahver, 10 sett
6. Samla tid: ca  20–25 minutter.

Korleis går ein inn i bøygd klårstilling i Won-hyo teul (rørsle 6–7 og 24–25)

Won-hyo teul (원효 틀) er det fjerde mønsteret i ITF-pensumet, og ein lærer det når ein har tatt 6. geup (급) grønt belte. Rørsleserien 1–3 (som er lik 4–6, 13–15 og 16–18) og overgangen mellom 6–7 og 24–25 er nok punkta der me har sett størst forandring sidan GTF-dagane. Skal ein ha strake kne eller full nedoppned-rørsle? Eg kan no gjeve svar på alt dette, etter å ha konsultert med instruktøren min, sabeomnim Sturle Halleraker Ⅵ dan. Lat meg fyrst gjeve ein gjennomgang av rørslene:

Revidering 18.10.2025: 바로 brei gjort om frå paro til baro i revidert romanisering. Merk at uttalen uansett er ein ustemd bilabial stopp: /p/.

Rørslene i Won-hyo teul

№	Hangeul	Standard romanisering	ITF-romanisering	Norsk	Rørsle1/retning
1	Viss ikkje normal rørsle
*	Ikkje førebels stadfesta koreansk form
0	모아 준비 서기	moa junbi seogi A	moa junbi sogi A	tett klårstilling A	—/D
1	니은자 서 쌍 팔먹 막기	nieunja seo ssang palmeok makgi	niunja so sang palmok makgi	L-stilling tvilling underarmsblokk	B/B
2	니은자 서 손칼 높은데 안으로 때리기	nieunja seo sonkal nopeunde aneuro ttaerigi	niunja so sonkal nopunde anuro taerigi	L-stilling høgt innoverslag med knivhand	—/B
3	고장 서 바로 가운데 지르기	gojang seo baro gaunde jireugi	gojung so baro kaunde jirugi	fiksert stilling middels rett punch	B/B
4	니은자 서 쌍 팔먹 막기	nieunja seo ssang palmeok makgi	niunja so sang palmok makgi	L-stilling tvilling underarmsblokk	A/A venstre fot inntil høgre, skift til høgre
5	니은자 서 손칼 높은데 안으로 때리기	nieunja seo sonkal nopeunde aneuro ttaerigi	niunja so sonkal nopunde anuro taerigi	L-stilling høgt innoverslag med knivhand	—/A
6	고장 서 바로 가운데 지르기	gojang seo baro gaunde jireugi	gojung so baro kaunde jirugi	fiksert stilling middels rett punch	A/A
7	구부려 준비 서기 A	guburyeo junbi seogi A	guburyo junbi sogi A	bøygd klårstilling A	D/D høgre fot inntil venstre, vektskifte til høgre fot
8	가운데 옆 차 지르기	gaunde yeop cha jireugi	kaunde yop cha jirugi	middels sidespark	—/D
9	니은자 서 손칼 가운데 대비* 막기	nieunja seo sonkal gaunde daebi makgi	niunja so sonkal kaunde daebi makgi	L-stilling middels garderingsblokk med knivhand	D/D
10	니은자 서 손칼 가운데 대비* 막기	nieunja seo sonkal gaunde daebi makgi	niunja so sonkal kaunde daebi makgi	L-stilling middels garderingsblokk med knivhand	D/D
11	니은자 서 손칼 가운데 대비* 막기	nieunja seo sonkal gaunde daebi makgi	niunja so sonkal kaunde daebi makgi	L-stilling middels garderingsblokk med knivhand	D/D
12	걷는 서 선 손끝 가운데 *돌기	geonneun seo seon sonkkeut gaunde dolgi	gunnun so sun sonkut kaunde tulgi	gåstilling middels strakt støt med spydhånd	D/D
