Språket vårt: «mistenkelig» eller «mistenksom»?

Tekstspalter i Samlagets Ordbok for grunnskolen : Nynorsk. Gammeldagse ordbøker i papirform har fortsatt nytte, skjønt denne er det kanskje ikke lenger behov for.

Foto: Tor-Ivar Krogsæter. Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.

Det kunne ha vært artig med en ny langsgående serie her, og jeg er jo lingvofil, så hvorfor ikke en liten serie om ord man ofte bruker feil? Grunnen til at jeg fikk lyst til det, er fordi jeg selv gjør slike irriterende småfeil innimellom, og det blir enda flere av dem nå som jeg bor i det store utlandet og skriver vekselvis på norsk og på engelsk, alt etter hva jeg gjør. Første kandidat ut er derfor nettopp et ord jeg tok meg selv i å bruke feil, et ord dannet på stammen av «å mistenke/mistenkje. Vi finner både verb-, adjektiv-/adverb- og substantivavledninger her, så la meg først liste opp de ulike formene og avledningene:

Grunnform

mistenke

verb

av «mis‑» (feil, gal; ikke) pluss «tenke»

Substantivavledninger

mistenkjeleggjering

det å vekke mistanke mot

mistenking

det å mistenke

Adjektiv-/adverbavledninger

mistenkelig/mistenkjeleg

som gir grunn til mistanke

mistenksom/mistenksam

mistroisk

mistenkt

som det er mistanke til
òg substantiv: person som er mistenkt

De to ordene folk oftest blander sammen, må utvilsomt være mistenkelig og mistenksom. Hvordan kan man skille dem fra hverandre? Det første ordet beskriver døde, abstrakte, eller døde og ikke-tenkende ting, mens det andre ordet beskriver noe gjort av et tenkende vesen. Men hvordan kan vi huske det? Sisteleddet gir oss hintene vi trenger:

Suffikshjelp

mistenkelig

Etterslengen ‑lig kommer av det norrøne ‑ligr; ordboka forteller at det har egentlig samme opprinnelse som lik (I) med eldre betydning ‹skikkelse, utseende›. Dette er til hjelp! Noen eksempelsetninger kan lede oss på veien:

• Med noe levende:
1. «Han er lik en jeg mistenker»
   ↓
2. «Han er lik en jeg kan mistenke»
   ↓
3. «Han er mistenke-lik»
   ↓
4. «Han er mistenkelig»
• Med noe dødt:
1. «Det er likt noe jeg mistenker»
   ↓
2. «Det er likt noe jeg kan mistenke»
   ↓
3. «Det er mistenke-likt»
   ↓
4. «Det er mistenkeligt»
   Dette er riktig på dansk, men ikke norsk, så
   ↓
5. «Det er mistenkelig»

mistenksom

I lista over så vi at noen som er mistenksomme er noen som er mistroiske. Men hvordan kan vi huske dette? En god start er å se på hva etterleddet ‑som faktisk betyr; Ordbøkene forklarer det slik:

-som
adjektiv

Opphav norrønt -samr; samme opprinnelse som samme

Betydning og bruk suffiks brukt til å danne adjektiv: som har den eller den egenskapen, i ord som […] arbeidsom, morsom, strevsom, voldsom, varsom, nennsom

Norrøn ordbok forteller at «samr» betyr lik, like eins, uforandra; sams, einig, sameint, og har forresten et artig eksempel: leiða i sǫmu sæng sér, føre i seng med seg. Ordet mistenksom brukes altså for å beskrive en person eller noe tenkende. Hvorfor ikke noe dødt, noe utenkende? Siden førsteleddet er dannet av et verb, gir det ikke mening at handlinga kan gjøres av noe utenkende. En hest kan være mistenke at du har ille i gjære, altså er hesten mistenksom; en butikkeier kan mistenke at du har tatt noe, altså er butikkeieren mistenksom: De er lik noen som mistenker.

Konklusjon

Med å se på hvordan ordene dannes, skjønner vi bedre hva ordene betyr. Hvis du er mistenksom, kan det godt hende du er det fordi du så noe mistenkelig, du er som en som mistenker fordi du så noe som var likt det man mistenker.