Skal vi se … Hvor lang tid tok det? Koronaen kom til Norges land en gang i februar i 2020; en måneds tid seinere var landet nedstengt. Kjersti og jeg ble syke ikke så lenge etterpå, og vi hadde begge rimelig brukbar feber og det som hørte med, men vi hadde ikke noen testordning i Norge på den tida, så vi fikk aldri vite om det var covid-19 vi hadde fått. Denne uka, her i Skottland, fikk vi et voldsomt uvær da helga var omme, og mandagen var jeg fryktelig sjaber; jeg antok at det var gikta som slo ut for fullt, for jeg hadde vondt i det meste av ledd, og dét langt mer enn hva jeg hadde hatt før. I min dårskap dro jeg på trening, for trening gjør godt når leddene har det vondt, men da jeg kom hjem (etter en handletur) var jeg helt utkjørt. Natta gjennom fikk jeg feber, og tirsdag var jeg helt utkjørt. Onsdag ble jeg testet, og både hurtigtesten (LFT) og den fullverdige testen viste at jeg var covid-19-positiv. Så da er det ingen vei utenom: Det blir ti dager karentene og lite sprell på denne karen.
I Norge ble det første smittetilfellet påvist 26. februar 2020, og det første dødsfallet 12. mars. Tiltakene myndighetene iverksatte 12. mars 2020 for å begrense smittespredningen i Norge ble av statsminister Erna Solberg beskrevet som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». I løpet av våren 2020 lyktes man med å redusere smitten her i landet til et svært lavt nivå. Fram mot sommeren 2020 ble derfor flere av tiltakene lettet på. Høsten 2020 ble imidlertid preget av en andre smittebølge, og gjeninnføring av en rekke inngripende tiltak mot smittespredning.
―Store medisinske leksikon: «koronapandemien
Det som var ekstra kjipt oppi det hele, var at jeg egentlig skulle være med instruktøren min og to andre svartbelter denne helga og dømme på mesterskap. Forhåpentligvis har ingen blitt smittet av meg. (Det er klart at jeg tenker på det, men enda mer plager det meg at jeg skulle ønske jeg fikk vært med; jeg har ventet så lenge på å endelig få komme meg ut igjen og være «taekwondete».) I det minste er det veldig liten sjanse for at jeg blir syk igjen nå.
Hva kan du gjøre dersom noen du er glad i får koronaviruset? Vis dem at du bryr deg, send dem ei melding, slå på tråden, hør om de trenger noe. Her i Skottland får man faktisk et tilskudd fra det lokale styret (tilsvarende omtrent kommunen i Norge) for å klare de ekstra kostnadene isolasjon medfører. Da ting slo til i Norge, var det riktignok noen slik ordninger på plass, men ikke alle fikk ta del i fellesskapet (at alle skal med er bare joss og mannjskit); for min del, for eksempel, var det ingen muligheter til å få stønad, da firmaet var blitt opprettet cirka én måned for seint til å telle med. Kanskje noen du kjenner er i en slik situasjon uten at de sier noe? Ei hjelpende hand og vennlighet mens man gjemmer seg trygt bak ytterdøra til pestofferet, er faktisk fantastisk flott for forfangets framtidige fysiopsykologiske friskhet.
