D&D: Fellstads demografi Ⅱ

Fra innsida til en gammel pub med romerske buer og hodeskaller i veggene. Bilde fra Prague City Line.

Fortsettelse av testen av bygenereringsmetodene

Innledning

I forrige post skrev jeg om hvordan man kunne bruke DMG for å generere en liten landsby. Jeg refererte også til posten jeg skrev før det igjen, angående middelalderdemografisida (via Wayback Machine) (9.2.2026: lenke oppdatert) jeg kom over. Jeg skal i denne posten ta for meg metodene forfatteren av nevnte side lister opp for å generere fordelingen av yrker i en liten landsby.

Kort om metoden

For å ta en kikk på forrige del av denne serien, gå til D&D: Fellstads demografi Ⅰ, skrevet 4. mars 2012.

Lenke til denne posten i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ ble skrevet 19. mars 2012.

Siste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ ble skrevet 31. mars 2012.

I utarbeidelsen av tallene hans, tar han utgangspunkt særlig i middelalderens Frankrike, med Paris som modellby. Han har også hentet informasjon fra andre plasser, og har med dette kommet opp med en tabell, der han bruker betegnelsen «SV» for «Support Value» – «understøttingsverdi». Teorien er at ei gitt befolkning kan understøtte ei virksomhet av en gitt størrelse, og i de tilfellene der befolkninga er for lita til at en slik bedrift av normal størrelse kan eksistere, er det ei mulighet for at den likevel finnes, men i så fall i mindre skala og med enklere utvalg.

Dette er enkel økonomi. Ei grend på tredve innbyggere kan selvfølgelig ha et lite forsamlingshus, men det blir ikke like stort og flott som det ei bygd på tre hundre har. Og byen med tre tusen innbyggere har nok langt flere slike, og de har sannsynligvis et langt større utvalg å by på. Forsamlingshus, vertshus og taverner (In taberna quando sumus non curamus quid sit humus …) krever alle et publikum som understøtter dem, og utvalget er deretter.

Resultatene mine

Jeg lagde (som vanlig) et regneark for å løse oppgaven. Formlene jeg brukte er som følger:

• For å finne ut antall sikre av en gitt bedrift:
• =HVIS(HELTALL($B$3/B6)=0;KJEDE.SAMMEN("Ingen er garantert, men det er en "; HELTALL($B$3/B6*100); "-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.");KJEDE.SAMMEN(HELTALL($B$3/B6);" er garantert. Restbefolkningen på ";REST($B$3;B6);" stk. gir en ";HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100); "-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne."))
• For å finne ut om terningkastet tilsvarte at en ytterlige bedrift av typen eksisterte:
• =HVIS(D6="";"";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)=0;D6<=HELTALL($B$3/B6*100));"JA";HVIS(OG(HELTALL($B$3/B6)>0;D6<=HELTALL((REST($B$3;B6)/$B$3)*100));"JA";"Nei")))

I forrige post kom jeg frem til at Fellstads innbyggertall var 439, og med det har jeg fått følgende fordeling av geskjefter i den lille gruvelandsbyen:

Business	Bedrift	SV/ USV	Antall sikre	Resultat
				Terning d%	Ja/ nei
Shoemakers	Skomakere	150	2 er garantert. Restbefolkningen på 139 stk. gir en 31-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	98	Nei
Furriers	Jeg regner med dette er pelshandlere	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	82	Nei
Maidservants	Stuepiketilbydende	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	43	JA
Tailors	Skreddere	250	1 er garantert. Restbefolkningen på 189 stk. gir en 43-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	16	JA
Barbers	Bartskjærere/barberere	350	1 er garantert. Restbefolkningen på 89 stk. gir en 20-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	99	Nei
Jewelers	Juvelérere	400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	37	Nei
Taverns/ Restaurants	Taverner/restauranter	400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	11	Nei
Old-Clothes		400	1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne.	9	Nei
Pastrycooks	Kakebakere	500	Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	87	JA
Masons	Murere	500	Ingen er garantert, men det er en 87-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	2	JA
Carpenters	Snekkere (tømrere)	550	Ingen er garantert, men det er en 79-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	51	JA
Weavers	Vevere	600	Ingen er garantert, men det er en 73-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	58	JA
Chandlers	Lysmakere	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	80	Nei
Mercers	Tekstilselgere	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	39	JA
Coopers	Bøkker	700	Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	44	JA
Bakers	Bakere	800	Ingen er garantert, men det er en 54-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	92	Nei
Watercarriers	Vannbærere	850	Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	50	JA
Scabbardmakers	Skjede-/sliremakere	850	Ingen er garantert, men det er en 51-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	39	JA
Wine-Sellers	Vinselgere	900	Ingen er garantert, men det er en 48-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	17	JA
Hatmakers	Hattemakere/modister	950	Ingen er garantert, men det er en 46-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	27	JA
Saddlers	Salmakere	1000	Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	32	JA
Chicken Butchers	Hønseslaktere	1000	Ingen er garantert, men det er en 43-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	29	JA
Pursemakers	Veskemakere	1100	Ingen er garantert, men det er en 39-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	53	Nei
Woodsellers	Vedselgere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	5	JA
Magic-Shops	Magibuer/-butikker	2800	Ingen er garantert, men det er en 15-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	3	JA
Bookbinders	Bokbindere	3000	Ingen er garantert, men det er en 14-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	3	JA
Butchers	Slaktere	1200	Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	9	JA
Fishmongers	Fiskeselgere	1200	Ingen er garantert, men det er en 36-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	61	Nei
Beer-Sellers	Ølselgere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	5	JA
Buckle Makers	Gjørtlere/senkelmakere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	75	Nei
Plasterers	Gipsere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	18	JA
Spice Merchants	Krydderselgere	1400	Ingen er garantert, men det er en 31-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	35	Nei
Blacksmiths	Bolsmeder/grovsmeder	1500	Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	6	JA
Painters	Malere	1500	Ingen er garantert, men det er en 29-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	12	JA
Doctors	Doktorer/leger	1700	Ingen er garantert, men det er en 25-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	27	Nei
Roofers	Taktekkere	1800	Ingen er garantert, men det er en 24-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	38	Nei
Locksmiths	Låsesmeder	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	98	Nei
Bathers	Badbyggere	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	93	Nei
Ropemakers	Repslager (taumaker)	1900	Ingen er garantert, men det er en 23-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	2	JA
Inns	Vertshus	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	45	Nei
Tanners	Garvere/karduanberedere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	37	Nei
Copyists	Kopister	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	94	Nei
Sculptors	Skulptører	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	72	Nei
Rugmakers	Teppevevere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	45	Nei
Harness-Makers	Seletøysmakere	2000	Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	58	Nei
Bleachers	Blekere	2100	Ingen er garantert, men det er en 20-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	13	JA
Hay Merchants	Høyselgere	2300	Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	29	Nei
Cutlers	Knivsmeder	2300	Ingen er garantert, men det er en 19-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	98	Nei
Glovemakers	Hanskemakere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	61	Nei
Woodcarvers	Treskjærere	2400	Ingen er garantert, men det er en 18-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	34	Nei
Booksellers	Bokselgere	6300	Ingen er garantert, men det er en 6-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	56	Nei
Illuminators	Illuminatør	3900	Ingen er garantert, men det er en 11-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift.	95	Nei

Konklusjon

Den vanlige, lille landsbyen er nok mer spennende enn man ofte hadde trodd, og dette er et godt verktøy for å skape en troverdig landsby. D&D er som standard satt til europeisk sein middelalder, og på den tiden begynte riktignok merkantilismen å få fotfeste i de større byene, men de aller fleste stedene var det fortsatt én håndverker, én bedrift for hvert eneste lille yrke. Her får man et godt bilde av hvor mange forskjellige funksjoner som må fylles, og samtidig hvor mange som faktisk må til for at en slik bedrift skal kunne drives. Skjemaet er selvsagt veiledende, men jeg kommer i hvert fall til å benytte meg av resultatene.

I skrivende stund vet jeg altså at i tillegg til alt jeg fant ut forrige gang, har Fellstad også to skomakere, én pelshandler, to tilbydende stuepiker, to skreddere, én bartskjærer, én juvelér, én taverne, og av alle de yrkene landsbyen egentlig ikke har grunnlag for å understøtte, mindre bedrifter av følgende slag, én av hver: kakebaker, murer, snekker (tømrer), vever, tekstilselger, bøkrer (tønnemaker), vannbærer, skjede-/sliremaker, vinselger, hattemaker/modist, salmaker, hønseslakter, vedselger, magibu/magibutikk, bokbinder, slakter, ølselger, gipser, bolsmed/grovsmed, maler, repslager (taumaker) og bleker. Fellstad har blitt en travel liten landsby med litt av hvert å by på.

På Piaglass.com kan du se ei liste over gamle yrkestitler og hva disse arbeidene innebar. På Everything2.com kan du se de originale diktene fra Carl Orffs Carmina Burana med oversettelse.

D&D: Fellstads demografi Ⅰ

En test av bygenereringsmetodene

Tegning fra Agricola, Georg 1961 [1546]. De veteribus et novis metallis libri II. I H.Prescher Georg Agricola –Ausgewählte Werke, bd VI, Vermischte Schriften I, Dresden (tysk oversettelse, 1. utg. latin Basel 1546). Bildet er hentet fra Norsk bergverkmuseum.

I den forrige posten min skrev jeg om sida jeg kom over for å lage en troverdig demografi. Jeg skal nå gjøre et forsøk på å anvende metodene på Fellstad, hovedsetet for spillerne i jentegruppa mi.

Denne posten er den første i en serie på tre poster der jeg forsøker å definere Fellstad bedre ut fra hva man vet om middelalderens demografi i Vest-Europa. Jeg tror dette blir en fin øvelse for min egen del, før jeg gyver løs på de andre viktige byene i riket, som Þorva, Gorðiam, Horvaþ og ikke minst Aranenduindor og Arewindor.

Neste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅱ ble skrevet 19. mars 2012.

Siste post i serien, D&D: Fellstads demografi Ⅲ ble skrevet 31. mars 2012.

