D&D: Myia Dako: Metode for strid med hærstyrker

Kampanjebakgrunn

Kjersti har et soloeventyr som vi har kjørt en tid, men som har vært lagt på is en lang periode; på bursdagen hennes tok vi det opp igjen. Sersjant Myia Dako (jeg skrev om Riksvergen tidligere) har etter vært fått kommando over en eskadron, og flere av situasjonene hun kommer opp i krever nå taktisk bevegelse av tropper, i stedet for individuelle soldaters ferdigheter. Jeg har forsøkt å utvikle et system som kan håndtere dette, og samtidig være tro mot d20-systemet som D&D baserer seg på.

Riksvergens organisasjon
• Et kavaleri (kvl.)
• leder: rittmester (R)
• består av 5 styrker og
• teller 12 050 mann.
• En styrke (str.)
• leder: kaptein (K)
• består av 3 regiment og
• teller 2409 mann.
• Et regiment (reg.)
• leder: fanesersjant (FS)
• består av 3 kompani og
• teller 800 mann.
• Et kompani (kmp.)
• leder: kommandørsersjant (KS)
• består av 5 eskadroner og
• teller 264 mann.
• En eskadron (esk.)
• leder: sersjant (S)
• består av 5 tropper og
• teller 65 mann.
• En tropp (trp.)
• leder: førstekriger (KrI)
• består av 3 krigslag og
• teller 12 mann.
• Et krigslag (krl.)
• leder: andrekriger (KrII)
• består av 3 soldater og
• teller 4 mann KrII inkludert.

Riksvergens rangsystem
• Høyere offiserer
• Kongen
• Øvrige høyadel
• Offiserer
• Rittmester (R)
• Kaptein (K)
• Løytnant (L)
• er kapteinens personlige assistenter og garde (tre stykk)
• Kornett (Ko)
• er løytnantenes assistenter og garde (tre stykk)
• Befal
• Fanesersjant (FS)
• Vergesersjant (VS)
• er vergesersjantens gardister (fem stykk)
• Kommandørsersjant (KS)
• Sersjant (S)
• Kavalerister
• 1.-kriger/førstekriger (KrI)
• 2.-kriger/andrekriger (KrII)
• Soldat (Sld)

Det kan være greit å ha en liten oversikt over hvordan Riksvergen er organisert før man leser videre. For øvrig velger jeg å skrive Riksvergen med stor forbokstav, på samme måte som man skriver Forsvaret med stor forbokstav når man snakker om organisasjonen Forsvaret (det norske).

Riksvergen betegnes både av Rocharan’nore og av andre nasjoner som et kavaleri, selv om de i dag også benytter store mengder fotsoldater; dette skyldes at riket i tidlige tider i stor grad ble samlet ved hjelp av kongens omreisende (ridende) knekter. På toppen er naturligvis kongen av riket, og han har kontroll over de åtte kavaleriene direkte. Myia selv, er sersjant over 2. eskadron i 1. kompani i 2. regiment i 4. styrke i 8. kavaleri, og de har nylig gjennomgått spesialtrening og fått navnet Fahrlanghní – veigudens sønner. Med spesialoppdrag i vente er de blitt eliteeskadronen i andre regiments første kompani.

Forslag til regler for slag mellom store antall individer

Helse → sårpoeng

Så lenge man håndterer grupper folk der formasjoner blir viktig og eenkeltindividene ikke er viktige, bør man tenke på dem som én organisme. Disse har et gitt antall sår de tåler, basert på antall helseterninger gitt dem i MM. En eskadron består av fem «organismer» kalt «tropper». En svær bande gobliner kan bestå av flere grupper som virker sammen, dersom de har en leder.

Det er mitt forslag at troppene tåler et antall sår lik antall individer × individenes HD-verdi multiplisert med ^{individenes nivå}⁄_{konstanten 8}. Noen eksempler følger:

En tropp på tolv mann som hver er førstenivåkrigere (Ftr1) får et antall sår lik
12 × 10 × ⅛ = 15 sårpoeng.

Dersom den samme troppen er på nivå fem, får de et antall sår lik
12 × 10 × ⅝ = 75 sårpoeng

En svær bande gobliner (20 stk) får et antall sår lik
20 × 8 × ⅛ = 20  sårpoeng.

Styrkeforholdet blir her 4:3 i goblinenes favør. En goblin har en CR på ⅓, så tyve av dem blir en EL på 6 (10 er EL 4, to EL 4 = EL 6). Normal vanskelighetsgrad for disse soldatene ville være EL 3, så det stemmer brukbart at goblinene har favøren.

Man fordeler sårpoengene på alle som er til stede, ett til hvert medlem av gruppa til alle sårpoengene er fordelt. Når skade gjøres, prikker man bare ut sårene og fjerner soldater etter hvert som de dør; de som er nærmest den angripende gruppa bør nødvendigvis fjernes først.

