Endelig penger

Alle rundt oss vet vi er blakke, men snart blir det bedring.

Æ ska bli studænt

Uten tvil: Dette er den beste rekrutteringsfilmen jeg har sett. Jeg gleder meg!

Til høsten skal jeg begynne å studere antikkens historie. Jeg gleder meg utrolig mye til å bli student igjen, og kjenner—dess nærmere sommeren og høsten kommer—at det var dette jeg skulle ha gjort for lenge siden.

Årsstudium i antikkens kultur:
1. semester (høst)		2. semester (vår)
ANK-1220	Kjønn og kultur i antikken	FIL-1010	Antikkens filosofi
HIS-1004	Antikkens historie	LAT-1010	Introduksjonskurs i latin
REL-1014	Antikkens religioner	ANK-1230	Antikkens mytologi og dens resepsjon

Jeg skal lære meg latin!

Tanker om Nav

Nå har jeg vært nede på Nav igjen, og nok en gang kom følelsen av at det hadde vært mer produktivt å grave et hull i gulvet hos dem med en plastskje, enn å bruke tiden der nede.

Etter å ha henvendt meg til dem først, med spørsmål om hvor jeg kunne parkere (ettersom jeg er blakk, og den eneste parkeringsplassen de hadde var opptatt), ble jeg spurt om å skrive ned navnet mitt og telefonnummeret på en lapp, og gå ut til bilen og vente, så skulle de ringe meg når de hadde skaffet meg en parkeringsplass klar. Etter et kvarter kjørte jeg tilbake til Steinerskolen (har fått tilkallingsvikarjobb der), parkerte, og gikk hele veien tilbake til Nav. Fortsatt var det ingen som ringte.

Jeg fikk en ny kølapp hos dem, og ventet faktisk i en halvtime før jeg kom meg inn (og jeg var førstemann i køen). Så måtte jeg sitte inne hos ei smågretten dame og prøve å få henne til å forstå at blakk betyr blakk – ikke “Jeg har ganske lite penger akkurat nå og det er en uke til lønn.”

Det sank inn til slutt, så jeg fikk skjemaet fra henne, og satte meg ned for å fylle det ut. All dokumentasjon som tidligere er levert dem, må naturligvis leveres på nytt, for de forskjellige Nav-kontorene utveksler ikke opplysninger med hverandre. Slutten på dagen var grei nok, for da fikk jeg faktisk hjelp da jeg lurte på noe. Nå er det bare å få gjort resten av dagens gjøremål.

---

Jeg satt oppe i natt og lagde en presentasjonsversjon av musikken til III. Det ble ganske så bra, synes jeg. For de som har lyst til å høre den, gi meg e-postadressen, så skal jeg sende en kopi.

Æ e flenk

Æ ordna med pengeteng nu, og æ va tell og med innjom nættbanken. Flenke mæ.

God marinade

Mens jeg sitter her og hører på Suicide & Redemption med Metallica, kom jeg på noe fra gårdagen jeg må skrive. Dersom du skal steke kjøtt, blir det ekstra godt med litt marinade. Jeg liker og eksperimentere, så etter å ha maltraktert noen svinebiffer med en gaffel, marinerte jeg dem i en blanding av ekstrajomfru olivenolje, kanel, nykvernet havsalt og nykvernet pepper og eple-/kanel-te. Det ble kjempegodt!

Arbeidstilbud

Steinerskolen ringte. De trenger vikar. Hvor annerledes ting er her oppe når man er på jobbleting enn sørpå.

Meningsfylte dager

Nå som jeg er arbeidsledig, er det viktig å finne seg noe meningsfylt å gjøre. De siste par dagene har gått til jobbsøking, og det er hovedplanen for i dag også, men i motsetning til de andre dagene velger jeg nå å være hjemme.