Generering av byens tall med utgangspunkt i DMG

Ut fra posten jeg tidligere skrev om gruva i Fellstad, vet jeg at det er 162½ årsverk som går med til driften av gruva, så det må nødvendigvis være enten et stort antall gårdsbrukere for å drive bygda, eller en stor grad av kornimport. Det siste er naturligvis det mer plausible, ettersom de har kapasiteten til det, og gjenåpninga av gruva gikk såpass fort som den gikk. Jeg tar derfor utgangspunkt i at bygda er kategorisert som landsbygd, og justerer tallet ned mot noen-og-fire-hundre. Et d%-kast gir meg 439 innbyggere. Her er landsbyens egenskaper i tabulert format:

Landsbyen Fellstad: grunnleggende informasjon

Bykategori:		Landsby (village)
Innbyggertall (IBT):		439
Handelsevne:	Handelsgrense (HG):	8 GK / 160 SK (≈ 200 GP)
	Tilgjengelige midler:	1⁄2 HG × 1⁄10 IBT = 4 × 43,9 = 175,6 GK = 175 GK 12 SK = 3 512 SK
Maktsenter:		d20 + 1 = 2 = vanlig … … som stemmer med hva byen allerede er beskrevet som (jeg hadde endret det ved behov, men satte det opp her bare for å vise metoden). Fellstad har et byråd (geripatriarkalsk) som fungerer som rådgivere for borgermesteren. Borgermesteren velges av byens stemmeberettigede (alle landeiende menn fylt 25 år).
Maktsentrets moralkompass:		d% = 54 = lovlydig nøytral
Samfunnets autoriteter:	Vaktkaptein	d% = 68 = krigeren av nest høyest nivå Dette er som tallene nedenfor viser, nivå 1, og vedkommende heter Skeggi Auðunnsønn (menneske, mann, 27 år)
	Vakter/soldater	IBT 439 tilsvarer fire fulltidsvakter, men jeg ganger det med halvannen (til seks stykk), grunnet byens spesielle status grunnet sølvgruva (det virker naturlig at de hadde ansatt ekstra menn for å sikre seg mot tjuvpakk).
	Milits	IBT 439 tilsvarer ytterligere nesten 22 (jeg velger dette tallet) medlemmer av militsen, og med samme tenkemåte som over, blir dette til sammen 33 medlemmer når ganget med halvannen.
Nivå (og antall) av hver klasse:	mester – adept	1d6 + −1 = 2 (1)
	aristokrat – aristocrat	1d4 + −1 = 1 (1)
	barbar – barbarian	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
	skald/trubadur – bard	1d6 + −1 = 3 (1), 1(2)
	klerk/prest – cleric	1d6 + −1 = 1 (1)
	allmue – commoner	4d4 + −1 = 13 (1), 7 (2), 4 (4), 2 (8)
	druide – druid	1d6 + −1 = 1 (1)
	ekspert – expert	3d4 + −1 = 9 (1), 5 (2), 3 (4)
	kriger – fighter	1d8 + −1 = 1 (1)
	munk – monk	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
	ridder – paladin	1d3 + −1 = 1 (1)
	jeger – ranger	1d3 + −1 = 2 (1), 1 (2)
	tyv – rogue	1d8 + −1 = 1 (1)
	magiker – sorcerer	1d4 + −1 = 1 (1)
	soldat – warrior	2d4 + −1 = 5 (1), 3 (2)
	trollmann – wizard	1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
Øvrig allmue – other commoners	Til sammen har 48 av de 439 fått fordelt funksjoner. De gjenværende 391 skal fordeles slik, og har alle nivå 1: 91 % allmue, 5 % krigere, 3 % eksperter, 1⁄2 % aristokrater og 1⁄2 % mestre.
	allmue – commoner	355
	soldat – warrior	19
	ekspert – expert	14 (11 + 3 til overs)
	aristokrat – aristocrat	2 (1 + 1 til overs)
	mester – adept	1
Andre elementer		Det sier seg selv at gruppa som har slått seg ned der (baron Henk Liljason; baronesse Mmimas Nasnan Liljason; greve, erke- og yppersteprest Kyrnyn; grevinne Cordelia Buckenback) er utskudd i positiv forstand, og disse karakterene, selv om de er en del av landsbyen, regnes ikke med i disse tallene. Det reelle innbyggertallet i landsbyen er altså egentlig 443 (pluss ungene til Cordelia og Mmimas).

Rasedemografien er også interessant. Jeg har spilt byen som om den er et mikset samfunn. Hovedvekten av innbyggerne er mennesker, men det er altså også innslag av andre raser. På grunn av sølvverket er det et større innslag av dverger og gnomer enn vanlig, siden disse ofte er svært dyktig på dette. Det finnes for øvrig ikke en eneste halvork i landsbyen (unntatt ovennevnte Henk). Jeg skal sette opp en tabell som viser den standardiserte fordelingen av folk, og hvordan den er endret i Fellstad.

Rasedemografi i Fellstad

Ordinært mikset samfunn		Fordeling i Fellstad (inkludert antall)
Mennesker	79 %	Mennesker	72 %	317	(+1 til overs)
Hobbiter	9 %	Dverger	10 %	43
Alver	5 %	Gnomer	7 %	30
Dverger	3 %	Halvalver	6 %	27	(+1 til overs)
Gnomer	2 %	Hobbiter	3 %	13
Halvalver	1 %	Alver	2 %	9	(+1 til over)
Halvorker	1 %	Halvorker	0 %	0

Med denne fordelingen ser man at landsbyen er på tur å bli et integrert samfunn; utviklingen blir interessant å se. Med de tallene man her har, kan man finne ut hvilken rase hver enkelt viktig person i byen er med et enkelt prosentterningkast. Etter det er det bare å sette navn på folk.

D&D: Hvor realistisk ønsker man egentlig at verden skal være?

Foranledning for diskusjonen

For noen dager siden kom jeg over ei veldig interessant side, der en kar har lagt ut artikkelen Medieval Demographics Made Easy: Numbers for Fantasy Worlds. Her har han forsøkt å ta utgangspunkt i middelalderens Europa, for hans del spesielt med utgangspunkt i Paris, og analysert hvordan demografien er og hvordan den kan beskrives med rollespillspråk. Dette endte opp med å bli en svært interessant, lang diskusjon på Google+, og jeg tenkte jeg skulle gjengi den her for senere referanse, samt for å si noe om hvorfor jeg tenker som jeg gjør om skaping av troverdige rollespillverdener.

Diskusjonen frem til nå

Tor-Ivar Krogsæter - 26. feb. 2012 - Offentlig

Her er en fin kilde for utviklinga av troverdig demografi for alt fra store riker til små landsbyer:
Medieval Demographics Made Easy
How many people in a medieval city? How many taverns? How many castles in those hills? This article will let you know.

---

Person 1

Jeg spiller fantasyrollespill for moroa og de episke kampene/kommentarene/planene/screwups/happenings, ikke for å simulere hvordan det virkelig var i middelalderen. Det overlater jeg til historiske foreninger. Micromanagment ned til et sånt nivå som å tilpasse det monetære system, bærekraftig demografi og sånt..... Naaa.... Not my cup of tea :) Men hver si lyst, derfor Rollespill er så genialt. Finnes alltid noe for alle!

---

Tor-Ivar Krogsæter

Jepp. Jeg elsker verdener med slike grader av detaljer i seg, du er kanskje mer generisk i hva du ser etter. Men du må vel være enig i at nøkkelordet «troverdighet» likevel er viktig?

---

Person 1

Troverdighet??? Drager, magi, monstre, guder, fabeldyr??? Mhm.... Ja, troverdighet er viktig..... Knis

---

Person 2

må si meg enig i [person 1], dersom æ må bruke mer en litt tid når æ ikkje får sove t å lage en verden t rollespill, så e d før mye tid invistert

---

Tor-Ivar Krogsæter

Til person 1:

Jeg ser selvfølgelig poenget ditt, men jeg vil påstå at det til tross for at man har umulige ting med i spillet, likevel kan skapes en følelse av troverdighet rundt det. Slik jeg ser det, er det to ting som må til for at verden skal fungere for spillerne: Først av alt må spillerne oppleve en gjenkjennelsesfaktor, så det som skjer rundt dem er noe de kan forholde seg til. For det andre må de umulige tingene som skjer kunne forklares på en måte som henger sammen med hvordan verden fungerer; en type «forutsatt at A er mulig, så kan B skje.»

Til person 2:

Der er vi nok en anelse forskjellig. Jeg trives med å kunne la tankene fly, og fundere over hvordan ting kan eller må henge sammen. For meg ligger den største gleden i skapelsen av ting som skjer rundt folk, slik at jeg naturlig kan videreformidle det; hvis en spiller gjør noe og får et svar fra meg på hva som skjer, bør jeg (for min egen del, og kanskje også for spilleren) vite hvorfor det skjer.

---

Person 1

Sier bare det ganske enkelt jeg. "Magi!" Eller "Det er bare sånn!" Troverdig nok når det kommer fra en GM. Om spillerene har lyst å UTFORSKE "Det er bare sånn!" SÅ burde GMen gå inn og se på hvordan det skal forklares. Ellers blir det å komme til en fiks ferdig verden hvor man har svaret på alt, et problem, for da jobber man ikke sammen med GMen for å utvikle verdenen/klassen/rasene osv osv osv men man blir kastet inn i en roman hvor man er statister og ikke kan gjøre noen forandring, SÅNNE GMer har jeg fått MER en nok av. Min erfaring er at om man har noen grove rammer i begynnelsen og heller bygger opp litt etter litt ut fra spillerne og for spillerne og mot spillerne, blir hele spillopplevelsen en mye mere fornøyelig opplevelse for alle sammen.

Derfor jeg liker det at i alle rollespill, står det at reglene er bare veiledende. Så klart er det moro å prøve å bygge opp en verden til det alt skulle funke sammen, men det er da gått over fra å være rollespill, til å være en simulering hvor man er FAST... Dessuten alle store hendelser har en mye større effekt enn i rollespillet i seg selv...

I rollespillet så sender man avgårde en fireball i skogen, dreper ett monster, ferdig med det. Skal man da begynne å micromanage, vil jo antakeligvis den fireballen sette fyr på skogen, det vil utvikle seg til en skogbrann, skogbrannen vil da jage vekk dyrene i dette området, skogen vil ikke være brukbar for vedhogst, økosystemet vil bli forrykket, pga skogen er borte og monsteret ikke tar sin del av byttedyrene og man kan plutselig få problemer for de omliggende tømmerleirene og jegerne som må se seg nødt til å begynne med landeveisrøveri i denne regionen som igjen fører til at handelsreisende igjen ikke gjerne vil dra dit som igjen kan føre til at regionen faller ned i fattigdom og uroligheter og plutselig sitter man med ett opprør på hendene, som igjen fører til at resten av kongeriket har mindre styrker fordi de må sendes til dette distriktet for å holde ro og orden og de kommer til å gjøre folk her enda fattigere og de drar til andre steder. Og kanskje nabokongerikene tar og angriper nå som dette kongeriket er svekket på sine grenser....... Med andre ord, man må vite når man skal strekke linja før man ødelegger opplevelsen til spillere og GM.