Personlig foretrekker jeg ovennevnte metode, da det understøtter hensikten (å kunne tenke taktisk med større grupper soldater, men en enklere måte kan også benyttes, der man regner ut gjennomsnittlig antall sårpoeng per soldat, og rett og slett skriver sårpoengtotaler. 12 soldater med 15 sårpoeng har da cirka ett sårpoeng hver, så hver gang man gjør ett poeng i skade, ryker en soldat, til man er nede på tre soldater; disse må da nødvendigvis ha to sårpoeng hver (9 + (3 × 2) = 15). Metoden blir litt mer rotete, men det er et alternativ; man får uansett det samme resultatet til slutt.

Angrep

Jeg ser for meg at den enkleste måten å finne ut hvor mye skade som gjøres, er å telle antall suksesser med en enkel form for modifikator. Da jeg ønsker å reflektere d20-systemet, bruker jeg en lederskapssjekk som reflekteres nedover i systemet. Den faktiske skaden som gjøres, er i henhold til troppenes våpen.

Lederskapssjekken

Jeg har jeg laget en ny sjekk man kan gjøre, og hvert lederledd nedover i gruppen foretar disse sjekkene med ovenstående ledds lederskapsmodifikator (LSM) til man kommer til de som skal gjøre den faktiske skaden. Regelen ser slik ut:

^* For krigere fokusert på frykt (intimidate med andre ord) i stedet for diplomati, kan halve intimidate-bonusen rundet av ned brukes i stedet.

«↑» betyr «rundet av opp».

En lederskapssjekk er lik
1d20 + diplomati^* + ↑^{krigernivået}⁄₄ + moralbonuser.

Resultatet man får gir følgende bonuser til neste ledds lederskapssjekk, eller – hvis det er det siste lederleddet før selve angrepet – til angripernes suksessjanse:

Lederskapsmodifikatorer (LSM): resultatliste
Spesialtilfeller	Bonuser	Normal	Straffer
Naturlig 20: en ekstra +1 på sluttresultatet.	≥40: +6	≥10: +0	≥8: −1
Naturlig 1: en ekstra −1 på sluttresultatet.	≥35: +5		≥6: −2
	≥30: +4		≥0: −5
	≥25: +3		≤0; −10
	≥20: +2
	≥15: +1

Lederskapsmodifikatorer (LSM): modifikatorer til d20-kastet
Kategori	Bonus	Straff
Overtall	2:1 = +1	—
	3:1 = +2	—
	4:1 = +3	—
	⋮	⋮
Nylig suksessrate	Seier: +1	Tap: −1
Posisjon i terrenget	Høyt: +1	Lavt: −1
Befestning	Bak: +1	Mot: −1

Her er noen eksempler på hvordan resultatene blir:

For en som er Ftr5 og har 7 poeng i diplomati, blir dette slik:
1d20 + 7 + ⁵⁄₄ =
1d20 + 7 + 2 = 8–29 (snitt ↓19).

Dersom spilleren får 15 på terningen, blir regnestykket slik:
1d20 + diplomati + ^krigernivå⁄₄ =
15 + 7 + 2 = 24 → resultat til neste ledd: LSM +2.

Dersom spilleren får 6 på terningen, soldatene er tre ganger så mange som motstanderen (3:1), de har nylig seiret (+1) og de er befestet (+1) blir regnestykket slik:
1d20 + diplomati + ^krigernivå⁄₄ + moralbonuser =
6 + 7 + 2 + (2 + 1 + 1) = 19 → resultat til neste ledd: LSM +1.

Dersom spilleren får 1 på terningen, blir regnestykket slik:
1d20 + diplomati + ^krigernivå⁄₄ =
1 + 7 + 2 = 10 → foreløpig resultat til neste ledd på +0 →
foreløpig resultat + naturlig 1-modifikator =
0 + −1 = −1 → endelig resultat til neste ledd: LSM −1.

Dersom spilleren får 20 på terningen, blir regnestykket slik:
1d20 + diplomati + ^krigernivå⁄₄ =
20 + 7 + 2 = 29 → foreløpig resultat til neste ledd på +3 →
foreløpig resultat + naturlig 20-modifikator =
3 + 1 = +4 → endelig resultat til neste ledd: LSM +4.

Skade

Igjen er det ønskelig å reflektere d20-systemet for å beholde litt av D&D-følelsen mens man spiller. Samtidig er det viktig at systemet gjør det så raskt som mulig å finne ut hvor mye skade som ble gjort. Den største skadeterningen som brukes er en t12; den minste er en t4. Selv om 8 er mediantallet i terningrekka (t4, t6, t8, t10, t12), har spilltesting vist at det er så godt som umulig for svakere raser eller små våpen å gjøre skade da. Nøkkeltallet må derfor være 6 i stedet.