Gårdagen var svært effektig, synes jeg. Jeg fikk søkt på jobb hos Wagner (selger med avdelingsansvar), Breivika vgs (engelsklærer 30%) og en eller annen jobb til (kommer ikke på nå i farta). Jeg laget en ny mal for presentasjon av bandet, og sendte det av gårde til Gründer på Finnsnes, men de takket dessverre nei denne gangen (det ble for hardt). Jeg skal prøve å få kontakt med Ottos i stedet og høre hva de sier.

Christian og Stefan var og så på lokale til Bifrost i går, og vi fikk lokale rett borti hugget her, på Utsikten. Vi ble i praksis spurt om vi kunne være så snille og komme og ta i bruk lokalet deres. Det koster oss ingen ting, og vi får to etasjer til mer eller mindre helt fri distribusjon. Heia Bifrost!

En annen ting jeg fikk gjort i går, var å endelig åpne en konto for bandet. Det neste jeg må få gjort, er å registrere dem i Brønnøysundregisteret, slik at det er mulig å få opprettet bedriftskonto. Men jeg er ikke helt sikker på om det er lurt.

Dagen i dag skal gå med til husarbeid, jobbsøking (holder på med en nå), og øving til korprøven i kveld. Og så blir det kanskje en telefon til kunstforeninga.

De som er interesserte, kan gjerne lese gårdagens post på A Gothic Housewife. Den forteller om hvordan det er å være gift med depresjon.

Livets herlige/jævlige ironi

…Velg selv…

Jeg hadde en prat med Øyvind Morstøl i dag, og det ser ut til at det snart blir ledig jobb på Åndalsnes. Som organist! Jeg har gått og ventet på det hvor lenge nå? Så flytter jeg, og da…

Akkurat nå—egentlig de siste dagene, faktisk—har jeg lyst til å slå noe hardt og lenge.

Jeg mister stadig vekk lysten på å være til.

Frivillig arbeidsledig

I går, endelig, gikk jeg til skrittet å si opp jobben. Det er den verste arbeidsplassen jeg noen sinne har vært borti – ikke grunnet kollegene eller arbeidet, men på grunn av behandlingen jeg har fått. Det er godt å faktisk ha turt å ta steget å levere en oppsigelse.

Samme dag, bare noen timer etter, fikk jeg en telefon fra en representant for Tromsø kammerkor. Jeg ble forespurt om å bli med på en fremføring av Rossini, og han snakket om et honorar på mellom fem og ti tusen kroner. Tenk om jeg ikke hadde sagt opp? Da hadde jeg ikke hatt mulighet til å bli med – ikke for alt i verden.

Jeg ser lyst fremover nå. Jeg har kommet i gang med psykologtimene—det er én gang i uka—jeg synger og koser meg i Mimas, jeg trener (skal på trening igjen fra neste uke), jeg spiller rollespill, og alt ser ut til å gå den veien jeg vil. Fremtiden vil vise om optimismen lønner seg.

Påskeferie på Hansnes

De neste dagene skal vi til Hansnes og ha påskeferie sammen med Christian og Nica. Jeg gleder meg! Det eneste jeg er spent på, er hvordan det blir å få forberedt seg til skjærtorsdag. Jeg fikk øvd en del i dag da, i Kroken (endelig, langt om lenge, fikk jeg nøkkel), og det var et suverent orgel. Et par småjusteringer trengs, riktignok, men ellers glimrende. Jeg har begynt å arrangere en salme, og det var nokså gøy å se at jeg fortsatt har det som skal til. Nå er det bare å finne seg et stykk Casio og se hvordan det høres ut.

Jeg har fått et par fine idéer til hvordan jeg skal drive D&D-eventyret videre. Man kan få mye fint ut av en prat med CJ. Det ser ut til at jeg satser på CotSQ.