---

Tor-Ivar Krogsæter

Jeg får ta det du forteller ett punkt av gangen.

1. Påstand:

«Sier bare det ganske enkelt jeg. "Magi!" Eller "Det er bare sånn!" Troverdig nok når det kommer fra en GM.»

1. Svar:

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener eller henviser til her. Som jeg skriver, «de umulige tingene som skjer kunne forklares på en måte som henger sammen med hvordan verden fungerer; en type «forutsatt at A er mulig, så kan B skje.»». Med andre ord, hvis man forutsetter at magi er mulig, så vil utrolige hendelser kanskje ikke være så utrolige likevel. Men dette fritar ikke DM-en for ansvar! Han kan selvfølgelig si, med hensikt, til spillerne sine at «Det er bare sånn!», men han kan ikke si det samme til seg selv; DM-en må vite hvorfor det er slik, slik at dersom spillerne en dag skulle få mulighetene og evnene til å finne ut av det, så har faktisk DM-en et svar som er fornuftig og tilfredsstillende for spillerne. Dette samsvarer for øvrig med det andre punktet ditt.

2. Påstand:

«Om spillerene har lyst å UTFORSKE "Det er bare sånn!" SÅ burde GMen gå inn og se på hvordan det skal forklares. Ellers blir det å komme til en fiks ferdig verden hvor man har svaret på alt, et problem, for da jobber man ikke sammen med GMen for å utvikle verdenen/klassen/rasene osv osv osv men man blir kastet inn i en roman hvor man er statister og ikke kan gjøre noen forandring,»

2. Svar:

Av alle spillerne rundt bordet er det én som har tatt på seg en spesiell rolle, og det er DM-en. Denne har valgt å ta det ekstra arbeidet det er å skape en verden som spillerne kan leve seg inn i, og det er faktisk et ansvar man må være seg bevisst. «Every Dungeon Master is the creator of his or her own campaign world. (…) The setting is more than just a backdrop for adventures, although it is that too. (…) A well-designed and well-run world seems to go on around the PCs, so that they feel a part of something, instead of apart from it. Though the PCs are powerful and important, they should seem to be resident sof some fantasy world that is ultimately larger than they are.» (DMG s. 6.) For meg er dette måten å spille rollespill på. Man har en DM som skaper en verden man kan leve seg inn i, spørre seg rundt i, oppleve og påvirke, men for at det man gjør skal kunne ha påvirkningsevne, må verden faktisk henge sammen og følge noen regler. Det er DM-en som skaper dette for spillerne, ikke omvendt. Spillerne, derimot, er de viktigste figurene i den del av verden som ting skjer i, så spillernes påvirkningsevne er selvfølgelig stor. Verden må forholde seg til spillerne som spillerne forholder seg til verden; det må altså være en toveiskommunikasjon der.

3. Påstand:

«Min erfaring er at om man har noen grove rammer i begynnelsen og heller bygger opp litt etter litt ut fra spillerne og for spillerne og mot spillerne, blir hele spillopplevelsen en mye mere fornøyelig opplevelse for alle sammen.»

3. Svar:

Vi er nok egentlig ikke så uenige her som det kan virke, men jeg mener altså likevel det er viktig at DM-en har skapt noe til spillerne. Den fella mange DM-er derimot går i, er at de på død og liv skal fortelle alt som det som er å se, så spillerne ikke faktisk deltar i spillet, men bare blir statister i DM-ens store skuespill; dette mener jeg er feil måte å styre spillet på. Det DM-en derimot skal gjøre, er å ha en verden som er så levende og troverdig som mulig, slik at når spillerne begynner å utforske den, og selv søke informasjon om verden de befinner seg i, da har DM-en svar og gi dem. «All god improvisasjon er godt forberedt.» (Bjørn Andor Drage, organist.) «You’re in charge. This is not being in charge as in telling everyone what to do. Rather, you get to decide how your player group is going to play this game, when and where the adventures take place, and what happens. That kind of being in charge.»

4. Påstand:

«Så klart er det moro å prøve å bygge opp en verden til det alt skulle funke sammen, men det er da gått over fra å være rollespill, til å være en simulering hvor man er FAST...»

4. Svar:

Tvert imot vil en slik verden, slik jeg mener å nå ha argumentert godt for, ikke bare gi mening, men den vil være levende og dermed ikke stå fast. Det er når man er dårligere forberedt at man får en mer statisk verden, for da må man stadig hente fra det biblioteket man har i hodet sitt av idéer, og til slutt går det tomt; man gjenbruker bare det gamle. En godt utformet verden lever både med spillerne og på tross av spillerne, og det er nettopp en slik verden som gjør det morsomt for spillerne å delta i, for man ser først da både at man har stor påvirkningskraft, men samtidig at enkelte ting bare fortsetter å rulle og gå slik det alltid har gjort, med mindre noe spesielt skulle skje, som det du kommer inn på videre.

5. Påstand:

«Dessuten alle store hendelser har en mye større effekt enn i rollespillet i seg selv... I rollespillet så sender man avgårde en fireball i skogen, dreper ett monster, ferdig med det. Skal man da begynne å micromanage, vil jo antakeligvis den fireballen sette fyr på skogen, det vil utvikle seg til en skogbrann, skogbrannen vil da jage vekk dyrene (…) Med andre ord, man må vite når man skal strekke linja før man ødelegger opplevelsen til spillere og GM.»

5. Svar:

«[It] is [assumed] that your campaign is set in a fairly realistic world. That is to say that while wizards cast spells, deities channel power to clerics, and dragons raze villages, the world is round, the laws of physics are applicable, and most people act like real people. The reason for this assumption is that unless they are told otherwise, this situation is what our players expect.» (DMG 136.) Ild tenner på ting; slik er det bare. Hvis spillerne er så dum at de kaster ei gedigen ildkule i en tørr skog, da sier det seg selv at noe begynner å brenne og en skogsbrann kan følge av det. Hvis ikke blir man sittende med en statisk verden der «treentitetene ikke er definert som brennbare, og derfor ikke kan ta fyr, fordi det ville krevd for mye minne.» I eksempelt ditt snakker du om, slik jeg forstår det, at konsekvensen av handlingene til PC-ene ikke må kunne være for skadelige for dem. Jeg er dypt uenig med deg i dette. Etter min mening må spillerne kunne forvente at en handling som er dum og ugjennomtenkt i den virkelige verden også må være det i fantasiverden. På den andre siden var det kanskje en litt vel ekstrem konsekvens du endte opp med, og mange faktorer ble ikke tatt med i regnestykket ditt, som for eksempel den betydelig økte fruktbarheten til jorda etter en skogbrann.

Oppsummering:

En godt gjennomtenkt og planlagt verden gir spillerne en dypere og mer engasjerende spillopplevelse enn en som er improvisert (i betydningen ikke forberedt), og gir DM-en mye større handlingsrom både i form av å la spillerne utforske mulighetene sine samt å lettere la DM-en gi spillerne troverdige tilbakemeldinger på det som skjer rundt dem. Dersom de kommer til en liten landsby som tilfeldigvis kan selge +1-sverd, da må det faktisk være en grunn til at de har mulighet til å leve av å selge såpass dyre ting, for i en tid der kommunikasjon var treig, kunne ikke kjøpmenn ha dyre, treigtselgende lager (ingen av bøndene i nærheten hadde kunnet kjøpt våpnene hans, så mest sannsynlig er det en gjennomfartsåre med en vei videre fylt av skumle banditter og monstre, så eieren av Eders gamle Boutique for magiske Gjenstander har faktisk mulighet til å selge disse tingene på en rimelig jevn basis.

Dersom spillerne prøver å hoppe utenfor et stup på tredve fot, kommer de mest sannsynlig til å krepere, men som vi vet er det mange som har evnen til å kaste magi, så hvis de har lært seg eksempelvis fjærfall-magien, vil konsekvensen i stedet være at de sparer masser av tid (i stedet for å gå rundt, for mannen i gata, den trygge veien) og lander trygt på bakken.

Dersom spillerne returnerer til landsbyen etter et vellykket angrep på ei goblininfisert hule i nærheten, kjøper seg en hel masse mat og drikke på vertshuset og feirer skikkelig, er det sannsynlig at prisene på overnatting går opp for andre tilreisende, fordi det er så godt som tomt for rom i landsbyen. I ettertid kan det hende at prisen på øl og kjøtt stiger, fordi såpass mye ble brukt på såpass kort tid, at etterspørselen er større enn tilgangen (frem til de får tak i mer). På den andre siden kan det hende at spillerne fikk solgt unna en del billige våpen, så man kan dermed muligens oppleve at flere folk velger å bære våpen i gata, siden tilgangen har økt mer enn hva etterspørselen var, med den følgen at prisen har gått ned så flere har kunnet få råd til et sverd eller en muskatblomme.

Gjør dette verden, som du sier, fast? Tvert imot, vil jeg våge å påstå! Verden blir levende, troverdig og spennende, og spillernes deltakelse i den viser spillerne at deres bidrag i aller høyeste grad er med på å forme verden rundt dem, å gjøre den interessant, og forhåpentligvis friste dem til å spille neste kveld igjen.

D&D: Problemer med økonomisystemet

Bakgrunn for problemet

Jeg har tidligere skrevet en del om hva jeg har tenkt om pengesystemet i D&D (se for eksempel D&D: penger; hva som fungerer og hva som har kunnet bli rettet på. I følge bøkene, blant annet begynnelsen av kapittel syv i PHB, står det å lese at pengesystemet baserer seg på sølvmynten som grunnenhet, og at en ufaglært mann kan regne med å tjene ca. 1 SP per dag. Ved første øyekast ser dette ut til å stemme glimrende godt overens med hva som var realiteten i middelalderens Europa, men dersom man begynner å gå ting litt mer etter i sømmene, kan man se en del problemer.

Først av alt: Eventyrerne ser knapt nok til en sølvmynt i det hele tatt. Pengesystemet i D&D er med andre ord todelt; man har ett for mannen i gata, basert på sølvmynten, og ett for eventyreren, basert på gullmynten. For det andre: De enorme summene penger eventyrerne opererer med, er hinsides alt fornuftig; en gjennomsnittlig helt burde i løpet av første nivå tjene opp mot et par tusen GP, altså 10 000 SP, som tilsvarer rundt 27 lærlingeårslønner; dette i løpet av kanskje et par uker arbeid. Hvordan kan dette henge sammen?

