Fremtidig konsultasjon: Ikke dumt

Gårdagen var i grunn en bra dag. Jeg fikk hjelp av Bjørn Eirik i kjelleren i forbindelse med “Operasjon dagsverk”, og alt er revet nå. Fy flate som det så ut! Se bare selv:

 

 
 
 

---

Etter dette var det OKS-pass. Olabilen ble ferdig, og den ble virkelig flott. Vi må få på plass en skive eller to til mellom styringsakslingen og ramma, for bolten er ikke gjenget hele veien, så vi fikk ikke strammet det ordentlig til. Dette gjorde at akslingsplanken tok i ramma og gjorde styringen veldig tung. Men det kan hende de får fikset det i helga. Bilen var i hvert fall uansett utrolig behagelig å sitte på, også i humpene. Med mykt skumsete og myk gummi på hjulene ble det en suveren komfort som selv de beste familiebilene ikke kan måle seg med – for hvor mange biler har du så mye albue- og fotplass? Her er den glade, fornøyde gutten på det ferdige vidunderet:

---

Etter dette var det tid for å være barnevakt. Jeg var hos Mona og passet Martine til ca. halv tolv, og etter det måtte jeg kjøre og fylle diesel så jeg skulle ha det til i dag morges. Det ble en stadig tyngre hjemtur, og det var av og til litt for lett å vurdere “voldsomme tiltak”

---

I dag skal jeg til DP. Hele NML-gjengen skal samles og DP ordner mat. Det blir trivelig.

Oppussing: Oppdatering 3

Dette har så absolutt vært en turbulent dag. Dagen i går var for så vidt ganske grei. Jeg fikk gjort en del nedi kjelleren—da mest tenking—men jeg fikk i hvert fall bestemt meg for å rive alt som er der fra før. Det er, når det kommer til stykket, ingen ting som er gjort brukbart i kjellerstua av hvem-det-nå-måtte-være som pusset det opp sist. Lektrene skal fjernes og settes opp på nytt, og denne gangen skal de være vatret og festet rett i murveggen, og da med 60 cm mellom hvert vertikale senter. Gulvet skal helt bort også. Det jeg håper jeg skal rekke i morgen, er å fjerne lektrene, få inn gipsplatene og få startet med å få opp nye lektrer.

Oppussing: Oppdatering 2

I morges var det spilling i Grytten, og med dét flerfoldige hyggelige tilbakemeldinger etterpå. Robert og Thomas hadde i mellomtiden dratt til Sandtaket for å få strammet noen reimer på den snertne kaben til Robert. Mens jeg var i Valldal for feiring av Elines femårsdag, satte Robert og Thomas i gang i kjelleren. Det var litt av et syn som møtte dem da de begynte på gulvet. Sponplater lagt rett på betongen med laminat over. Er det rart det har blitt fuktskader der? Takk og pris for at det skal bli gjort ordentlig nå.

For øvrig fikk vi vite, via en venn av Thomas, hvordan vinduene må installeres. Jeg skal kjøpe noe 2"×2" eller 2"×4" i morgen, samt leca, og bygge ferdig veggen, få installert vinduene og så sette i gang innendørs.

I morgen skal vi spille rollespill. Jeg gleder meg! Og jeg skal lage noe godt å spise til oss som jeg tar med til henne. Hun er virkelig en fantastisk person, men akkurat nå er det ikke lett å være henne. Det er fryktelig trist at et så flott menneske skal være nødt til å plages. Og dersom jeg tenker egoistisk: Jeg kan nesten ikke ta opp mine ting med henne nå.

Kjelleroppussing: oppdatering 1

Det går utrolig radig nedi kjelleren. I går kom sersjant Marhaug også, så nå, mens jeg er på Haugen og skriver ut det jeg trenger til spillinga i morgen, går de amok i kjelleren med slegga og river brandtmuren. Det blir lektret opp hele innenveggen, og lektringen på ytterveggen skal fikses. Jeg har kjøpt skruer og murplugger slik at vi får festet veggen til muren, for det er faktisk ikke gjort fra før! Dette blir helt suverent! Jeg gleder meg.

Two down, one to go

Da var "Katthælvete"/"Kattfan"/"Kattykje" og Aibast avlivet. Og få Aibast i bur var greit, men å få den svarte inn (han var så lite hjemme at han aldri fikk et eget navn) var en helt annen sak. Han tømte magen sin ut over meg—heldigvis kom mesteparten på skoene (marsstøvler – godt lær) så det bare var å spyle av—men høyrehånda fikk medgå. Han satte kjeften godt i tommelen min, og den eneste måten jeg fikk han i bur på, var å nappe et godt tak i nakken på ham. Jeg har litt dårlig samvittighet for hvordan han hadde det, men jeg gjorde så godt jeg kunne.
Begge ble levert dyrelegen, og hun ble overrasket over hvor hissig han var. Jeg antar mange eiere forteller hvor vanskelig en katt er, men at det stort sett går bra. Hun hadde på seg kattehansker og en tjukk vinterjakke. Aibast fikk sprøyte først, og ble sløv ganske så fort. Så ble buret åpnet for ham, men han ville ikke ut (den mest forhatte plassen på jord er fortsatt bedre enn noe du ikke vet hva er i det hele tatt), og måtte hjelpes ut ved å bikke buret. Han gjemte seg i skuffa hennes, freste og var sint, og etter å ha fått ham ut derfra hoppet han opp i vinduskarmen og gikk bananas på vinduet. Hun fikk huket tak i ham gjennom gardinen og ga ham bedøvelsessprøyta i rumpa.
Aibast ble avlivet, og selv da hun var ferdig med det, var det fremdeles litt futt i ham, men han var alt for sløv til å være noe annet enn et slapt skinn. Så fikk han sprøyta også, og nå skal de graves ned i hagen.

Jeg måtte til doktoren, da, og har fått trippelvaksine (tror jeg, stivkrampe, polio og kikhoste) og antibiotika. Det ble en dyr avliving...

---

Men nå skal jeg hjem. Thomas og jeg skal få inn vinduene i dag. Det går virkelig radig i kjelleren, og det er utrolig mye artigere å holde på når man har selskap. Thomas er jo suveren, og jobber som bare juling. Han er virkelig gira på å hjelpe til.

Siste oppgave nå, er å få gitt bort kattungen. Hun er en kjempeflott katt, oppfører seg godt, og er kosete. Jeg håper jeg lykkes med det.