13	니은자 서 쌍 팔먹 막기	nieunja seo ssang palmeok makgi	niunja so sang palmok makgi	L-stilling tvilling underarmsblokk	E/E vend mot klokka med venstre fot mot E
14	니은자 서 손칼 높은데 안으로 때리기	nieunja seo sonkal nopeunde aneuro ttaerigi	niunja so sonkal nopunde anuro taerigi	L-stilling høgt innoverslag med knivhand	—/E
15	고장 서 바로 가운데 지르기	gojang seo baro gaunde jireugi	gojung so baro kaunde jirugi	fiksert stilling middels rett punch	E/E
16	니은자 서 쌍 팔먹 막기	nieunja seo ssang palmeok makgi	niunja so sang palmok makgi	L-stilling tvilling underarmsblokk	F/F venstre fot inntil høgre, skift til høgre
17	니은자 서 손칼 높은데 안으로 때리기	nieunja seo sonkal nopeunde aneuro ttaerigi	niunja so sonkal nopunde anuro taerigi	L-stilling høgt innoverslag med knivhand	—/F
18	고장 서 바로 가운데 지르기	gojang seo baro gaunde jireugi	gojung so baro kaunde jirugi	fiksert stilling middels rett punch	F/F
19	걷는 서 안 팔목 가운데 돌려며 막기	geonneun seo an palmok gaunde dollyeomyeo makgi	gunnun so an palmok kaunde dollyomyomakgi	gåstilling middels sirkelblokk med innsida av underarma	C/CF høgre fot inntil venstre, vektskifte til venstre gåstilling
20	낮은데 앞 차 부시기	najeunde ap cha busigi	najunde ap cha busigi	lågt front snapspark	—/C spark med høgre fot, hald teknikken frå førre rørsle
21	걷는 서 반대 가운데 지르기	geonneun seo bandae gaunde jireugi	gunnun so bandae kaunde jirugi	gåstilling middels omvendt punch	C/C gå ned i stilling frå sparket og slå punchet
22	걷는 서 안 팔목 가운데 돌려며 막기	geonneun seo an palmok gaunde dollyeomyeo makgi	gunnun so an palmok kaunde dollyomyomakgi	gåstilling middels sirkelblokk med innsida av underarma	C/CE på staden
23	낮은데 앞 차 부시기	najeunde ap cha busigi	najunde ap cha busigi	lågt front snapspark	—/C spark med høgre fot, hald teknikken frå førre rørsle
24	걷는 서 반대 가운데 지르기	geonneun seo bandae gaunde jireugi	gunnun so bandae kaunde jirugi	gåstilling middels omvendt punch	C/C gå ned i stilling frå sparket og slå punchet
25	구부려 준비 서기 A	guburyeo junbi seogi A	guburyo junbi sogi A	bøygd klårstilling A	C/C høgre fot fram
26	가운데 옆 차 지르기	gaunde yeop cha jireugi	kaunde yop cha jirugi	middels sidespark	—/C
27	니은자 서 팔목 가운데 대비* 막기	nieunja seo palmok gaunde daebi makgi	niunja so palmok kaunde daebi makgi	L-stilling middels garderingsblokk med underarm	B/B sett høgre fot på CD (ca. ei skulderbreidd sidefront) og vend med venstre fot mot B
28	니은자 서 팔목 가운데 대비* 막기	nieunja seo palmok gaunde daebi makgi	niunja so palmok kaunde daebi makgi	L-stilling middels garderingsblokk med underarm	A/A venstre fot inntil høgre, høgre fot mot A
—	그만 모아 준비 서기	geuman moa junbi seogi A	goman moa junbi sogi A	stopp tett klårstilling A	—/D høgre fot inn til klårstillinga

원효대사 영정: portrett (yeong-jeong) av buddhistlæremeister (dae-sa) Won-hyo, frå Wikimedia Commons.