Mannen i gatas lønnssituasjon

Enhver som har studert litt middelalderhistorie (da mener jeg «enhver som har tatt noen studiepoeng i middelalderhistorie på universitetet») vet at for en vanlig familie å overleve hverdagens utfordringer krevde hardt arbeid hele livet gjennom. Levestandarden var eksistensminimum, og først når vi nærmer oss 1200-tallet kan vi se at folk begynte å handle mer utbredt med penger, kjøpe seg gjenstander i stedet for å lage dem selv, og gi det nødvendige grunnlaget for byer. En vanlig lærling eller en annen ufaglært arbeidsmann kunne ikke regne med å tjene seg mer enn én sølvpenning per dag (jeg tar her, og i de følgende eksemplene utgangspunkt i kildemateriale fra middelalderens England; for kildehenvisninger, ta kontakt med meg på e-post), og en mester kunne kanskje håpe på tre til fem ganger den lønna. Jocelin av Brakelond forteller om hvordan folk slet med å betale den årlige penningen i avgift til klosteret (det var egentlig to halvårlige halvpenninger), med den konsekvensen at kjellermesteren tok med seg, møbler, dyr eller til og med døra til folk som betaling av den årlige skatten. Én eneste dagslønn var altså mer enn hva mange kunne klare å betale, noe som gir oss et godt bilde på hvor nært opp mot eksistensminimum folk faktisk levde.

Som nevnt overfor, virker det som myntsystemet i D&D har tatt hensyn til dette, men slik er det da altså ikke, som jeg skal vise i det følgende. Hvis man tar utgangspunkt i nivåinndelingen som bøkene opererer med, der nivå 1 til 6 er for de ferske, 7 til 12 er for de dyktige, og 13 til 20 er for de sanne mestrene, kan man overføre dette til yrkeslivet, der en er lærling fra nivå 1 til 6, faglært fra nivå 7 til 12 og kan kalle seg mester fra nivå 13 til 20; byggingen av en katedral kan man se for seg gjøres under overoppsyn av en murer av minimum nivå 13. Hvis vi lager en tilfeldig person som viser seg å ha litt talent som murer, kan vi si at han som førstenivålærling, altså level 1, har visdom på 13 (+1) og maksimalt med poeng i den relevante ferdighetsklassen: Yrke (murer): total 5 = ranger 4 + egenskap (visdom) 1. For lettere lesing skal jeg sette det hele opp skjematisk.

Inntekstpotensiale for en murer av nivå 1, 6, 12 og 20
Alle summer er rundet av ned. Utgangspunkt for karakteren: generisk person med Wis 13 (+1) og maksimalt med ranger i Profession (mason); personen har makset Wis og Profession hele veien. Inntjeningspotensiale er regnet ut slik: (terningkast + ranger + visdomsbonus) / 2 = antall GP inntjent på ei uke (det samme tallet blir inntjening i SP på en dag (tidagersuka er forutsatt i PHB). Jeg har ikke tatt med evner (feats) som Skill focus eller lignende; resultatet taler allerede godt nok for seg.
Klasse	Ranger	Visdom	Inntjeningspotensiale
			Minimum	Maksimum	Gjennomsnitt
Lærling (blodfersk)	4	13 (+1)	3 GP/uke	12½ GP/uke	7½ GP/uke
Lærling (nivå 6)	9	14 (+2)	6 GP/uke	15½ GP/uke	10½ GP/uke
Faglært (nivå 12)	15	16 (+3)	9½ GP/uke	19 GP/uke	14 GP/uke
Mester (nivå 20)	23	18 (+4)	14 GP/uke	23½ GP/uke	18½ GP/uke

Hvis man regner en murers arbeidsår som ca. et halvt år langt, og at han betaler én tredjedel av det inntjente i skatt, sitter han fortsatt igjen med i gjennomsnitt 130 GP etter ett år allerede som blodfersk lærling, altså har han greid å legge til side, til livets opphold 1300 SP, som med tanken skrevet i boka, og som skal tilsvare de reelle forholdene (1 D&D-SP skulle man vel kunne tro tilsvarer 1 engelsk middelalder-sølvpenning, ettersom det står at både i D&D-verden og i den virkelige verden var 1 SP å tjene for en ufaglært mann), betyr at han greier å legge av tre-og-en-halv gang så mye penger selv etter at han har betalt skatt og bare kunnet jobbet halve året (i frosttida murte man ikke) som hva en ufaglært man med inntekt hele året og ingen skatt å betale greier, og faktisk fremdeles mer penger enn hva en reell mester gjorde på denne tida. Det synes klart at noe er galt her.

Endringsforslag

Jeg har allerede implementert et pengesystem som søker å rette fokuset mot sølvet som standard betalingsenhet, og samtidig beholde gullet som det lille fantasielementet som gjør det ekstra spennende å finne skatter. Mer om dette kan man lese i den relevante posten min. Men for å få det økonomiske systemet til å henge på greip, må to endringer gjøres. For det første må man få ett system, ikke to slik det er nå (ett for mannen i gata og et annet for heltene). For det andre må hele økonomisystemet gjøres om fra bunnen av. Dette gjør at summene eventyrerne møter blir noe helt annet, og den sjeldne gullkrona (som jeg i pengesystemet mitt har satt til en verdi av 240 sølvpenninger) virkelig får en unik status. Det burde være slik at når heltene kommer over en skatt av typen «Dere finner cirka fire pund med sølvmynter og sju kobberøre.», så burde de bli himmelfalne! De har jo akkurat kommet over en skatt bestående av ca. 1280 sølvpenninger pluss noen kobberøre (som faktisk tilsvarer ca. to dagslønner for en middelalderens rørlegger; sagt med dagens penger: et par tusen kroner i kjøpekraft!); sølvet tilsvarer med dagens kjøpekraft kanskje bortimot ett år og seksti dagers inntekt for en fagmann, altså som å finne en skatt på over fire hundre tusen kroner i dag! Merk: jeg snakker hele tiden om kjøpekraft; vi har i dag svært høye lønninger fordi det forventes at vi skal kjøpe det meste i stedet for å lage det selv, samt opprettholde det som i dag regnes som en akseptabel levestandard.

Konklusjon

Slike endringer vil selvfølgelig påvirke hele spillet. Skal økonomisystemet endres, må det påvirke prisene på vanlige gjenstander, våpen, rustninger, magiske innretninger, drikker, staver, tjenester; alt må gjøres om. Kommer det til å være verdt det? Jeg vet ikke enda, men jeg ser at det kan få noen interessante konsekvenser, og kommentarer på dette mottas naturligvis med takk.

Første time hos psykologen

Da var det gjort; jeg har hatt den første timen min hos den nye psykologen, (den var strengt tatt egentlig på slutten av november i fjor, men så lenge siden som det er nå, ble det i grunn en ny førstetime) og det gikk i grunn ganske så greit. Jeg fikk snakket litt om hva som skjer for tiden, hva jeg tenker, hva jeg gjør for å håndtere situasjoner, og litt om hva vi snakket om i november.

Det første hun skal gjøre, er å kontakte Molde for å få epikrisen min derifra; utfra den skal hun lage seg noen notater, og så møtes vi igjen mandag neste uke klokken 9⁰⁰ for oppfølging. Det virker som hun legger mer planer for det som skal skje enn han jeg var hos sist, og jeg har fått et veldig godt inntrykk av henne. Jeg håper dette gir meg det jeg trenger for å finne veien videre. Eriksson hadde sikkert sagt at jeg henger tilbake i en tidligere krise som ikke har blitt vellykket løst, og det kan vel hende han har rett i det.

To ting skal skje fremover, og jeg er smånervøs for begge delene. For det første skal jeg ta nye personlighets- og depresjonstester. For det andre skal det vurderes hvorvidt jeg skal begynne med medisiner. Det siste håper jeg jeg slipper, men hvis det er det som må til, får det bare stå til. Selv om det fritar meg for de dype bølgedalene, vil jeg ikke, tror jeg, gi slipp på bølgetoppene; jeg har ikke lyst til å bli en emosjonelt flat person. Men det kan hende det likevel er veien; vi får se.

Jeg benytter anledningen til å ønske meg selv lykke på veien, og et lykke til med oppgaveskrivinga, som jeg i grunn henger litt etter på.

«Naken vesper»

I Casino Royale får vi presentert James Bonds drink Vesper. På tur hjem tenkte jeg ut en variant, og den lyder som så:

Dirty Naked Vesper
• 1 del vodka
• 2 deler gin
• 1 del vermouth
• 1 del Kina Lillet (Kina Lillet kan i dag gjerne erstattes med f.eks. Cocchi Americano)
• 1 dråpe Tabasco
• Litt sitron
• 1 ts olivenolje som legges på toppen
• 1 oliven
• 1 spiralformet avskjær av limeskall

1. Rør vodka, gin, vermouth og Kina Lillet forsiktig sammen i ¾–1 minutt.
2. Bland sitronsafta med Tabasco-en og hell i
3. Bland alt det våte forsiktig sammen.
4. Tøm det i et martiniglass.
5. Hvis du liker den «skitten»:
1. Legg i olivenen.
2. Hell 1 ts olivenolje forsiktig over, så det flyter på toppen.
6. Vri limeskallet over og legg det nedi.

Kladden til denne ble ikke skrevet da filmen kom ut (première: fredag 24.  november i 2006), for det var året før jeg startet bloggen. Men jeg skreiv om Vesper i en post fra 17. februar i 2012, så jeg mistenker at denne kladden ble skrevet ikke lenge etter det. Antageligvis var det på tur hjem fra universitetet, så derfor satte jeg publiseringsdatoen til mandag 20. februar 2012 kl. 0⁰⁰.

Psykolog, venner og helse

Sinnstilstanden

Det har vært mye frem og tilbake for å få til timene jeg skulle ha hatt. Egentlig er det synd, for nåværende sinnstilstand tilsier at jeg skulle vært der mye oftere enn hvordan det har vært. Nå skulle jeg egentlig til time for lenge siden, men den måtte avlyses, og nå nettopp, mandag, skulle jeg endelig få den første timen min nå på nyåret, men da var jeg inne til dagkirurgisk behandling (forhåpentligvis ordner det seg nå med den saken). Første time blir på onsdag i neste uke, og så skal jeg over til ukentlige timer fra og med mandag uka etter.

Jeg både gleder meg og gruer meg. På den ene siden skjedde det ting den timen jeg hadde, som gjorde at jeg endelig fikk følelsen av at det var mulig å gjøre fremskritt. På den andre siden har det blitt så lenge mellom hver gang, at maska har blitt tatt frem igjen, så hvordan skal jeg egentlig klare å forholde meg til meg selv igjen?