P. S.: Jeg ble ferdig på jobb klokken halv ett i dag. Første salget var klokken 11⁵⁵ og det andre ti minutter etter.

Nok en arbeidsdag

Jeg er en heldig, heldig mann. Jeg har arbeid, og det er det jo ikke alle som har. Jeg kan glede tilfeldig forbipasserende med det glade budskapet om Redd barnas arbeid, flotte bilder av sultne negerbarn i Afrika, Angolske fattigbarn eller norske, hvite, blonde jenter, som sitter alene i trappen mens mamma og pappa banker gørra av den ene eller den andre. Og det er så godt å vite at folk setter pris på at man stiller opp og jobber frivillig, som det hevdes.

En annen fin ting, er å vite når man skal på jobb eller ikke. Som i dag morges, da jeg til slutt fant ut at «nå skal jeg våkne», hvorpå jeg ser at en melding har kommet inn etter at jeg la meg, der det sto jeg skulle møte opp likevel. Jeg trodde, da helgen nærmet seg, at jeg ikke skulle på jobb denne uken likevel, for sjefen skulle reise vekk, og han var uansett tenkt å gi de andre fri i dag, siden de hadde vært i Finnmark.

Jeg er jammen en misfornøyd mann. Syter og klager, når jeg tross alt har et arbeid å gå til. Nei, nå må jeg skjerpe meg.

Å, forresten. Det jeg hadde tenkt å bruke dagen på var å øve til torsdag.

Fram og tilbake...

... er dobbelt så langt. Nå har jeg begynt å gå tilbake igjen, og funnet meg selv. Mye har endret seg i livet etter at jeg flyttet nordover, og jeg ser at en del ting ikke er slik jeg skulle ønske de var. Jeg har, som før, gode venner. Jeg har sunne interesser. Jeg har ansvarsfulle verv. Jeg har et arbeid som skaffer mat på bordet. Jeg har ei kone som holder ut med meg, til tross for manglene mine. Jeg har interessante fritidsaktiviteter. Jeg har funnet ut hva jeg vil bli når jeg blir stor (lærer er for lengst kastet på bålet).

Jeg hadde den første timen hos psykolog igjen i går (jeg har ikke lagt meg ennå, så jeg er fremdeles på lørdag). Jeg var nervøs for å skulle prate med en mann—det er vel noe av dette tåpelige mannemann-tullet som sitter dypt inni ryggraden min—men det gikk fint. Jeg ser frem til neste gang jeg skal dit, for jeg synes det begynner å bli tungt for skuldrene nå.

En annen ting jeg gjorde i går, var å overvære en fabelaktig fremføring av Mozarts Requiem i Domkirka. Jeg mener de startet med et eller annet stykke av Bach først, men jeg er ikke sikker. Flott var det likevel. Men det som var viktig for meg å få sagt, var at denne gangen også, som sist jeg hadde en stor musikkopplevelse, fikk jeg problem med å holde igjen følelsene. Brillene måtte tas av. "Sissy", ble det ytret (det var vel strengt tatt sagt på fleip).

I dag ble det spilt D&D. Gårdagen var satt av til WH40k Dark Herecy, så det var min tur å DM-e nå. Jeg tror nok det blir en stund til neste gang.

Jeg orker ikke å skrive mer nå. Sengen kaller. God natt.

---

P.S.: Neste uke skal jeg spille i Kroken. Jeg gleder meg, tror jeg.

P.P.S.: Jeg oppdaget at den godeste lærer har vært her minst to ganger, sannsynligvis 3+ siden jeg snakket med ham, og jeg har intet hørt.

Aldri skal det være enkelt

I går fikk jeg en telefon fra PVS. De hadde fått en henvendelse fra Workinnmarka der det ble sagt at de ikke syntes det fungerte med meg. Derfor trengte jeg i følge dem ikke å komme på jobb i dag. Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg snakket med PVS to, tre ganger i går, har kontaktet dem i dag, men jeg har ennå ikke fått vite noe om når jeg kan komme tilbake.