Riktig rørsle til den fyrste bøygde klårstillinga

For å forflytte deg riktig frå rørsle 6 til 7, tenk på korleis ein gjer det i Hwa-rang teul før ein sklir ut i punch: Ein gjer ned–opp– etter oppoverpunchet og sklir ut i fiksert stilling middels rett punch på den siste nedrørsla. Det same prinsippet gjeld her:

1. Etter rørsle 6, gjer ein naturleg ned–opp i det foten trekkjast inn; tenk avslapping.
2. Med høgre fot inntil venstre:
1. på ned-rørsla, skift vekta til høgre fot;
2. på opp-rørsla, hev kroppen, framleis med venstre fot nede;
3. og på ned-rørsla, senk kroppen medan venstre fot løftast opp til bøygd klårstilling A.

Riktig rørsle til den andre bøygde klårstillinga

Mot slutten av mønsteret, frå det omvendte punchet i rørsle 24 til den bøygde klårstillinga i rørsle 25, må ein gjere ei vanleg nedoppnedrørsle, slik:

1. Frå rørsle 24, gjer ei vanleg nedrørsle som fyrste del av sinusbølgja. Samle hendene framom deg og trekk høgre fot inntil.
2. På opprørsla før hendene bakover som klårgjering til garderingsblokk medan du roterer venstrefoten ferdig og snur bekkenet tilsvarande; lat høgre fot vere inntil venstre fot.
3. På den siste nedrørsla, sett an garderingsblokka medan høgre fot trekkjast opp i ei bøygd klårstilling A mot C.

Konklusjon

Denne måten å gjere det på var nytt for meg, og det må øvast på so det ikkje blir ei ekstra rørsle ut av det. Det gjev meining når ein ser det gjort, for det handlar om å slappe av i kroppen. Siste bøygde klårstillinga er det ikkje noko nytt med, men det fyrste var annleis, so den må eg få øvd på no mot NM.

Til sist: Det er lengje sidan sist eg har skrive no; det var godt å skrive att.

Typografi: Korleis skrive subskriptprimteikn

Døme på subskriptprimteikn i notasjon av oktavar i Helmholtz-systemet. Òg synleg er eit perfekt formatert kvintuppelt primteikn. Eg la til sist inn noko kniping før apostrofane (og eg har her retta opp i skrivefeilen som var i det opphavlege biletet), av di dei er litt dårleg kerna i skriftdefinisjonane. Klikk på biletet for å sjå det i full skala. Figur: Tor-Ivar Krogsæter

Kva gjer ein stakkar når det ikkje finst definert eigne teikn for å skrive Helmholtz-oktavane sine djupaste tonar? Ein kan sjølvsagt krype til korset og bruke subskriptteikn, men primteikna er jo flotte, so kvifor ikkje når ein kan? I bilete over er det fleire ting på gang som syner kor flott skrifta EB Garamond faktisk er:

• Nydelege ligaturar definert med liga&calt
• Ekte kapitelar definert med c2sc og sperring på 5 %, altså 0,6 punkt (Visste du forresten at punkt kan forkortas med enkelt primteikn? 12′ tyder altså «12 punkt».)
• Ekte primteikn: prim, sekund, ters, kvart og ein elegant formatert kvint.
• Ekte subskriptprimteikn!
• Vidare ein veldig pen (synest no eg) kursiv; i biletet her ser ein dog ikkje døme på swsh.

Metode

For å skrive primteikn må ein ty til Unicode-kodepunkta. Jamfør artikkelen primtegn eg no har fått medforfattarkreditering på hos Store norske (eg er stolt av det, so det må vere lov å seie), som for øvrig oppgav posten min om mål i middelalderrollespel som kjelde (for ein skal ikkje drive sjølvplagiat), er desse kodepunkta på følgjande adresser:

Hvis du skulle ha behov for å skrive tegnene i Writer/Word eller HTML, er kodene for dem som følger:

• U+2032: prim, ′
• U+2033: sekund, ″
• U+2034: ters, ‴
• U+2057: kvart, ⁗
• U+2035: omvendt prim, ingen kortnavn
• U+2036: omvendt sekund, ingen kortnavn
• U+2037: omvendt ters, ingen kortnavn
• Omvendt kvart er ikke definert

For å taste disse i LibreOffice eller Microsoft Office, skriv inn den heksadesimale tallkoden, for eksempel 2032, og trykk deretter Alt + X.