Flere ganger den siste tiden har jeg vært nødt til, for min egen del, å bare koble helt ut. Jeg merker at jeg er mye slitnere på kveldene enn hva jeg har brukt og vært, og jeg har et mye større behov for å ha folk rundt meg, og bare få lov til å glemme hvem og hva jeg er, og bare le og ha det moro. Det kan kanskje høres ut som noe alle selvsagt ønsker, men poenget er motivasjonen jeg har for å gjøre nettopp disse tingene. Jeg vil ikke kjenne på hva jeg tenker, og vil bare ha fri, for jeg har ikke orken til å gyve løs på det alene.

Venner og kjente

Jeg har fått en del mer kontakt med vennene mine her oppe igjen, og det er godt. Jeg har vært flere ganger og besøkt Ove, Christian og Nica har jeg sett noen ganger den siste måneden, og Nina og Cicilie har jeg møtt litt mer her på universitetet; vi var i tillegg en tur ute på byen i forrige måned, da jeg forsøkte å få tak i en Vesper (som ikke lyktes.

Vesper

Som de med litt latinkjennskap skjønner, har denne drinken fått navnet sitt fra det latinske ordet for kveld (vesper, -i eller -is). De fleste kjenner drinken fra fortellingene og filmene om James Bond, en drink han selv skal ha kreert, og den lages slik:

• Tre deler Gordon’s
• Én del vodka
• En halv del Kina Lillet

Rist grundig til den er iskald (gjerne i knust is), og skjenk drinken i et dypt, bredt champagneglass (av den gamle sorten), og tilsett så en lang, smal stripe av sitronskall; man bruker i dag ofte et stort martiniglass i stedet for champagneglass, da dagens champagneglass er mye smalere enn før. Som alternativ for Kina Lillet, kan Cocchi Americano brukes.

Selv om jeg ikke fant drinken jeg var ute etter, var det likevel en trivelig kveld, da, og jeg håper den kan gjentas om ikke alt for lenge.

Besøket hos Christian og Nica i går var trivelig. Jeg traff Christian tidligere på dagen og lagde en karakter til Warhammer-rollespillet Deathwatch, og på kvelden etter treninga dro jeg til dem og pratet litt løst og fast. Egentlig er det ganske godt å komme seg ut, og jeg tror jeg burde gjøre det oftere.

Arbeid

Det har vært litt spilling på meg, og forrige spilleoppdrag var i Hillesøy kirke. Der fikk jeg vite at de har ei 35%-stilling ledig, så jeg skal få tilsendt informasjon om den og sende inn en søknad. Jeg ser ikke for meg at jeg kan begynne med det før til høsten, men det er i hvert fall uansett godt å vite at jeg kan få kommet meg bedre i gang med spillinga igjen. Jeg har jo selvfølgelig lagerarbeidet og ta av også, og jeg skal dit førstkommende lørdag, men det er ikke noe å bli feit av for å si det slik; lønna er horribel, og det ser ikke ut til å bli noe bedre med tida. Men i det minste har jeg da noe å gjøre for å spe på stipendet.

Blogging

Jeg skal forsøke å være flinkere til å oppdatere bloggen min, slik jeg gjorde i fjor mot slutten av året. I løpet av ikke alt for lang tid kommer det kanskje en post om ferien til Filippinene og besøket av Robert og Aprille med familie. Jeg får se hva som skjer.

Latin: Konjunktiv III: Tidsfølge for verb

Bruk

For å få hvilken funksjon konjunktiven i bisetninga har, er det viktig at man har kontroll på forholdet mellom tidene. Dette skjemaet lister det opp:

Tidsfølge i konjunktiviske bisetninger
Hovedverb i:	For å uttrykke
	nåtid	fortid	fremtid
	må konjunktiven være:
Fremtid	futurum partisipp + presens konjunktiv av esse (sim…)	futurum partisipp + imperfektum konjunktiv av esse (essem…)	Som nåtid
Samtid	Presens konjunktiv	Imperfektum konjunktiv
Fortid	Perfektum konjunktiv	Pluskvamperfektum konjunktiv

For mer om tidsfølge, ta også en titt på artikkelen «Latin: infinitiver»

Latin: konjunktiv II

Artikkelens hensikt

I den forrige posten min tok jeg for meg bøyingen av konjunktiv på latin. Jeg skal nå se litt mer på hvordan konjunktiv brukes på latin, for det er atskillig vanligere enn på norsk.

For å slippe å bla tilbake, skal jeg skissere bøyningsmønsteret raskt her:

Oppsummering av bøyingen av konjunktiv på latin
Presens	aktiv	presensstammen, vokalen endret til -ā-/-ē- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
	passiv	som over, men med personendelsene for passiv (-r/-ris/-tur/ -mur/-minī/-ntur).
Imperfektum	aktiv	hele presens aktiv infinitiv, + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
	passiv	som over, men med personendelsene for passiv (-r/-ris/-tur/ -mur/-minī/-ntur).
Perfektum	aktiv	perfektumstammen, tilføy -erī- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
	passiv	perfektum partisipp som etterfølges av hjelpeverbet -esse- i presens aktiv konjunktiv, altså sim/sīs/sit/ sīmus/sītis/sint).
Pluskvam- perfektum	aktiv	perfektumstammen, tilføy -issē- + personendelsene for aktiv (-m/-s/-t/ -mus/-tis/-nt).
	passiv	perfektum partisipp som etterfølges av hjelpeverbet -esse- i konjunktiv, altså essem/essēs/esset/ essēmus/essētis/essent).

Bruken av konjunktiv på latin

Konjunktiv kan brukes både i hovedsetninger og leddsetninger på latin. I hovedsetninger går det mest på ukjente, hypotetiske tilfeller, eller ting som sees på som ønskelig. I de følgende setningseksemplene har jeg ikke markert lange vokaler, men det kan tenkes at jeg tar en titt på det senere og retter det opp.

Konjunktiv i hovedsetninger

For å uttrykke tvil, beskjedenhet eller forsiktighet.

Hoc confirmem. – Jeg skulle kunne fastslå dette.

Quis non hoc dixerit? – Hvem skulle ikke si dette?

I motsetning til over: Omnes hoc dicunt. – Alle sier dette.

Quid faciam, iudices? – Hva skal jeg gjøre, dommere?

Quid facerem? – Hva burde jeg har gjort?

Jeg skulle mene at eksempelet over er feil, at det skulle stått facerim i stedet. Jeg skal sjekke dette…en eller annen gang.

For å uttrykke vilje, ønske; presens = oppnåelig; imperfektum = uoppnåelig.

Vivat lingua latina! – Leve det latinske språket!

Utinam amicus meus nunc adesset. – Om bare vennen min var her nå.

Utinam amicus meus tum affuisset. – Om bare vennen min var / hadde vært [her] da.

For å uttrykke en oppfordring; benektende oppfordringskonjunktiv er nē

Imitemur maiores nostros. – Vi må/bør gjøre som forfedrene våre.

Ne mentiaris. – Du skal ikke lyge.
Presens; ikke-bestemt anledning, generell (nektende) oppfordring.

Ne mentitus sis. – Du skulle ikke lyge.
Perfektum; bestemt anledning, direkte (nektende) oppfordring.

Ingen av eksemplene over er likevel spesielt sterkt tidsbundne.

Konjunktiv i bisetninger

Først av alt kan det være greit med en oversikt over hvilke konjunksjoner som brukes når; her følger ei liste:

1. Substantiviske bisetninger:
1. ut er positivt, nē er negativt.
2. I setninger med verb uttrykkende frykt har konjunktivene motsatt betydning (pluss og minus blir minus, minus og minus blir pluss).
2. Indirekte spørrebisetninger: som I.
3. Hensiktsbisetninger: som I.
4. Følgesbisetninger: ut er positivt, ut nōn er negativt.
5. Tidsbisetninger: som I.
6. Betingelsesbisetninger: som I., men noen har sī + konjunktiv i stedet.
7. Innrømmelsesbisetninger: som I.
8. Relative bisetninger: som I.

I. Substantiviske bisetninger:

Milites admonet Caesar ne occasionem demittant. – Cæsar advarer soldatene sterkt om ikke å gi slipp på anledningen / om at de ikke skal gi slipp på anledningen.

Placuit Senatui ut legati mitterentur. – (Det behaget Senatet = ) Senatet besluttet at utsendinger skulle sendes.
NB: Pass på tidsfølgen! Hovedverbet står i perfektum mens leddsetningsverbet står i imperfektum, ergo uttrykkes samtidighet eller fremtidighet.

II. Indirekte spørrebisetninger:

Non scio quid Marcus acturus sit. – Jeg vet ikke hva Markus skulle gjøre.
Tidssamsvar i verbene angir samtidighet eller fremtidighet. Her er det i den indirekte spørresetningen en futurum partisipp + presens konjunktiv; dette er en måte å skape futurum konjunktiv.

Non sciebam quid Marcus acturus esset. – Jeg visste ikke hva Markus skulle gjøre.

Rogaverunt quot libros Atticus haberet/habuisset. – De spurte hvor mange bøker Markus hadde / hadde hatt.

III. Hensiktsbisetninger:

Futurum partisipp brukes ikke i hensiktsbisetninger.

Romam adeo ut principem videam. – Jeg går til Roma for å se princeps-en

Romam adii ut principem viderem. – Jeg gikk til Roma for å se princeps-en

Hoc dixi ne veritas lateret. – Jeg sa dette for at sannheten ikke skulle holdes skjult.

IV. Følgesbisetninger:

Ofte finner man et adverb i hovedsetningen for å gjøre det klart at det er en følgesbisetning som kommer. I setning nr. to er adverbet adeo, et ord satt sammen av ad + eō, i nedenstående setning betydende «så mye».

Tam sapienter dicebat ut omnes eum philosophum esse crederent. – Han underviste så klokt, at alle trodde ham å være / at han var filosof.

Adeo terrebar ut dormire non possem. – Jeg ble så skremt at jeg ikke greide å sove.

V. Tidsbisetninger:

Noen tidsbisetninger har, andre ikke, men hvis man bruker konjunktiv blir det ikke feil.

Haec cum dixisset, abiit. – Etter at han sa disse tingene, gikk han.

VI. Betingelsesbisetninger:

Irrelle og lite sannsynlige utsagn tar konjunktiv.

Non possem vivere nisi in litteris viverem. – Jeg kunne ikke leve hvis jeg ikke lever / skulle få leve blant litteratur/bøker.

Si affuisset, respondisset. – Hvis han hadde vært til stede, hadde han svart.

