Latin: Harrius Potter et philosophī lapis

Av de mange fine tingene jeg fikk til bursdag i år, var den latinske oversettelsen av Harry Potter og de vises sten, på latin titulert Harrius Potter et philosophī lapis. Som jeg tidligere har beskrevet, har jeg et sterkt behov for å arbeide med latinen min, så det var en kjærkommen gave Marie-Victoria ga meg.

Jeg satt og jobbet litt med å forstå latinen på tur ned hit, og i dag tok jeg den frem igjen. Jeg tenkte det kanskje kunne passe å forsøke å skrive en oversettelse her, og ta et par avsnitt om gangen. Fokuset mitt kommer til å ligge på å forsøke å oversette også syntaksen brukt av oversetteren, ikke å oversette så likt tilbake som mulig i forhold til forfatterinna. Derfor kommer den norske oversettelsen til å ha litt merkelige setningsstrukturer for å framheve forståelsen av den latinske grammatikken.

Jeg tar selvsagt gjerne imot tips, korrektur, ris og ros fra de som måtte finne det interessant. Hold pekeren over hver setning/leddsetning for å se oversettelsen.

Harrius Potter et philosophī lapis

Caput primum

Puer Qui Vixit

Fra side 1 av oversettelsen av J. K. Rowlings bok, oversettelse gjort av Peter Needham, utgiver Bloomsbury Publishing Ltd., London 1997/2003

Dominus et Domina Dursley, quī vīvēbant in aedibus Gestātiōnis Ligustrōrum numerō quattuor signātīs, nōn sine superbiā dīcēbant sē ratiōne ōrdināria vīvendī ūtī neque sē paenitēre illīus ratiōnis. in tōtō orbe terrārum vix crēdās quemquam esse minus dēditum rēbus novīs et arcānīs, quod arcānīs tālēs omnīnō spernēbant.

Dominus Dursley preaerat societātī nōmine Grunnings, quae terebrās fēcit. vir erat amplus et corpulentus nūllō ferē collō, maximō tamen mystace. Domina Dursley erat macra et flāva et prope alterum tantum collī habēbat quam aliī hominēs, quod magnō eī ūsuī fuit quod tantum tempus cōnsūmēbat in collō super saepēs hortōrum porrigendō, fīnitimōs īnspiciēns. Dursleī fīlium parvum nōmine Dudley habēbant nec usquam, eōrum sententiā, erat puer splendidior.

D&D: Hvordan bli grottemester

Jeg har skrevet en lengre artikkel på Kjerstis blogg Mrs. Adventurer om hvordan å begynne som DM. Jeg tar opp følgende tema:

• Planleggingsfasen
• Urbant, ruralt eller villmark
• Rollespill eller utforsking
• Ren monsterknusing
• Ren rollespilling
• Litt av hvert: utforsking
• Høy- eller lav-teknologis/-magisk
• Starte spillet og samle karakterene

Du må gjerne ta deg en tur innom og se om du kan plukke opp noen tips, eller kanskje gi tips til hvordan artikkelen kan forbedres.

Og så var det juleferie igjen

I dag avsluttet jeg endelig den siste eksamenen min: exāmen facultātum. Det er jo som kjent et førstesemesterstudium, men med en bachelorgrad fra konservatoriet, et årsstudium i antikkens kultur pluss to år til på universitetet i lomma, endte jeg opp med å ta det som tolvtesemesterstudium i stedet (jeg tok exāmen philosophicum i fjor (om skriftligeksamenen; om muntligeksamenen)). Jeg var mildt sagt lei da jeg la meg i går kveld (rettere sagt: i dag natt, rundt halv tre). Men i dag var oppdraget altså fullført.

Eksamensoppgavene var greie nok. Velg én av to oppgaver fra pensumet i vitenskapshistorie og tilsvarende for vitenskapsteori. Etter fjorten sider og nøyaktig fire timer og ti minutter kunne jeg forlate audītōrium maximum og tusle ned på Imladris for å slappe av litt. Så dro jeg for å hente Kjersti.

Vi skulle egentlig dra til byen for å handle, men fant ut at vi heller kunne ta oss en tur til Jekta. Begge var sultne, så vi dro dit, og hadde ei slags minifeiring av at jeg var ferdig med semesteret ved å spise på Shin Sushi (/tʃɪn/; «shin» betyr for øvrig hjerte). Maten var god, og jeg likte veldig godt konseptet. Man setter seg bare ned der det er ledig, og tar tallerkener med biter man har lyst på. Tallerknene har forskjellige farger etter hva de koster, og når man er mett og god, er det bare å tusle til disken med tallerknene, hvor de summerer prisen for deg. Vi ble skikkelig god og mett!.