Men det finst ingen subskriptprimteikn. For å få desse, valde eg å ikkje gjere som Wikipedia, som brukar greske komma; eg tasta heller inn dei faktiske primteikna, og so senka eg dei med 50 %. (Eg trur at eg skal redusere senkinga med eit par prosent for å få dei til å vere meir på halvpunktet, slik subskripttala er.) For at dette skal fungere, er det to ting du må gjere:

1. Fyrst må du sørgje for at linehøgda ikkje er sett til enkel, halvannan, dobbel eller andre udefinerte storleikar. Bruk fast linehøgd; sjå nedom om korleis du gjer dette.
2. Tast deretter teiknet som normalt, og lag so ein stil der du definerer kor mykje du vil ha det seinka; i dømet over er det 50 %.

For å definere ei fast linehøgd som verkar som ho skal, zoom inn maksimalt og skriv ei line som inneheld både f og g (det høgste og det lågaste teiknet, og lag ei line som har både antikva (rette bokstavar) og kursiv (skråstilte, handskriftaktige bokstavar). Opne avsnittsstilen, til dømes Brødtekst, og sett linehøgda til Fast og juster ho deretter til du ser at bokstavane ikkje lenger blir klipte i botnen. For ordens skuld, legg til eit tidels punkt so du er heilt sikker på at du ikkje får rendringsproblem i lågare zoomnivå.

Brødtekst sett med enkel linjehøgd. Dette brukar skrifta si definerte linehøgd, men denne blir endra om du senkar eller hevar teikn.

Brødtekst sett med 12-punkt linehøgd. Her er det tydeleg å sjå at ei skrift si linehøgd ikkje er det same som skriftstorleiken.

Brødtekst sett med 18′ linehøgd. Dette er noko tettare enn enkel linehøgd, og noko større enn kva som er absolutt minimum for denne skrifta (17,7′).

Som bileta over syner, kan du sjølv endre linehøgda og setje ho fast. For at linehøgda ikkje skal flytte seg når du senkar og hevar skrift, må linehøgda vere sett til fast; det er det same i Microsoft Office. Når du har gjort dette, kan du sjølv bruke teikn på måtar nett slik Unicode-gruppa meinar at dei skal brukast: eigne typografiske variantar skal ikkje ha eigne kodepunkt, men heller formaterast etter behov; dei typografiske variantane som er definert, so som super- og subskripttala er døme på ting som ikkje kjem til å bli gjort i framtida og er strengt tatt med kun for bakoverkompatibilitet (eitt av kriteria dei styrer etter).

Oppsummering

For å få subskriptprimteikn for å kunne skrive oktavnavn med Helmholtz-notasjon, gjer følgjande:

1. Endre avsnittsstilen (vanlegvis brødtekst) slik at linehøgda er fast.
2. Lag ein eigen teiknstil for seinka primteikn.
1. Definer seinkinga etter kva som passar til skrifta du brukar.
2. Samanlikn med kor subskripttal er plassert (tilføy subs til subskript-teiknstilen din).
3. Tast primteikna som vanleg og gjev dei so den nye teiknstilen din for seinka primteikn.

Postscriptum

Korleis legg eg til OpenType-funksjonar til teiknstilane mine? undrar du deg kanskje over. Det er to måtar du kan gjere dette på. Du kan anten klikke Funksjonar attmed der du vel skrifttypen til avsnitts- eller teiknstilen og huke av for dei tinga du vil ha, eller du kan berre tilføye forkortingane til skriftdefinisjonen din. Standardskriftstilen min ljodar EB Garamond:liga&calt&onum&pnum som seier «Bruk skrifta EB Garamond med standardligaturar, kontekstuelle alternativ og teksttal (tal som har over- og underlengd, slik dei små bokstavane har) som vidare har proporsjonal breidd. Dette burde alle ha som minimumsdefinisjonar når dei skal sette einkvar lengre tekst.