Det som ble oppgitt som begrunnelse, var at jeg visstnok hadde sagt at jeg ikke hadde pedagogisk utdannelse. Hvor i all verden det kom fra, aner jeg ikke, men jeg synes det er trist når det blir på den måten. PVS prøvde å ringe inspektøren som hadde sagt det flere ganger, og var rimelig overrasket da jeg fortalte dem at hun ikke skulle komme på skolen før i dag. Hun svarer ikke på oppringingene, hun besvarer ikke på SMS, og jeg er like klok.

Jeg har stått i klasserommet nå i to dager og storkost meg. Jeg synes jeg har greid å lære elevene masse. Det virker som de har kost seg i timene. Jeg har tilføyd noe nytt til dem, og er tydeligvis en lærertype som de ikke er vant til, men trives med. Hva har jeg gjort galt?

---

De siste par dagene har jeg faktisk hatt det ganske så fint. Vi fikk ny leilighet på Gimle (i rekkehus), og gleder oss til å flytte dit. Jeg fikk jobb hos PVS. Alt så ut til å starte godt. Det viste seg riktignok at jeg får betalt kun for 19½ time per uke (noe som omregnet til 37½ time blir en timelønn på bare drøyt 135 kroner, som er helt latterlig når man er høyskoleutdannet), så forberedelsestid til timene er i det norske skoleverket lagt opp slik at man straffes for å forberede seg godt. Nå håper jeg at jeg greier å ikke synke hen i idiotiske tankemønster igjen.

---

Måtte de brennj!

Åh, det var godt å få dét ut, i hvert fall.

Det beste valget jeg har gjort

Etter at jeg flyttet tilbake til Tromsø har det meste forandret seg. Jeg har begynt å skrive brev. Jeg har blogget mindre. Jeg har blitt flinkere til å gjøre husarbeid. Jeg føler meg generelt gladere. Jeg har gode, veldig gode, venner.

Siste nytt er at jeg har blitt manager for Inside I. Jeg har innimellom en følelse av at jeg har begitt meg ut på noe som er langt over mine evner. Men på den andre siden tror jeg faktisk at dette er noe jeg kan greie, og det bra. Bandet er bra. De har et stort potensiale, og med den rette oppmuntringen og støtten, og gode nok utfordringer kan de bli store. Det jeg selv har erfart av det jeg har hørt til nå, så er de særdeles ivrige på øving, og så absolutt kreative. Jeg har til og meg blitt spurt om å stille opp som vokalist.

Et annet prosjekt vi har startet på, Christian, Stefan, Ove og jeg, er Bifrost. Noen hjemmeside eller noe sånt er ikke oppe og går ennå, men vi er i gang med å registrere oss i Brønnøysundregisteret, og har allerede hatt et ordentlig møte (med Kilkenny, cognac og reinsdyrkjøtt (til og med hjertekjøtt!). Vedtektene er snart ferdige, den første logoskissen er utarbeidet og behørig diskutert, og det blir i det hele tatt genialt! Undertittelen til Bifrost er "Tromsø miniatyr- og rollespillklubb". Jeg gleder meg! Og jeg er forresten valgt til leder.

Ellers: Jeg lever, og ting er greit for tiden. Jeg har vært på jobb for første gang siden jeg flyttet tilbake hit (Workinnmarka barneskole), og har undervist i matematikk og norsk i dag. Vi har endelig fått ny leilighet (tildelt), og skal flytte dit 1. februar. Det går den rette veien. Det eneste som mangler nå, er unger.

…kan ikke kjøpes. Men først noe helt annet. Jeg fikk en henvendelse angående en tidligere post, og synes jeg bør oppklare hva jeg mente:

fredag 15. januar 2010

En gang musiker…

I går stakk jeg oppom Kons'n. Det er noen år siden sist jeg var der, men jeg ble like lett gjenkjent som om det skulle vært i går. Det var trivelig! Jeg undersøkte mulighetene for å søke meg opp til masterstudium, og fant ut at jeg måtte ta 30 studiepoeng mer på hovedinstrumentet mitt. Dessverre er søknadsfristen gått ut (15. desember), men jeg har jo god tid på meg til neste gang da.

