Humørbalanse

Man skulle tro at jeg var et balansert og veltilpasset individ, og jeg gjør jo så godt jeg kan for å være nettopp det. Men den siste tiden har jeg lurt på om jeg noen gang kommer til å være helt hundre prosent igjen. Da jeg var hjemom nå, etter en trivelig kveld hos Charlotte og Helge (med CCs fårikål og filmseing), dro jeg til Isfjorden for å stikke innom Spildes fest. Men de var ferdige, så det ble bare en tur hjemom for å hente klærne som skulle tørkes, litt toalettsaker og dress til i morgen. Jeg ble sittende lenge i bilen og høre på Dimmu, før jeg i det hele tatt gikk inn. Da jeg kom inn på badet, greide jeg ikke å la være å tenke på barberbladene mine. Jeg ble litt skremt av tanken, men jeg klarer ikke å la være å tenke på det. Jeg vet ikke hvorfor jeg har lyst til å gjøre det, og jeg vet ikke hvorfor de depressive tankene begynner å snike seg inn i hodet mitt igjen, men de gjør det.

Jeg tror jeg skal gjøre bloggen min privat, så jeg kan få skrevet ned alt det jeg ønsker. Ikke minst trenger jeg å få skrevet det viktigste mellom (1987) 2005 og 2007. Den mentale rusen fra sommeren 2007 har nok lagt seg. Eller var det 2008? Husken er fremdeles dårlig.