Nå, klokka 0546 får jeg endelig lagt meg. Det har vært en arbeidssom uke. Jeg har som normalt jobbet fulltid på dag. Men jeg fikk et merkelig hofteproblem – den ville ikke la seg bøyes oppover – så tirsdag måtte jeg kaste inn håndkleet tidlig (og jeg kom sent på jobb den dagen fordi jeg var utslitt etter nattarbeidet (ikke bra, det der). Onsdag kom jeg meg ikke på jobb i det hele tatt. Jeg ble liggende på sofaen mesteparten av dagen. Det var nok en god idé, for på slutten av dagen begynte hofteleddsbøyeren å fungere noenlunde normalt etter tre dager med nullfunksjon.
På onsdag bygde Ole Kristian og jeg videre på olabilen hans, og vi fikk gjort ferdig setet, ramma og begynte på hjulopphenget. Den blir ordentlig bra. På kvelden var jeg hos CC og hadde en ordentlig fin kveld. I tillegg til rollespillingen snakket vi mye om tingenes tilstand. Denne gangen var det hennes tur, og jeg er glad for at jeg nå kan være lytteren. Jeg tror jeg dro i halv tolv-tiden. Det ble nok litt vel sent, i hvert fall for meg, men det var godt.
Torsdag var det vanlig arbeid igjen. I motsetning til tirsdag var jeg nå selv til stede og kjørte treningen. Etter det satt jeg oppe, koste meg med å se på "Den norske humor" på NRK1, spiste bratwürst og slappet av, før jeg dro ut på vekterrunde igjen. Denne gangen hadde jeg en helnatts SMS-prat med Charlotte om rollespill, i tillegg til at DP var med på vaktrunden.
I dag ar det vært rolig på samtalefronten. Etter jobb var det trening med Ronny fra fem til sju, jeg var hjemom og fikk båret veden på verandaen, jeg plukket papirkorga og ei bøtte full med epler og dro så på vakt. Da jeg var ferdig, traff jeg DP på Shell (bilen var på reservetank, så jeg fylte noen få liter på den). Han fikk skyss hjem, og nå ligger jeg her.
Øyelokkene siger igjen, så nå er det på tide å avslutte.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.