Da var "Katthælvete"/"Kattfan"/"Kattykje" og Aibast avlivet. Og få Aibast i bur var greit, men å få den svarte inn (han var så lite hjemme at han aldri fikk et eget navn) var en helt annen sak. Han tømte magen sin ut over meg—heldigvis kom mesteparten på skoene (marsstøvler – godt lær) så det bare var å spyle av—men høyrehånda fikk medgå. Han satte kjeften godt i tommelen min, og den eneste måten jeg fikk han i bur på, var å nappe et godt tak i nakken på ham. Jeg har litt dårlig samvittighet for hvordan han hadde det, men jeg gjorde så godt jeg kunne.
Begge ble levert dyrelegen, og hun ble overrasket over hvor hissig han var. Jeg antar mange eiere forteller hvor vanskelig en katt er, men at det stort sett går bra. Hun hadde på seg kattehansker og en tjukk vinterjakke. Aibast fikk sprøyte først, og ble sløv ganske så fort. Så ble buret åpnet for ham, men han ville ikke ut (den mest forhatte plassen på jord er fortsatt bedre enn noe du ikke vet hva er i det hele tatt), og måtte hjelpes ut ved å bikke buret. Han gjemte seg i skuffa hennes, freste og var sint, og etter å ha fått ham ut derfra hoppet han opp i vinduskarmen og gikk bananas på vinduet. Hun fikk huket tak i ham gjennom gardinen og ga ham bedøvelsessprøyta i rumpa.
Aibast ble avlivet, og selv da hun var ferdig med det, var det fremdeles litt futt i ham, men han var alt for sløv til å være noe annet enn et slapt skinn. Så fikk han sprøyta også, og nå skal de graves ned i hagen.
Jeg måtte til doktoren, da, og har fått trippelvaksine (tror jeg, stivkrampe, polio og kikhoste) og antibiotika. Det ble en dyr avliving...
Men nå skal jeg hjem. Thomas og jeg skal få inn vinduene i dag. Det går virkelig radig i kjelleren, og det er utrolig mye artigere å holde på når man har selskap. Thomas er jo suveren, og jobber som bare juling. Han er virkelig gira på å hjelpe til.
Siste oppgave nå, er å få gitt bort kattungen. Hun er en kjempeflott katt, oppfører seg godt, og er kosete. Jeg håper jeg lykkes med det.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar
Jeg har nå valgt å ta sjansen på å la alle som ønsker få kommentere. For å forhindre uønskede robotkommentarer, har jeg valgt å slå på kommentarmoderering.
Ta hensyn og les over det du har skrevet før du sender det; et lite øyeblikk ekstra kan ofte gjøre verden et lite knepp bedre.