Så hvordan gjøres skade? Man kaster ganske enkelt våpenets skadeterning, legger til modifikatoren fra lederskapssjekken og ser hvor mange av terningene som blir mer enn eller likt nøkkeltallet. Dette nøkkeltallet kan modifiseres av flere faktorer, så jeg skal liste opp dem først:

Modifikatorer til nøkkeltallet
Forsvareren har		Endring av nøkkeltall
Rustning	Ingen	−2
	Lett	+0
	Middels	+1
	Tung	+2
Skjold	Intet	−2
	Bukler	−1
	Lett	+0
	Tungt	+1
	Tårnskjold/skilpaddeformasjon	+2
Kampstart	Tapt initiativ	−1
Angriperen		Endring av terningverdi
Gjør stormangrep		+1
Flanker fienden		+1

Formelen for antall suksesser (sårpoeng) blir veldig enkel å sette opp:

1dx + LSM + terningmodifikatorer = skaderesultat

MNT = 6 + nøkkeltallmodifikatorer.

• Hvis skaderesultat ≥ MNT → én suksess
• Hvis skadeterning er maksimal (4 på en t4, 6 på en t6 osv.) → omkast med +1
• Hvis omkast ≥ MNT → én suksess
• Hvis omkast = maksimalkast → nytt omkast med en ytterligere +1-modifikator; verdier lik MNT gir fortsatt sårpoeng.

Det bør sies at denne regelen normalt sett bare blir relevant for spillerens tropper. Monstrene som felles får sjelden eller aldri muligheten til å igjen spille en rolle i historia, og derfor kan man med monstrene/fiendene/NPC-ene sette skade = sårpoeng = fienden felles = fienden er å regne for død.

Jeg tar utgangspunkt i at de fleste soldater kommer til å være enkle fotsoldater og dermed ha bare ett sårpoeng. Dersom soldaten får gjort en mengde sårpoeng mot seg likt det antall han har, felles han. Dersom skaden er ≥1½ ganger soldatens sårpoeng, men minst to poeng, er han drept. Dette kan uttrykkes slik:

skade = sårpoeng → soldaten felles.
skade = 2 og i tillegg skade ≥ 1½ × sårpoeng → soldaten drepes.

D&D: riktige maler til magier

Hva som må rettes

Integralfunksjon beskrivende det riktige forholdet mellom sirkler og rutenett.

I  DMG fortelles det om to forskjellige måter å måle diagonale avstander på. Den ene er å telle annenhver diagonale rute som ti fot. Summen man da ender opp med er litt mer enn fjorten fot (kvadratrota av summen av to ganger kvadratet av ti – √10² + 10² ≈ 14.1421356). Dette er nært nok som regel, når man bare skal flytte en figur fra ei rute til ei anna, og sparer betydelig med tid, men når det gjelder områdene de forskjellige magiene dekker, blir det noe helt annet.

Super-Dan har forklart dette inngående på sida Spell Areas on a Grid, så jeg skal ikke gå noe mer i detalj på det. Poenget hans er at malene Wizards of the Coast har laget til boka, ikke følger regelen de selv mener skal brukes: tegn en sirkel og se hvilke ruter som er mer enn 50% dekt; de har i stedet bruket annenhver-rute-er-ti-fot-regelen.

Filene

Med disse nye malene blir alt så meget bedre, og siden jeg er en snill og grei gutt, har jeg laget dem så hvem som helst kan skrive dem ut og bruke dem til rollespill. Filene er i to varianter, ei for utskrift på en haug med A4-ark, og ei som kan leveres til trykkeriet, dersom man velger å gjøre det.

• Riktige maler til D&D-magier, 1″=5′ – A4-format
• Riktige maler til D&D-magier, 1″=5′ – fullformat (71,5 cm × 85 cm)

Bacheloroppgave II: Problemstilling

Så er jeg da altså endelig i gang. Jeg fikk e-post fra instituttet i går, der det kom frem at jeg ikke kan skrive en oppgave satt til antikken, da det ikke er ressurser til det, og det ikke er presedens for å trekke inn folk fra andre deler av universitetet til slikt, uten at de er i undervisningsstillinger. Greit nok for meg, dog litt synd, men jeg valgte å da likevel skrive om middelalderen.