Da vi hadde betalt og rundet hjørnet, traff vi på Ove, og resten av dagen brukte vi på å tusle rundt og handle noen flere julegaver. Det er ganske lenge siden vi har sett Ove nå, og det var veldig trivelig å bruke tid sammen med ham igjen.

Julehandelen er så godt som ferdig, og nå kan vi nyte de siste dagene før vi skal dra sørover til Romsdalen. Til helga blir det en tur til Anneli for meg, for å se TUF 16-finalen. Fredag og mandag har jeg tenkt å bruke på universitetet, forhåpentligvis sammen Marie-Victoria, og tirsdag drar vi hjem.

Aktfotografering hos Tromsø fotoklubb

For et par måneder siden så jeg en plakat på universitetet der det stod at Tromsø fotoklubb var på leting etter aktmodeller. Ettersom dette er noe jeg har hatt lyst til i mange år, tenkte jeg at det nå var på tide å faktisk gjøre det, i stedet for – slik jeg tidligere har gjort – å tenke at «jeg har da ikke noe å vise frem». Fotoklubben skal holde nybegynnerkurs i aktfotografering på nyåret, og Norges beste aktfotograf kommer oppover som kursholder, så de som deltar får seg litt av en opplevelse.

Alle bildene er tatt av fotograf Jens Kristian Nilsen ved Tromsø fotoklubb den 5. desember 2012. Åndsverksloven gir opphavs- og eiendomsrett til fotografen. Publikasjonsrettighetene til bildene kan ikke overføres andre uten skriftlig samtykke fra fotografen. Enhver bruk av bildene krever at bildene krediteres fotografen. For øvrig ber jeg om at bildene ikke videredistribueres uten å først innhente samtykke også fra undertegnede. Jeg kan lett kontaktes på e-post.

Til dette trenger klubben modeller, og etter et nervøst intervju, der jeg etterpå tenkte «Hvorfor sa jeg det, da? Idiot!» ble jeg kalt inn til prøvefotografering. 5. desember var dagen jeg skulle til pers, og det mot lønn også. (De betaler 250,– kroner timen, så det er godt arbeid.) Med papirene fylt ut, var det bare å gå og kle av seg, slenge et klede rundt seg og vente på at de rigget ferdig.

Det var en nervøs mann som trådde frem, men jeg følte meg likevel trygg på at det skulle bli en hyggelig opplevelse. Jeg var bare veldig usikker på hva jeg skulle gjøre, og jeg sa det til dem; jeg visste ingen verdens ting om å stå modell, så de måtte gjerne fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Klubbens leder var fotografen, og øvrig tilstedeværende var modellkontakten.

Så var det av med kledet og stille seg i Adams drakt foran dem. Jeg følte meg overraskende komfortabel, og Jens Kristian Nilsen (fotografen) instruerte kyndig. Jeg ble stilt opp i alle mulige positurer, og skjønte virkelig at det faktisk var arbeid i det – jeg ble overrasket over hvor tungt det var å holde de forskjellige positurene, som stort sett alltid involverte maksimale leddutslag og vridninger.

Vi holdt på i rundt en times tid, og det var utrolig morsomt! Da vi var ferdig ble jeg spurt om jeg kunne være interessert i å bli tatt bilde av til et spesielt bilde modellkontakten hadde sett seg ut, da bekledd. Det virket som de var svært fornøyde, og da jeg gikk derfra var jeg full av energi. Det ble en herlig, trivelig kveld.

I kveld fikk jeg bildene; det ble ni ferdige bilder til sammen. Jeg må si at jeg ble litt kry over tilbakemeldinga fotografen ga meg i e-posten: «Du tok deg godt ut på bilder.» For øvrig kan det kanskje være interessant for noen å lese om hva jeg mener om kropp og nakenhet i den gamle posten min De seksuelle båsene våre.

Bacheloroppgave i historie: endelig fullført

En slitsom høst er snart ferdig; det eneste som gjenstår nå er eksamen i ex. fac. på torsdag kommende uke. Denne høsten hadde jeg altså valgt å skrive bacheloroppgave, som i historie ikke er et obligatorisk emne. Vi hadde fire samlinger i løpet av høsten, og jeg var allerede fra tidlig av klar over hva jeg ønsket å skrive om, men prosessen skulle vise seg å ikke bli så enkel som jeg håpet

Første post om bacheloroppgaven var «Bachelorprogrammet påbegynt», skrevet lørdag 1. september 2012. Den andre, «Bacheloroppgave II: Problemstilling», ble skrevet tirsdag 4. september 2012. Siden da kunne jeg selvsagt skrevet mer, men skriving og lesing – i stor grad på andre fag – kom i veien. Så kom innspurten, og så gikk det bra til slutt likevel.