På tur ned trappa fra andre etasje ble jeg huket av Ragnar Rasmussen, og før jeg var kommet ned til første etasje var jeg blitt vervet til Mimas. Jeg skal synge andretenor, ser det ut til. Sangene jeg fikk så ikke direkte enkle ut, men spennende. Noen ganske heftig sammensatte kvartakkorder, rumensk folkesang i ⁵⁄₄-takt, musikk basert på lyrikk av Dylan Thomas m.m. Første øving er onsdag neste uke klokken 19⁰⁰.
Jeg satt i kantina ei stund, spiste noe god mat, hadde en hyggelig prat med kantinedama, og traff både Kristine og andre. […]

---

På kvelden var jeg på traversfløytekonsert – masterkonsert nr. 3 med Hanne-Sofie Akselsen. Hun presenterte italienske sonater for oss sammen med Ingrid Eriksen Hagen på cembalo og Gunnar Hauge på cello i Frelsesarméens hus i Grønnegata. Det var et flott program. Min favoritt var uten tvil Telemann – jeg synes han hadde den mest interessante komposisjonen; mest kreativ, varierte bedre, utnyttet motivene bedre, hadde en større harmonisk variasjon og var i det hele tatt, etter min mening, den dyktigste komponisten av de fire. Programmet var som følger:

• Pietro Locatelli (1695–1764): Sonate, op. 2 nr. 3 i C-dur (Andante, Adagio, Presto)
• Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750): Sonate, op. 2 nr. 3 i e-moll (Allegro, Andante, Minuet)
• Giovanni Benedetto Platti (1692?–1763): Sonate, op. 3 nr. 4 i A-dur (Grave e cantabile, Allegro, Larghetto, Allegro moderato)
• Georg Philip Telemann (1681–1767: Sonate fra “Metodiske sonater”, del 2, nr. 6 i C-dur (Andante, Allegro, Presto, Dolce, Vivace
• Ekstranummer med Leonardo Vinci (ikke da Vinci): Et stykke fra samtidssamlingen som het noe sånt som «12 sonater av Leonardo Vinci med flere». Som hun sa: «Hva Vinci skrev og ikke (han skrev sannsynligvis ett av dem), får vi nok aldri vite.»

Konserten var en finfin opplevelse.

---

Jeg pratet med Bjørn Andor nå i morges, og han lovte å sende meg en tekstmelding så vi kan sette oss ned over en kopp og finne ut hva jeg må gjøre for å kvalifisere meg. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Det var dette jeg var eslet til å gjøre. Alt jeg har gjort i mellom har vært tull. Av og til angrer jeg veldig på at jeg lot andres behov (klubben) gå foran mine egne.

Flyttet

Langt om lenge kom jeg meg av gårde jeg også. Nå er det Tromsø som er adressen min igjen, og det er godt å ha fått flyttet. Jeg har ingenting å gjøre med klubben hjemme lenger – den var ikke «min» lenger uansett – og nå går jeg og funderer på livet, og hva jeg skal gjøre med det.

Om to dager skal jeg på arbeidsintervju. For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg orker å arbeide. Jeg har mest lyst til å sette meg ned og gjøre ingen verdens ting. I går fikk jeg tatt meg selv i nakken og satt sammen kontorpulten min, så noe fornuftig ble jo gjort. Men tiltakslysten er virkelig minimal for tiden.

Jeg ser at et par flere har valgt å følge meg siden sist jeg var på. Jeg beklager til dere at jeg ikke har skrevet noe på veldig lang tid. Forhåpentligvis blir det mer etter hvert. Nå, i første omgang, skal jeg prøve å komme meg i gang.