Fokuset på oppgaven skal rettes mot middelalderens England, nærmere bestemt 1000-tallet. På den tiden fant man tydeligvis ut at man trengte å få en mer hendig måte å gjøre opp for seg på, så myntene kom gradvis tilbake som betalingsenhet. «Men romerne hadde jo penger!?» tenker du. Ja, de hadde det, men etter hvert som keiser etter keiser lovte hæren mer penger enn hva lot seg gjøre å betale, og administrasjonen av riket ble stadig mindre fungerende (jeg skrev oppgave om det i Antikkens historie (karakter: A), (bloggpost 2011-12-02), og den som vil kan lese den her), kollapset til slutt økonomien sammen med riket.

Etter et halvt årtusen der handel nærmest utelukkende hadde foregått som i prehistorisk tid, som byttehandel, gikk man altså tilbake til pengebruk, og jeg ønsker å undersøke hvorfor. Foreløpig problemstilling ble i e-post til professor Richard Holt formulert slik:

Hei, professor.

Nå er det klarlagt at bacheloroppgaven min kommer til å handle om middelalderens England. Det jeg ønsker å skrive om, er hva som fremtvang en gjeninnføring av pengeøkonomien, og hvilke konsekvenser økningen av mynter fikk for den lokale økonomien. Jeg har alltid hatt en spesielt stor interesse for å lære om vanlige folk, og dersom det lar seg gjøre å finne gode kilder, da helst bøker eller artikler, som omtaler dette, hadde det vært fabelaktig. Jeg har for øvrig allerede begynt å lese på noe av stoffet du tipset meg om sommeren. Har du noen tips om hvilke databaser jeg bør søke i og hvilke nøkkelord jeg bør bruke for å finne relevant litteratur?

Med vennlig hilsen
Tor-Ivar Krogsæter
부사범 크록새테르 투르이바르 이 단 하나

Virī virtūtis spem nōn dant.

Selvfølgelig er det morsomt for meg å få skrive om middelalderens England, når man tenker på hvor mye inspirasjon jeg har hentet derfra til rollespill-DM-inga mi. Nå skal jeg da få gjøre et dypdykk i hvordan økonomi faktisk fungerte på denne tida. Så jeg kan ikke annet si enn at jeg gleder meg veldig!

Liste over poster ang. penger og rollespill
• D&D: Problemer med økonomisystemet,
• Stress og avstressing,
• D&D: Konvertering av prislister | Metrisk eller ikke?,
• D&D: Endring i pengesystemet,
• D&D: Sølvgruva i Fellstad,
• D&D: kalender,
• D&D: Penger,
• Nerdgasme

Fantastisk septembervær

Med 17°C, tilnærmet skyfri himmel (bare noen få skyer å se ved fjellene), er det så bra vær i dag som noen kunne håpet på. Jeg har valgt å nyte sola ordentlig, ved å innta frokosten (to steikepanneristede steinovnsbakte brødskiver, ett speilegg, et grov fiskekake) på verandaen, har nytt sola ei stund, vasket verandaen (⅓ av den), og nå skal jeg ut og nyte sola slik den skal nytes.

Bachelorprogrammet påbegynt

Innledning

Det er godt å være tilbake i Tromsø igjen og få begynne på studiene. Riktignok er det fint med en god og lang sommerferie, men to måneder er for lenge. Jeg skal skrive litt om sommerferien senere, og der laste opp bilder fra juni–juli, så her vil jeg heller fortelle litt om studiestarten.

Fritid

Lenke til Google+-sida
Lenke til Facebook-sida

En av de fineste tingene ved UiT, er Studentforeningen Imladris. Hver gang jeg drar dit, vet jeg at de jeg treffer er folk jeg ønsker å tilbringe tid sammen med; det er godt for studentsjela å ha et slikt fristed. Aktivitetsnivået blir enda høyere der nå denne høsten enn tidligere, ettersom vi har tiårsjubileum i år. Det betyr naturligvis at jeg, mørkefyrsten, får litt å henge fingene i.

På forrige styremøte vi hadde, ble vi enige om ti forskjellige aktiviteter vi skal arrangere for medlemmene våre. Brettspill, miniturnering i Magic, The Silver Skink, mannekveld i anledning 10-års-jubileumet, 10-års-jubileumsfeiring, rollespillintroduksjon med Jens-Arthur, kakedag, drittfilmkveld og «Retro-LAN»; årsmøtet skal vi selvfølgelig også gjennom. Det blir i det hele tatt en veldig trivelig høst, eller hva?

Aktiviteten på tirsdagene har også tatt seg opp igjen. Det er mye spilling av både WHF og WH40k. Kim (André Jacobsen) har dratt frem smurfeorkene sine igjen, som i hvert fall for meg er et høydepunkt.