Si affuisset heri, sciret nunc quid Cicero dixisset. – hvis han hadde vært til stede i går, ville han nå visst hva Cicero sa [i går].

Si id verum sit, pileum meum edam. – Hvis det er / skulle være sant, (skal = ) skulle jeg spise hatten min.

Si id verum est, pileum meum edam. – Hvis det er sant, skal jeg spise hatten min.

VII. Innrømmelsesbisetninger:

Disse kan innledes på ulike måter, f. eks. med cum = til tross for / selv om.

Socrateis ingenium immortalitati Plato tradidit, cum ipse/ille nullam litteram reliquisset.← pluskvamperfektum konjunktiv – Platon overlot Sokrates’ ånd til udødelighet, til tross for at han selv / førstnevnte ikke etterlot en eneste bokstav.

VIII. Relative bisetninger:

Når den relative bisetningens korrelat (det den viser til) er ubestemt, skal det være konjunktiv.

Sunt qui Graecos meliores quam Romanos habeant. – Det finnes noen som anser grekerne [som] bedre enn romerne.

Darius pontem fecit, quo copias trans flumen traduceret.(← imperfektum konjunktiv) – Darius (perserkongen) laget ei bro, over/på hvilken han skulle føre styrkene over elva.
pons, -tis, pontifex = brobygger = (øverste)prest)
quo har her betydning tilsvarende ut; «ut … traduceret == hensiktsbisetning som relativ bisetning. Det samme gjelder hvis den relative bisetninga får funksjon som følgesbisetning.

Livia non est tam stulta quae mendacibus [← dativ →] credat. – Livia er ikke så dum at hun tror på løgnerne.

Caeca sum quae id non viderem. – Jeg må være blind som ikke kunne se det.
eller: Jeg er blind som ikke så / har sett det.

Qui deum [← akk. ^m/inf. →] esse negat, eum hominem esse vix putem. – Jeg skulle knapt anse ham å være et menneske, som (be)nekter guden å finnes.

Latin: konjunktiv I og bøying av lat. «esse»

Denne artikkelens hensikt

Jeg skal her ta for meg hvordan konjunktiv bøyes i alle tidene, både i aktiv og passiv modus. Hensikten her er kun en gjennomgang med tilhørende forklaringer. I den neste posten skal jeg ta for meg mer om selve bruken av konjunktiv, og da spesielt i leddsetninger.

Det er fryktelig lenge siden jeg skreiv denne posten, så det er verdt å ta med en kommentar: Forklaringa jeg bruker på imperfektum konjunktiv, altså det at man tar perfektum aktiv indikativ og slenger på personendelsene, gir riktig resultat, selv om det som nok heller skjer, er at man tar stammen, endrer ‑bā‑ til ‑rē‑ (med forkorting av vokalen etter de vanlige reglene) og tilføyer personendelsen etter tid. Man får dermed at:
2. person presens aktiv indikativ laud‑ā‑[null]‑s blir 2. person imperfektum aktiv indikativ laud‑ā‑bā‑s, slik
2. person presens aktiv konjunktiv laud‑[null]‑ē‑s blir 2. person imperfektum aktiv konjunktiv laud‑ā‑rē‑s.
Delene man ser her er 1) rot, 2) stammevokal, 3) tids-/modusmarkering, 4) personendelse; legg da merke til at presens aktiv indikativ ikke trenger noen ega tidsmarkering, mens «avvikene» fra denne forma (altså imperfektum og futurum simplex) trenger slike hjelpelyder i mellom. Dette betyr ikke at metoden jeg brukte (som jeg skriver om nedenfor) ikke gir riktig resultat, bare at veien dit ikke samsvarer med det som egentlig skjedde i måten språkets grammatikk utviklet seg; metoden nedenfor er altså metoden jeg brukte for å greie å lære meg det, og det er den jeg håper kan være til nytte for andre lesere.

Tor-Ivar, Glasgow, 27. mars 2022

Litt om modus

De to modusene vi på norsk kjenner best, er indikativ og imperativ, men de fleste vet, til tross for at det er det mest brukte moduset vårt, likevel ikke hva indikativ er. Imperativ – av latin imperāre, å kommandere – er kjent nok; det er moduset vi bruker for kommandoer, som f. eks. «Hent hatten min, er du snill.» – «hent» er her stammen av verbet «å hente». Indikativ – av latin indicāre, å påpeke, å peke ut, å indikere – er tiden vi bruker for å beskrive en handling eller hendelse vi med sikkerhet vet er, var eller kommer til å bli eller ikke bli gjort.

I motsetning til indikativ, er derimot konjunktiv – av latin coniungere, å sammenbinde – et kasus for det potensielle, usikre, hypotetiske eller også urealistiske og usannsynlige. Jeg kan ta noen eksempler på norsk: «Hvis bare de andre var her, hadde vi kunnet begynt å studere.»; «Gud bevare Kongen og fedrelandet»; «Helliget vorde ditt navn.» (Av det siste eksempelets verb har vi det fortsatt mye brukte «vordende» – «Han er vordende til å bli noe stort.» På latin, i motsetning til de fleste vestlige språk i dag, brukes konjunktivenes egne former hyppig, både i hoved- og leddsetninger. Skal man mestre dem, må man pugge formene og forstå hvordan de kan oversettes.

Konjunktiv

Om tidene

Det er bare fire tider i konjunktiv, i stedet for seks som i indikativ. Futurum er uansett uvisst, så konjunktiv brukes ikke om dette. (Man kan danne en teoretisk konjunktiv utfra den eksisterende grammatikken, men den har ingen hensikt og ble ikke brukt.) På latin må man altså lære seg bøyingen av presens, imperfektum, perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv; de tre sistnevnte, som i indikativ, bøyes da likt uavhengig av konjugasjon eller om det er sterke eller svake verb, men førstnevnte har (som i indikativ) bøyingsmønster avhengende av om det er første, andre, tredje eller fjerde konjugasjon (eller tredje med -iō-verb).

Presens konjunktiv

For å danne konjunktiv av et verb i presens, ta presensstammen, endre stammevokalen til -ē- hvis det er første konjugasjon, eller -ā- hvis det er andre, tredje eller fjerde konjugasjon.

Konjugasjon av presens konjunktiv
For å lettere se hva som gjør formen spesiell, har jeg tatt med indikativformen av laudāre også.
Pers. & tall	laudāre	laudāre	monēre	ágere	audīre	cápere
1., sg.	laúdō	laúdem	móneam	ágam	aúdiam	cápiam
2., sg.	laúdās	laúdēs	móneās	ágās	aúdiās	cápiās
3., sg.	laúdat	laúdet	móneat	ágat	aúdiat	cápiat
1., pl.	laudāmus	laudēmus	moneāmus	agāmus	audiāmus	capiāmus
2., pl.	laudātis	laudētis	moneātis	agātis	audiātis	capiātis
3., pl.	laúdant	laúdent	móneant	ágant	aúdiant	cápiant

Det som er verdt å merke seg, er hvilke endelser som brukes; som i indikativ har presensverbene en stammevokal, og den endres i konjunktiv til -ē- for 1. konjugasjon og -ā- for de øvrige, dog i noen av dem beholdes indikativstammevokalen også. På engelsk har man huskeregelen «we fear a liar» som hjelper oss å huske rekkefølgen på vokalene: 1. konj. -ē; 2. konj. -eā-; 3. konj. -ā-; 4. konj. (og 3. konj.s -iō-verb) -iā.

Imperfektum konjunktiv

Heldigvis er det bare presens konjunktiv som har disse ulike bøyningene. Imperfektum konjunktiv formes alltid ved å ta presens aktiv infinitiv + presens’ personendinger (aktiv og passiv) med lang -ē- (bortsett fra, som vanlig, før avsluttende -m, -r, -t og før avsluttende eller mellomstående -nt/-nt-.

Konjugasjon av imperfektum konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ av laudāre og agere tatt med.
Pers. & tall	Imperfektum indikativ passiv		Imperfektum konjunktiv aktiv/passiv
1., sg.	laúdor	ágor	laudāre-m	laudārē-r	ágerem	ágerer
2., sg.	laudāris	ágeris (-re)	laudārē-s	laudārē-ris	ágerēs	agerēris(-re)
3., sg.	laudātur	ágitur	laudāre-t	laudārē-tur	ágeret	agerētur
1..pl.	laudāmur	ágimur	laudārē-mus	laudārē-mur	agerēmus	agerēmur
2., pl.	laudáminī	agíminī	laudārē-tis	laudārē-minī	agerētis	agerēminī
3., pl.	laudántur	agúntur	laudārē-nt	laudārē-ntur	ágerent	ageréntur

Interessant å merke seg, er at når man lager imperfektum konjunktiv, så blir sluttvokalen i presensen man bruker forlenget før endelsen, der endelsen tillater det.

Perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv

Som perfektum indikativ, konjugeres alle formene av perfektum konjunktiv likt, uavhengig av hvilken konjugasjon det tilhører. Finn først perfektumstammen av verbet. For å lage aktivmodus, tilføyes -erī- + personendelsene for perf. konj. eller -issē- + personendelsene for plperf. konj.; vokalene forkortes naturligvis der det etter reglene må til. For å lage passivmodus, bytt ut hjelpeverbet sum og eram med passivformen av disse, sim og essem.