Visste du at brødtekst heiter det nettopp fordi han gav det daglege brød til setjaren? Petter Andresen har følgjande å fortelje:

brødtekst er betegnelsen på den løpende teksten i en bok, i trykksaker eller på en webside, i motsetning til for eksempel overskrifter og billedtekster. Før i tiden ble typografenes lønn beregnet ut fra antall linjer de hadde satt. Brødteksten gikk fort å sette og det var i hovedsak det som ga setteren penger til det daglige brød. Brødtekst kalles også brødsats eller brødskrift.

Petter Andresen, Typografisk ordbok: brødtekst

Det sære, britiske notenavnsystemet

Det kan lett legges fram argument for at notenavnsystemet vi bruker i Norge (Sverige, Danmark, Tyskland, USA m.fl.) gir mer mening enn det britiske. Enkle brøker, ferdig arbeid: Du har en helnote, og noten som er halvparten av helnote, kalles en halvnote; noten som er fjerdeparten av helnoten, kalles fjerdedelsnote; noten som er åttendedelen av helnoten, kalles åttendedelsnote. Men systemet kommer litt til kort når vi skal ha noter som er lengre enn helnoter; om enn de er sjeldne å se, så har de sin plass. Det kan faktisk være at det gir mer mening å skrive et parti som er i 4⁄2 takt; da trenger man en brevisnote. Men så var det britenes skjelvere og halvskjelvere og halvhalvskjelvere. Hva er en quaver og hvordan er egentlig logikken bak en demisemihemidemisemiquaver? (Og du trodde at engelsk ikke hadde sammensatte ord?)

24. juli 2023: Rettet feil i lydskrifta, la til korrekt vokallengde pa latin og gresk, og fjernet en lang vokal-markør på norsk navn av latinsk opphav.

Oversikt over engelske notenavn og innbyrde forhold mellom notene. Illustrasjon: Tor-Ivar Krogsæter.

Noteverdier i mensuralnotasjon og moderne notasjon

Notasjonssystemet vi bruker i dag, ble utviklet fra mensuralsystemet, som hadde hovedtrekkene ferdigutviklet på midten av 1400-tallet. Opphavet til at det ble utviklet et slikt notasjonssystem, var framveksten av rytmisk, flerstemmig musikk, som for alvor slo igjennom i Vesten på 1100-tallet. Denne rytmiske, tilmålte musikken, mūsica mēnsūrāta krevde langt mer nøyaktig nedtegning; Finn Benestad (Tano 1995: 36) forteller at flerstemmigheten medførte et markert behov for en sterkere rytmisering av tonene. De gamle tegn som man hadde benyttet i den middelalderlige kirkesang – gregoriansk sang – den såkalte koralnotasjon, ble overført på den nye musikk som fikk navnet musica mensurata, dvs. ‹målt› musikk. I det 14. århundre fylte man notekvadratet med rød farge for å angi at noteverdien skulle forlenges, men når man ikke hadde rød farge for hånden, hendte det ofte at noten ble «tom». Tegnene nedenfor var blitt innført i løpet av 1400-tallet.