Jeg er selvsagt tilbake i 도장-en. Før sommeren var det mye snakk om hva som skulle skje med partiene, for det har utviklet seg et sterkt behov for å få et eget parti for rødbeltene, som jeg lenge har agert for. Nå ble det riktignok ikke jeg som ble instruktør for partiet, men 사범님 Mathiassen IV dan og 부사범님 Hammernes II dan-3. Fem av elevene mine har begynt på det partiet nå, så cirka en tredjedel av partiet jeg hadde er overført til nye instruktører.

For min del har det blitt instruksjon av grønn- og blåbelter i stedet, og jeg har overtatt de 부사범님 Aarøen I dan-3 hadde. Resultatet av det er at jeg nå har en stor gjeng på ±21 stykk. Det er utrolig godt å ikke lenger måtte tenke på 12 grader; nå har jeg åtte grader i stedet å fokusere på.

Dessverre har det seg jo slik at jeg fikk meg ei skulderskade i våres. Jeg var «dukke» under visning av en selvforsvarsteknikk mot knivstikk en seks–syv ganger på rad, og resultatet ble en lei betennelse i skuldra. Jeg har dermed ikke kunnet arbeide, og det merkes! Vi har ikke alt for mye penger å ta av, så de få ekstra kronene jeg har tatt inn har vært nødvendige. Men i hvert fall… Det har blitt bare et par egentreninger på meg denne høsten så langt, ettersom jeg endelig har fått startet på fysioterapien. Han jeg går hos (Stortorget 4) er typen som gjør det han skal, effektiv og hyggelig, og som ikke forsøker å strekke ut behandlinga mer enn nødvendig. To til tre behandlinger sier han, så kan jeg begynne å trene meg opp igjen og få skuldra og albuen til å fungere slik de skal.

Studier

Høstens studieprogram er innspurten mot avslutninga av bachelorgraden. Nå tar jeg ex. fac., historieemnet Afrika på 80 dager (HIS-1011) og bacheloroppgave i historie (HIS-2010). Når det gjelder førstnevnte, er forelesningene interessante nok, men seminarundervisninga synes jeg blir for enkel. Det er i det hele tatt det samme problemet som var med ex. phil.: de fleste andre som var der var så unge at de ikke hadde det som skulle til til å være med på å skape interessante, lærerike diskusjoner. Afrika-emnet er svært interessant. Christine Smith-Simonsen var innom og hadde et par forelesninger for oss i fjor i HIS-1002 og -1003, og det var de gode forelesningene hun ga oss der som gjorde at jeg bestemte meg for å ta kurset hennes. I tillegg hjelper det selvsagt at alle jeg har hørt om som har tatt emnet tidligere, anbefaler det på det varmeste. Forelesningene har ikke skuffet.

Gjenstående er bacheloroppgaveskrivinga, og den har vist seg å ikke bli så enkel å gjennomføre som jeg hadde håpet. Opprinnelig tenkte jeg å skrive om årsakene til gjeninnføringa av pengeøkonomien i England på 1000-tallet, men mot slutten av sommeren fant jeg ut at jeg heller ville se på Roma igjen; jeg har savnet antikken. Derfor har jeg foreløpig satt opp følgende problemstilling(er):

Det jeg ønsker å studere, er hvilken rolle pengeøkonomien hadde i folks hverdag, da særlig i keisertida, både i de høye kretser og blant folk flest, men fokuset ønsker jeg å sette på å finne ut hvor fremtredende pengeøkonomien var i hverdagen til en Titus Titī (hvis kanskje det kan være en passende romersk ekvivalent til Ola Nordmann). Hva vet vi om pengeøkonomiens utbredelse blant vanlige folk? Hva var årsakene til at pengeøkonomien var så sterk, på bekostning av handel i naturalia? Hvordan ble det romerske myntvesenet regulert?

Dersom jeg får veileder, som kan se ut til å bli vanskelig, er det her jeg skal sette inn støtet. Hvis ikke, blir det en masteroppgave av det i stedet.

Fremtidsutsikter

Så hvordan blir det kommende semesteret? Forhåpentligvis blir det et mye bedre semester enn hva jeg hadde i fjor. Det har vært ganske så OK frem til nå, i hvert fall etter at jeg fikk startet. Jeg velger å bruke bildet til høyre for å minne meg på at det er jo så fint her oppe! Jeg skal fortsette å ha timer som jeg har brukt, og neste time er kommende uke. Jeg er egentlig ganske spent på hva hun sier, for den første timen etter sommerferien var ikke noe særlig i det hele tatt. Ting har selvsagt skåret seg økonomisk også, med tanke på bilen som måtte repareres både her og både der, men i det minste greide jeg å få prutet reparasjonen ned fire-og-et-halvt tusen lavere enn opprinnelig foreslått; den er ferdigreparert tirsdag kommende uke.