Konjugasjon av perfektum og pluskvamperfektum konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ av perfektum og pluskvamperfektum, aktiv og passiv av laudāre tatt med. Der partisippformene står, har jeg kun oppgitt hankjønn; e.g. skal «laudātus sum» leses som «laudātus, -a, -um sum» og «laudātī summus» skal leses som «laudātī, -ae, -a summus».
Person & tall	Perfektum aktiv		Perfektum passiv		Pluskvamperfektum aktiv		Pluskvamperfektum passiv
	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv	Indikativ	Konjunktiv
1., sg.	laudāv-ī	laudāv-erim	laudātus sum	laudātus sim	laudāv-eram	laudāv-íssem	laudātus eram	laudātus éssem
2., sg.	laudāvistī	laudāverīs	laudātus es	laudātus sīs	laudāverās	laudāvíssēs	laudātus erās	laudātus éssēs
3., sg.	laudāvit	laudāverit	laudātus est	laudātus sit	laudāverat	laudāvísset	laudātus erat	laudātus ésset
1., pl.	laudāvimus	laudāverīmus	laudātī súmus	laudātī sīmus	laudāverāmus	laudāvissēmus	laudātī erāmus	laudātī essēmus
2., pl.	laudāvistis	laudāverītis	laudātī éstis	laudātī sītis	laudāverātis	laudāvissētis	laudātī erātis	laudātī essētis
3., pl.	laudāvērunt	laudāverint	laudātī sunt	laudātī sint	laudāverant	laudāvíssent	laudātī ernt	laudātī essent

Konjunktiv av esse

Konjugasjon av sum, esse, fui i indikativ og konjunktiv
For bedre å kunne sammenligne er indikativ tatt med.
Person og tall	Presens	Imperfektum	Futurum	Perfektum	Pluskvam-perfektum	Futurum eksaktum
1., sg.	sum	éram	érō	fúī	fúeram	fúerō
	sim	essem	fuerim	fuissem
2., sg.	es	érās	éris	fuistī	fúerās	fúeris
	sīs	essēs	fuerīs	fuissēs
3., sg.	est	érat	érit	fúit	fúerat	fúerit
	sit	esset	fuerit	fuisset
1., pl.	súmus	erāmus	érimus	fúimus	fuerāmus	fuérimus
	sīmus	essēmus	fuerīmus	fuissēmus
2., pl.	éstis	erātis	éritis	fuístis	fuerātis	fuéritis
	sītis	essētis	fuerītis	fuissētis
3., pl.	sunt	érant	érunt	fuērunt	fúerant	fúerunt
	sint	essent	fuerint	fuissent

Oppsummering

Konjunktivtidene har bare fire former, nåtid og fortid. Der det er hjelpeverb i indikativ, brukes i konjunktiv det samme hjelpeverbet, men bøyd i konjunktiv. Når det gjelder konjunktivformene av esse, legg merke til de lange vokalene.

Jeg gjentar til slutt for å hjelpe på husken:

1. Presens konjunktiv…
1. … dannes ved å endre stammevokalen i verbet.
2. … er ellers like presens indikativ.
3. … sine stammevokaler kan lett huskes med huskeregelen «we fear a liar».
2. Imperfektum konjunktiv…
1. … dannes ved å ta presens aktiv indikativ (hele)…
2. … og legge til personendelsene for aktiv eller passiv.
3. Perfektum konjunktiv…
1. … dannes ved å finne perfektumstammen av verbet og
2. legge til, for å danne aktiv, -eri- + personendelse, eller
3. ved å, for å danne passiv, ta partisippformen og legge til hjelpeverbet esse i presens konjunktiv (sim osv.).
4. Pluskvamperfektum konjunktiv…
1. … dannes ved å finne perfektumstammen av verbet og
2. legge til, for å danne aktiv, -issē- + personendelsen, eller
3. ved å, for å danne passiv ta partisippformen og legge til hjelpeverbet esse i imperfektum konjunktiv (essem osv.).

Latin: spesielle og uregelmessig gradsbøyde adjektiv

Adjektiv med uregelmessig superlativ

To grupper adjektiv som ellers er regelmessige, har en uvanlig superlativform. Disse er å finne i to kategorier:

Kategorier av adjektiv med uregelmessig superlativ
1. Seks adjektiv sluttende på -lis lager superlativ med endelsene -limus, -lima, -limum tilføyd til adjektivets stamme.
2. Ethvert adjektiv med maskulinendelsen -er, uavhengig av deklinasjon, har superlativendelsen -rimus tilføyd etter -er-endelsen, ikke til adjektivstammen.
• Legg merke til at komparativ av disse adjektivene dannes på vanlig måte ved å tilføye -ior, -ius til stammen (noen av dem beholdende -e-, andre ikke).

De seks uregelmessige -lis-adjektivene
Positiv		Komparativ		Superlativ
fácilis, -e	enkel(t)	facílior, -ius	enklere	facíl-limus, -a, -um	enklest
diffícilis, -e	vanskelig	difficílior, -ius		difficílimus, -a, -um	vanskeligst
símilis, -e	lik(t)	simílior, -ius	likere	simíllimus, -a, -um	likest
dissímilis, -e	ulik(t)	dissimílior, -ius	mer ulik / ulikere	dissimíllimus	mest ulik / ulikest
grácilis, -e	grasiøs(t), slank, tynn	gracílior	mer grasiøs(t), slankere, tynnere	gracillimus, -a, -um	mest grasiøs(t), slankest, tynnest
húmilis, -e	lav, underlegen, beskjeden, ydmyk	humílior, -ius	lavere, mer underlegen, beskjednere, ydmykere	humíllimus	lavest, mest underlegen, beskjednest, ydmykest

Adjektiv med uregelmessig gradsbøying

De følgende adjektivene har så uregelmessig bøying at den eneste måten å lære dem er god, gammeldags pugging. Vær oppmerksom på at her, som i tabellen over, er de norske forslagene bare noen av mulighetene; betydningene av de latinske ordene er alt for mange til å ramse opp alle sammen.

Uregelmessige adjektiv
bónus, -a, -um	god(t)	mélior, -ius	bedre	óptimus, -a, -um	best
mágnus, -a, -um	stor, mektig	máior, -ius	større, mektigere	máximus, -a, -um	størst, mektigst
málus, -a, -um	ond, fæl, dårlig	péior, -ius	ondere, fælere, dårligere/verre	péssimus	ondest, fælest, dårligst/verst
múltus, -a, -um	mye	—, plūs	mer	plūrimus, -a, -um	mest
párvus, -a, -um	liten, -a, -e	mínor, mínus	mindre	mínimus, -a, -um	minst
(Egentlig ingen former, men prae, prō er relatert)	(foran før)	príor, -íus	tidligere, forrige	prīmus, -a, -um	tidligst, først
súperus, -a, -um	den/det over	supérior, -ius		súmmus, -a, -um suprēmus, -a, -um	høyest, lengst unna høyest, sist

Deklinasjon av plūs

Med unntak av plūs kasusbøyes alle adjektivene over som normalt. Plūs derimot, er svært spesielt. I flertall fungerer det som et adjektiv, e.g. plūrēs amīcī, men med blandet -i-stamme og konsonantstammeform (-ium i genitiv flertall, men -a i stedet for -ia i intetkjønn nominativ og akkusativ. I éntall er det et substantiv i stedet for et adjektiv, er intetkjønn og brukes vanligvis som et mengdens genitiv, e.g. plūs pecūniae («mer penger», men ordrett «mer av pengene»)

Deklinasjon av plūs
	Singulāris		Plūrālis
	m/f	n	m/f	n
Nom.	—	plūs	plūrēs	plūra
Akk.	—	plūs	plūrēs	plūra
Gen.	—	plūris	plūrium	plūrium
Dat.	—	—	plūribus	plūribus
Abl.	—	plūre	plūribus	plūribus

Latin: infinitiver

De forskjellige infinitivsformene

Hva infinitivet er

Infinitivet (f. eks. amāre – å elske/like) fungerer som et verbalt substantiv, og av det finnes det tre typer: infinitivet, partisippet og gerundivet. De aller fleste transitive verb har seks infinitiver: aktiv og passiv form av presens, perfektum og futurum.

Bøyningsskjema

Den egentlige endelsen til presens aktiv infinitiv er kun -re, men av praktiske årsaker er stammevokalen tatt med.

Infinitiver
	Aktiv	Passiv
Presens	-āre, -ēre, -ere, īre	-ārī, -ērī, -ī, īrī
Perfektum	perfektumstamme + -isse	perfektum passiv partisipp + esse
Futurum	futurum aktiv partisipp + -esse	[supinum på -um + -īrī]

Når det gjelder futurum passiv infinitiv, var det en form romerne helst ikke brukte; i stedet foretrakk de andre typer uttrykk, som for eksempel fore ut + konjunktiv.

Eksempler på bøyning i alle fire konjugasjonene
Aktiv
Presens	laudāre	monēre	ágere	audīre	capere
Perfektum	laudāvísse	monuísse	ēgísse	audīvísse	cēpísse
Futurum	laudātūrus, -a, -um, ésse	monitūrus, -a, -um, ésse	āctūrus, -a, -um, ésse	audītūrus, -a, -um, ésse	captūrus, -a, -um, ésse
Passiv
Presens	laudārī	monērī	ágī	audīrī	capī
Perfektum	laudātus, -a, -um, ésse	mónitus, -a, -um, ésse	āctus, -a, -um, ésse	audītus, -a, -um, ésse	cáptus, -a, -um, ésse
Futurum	laudātum īrī	mónitum īrī	āctum īrī	audīre	captum īrī

Hva vil det si at det er et verbalsubstantiv? Tenk deg en setning som «Det er galt å slå.» Her står verbet «å slå» som objekt, det har altså en substantivisk funksjon. På latin kjenner de fleste godt uttrykket «Errāre humānum est» – «Det er menneskelig å feile» – eller «Nāvigāre necesse est, vīvere nōn est necesse» – «Det er nødvendig å seile, det er ikke nødvendig å leve»; «å seile» og «å leve» er her verbalsubstantiv stående som objekt i setningen.

Strengt tatt, når vi her har med «esse» – «å være» – å gjøre, er det ikke et objekt, men et predikatsledd.

Akkusativ med infinitiv

Norsk er ikke lenger definert som et kasusspråk, men vi finner fortsatt rester av kasus i en del dialekter. I Romsdalen, eksempelvis, er det klar forskjell på om noen sier «I e på tur ti dal’n» eller «I e på tur ti dala»; det første betyr at vedkommende er ankommer inn i dalen, mens det andre betyr at vedkommende er på en tur inne i dalen. Tilsvarende har vi en rest av akkusativ på norsk, i form av objektsformene ham/henne. At de er på tur ut, ser man av at «han» kan brukes sidestilt med «ham», dog de fleste som i hvert fall er en anelse språkbevisste rynker nok litt på nesen av det. Grunnen til at de to formene strengt tatt ikke behøves, er fordi norsk i all hovedsak er et analytisk språk. Tysk er et eksempel på et språk som har beholdt noe av det syntetiske elementet i seg, ved kasusbruken. Latin er et i praksis rent syntetisk språk, der man i praksis står helt fritt i å velge ordstilling, og romerne elsket å utnytte dette.