Ønskeliste: Oppdatering 3

Jeg har blitt spurt om en oppdatering av ønskelista mi, og her kommer den:

Til jul ønsker jeg meg (uprioritert rekkefølge):

• Bøker:
• “Ringdrotten” – sannsynligvis den beste oversettelsen som noen gang er skrevet av Ringenes herre.
• Fjorårets og den siste pondusboka.
• Bøker av Terry Pratchett.
• “Preacher”.
• “Soldater” av R. G. Grant.
• “Soldat i Waffen-SS” av Johan Voss.
• “Elitesoldat – I krig på fremmed jord” av Thomas Rathsack.
• Musikk:
• Meshuggahs siste plate.
• Pain of Salvation:
• “Remedy Lane”
• “Be”-boksen med DVD og CD.
• In Flames: “Come Clarity”
• Metallica:
• “And Justice for All”
• “Master of Puppets”
• Film (kun Blu-ray – DVD er uinteressant):
• “Batman”-filmene (bortsett fra “The Beginning” – den har jeg.)
• “Matrix” 2 og 3.
• “Ringenes herre”.
• “Red Belt”.
• “Superman”, da spesielt 1 og 5.
• “Die Hard” 1–4.
• “Crank” 1 og 2.
• “Menn som hater kvinner”.
• “Jenta som lekte med ilden”.
• “Terminator” 1–4.
• “Alien” 1–4.
• “Istid 3”.
• “Braveheart”.
• “Die Hard Quadrology”.
• Hjemmelaget treretters, enkel middag.
• Kinotur på Åndalsnes.
• Kinokort i Tromsø.
• “Tekken 6” til Playstation 3.
• Full kroppsmassasje (hode, skulder, rygg, rumpe, lår, legger, brystkasse, mage, og kanskje til og med ansiktet og hodet også).
• Antrekk fra topp til tå.
• Fine sokker – ikke ankelsokker.
• Lester.
• Nike+-sko.
• Nye NTN-dommersko.
• iPhone 3GS 32 GB.
• Boblebadsåpe.
• Sykkel.
• Mange klemmer.
• Noe som får meg til å føle meg som den mannen noen påstår jeg er.
• Å bli aktmodell i Tromsø.
• Litt skøy ;).

Første time hos ny psykolog

I dag var første timen min hos dr. Grønstad. Hun var ei veldig trivelig dame. Høy, slank, lyshåret; behagelig vesen, bestemt håndtrykk, rolig stemme; fulgte godt med, stilte oppfølgingsspørsmål. Jeg fortalte henne hvordan det var for meg: at jeg følte det som et nederlag å måtte starte med psykologtimer igjen, og hun forstod. Jeg har egentlig følelsen av at jeg ikke snakket sammenhengende. Jeg synes jeg gikk fra det ene til det andre, og ikke fullførte så veldig mye.

Hun spurte meg på slutten av timen om hvordan jeg syntes det var, og jeg fortalte henne at «det er godt, nå i ettertid, å ha fått kommet i gang.» Jeg har fått time i romjula den 29. Hun lurte på om jeg trengte en time allerede før jul, men jeg tror ikke jeg trenger det nå. Jeg har nok mer å snakke om når det nærmer seg slutten av jula.

Jeg fikk vite at hun hadde lest igjennom det som var skrevet av journalopplysninger om meg. Det var faktisk skrevet utfyllende journal kun fra de tre første timene. Jeg ble litt skuffet over det.

Jeg sliter fortsatt med soloppgang i Molde.

Siste instruksjonsdag i Åndalsnes TKD

I dag er jeg ferdig med instruksjonsoppgaven min i Åndalsnes taekwon-do-klubb. Jeg fikk goder, julegaver og masse hyggelig skryt. En epoke er over. Nå er det på tide å starte neste.

---

Etter treninga (som ble avsluttet med sirkeltrening ^v/Malene etter instruks fra meg, dro vi på konsert i Kulturhuset med Oslo gospelkor. Det ble en fin aften—litt mye kristendomsformidling etter min smak—men like fullt en musikalsk tilfredsstillende kveld.