Ting blir bra, de gjør det, og nå som jeg ser at målet mitt om å få en sterk, sterk bachelorgrad med derpåfølgende mulighet til å ta en mastergrad, nå er å se, blir det litt lettere å drømme om fremtida. Jeg tror det kanskje er det verste å miste for et menneske: evnen til å drømme om fremtida. Binn verin u-awarthar i-amdir.

Gode, gamle spill I: Grand Theft Auto

Steam er fabelaktige greier; det gir deg muligheta til å spille spill du for lengst har pakket vekk. Ett av disse er GTA.

Da jeg gikk på videregående skole, ble jeg kjent med en kar som het Jonas. Jeg var mye på besøk hos ham, og det vi brukte mest tid på sammen, var å spille data. Rundt denne tida kom GTA ut, og det var et spill jeg, på min egen maskin, ikke hadde sjanser til å spille, men hos Jonas var det en annen sak. Spillet kombinerte god gammel ovenifra-og-ned-bilspill (som for eksempel Micro Machines) med shoot ’em up-spillenes gladvold. Jeg husker hvordan vi, da oppfølgeren kom, satte oss ned i førsteetasje og spilte på Jonas’ mors datamaskin i stedet, siden hun hadde noe ingen av oss hadde råd til: 3D-aksellerator. Første gangen jeg kunne ta meg råd til slikt, var da 3D-akselleratorene blitt fullverdige skjermkort, og jeg kjøpte meg et Riva TNT på AR data.

Nå har jeg altså funnet det igjen på Steam, takket være samlepakketilbudene de hyppig lanserer. (GTA3 har jeg allerede, men jeg kan vel videreselge lisensen til noen.) Jeg oppdaget etter å ha spilt det ei stund, at jeg er like elendig i spillet som jeg var den gang da, men det fine med GTA er at det er morsomt likevel.

Dagens anbefaling fra undertegnede, dersom du har ferie, er å finne frem et av de gode, gamle spillene igjen, og se om du greier å finne svaret på dette viktige, eksistensielle spørsmålet: Har spillerne blitt bedre i dag eller har spillene blitt enklere? Var spillene morsommere før, eller er det bare vi som ser tilbake på dem med rosenrødt blikk?

Jeg våger meg på at spillerne er dårligere, og spillene generelt er dårligere i dag. Selv om spillene ser bra ut, betyr ikke det at de er bra. En av tingene jeg savner fra før i tida, er at når du kjøpte et spill, så var det ditt. Frustrasjonen så mange i dag skriker ut mot spill som for eksempel det ellers underholdende Diablo III, går på nettopp slike problemer. For at Blizzard skal få håvet inn så mye penger som de ønsker, må de lage spillet slik de har gjort: de må kreve at man er konstant pålogget; man får ikke lenger spille det alene.

Det er sikkert mange av de som stikker innom bloggen som har egne tanker om hva de liker ved et spill. Jeg utfordrer dere herved til å sende meg noen kommentarer. Jeg har åpnet for kommentarer for alle nå, så du slipper å registrere deg.

Venuspassasjen 6. juni 2012

I år, den 6. juni, skjer en historisk begivenhet. Med midnattssol og forhåpentligvis godt vær, får vi mulighet til å observere Venus’ passasje fremfor sola, noe som kan gi oss masser av ny innsikt. Hvorfor er det viktig? Først litt historie:

Som man kan lese på Astroevents.no, var forrige gang man kunne observere passasjen i Norge i 2004 og 1769; mellom der var det to passasjser i 1874 og 1882. Venuspassasjer lar seg kun observere to ganger i århundret – og da med cirka åtte års mellomrom – og ingen nålevende kommer med sannsynlighet til å oppleve neste passasje. Det ble iverksatt et internasjonalt samarbeid i 1769 for å få dokumentert venuspassasjen da. Man visste hvordan planetene sirklet sola (med elliptiske baner), og man begynte å få en forståelse av størrelsesforhold, men avstanden til sola var nøkkelen man trengte for å kunne sette et faktisk tall på hvor stort solsystemet var. Illustrasjonen her viser hvordan parallakseeffekten virker:

Hva ble resultatet? Astroevents.no forteller hvor vellykket observasjonene ble:

I Vardø fikk man en svært vellykket observasjon av Venus-passasjen i 1769. Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilián Hell observerte passasjen fra Vardøhus festning i Finnmark. Hells observasjoner gjorde det mulig å beregne den såkalte solparallaksen og dermed middelavstanden fra Jorden til Solen. Hell beregnet verdiene til henholdsvis 8°8' og 149,5 mill. km - forbløffende presist. I dag angis verdiene til 8°79'15" og 149.450.000 km.