Notetegn i mensuralnotasjon

Symbol	Latinsk-norsk navn	Latinsk navn	Oversettelse	Varighet
Basert på Finn Benestad (Tano 1995: 36f) og Apel (1961: 87). Apel (loc. cit.) skriver at Filling in the heads of the notes with black ink involved considerable unnecessary trouble and loss of time. It also may have proved more difficult on thin paper than on the parchment of the earlier manuscripts. Therefore around 1450, the scribes began to leave the notes unfilled. For de kjappeste notene, inkludert de nye spinne- og halvspinnenotene, var det vanligste alternativet å skrive dem svarte. De hvite notene, påpeker Benestad (1995: 36), var opprinnelig fylt med rødt blekk for å vise at noteverdien skulle forlenges, men når man ikke hadde rød farge for hånden, hendte det at noten ble ‹tom›.
𝆶	maxima	[nota] maxima	den største noten	1
𝆷	longa	[nota] longa	lang note	1⁄2
𝆸	brevis	[nota] brevis	kort note	1⁄4
𝆹	semibrevis	[nota] semibrevis	halv kortnote	1⁄8
𝆹𝅥	minima	[nota] minima	den minste noten	1⁄16
𝆺𝅥/𝆹𝅥𝅮	semiminima	[nota] sē[mi]minima	halv minstenote	1⁄32
Seinere tilføyinger
𝆺𝅥𝅮/𝆹𝅥𝅯	fusa	[nota] fūsa	spinnende note	1⁄64
𝆺𝅥𝅯	semifusa	[nota] sē[mi]fūsa	halv spinnenote	1⁄128

Jamfør over ble det i renessansen på vei inn i barokken ble mindre noteinndelinger av komponistene. De forholdsmassige varighetene tabellen viser, tilsier at dette notasjonssystemet ga tilgang på akkurat like presis rytmenotasjon som vi har med notene vi er vante til i alminnelige verk: fra hel lengde til trettitodels lengde. Disse var blant annet nota fūsa (spinnende note) og nota semifūsa (halv spinnenote). Sekstifiredels, hundre-og-tjueåtte-dels, to-hundre-og-femtiseks-dels og så videre, forekommer nesten aldri, men to av disse kom til i systemet mot slutten av perioden. Årsaken til at vi gikk bort fra disse notene og gjorde den gamle nota semibrevis til helnoten som ble utgangspunktet for notasjonen vår, er ei interessant, men omfattende historie; jeg kan for lite om det, så jeg sier ikke noe mer om det her og nå.

Det skjedde altså et skifte. I dag er notene vi bruker for normal musikknotasjone helnoten til trettitodelsnoten; det er altså snakk om disse notene:

Notetegn i moderne notasjon

Symbol	Norsk navn	Britisk engelsk navn	Varighet
I amerikansk engelsk brukes akkurat det samme systemet som hos oss: brøkdelsbenevning.
1) Denne skal visstnok ha navnet sitt etter å være kroket som en heklekrok (crochet hook/needle).
2) Som med det latinske navnet: fordi den skjelver (er så rask).
𝆸	brevis	breve	2
𝅝	helnote heilnote	semibreve	1
𝅗𝅥	halvnote	minim	1⁄2
𝅘𝅥	fjerdedelsnote	crotchet¹	1⁄4
𝅘𝅥𝅮	åttendedelsnote åttandedelsnote	quaver²	1⁄8
𝅘𝅥𝅯	sekstendedelsnote sekstandedelsnote	semiquaver	1⁄16
𝅘𝅥𝅰	trettitodelsnote	demisemiquaver	1⁄32
𝅘𝅥𝅱	sekstifiredelsnote	hemidemisemiquaver	1⁄64
𝅘𝅥𝅲	hundreogtjueåttedelsnote	semihemidemisemiquaver	1⁄128

De britiske notenavnene og hvordan de forholder seg til hverandre

Hva betyr da egentlig de rare britiske notenavnene for små noter? Ordene sēmi, demi og hēmi er fra henholdsvis latin, fransk og gresk; alle sammen betyr det samme: halv. Regelen er at navnene settes inn framfor notenavnet. Men hvordan skal vi egentlig forstå navnenes innbyrdes struktur? Trikset er å innse at i motsetning til systemet vi bruker, med ett punkt som alle notene dreier seg rundt, har man i de britiske navnene tre punkt: breve, altså den mensurale nota brevis; og quaver, altså åttendelsnoten. Systemet blir dermed slik:

1. Notenavnene med latinsk opphav:
1. 𝆸: breve (brevis), uttale /briːv/
2. 𝅝: semibreve (helnote/heilnote), uttale /ˈsemɪbriːv/
3. 𝅗𝅥: minim (halvnote), uttale /ˈmɪnɪm/
2. Notenavnene med fransk eller engelsk opphav:
1. 𝅘𝅥: crotchet (fjerdedelsnote), uttale /ˈkrɒtʃɪt/
   Oxford forklarer etymologien slik: Middle English (in the sense ‘hook’): from Old French crochet, diminutive of croc ‘hook’, from Old Norse krókr.
2. 𝅘𝅥𝅮: quaver (helnote/heilnote), uttale /ˈkweɪvə(r)/
   Oxford forklarer etymologien slik: late Middle English (as a verb in the general sense ‘tremble’): from dialect quave ‘quake, tremble’, probably from an Old English word related to quake. The noun is first recorded (mid 16th cent.) as a musical term.
3. Underdelinger av åttendedelsnoter med forstavelser:
1. 𝅘𝅥𝅯: semiquaver, uttale /ˈsemɪkweɪvə(r)/
   Semi- er en latinsk forstavelse som betyr halv.
2. 𝅘𝅥𝅰: demisemiquaver, uttale /ˌdemɪˈsemɪkweɪvə(r)/
   Demi- er en fransk forstavelse som betyr halv.
3. 𝅘𝅥𝅱: hemidemisemiquaver, uttale /ˌhemɪdemɪˈsemɪkweɪvə(r)/
   Hemi- er en gresk forstavelse som betyr halv.
4. 𝅘𝅥𝅲: semihemidemisemiquaver, uttale /ˌsemɪhemɪdemɪˈsemɪkweɪvə(r)/
   Hver videre underdeling fortsetter samme struktur.

Med andre ord bruker britene først en brevis, som halveres til en helnote (semibreve), som videre halveres til en halvnote (minim); deretter får man to britiske notenavn, altså crotchet (fjerdedelsnote) og quaver (åttendedelsnote); for så til slutt å underdele åttendedelsnotene med forstavelser som hver betyr halv. For å finne ut hvilken underdeling man har hvis man for eksempel får servert en semihemidemisemihemidemisemiquaver, gjør følgende:

1. For hver forstavelse, ta en 1⁄2 som faktor.
2. Gang alle disse faktorene med 1⁄8 for åttendelsnoten.

semihemidemisemihemidemisemi: 7 faktorer à ¹⁄₂

(¹⁄₂ × ¹⁄₂ × ¹⁄₂ × ¹⁄₂ × ¹⁄₂ × ¹⁄₂ × ¹⁄₂) × ¹⁄₈ = ¹⁄₁₂₈ × ¹⁄₈ = ¹⁄₁₀₂₄

Dette er så klart en note man aldri får bruk for (med mindre man ønsker å påføre andre smerte, om ikke annet, så intellektuelt. Men rent praktisk, kan man bruke dette til små noter. Hva er en hemidemisemiquaver? Jo, 1⁄8 (altså 1⁄2³) ganger 1⁄8, altså en sekstifiredelsnote.

Oppsummering

Det britiske systemet er kanskje ikke umiddelbart like pedagogisk godt som det vi bruker i tyskpåvirkede land (inkludert Sambandsstatene). Men det ligger mye positiv pedagogikk i det også: All verdens musikksystem har ei historie som strekker seg tilbake til førhistorisk tid (og det er faktisk ikke en selvmotsigelse). For britenes del kommer historikken til syne blant annet i navnene de bruker på notelengdene: Her får læreren ei unik mulighet til å lære eleven om lang, lang musikkhistorie, like bak til renessansen. Det er kanskje litt komplisert når man ser på det utenifra, men tenker nå egentlig du deg særlig mye om for å vite hvor mange haker du skal skrive på en sekstifiredelsnote? Tror neppe det. Og om du nå skulle være usikker på hvordan det hele ser ut, har jeg laget en hendig oversikt som kan skrives ut på sju A3-ark. Vær så god!