Det jeg håpte å kunne ta for meg, var – ikke overraskende – romerne. Jeg hadde fra forsommeren tenkt på å skrive om engelsk økonomi i tidlig middelalder, men oppdaget etter hvert hvor mye jeg savnet å lese om og studere antikken. Jeg satte emg derfor fore å forsøke å få skrevet om romerne i stedet, men det skulle vise seg å ikke la seg gjøre. Den endelige oppgavetittelen min ble derfor Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.

Oppgavens emne valgt, måtte jeg bestemme meg for hvilken periode jeg skulle ta for meg. Jeg ønsket å fokusere på tida fra rundt år 600 til rundt år 1000, men dette forutsatte at jeg sa litt om bakgrunnen for situasjonen i England rundt tida da myntvesenet (gjen)reiste seg, og jeg måtte naturligvis også ta litt for meg situasjonen rundt år 1000, slik at trådene, utviklingstrekkene, kunne nøstes opp for leseren. Heldigvis slapp jeg å snakke alt for mye om området utenfor England, noe som begrenset oppgavens omfang betraktelig. Likevel, ettersom England ikke var isolert, var det likevel nødvendig å ta for seg de omkringliggende områdene kort. Oppgaven har dermed blitt ganske omfattende, og jeg måtte derfor snakke om store emner i svært korte trekk.

Muntligeksamenen skulle ta for seg nettopp det. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før en eksamen som til denne, og det med god grunn! Selv om jeg syntes jeg hadde levert et godt produkt, var det såpass mange ting jeg var usikker på om jeg hadde tatt for meg godt nok, med god nok kvalitet, til at jeg kom til å få den karakteren jeg ønsket. Jeg bestemte meg derfor for ikke å sjekke karakteren min før jeg gikk inn; karakterene ble publisert halv ti på morgenen samme dag som muntligeksamenen. Dette spurte de meg om, da jeg kom inn (om jeg hadde sett hva jeg fikk), og jeg svarte at «Nei, det har jeg ikke. Jeg ønsker ikke å vite hva jeg har før jeg går inn, slik at jeg kan møte eksamenssituasjonen med blanke ark.»

Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle litt om hva jeg syntes var oppgavens sterke og svake sider, og snakket litt om det. Videre snakket vi litt om språk, og den eksterne sensoren var svært begeistret for at jeg skrev på radikalt bokmål; jeg var den eneste av de åtte han hadde lest som hadde gjort det. Språk er viktig, fortalte jeg, og jeg mener hvordan man formulerer seg har mye å si for hvor lett man greier å kommunisere med mottakeren. Jeg valgte derfor radikale former av substantivene, fordi disse er tettere knyttet opp mot dialekten min.

Professor Richard Holt hadde, ikke overraskende, vanskelige spørsmål til meg. Jeg ble spurt om hva sceattas var for noe, hvorfor de ble til, og kom etterhvert frem til de riktige svaret (handel med frankerne/merovingerne); han spurte videre om hvordan man vet hvor mye mynter som ble slått. Jeg ble spurt en hel masse andre spørsmål også, og jeg svarte godt på alle bortsett fra et av dem, der jeg måtte be om hjelp i riktig retning.

Da jeg var ferdig, ble jeg spurt om å vente på gangen, og jeg ble etter ei stund kalt inn. De fortalte meg: «Hvis du ser på oppslaget i gangen, vil du se at det der står det en B. Men det er en sterk B, og som vi sa innledningsvis likte vi oppgaven din veldig godt. Du har vist at du har en veldig god oversikt og vi mener derfor du skal ha en A.» Hurra! Og slik ble det.

Til slutt spurte de meg om jeg hadde noen planer for et masterstudium, noe jeg allerede har tenkt på lenge. Så langt har jeg penset meg inn på å skrive en oppgave om hvordan mannsrolla utviklet seg gjennom antikken, avsluttende med keisertida. Vi får se hva det blir til; spennende blir det i hvert fall.

Oppgaven hadde aldri blitt det den var uten alle de gode vennene jeg har her oppe. Kjersti har selvsagt vært essensiell, for det har vært mange sene kvelder på universitetet, og hun har vært svært tålmodig. Marie-Victoria, ei fantastisk jente, har vært suveren å ha i nærheten, og mange gode klemmer har gjort dagene lettere. Weronica har hjulpet meg også, og som vordende historiker, kunne hun gi tilbakemeldinger som andre ikke så. I tillegg har jeg fått god hjelp av blant andre Sjart (Jens-Arthur). Sist, men ikke minst, må jeg ikke glemme Robert, som hjalp meg med redigering av et par av bildene. Så alle de som har vært så vennlige, får herved en stor, stor takk.

De som ønsker å lese oppgaven min, kan gjøre det via Google Disk. Jeg har foreløpig ikke korrigert de småfeilene jeg fant etter å ha levert den inn, men lenka kan jeg nå gi likevel. Så her er den: Fra denarer til penninger: Det engelske myntvesenets tilblivelse og dets rolle i folks hverdag i engelsk tidlig middelalder.