Det kan hende noen av de som leser dette ikke er fortrolig med begrepet parallakse. Du kan selv observere parallakseeffekten ved å strekke ut armen foran deg og se mot et punkt foran deg vekselvis med høyre og venstre øye; armen ser da ut som den flytter seg. Nettopp parallakseeffekten var det som fikk folk til å klø seg i hodet i gamle tider, da man kunne observere at spesielt Mars så ut til å bevege seg langs himmelhvelvet i en den gang da uforklarlig bane, slik at man innførte episirkler til Ptolemaios’ geosentriske system for å kunne forklare det. (Jeg skrev om dette en gang tidligere, mener jeg, men jeg greier ikke å finne posten i farta.)

Et legitimt spørsmål er selvfølgelig «Hva kan vi lære av venuspassasjen i dag?» Igjen velger jeg å besvare spørsmålet ved å sitere Astroevents.no:

Leting etter livsformer

Menneskene har i uminnelige tider lurt på om vi er alene eller om det finnes liv andre steder i verdensrommet. Venus-passasjen kan ikke gi oss svaret, men den gir en unik demonstrasjon av metoden som er mest lovende for å finne bevis.

Når Venus sklir over solskiven, passerer litt sollys gjennom atmosfæren. Da kan vi bruke spesielle instrumenter for å undersøke «fingeravtrykkene» som stoffene i Venus-atmosfæren setter i lyset. Den samme metoden kan gi oss bevis for oksygen eller ozon i atmosfæren til kloder rundt fjerne stjerner. Større mengder av slike stoffer vil være bevis for livsformer siden oksygen!

Romobservatoriet Kepler har de siste tre årene lett etter jordlignende planeter rundt andre stjerner og mange av funnene vil bli undersøkt nøye akkurat i år. Da passer det fint at vi får en historisk demonstrasjon av metoden som alle kan følge!

Bilder fra turen til London og Filippinene jula 2011

Natt til i dag la jeg endelig ut albumet mitt fra turen til London og Filippinene. I stedet for å skrive en hel masse, velger jeg å heller bare lime inn noen bilder, så kan de som ønsker det gå til albumet og se hvordan ferieturen var. Bildetekst vises som vanlig ved å holde pekeren over bildene.

Bilder fra graderinga i Alta

Jeg skal benytte anledninga, siden dette er min egen blogg, til å legge ut ei bildesamling av de bildene jeg er med på fra graderinga i Alta. Det kommer kanskje ei bildesamling seinere, dersom jeg skulle finne det, fra regionsmesterskapet i Målselv også. Bildesamlingene er å finne på Alta taekwon-do-klubbs hjemmeside.

Master Andresen VIII dan:

Oppstilling:

Énsteg fri mot Peter Kvig:

Teori:

Gruppebilder:

Tilfeldige bilder:

Exāmen philosophicum II: muntlig eksamen

For kort tid siden skrev jeg om skriftligeksamenen min i ex. phil., og i dag hadde jeg muntligeksamen. Egentlig burde jeg lese på eksamen til i morgen nå, men jeg trenger å få det ut av systemet så jeg greier å konsentrere meg videre.

Jeg sov dårlig i natt; jeg tror jeg var våken fra ca. tre til seks, men de siste to timene sov jeg nokså greit. Jeg kom meg opp, tuslet på badet og tok meg en dusjet, og nybarbert og velduftende tok jeg på meg den grå dressbuksa, ei burgunderrød skjorte og et skråstripete slips. Jeg synes det var godt å gjøre seg litt ordentlig før jeg skulle av gårde. Jeg laget meg en god frokost, leste litt videre samtidig (Descartes), og dro til universitetet klokka kvart på ti; eksamen skulle starte elleve. På uni, etter å ha funnet ut hvor eksamen skulle være (det viste seg å være i undervisningsrommet vårt) traff jeg på en kar fra Alta som kjente meg igjen fra samlinga med masteren, og vi snakket litt om hvordan det gikk med lesinga, hvordan det gikk med treninga, og planene hans for videre gradering. Så tuslet han bort til noen kjente, jeg leste litt videre, og gikk så ned på Imladris, hvor jeg ble sittende å prate med Kim André om hvordan Aristoteles’ filosofis konklusjoner hadde vært hvis han hadde hatt tilgang på den kunnskapen vi har i dag. Premisset jeg la frem, er at siden metoden er god, ville en endring av forutsetningen ført til nye konklusjoner; Kim mente at metoden og forutsetningen begge var god, så han ville ikke endret på noe. Diskusjonen var interessant og fruktbar.