Nå vel, nok om det. Akkusativ med infinitv brukes for å uttrykke indirekte uttrykk, som for eksempel i setningen «Han sa at han leste boka.» En annen måte å uttrykke dette på, er å bruke objektsform, og uttrykket blir da «Han sa ham å ha lest boka.» På latin brukes alltid denne uttrykksmåten, og jeg skal her liste opp noen eksempler:

Eksempler på akkusativ med infinitiv
1. Dīcunt – de sier	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne
2. Dīxērunt – de sa	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne
3. Dīcent – de kommer til å si	eum iuvāre eam eum iūvisse eam. eum iūtūrum esse eam.	ham å hjelpe henne / at han hjelper henne ham å ha hjulpet henne / at han hjalp henne ham å skulle hjelpe henne / at han skal hjelpe henne

Som man ser av disse eksemplene, kan en hvilken som helst tid av infinitivet brukes sammen med hovedverbet, og i alle tilfellene er infinitivets tidsforhold til hovedverbet det samme, nemlig slik:

Uavhengig av hovedverbets tid, er infinitivets forhold til hovedverbet, hvis det er…
1. presens infinitiv, samtidig med hovedverbet handling,
2. perfektum infinitiv, før hovedverbets handling,
3. futurum infinitiv, etter hovedverbets handling.

Hvordan identifisere en akkusativ med infinitiv

Akkusativ med infinitiv brukes vanligvis sammen med et hovedverb som uttrykker tale, tenking eller sansing. En del andre uttrykk krever også akkusativ med infinitiv; se Eitrems grammatikk §§141–3 for mer informasjon. Jeg skal her liste opp noen eksempler på bruken av akkusativ med infinitiv:

Eksempler på latinske uttrykksmåter med akkusativ med infinitiv i norsk oversettelse.
Latin	Norsk: objektsform + infinitiv	Norsk: at-setning
Gāius dīcit sē iūvisse eam.	Gaius sier seg å ha hjulpet henne.	Gaius sier at han hjalp henne
Gāius dīxit eum iūvisse eam.	Gaius sa ham (f. eks. Marcus) å ha hjulpet henne.	Gaius sier at han (f. eks. Marcus) hjalp henne.
Gāius dīcit litterās ā sē scrīptās esse.	Gaius sier brevet å være skrevet av ham [selv].	Gaius sier at brevet ble skrevet av ham [selv].
Gāius dīcit litterās tibi scrībendās esse.	Gaius sier brevet å burde skrives av deg.	Gaius sier at brevet burde skrives av deg.
Discipulī putant sē linguam Latīnam amātūrōs esse.	Studentene tenker seg å komme til å like det latinske språket.	Studentene tenker at de kommer til å like det latinske språket.
Magistra scīvit discipulās Latīnam amātūrās esse.	Lærerinna visste studinene å komme til å like det latinske språket.	Lærerinna visste at studinene skulle komme til å like det latinske språket.
Caesar iussit pontem ruptūrus esse	Cæsar har befalt broen å skulle ødelegges.	Cæsar har befalt at broen skal ødelegges.

Av tabellen ser man at det ikke alltid er like god norsk å bruke objekt med infinitiv, men det finnes uttrykk som helt klart er flottere om ikke rett ut bedre å uttrykke på den måten; se da særlig det siste om Cæsars befaling.

Et veldig kort sammendrag IV:

Euripides’ (Εὐριπίδης, ca. 480–406 fvt.) Hippolytos

I disse eksamensforberedelsestider, skal jeg forsøke å skrive noen svært korte sammendrag av de forskjellige stykkene vi har å lese til skoleeksamen førstkommende mandag i emnet ANK-1210: Antikkens litteratur.

Stykkets persongalleri, lokalisering og handling

Stykkets persongalleri består av Afrodite (Aphrodite), kjærlighetens, elskovens og lystens gudinne; Artemis, den kyske, evig jomfruelige jaktgudinnen; Teseus, amazonenes og minotauren beseirer, nå konge i Athen; Faidra, datter av kongen av Kreta, Teseus’ mann; Hippolytos, sønn av Teseus og amazonedronningen, Teseus’ første kone (hun døde tidlig); Faidras amme, ei gammel dame som tydeligvis har stått Faidra bi hele hennes tilstedeværelse i Teseus’ familieliv; en gammel tjener og et bud; et kor bestående av kvinner fra Troizen. Stykket utspilles i byen Troizen på Peloponnes, i og utenfor kong Teseus slott.

Stykket åpner foran kongeslottet i Troizen, der man kan se statuer og altre tilegnet både Afrodite og Artemis. Afrodite taler og forteller hvordan hun føler seg forhånet av Hippolytos, som fornekter ethvert kjennskap til lyst og elskov, og dermed også nekter å tilbe Afrodite. I stedet har han valgt seg Artemis som sin følgesgudinne, og han er tydeligvis innviet i de eleusinske mysteriene. Hun forteller hvordan Faidra, Teseus’ stemor, lider en hjertesorg som har gjort henne så syk at hun nå ikke ønsker annet enn å dø; for hun har falt i en dyp forelskelse til Teseus, en kjærlighet og lyst hun nekter å følge grunnet skammen det vil føre til. Afrodite fremmer så en spådom, når hun hører Hippolytos ankomme, om at «Hades åpnet har sin port» og at Hippolytos «skuer lyset siste gang i dag.»

Hippolytos kommer med jaktfølget sitt, og lovpriser Artemis for den gode jakten og ofrer til henne. En gammel tjener kommer ut til ham og forsøker å få ham til å forstå at han må respektere alle gudene. Konsekvensen av å ignorere en guddom, eller enda verre, å som Hippolytos har gjort, være respektløs overfor en sådan kan føre til mye lidelse. Hippolytos virker ikke å forstå nødvendigheten i det han sier, så når Hippolytos går inn ber den gamle ved alteret til Kypris (Afrodite) om at hun skal være nådig mot den unge.

Den neste scenen (hvis man kan kalle det det i en slik gammel tragedie – episode er nok et rettere begrep), er jammerklagen til Faidra, først innenfra, så deretter ute. Hun og ammen har en lang dialog, og det kommer til slutt ammen og koret for dagen hvorfor Faidra lider som hun gjør; de forferdes. Ammen greier å overtale henne til å la henne gi henne et botemiddel hun skal ha.

Jeg kom just til å tenke på at jeg har gjemt
i huset midler som kan lindre elskovs kval
og uten skam og uten tap av din forstand
kan lege deg for sotten, hvis du ei er feig.
Men fra den mann du elsker, må jeg ha et tegn,
en hårlokk eller av hans drakt en liten trevl,
hvis tvende sinn skal villig føle seg som ett.

Ammen vender seg til Afrodite-bildet og sier at «Det annet som jeg har på hjerte, vil jeg si | til venner i palasset. Da er målet nådd.» Hun går inn, og en stund etter, etter at man har hørt korets gjenfortelling av mytiske heros’ lidelser, hører man skrik og skrål innenfra, og Faidra skjønner at hun har blitt forrådt. Hippolytos kommer til slutt styrtende ut og vil ikke vite av stemora si. Han legger ut i en tale om hvor mye verden hadde vært, hadde bare menn kunnet bære frem unger uten at hjelp fra kvinnene skal være nødvendig. Han går, og ammen og Faidra diskuterer. Siste replikk fra Faidra til koret er et klart frampek: «Jeg ordner nu min egen sak på beste vis.», hvoretter hun avkrever en ed fra koret på at de skal holde tett om det de vet.

I neste episode hører man sorgskrik innenfra; Faidra har hengt seg selv på brudekammeret. Teseus er akkurat kommet tilbake fra Delfi, og hører dette, så han styrter inn for å finne ut hva som har skjedd og finner Faidra liggende på gulvet, repet skåret av og hun liggende på ei båre. I den ene hånda hennes er en notis (på ei forseglet skrivetavle), og her har hun skrevet at Hippolytos har krenket henne i senga. Teseus tror straks på dette, og avkrever av Poseidon, sin far, det siste av ønskene han hadde igjen (det første reddet ham opp fra underverden, det andre fra Minotauros); Hippolytos skal ikke leve ut dagen.

Hippolytos ankommer og ser hva som har skjedd. Han forsøker å forklare seg, at det ikke kan være sant, og fortvilet prøver han å overbevise Teseus, faren sin, om uskylden hans og den plettfrie vandelen han alltid har søkt og oppnådd. Faren nekter å høre på ham, og Hippolytos blir landsforvist.

Etter korets sang kommer et bud løpende og vil ha tak i kongen, Teseus, for han har sett Hippolytos dø. Han beskriver hvordan han og vennene hans hjalp Hippolytos av sted ved å spenne opp forspannet hans, og at ingen av dem kunne forstå det han var beskyldt for å være rett. Hippolytos red av sted, og da han var kommet til et øde område av stranden forteller budet hvordan en enorm bølge etterfulgte et enormt brak som av torden, kom farende opp mot Hippolytos, og at det ut av bølgen kom en enorm okse. Oksen jaget hestene, hestene ble paniske, men Teseus som den gode rytteren han var forsøkte å roe dem. Oksen derimot fikk dem til å snu retning slik at Teseus til slutt falt, og med foten hektet fast i tøylene ble dradd bortover stranden av hoppene sine, fikk hodet slått i en stor stein; Hippolytos var så hardt skadd blitt at det bare var et spørsmål om tid før han kom til å dø. Teseus ba dem sporenstreks om å hente Hippolytos til ham; kongen er likevel fortsatt vaklende: «imellom sorg og glede, ti jeg nærer sky | for guder og for ham som er min egen sønn».

Artemis kommer så til Teseus når han står alene, og forteller hvordan det hele hadde skjedd. Hippolytos var dømt til å dø, og ingen guder kunne ha gjort det om, for blant gudene er det en lov om at ingen guder skal blande seg inn i hva en annen gjør. Kypris (Afrodite) hadde rammet Faidra med en dyp og inderlig elskov og kjærlighet til Hippolytos, og Faidra selv ble offer for ammens renkespill. Hippolytos, prektig og from, hadde sverget en ed på å ikke snakke om hva som hadde skjedd, og det var grunnen til at han aldri utpekte Faidra. Artemis skolder Teseus for å ikke ha fulgt vanlige prosedyrer og la sønnen få anledning til å forsvare seg selv; i stedet handlet Teseus irrasjonelt og dømte sønnen til landsforvisning, og gjennom Teseus’ misbruk av det siste ønsket sitt voldte han sønnens død.

Hippolytos ankommer på båre, og han får endelig (tilsynelatende, det er litt uvisst) se gudinna han har kjærest. Hun beroliger ham, og Teseus og faren forsones. En forklaringsmyte blir også del av tragedien. Artemis forteller:

Til gjengjeld, stakkars venn, for hva du her har lidt,
skal største heder times deg i Troizens by.
Ti før sitt bryllup skal hver jomfru bringe deg
som offer sine lokkers prakt, og stedse skal
den blyge brud med vemodstårer minnes deg.
Og hymner, det til ære, skal til evig tid
de unge møer synge. Aldri skal ditt navn
og sagnet om at Faidra elsket deg, bli glemt.