Så var det på tide å gå opp. Jeg kom inn, leverte fra meg boka til ham, og ble gitt plass ved bordet. De kommenterte først oppgaven min, og mente den var interessant lesing – de likte den – og nevnte at jeg hadde tatt opp både Aristoteles, utilitarismen og Kant. Første spørsmål kom, og det var om jeg kunne si litt om Platon, hvorpå jeg repliserte om de var ute etter idélæra, som ble bekreftet, og jeg snakket om læra hans, først med eksemplene om et tres refleksjon i vannet; deretter en sirkel i sanda – et vognhjul – den matematiske definisjonen av en sirkel – idéen sirkel; for så å fortelle hulelignelsen og trekke sammenligninger til Sokrates og The Matrix-trilogien (og benevnte skipskapteinene nærmest som Sokrates-er reisende rundt og opplyse folk). Deretter ble jeg spurt om å forklare hvilke endringer som kommer med Aristoteles’ tenkning, og jeg la ut i det vide og brede om form og stoff, om sjelene, om hvordan form og stoff er sammenknyttet og hvordan sjela dermed dør med stoffet. Etter det ble jeg spurt litt om Kants etikk; hva den gikk ut på. Jeg måtte tenke meg litt om, men kom raskt til svaret pliktetikk, og de ba meg om å utdype hva det gikk ut på. Den rette handlinga var selvfølgelig svaret, og jeg kom med noen eksempler på hva det kunne være. Spørsmålet videre var hvor den rette handlinga, plikten, kom fra. Selv om Kant mener det kommer fra inni oss, kommenterte jeg at jeg mente Freud hadde et viktig poeng med å koble inn superegoet også. «Men dette er ikke hva Kant mener.» «Nei, det er det ikke; men jeg er uenig med Kant.» Det så ut til å score godt. Videre snakket jeg litt om hvordan det kan være komplisert å se forskjellen på utilitarisme og pliktetikk til tider, når man tar de mer ekstreme eksemplene; dette da med bakgrunn i det kategoriske imperativ.

De var meget fornøyde, og etter å ha vært ute ei lita stund, ble jeg tatt med inn igjen, satt ned ved bordet, og fikk vite at jeg hadde fått karakteren A!

Nå har jeg kommet hjem igjen, og skal gjøre meg klar til eksamen i morgen i HIS-1002, hvis det blir, da. Vi har fått e-post fra universitetsdirektøren om at det muligens blir streik fra i morgen. Vi får se hva som skjer, for uansett må vi møte opp på eksamensstedet til rett tid.

Taekwon-do-terminologi II: nye veier mot målet

I dette skjemaet legger jeg inn informasjonen:

Her er skjemaet som viser alle registrerte ord:

태권도 용어 – Taekwon-do-terminologi

Det er fryktelig, fryktelig lenge siden sist jeg skrev noe videre – gjorde noe videre – med taekwon-do-terminologi-prosjektet mitt; den gamle posten er fortsatt åpen for de som ønsker å se den. Men nå skjer det endelig en utvikling. Etter å tidligere denne våren ha meldt meg på koreanskkurs på universitetet, har jeg fått tilbake litt av gløden jeg hadde, og jeg har nå hatt en, synes jeg, fin utvikling mot målet mitt: en fullstendig revidering^* av taekwon-do-terminologien. Jeg er nå ferdig med samtlige ord fra 10., 9. og 8. geup-pensumet; lista er nå på 139 oppslagsord.

^* Med revidering mener jeg vel å merke korrigering av skrivemåten. Hvilke ord grand master general Choi valgte som tekniske fagord tar jeg for gitt å være en pen blanding av tradisjon, teknisk innsikt og gjennomtenkthet (der nye ord ble skapt); dette har jeg naturligvis ingen planer om å en gang foreslå å endre. Det som derimot bør endres, er hvordan vi skriver terminologien vår, for som veileder til uttale er den bare forvirrende. Jeg regner med Choi hadde et engelsktalende publikum i mente da han skrev romaniseringa av ordene, ettersom leksikonet er skrevet på engelsk. En med god forståelse for engelsk fonologi, greier å få en nokså god tilnærming til uttalen, men det er for alle som ikke har engelsk som morsmål (eller ikke har en bedre-enn-vanlig-skoleengelsk-forståelse av fonologien) mer forvirrende enn til hjelp. Språkforskere har utviklet flere gode metoder for å romanisere koreansk, for eksempel McCune-Reischauer, Yale eller den nå offisielle reviderte romaniseringen som foretrekkes (i Nord-Korea: påbys) av myndighetene i de respektive landene. Det virker på meg, etterhvert som jeg har gått i dybden på romaniseringen, at den har vært basert dels på McCune-Reischauer, men med alle spesialtegn fjernet, og dels på amerikansk lydlære.

Nedenfor kan du se hvordan det går med letinga mi. Ikke alle ord er like greie å få rede på, og de gangene hele oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne i forkant av ordet. De gangene bare deler av oppslagsordet er usikkert, er det markert med ei stjerne. Til høyre er et par bilder som viser hvordan det går så langt.